Hjelp, har lyst på en hund

[AnonymBruker]

Det er derfor jeg vil anbefalle å adoptere fra et omplasseringsfirma og ikke over finn.no f.eks. Da har muligheten til å "prøve" ut hunden for å se om man passer overens. Og går det ikke bra er det som er fordelen med omplasseringssenter, man har prøvetiden.

En liten hund (eks en Dachshund) kan lett trenes til å bruke en sandkasse inne. I store byer er dette relativt vanlig. Jeg sier ikke at hunden trenger å benytte kun sandkasse, men om dette kan være et alternativ for at du skal bli mindre stresset med tanke på søvn om morgenen og dårlige perioder. Bare et tips ?

Jeg har erfaring med dach, har ofte passet hunden til venninna mi. De er jo ganske sta av natur, men har aldri hørt om hunder som er tilbydd sandkasser. Jeg har kjøpt bolig, men flytter ikke før i april. Det er med hage.

Hvis jeg spør oppretter og er ærlig, vil vel hun ta hunden tilbake, men jeg har på følelsen av at hun ikke vil gi fra seg hunden hvis det ikke er stabilt.

[Gjest gjest- silje]

Kan jeg spørre om hva som er så ustabilt hos deg, enn hos andre?

De fleste har opp og ned perioder. Noen perioder er mer travle, stressede, krevendes perioder. Men slik er det vel for de fleste? Jobb, familie, singeliv, økonomi, psykisk stress, fysiske problemer. Livet går heldigvis inn i forskjellige faser, og livet er ikke rett fram (takk og lov).

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hva som er så ustabilt hos deg, enn hos andre?

De fleste har opp og ned perioder. Noen perioder er mer travle, stressede, krevendes perioder. Men slik er det vel for de fleste? Jobb, familie, singeliv, økonomi, psykisk stress, fysiske problemer. Livet går heldigvis inn i forskjellige faser, og livet er ikke rett fram (takk og lov).

Et godt spørsmål. Det hender jeg går ut, men mindre enn en gang i mnd. Da får jeg ekstra nerver og tør nesten ikke gå ut dagen derpå.

Men vet jo at også andre går ut i blant,men jeg blir eksra nervøs og deprimert når jeg har drukket en kveld selv om det har vært hyggelig og sosialt.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hva som er så ustabilt hos deg, enn hos andre?

De fleste har opp og ned perioder. Noen perioder er mer travle, stressede, krevendes perioder. Men slik er det vel for de fleste? Jobb, familie, singeliv, økonomi, psykisk stress, fysiske problemer. Livet går heldigvis inn i forskjellige faser, og livet er ikke rett fram (takk og lov).

Jeg vil heslt være perfekt og stiller høye krav. Men jeg lever ganske normalt.

[AnonymBruker]

Men jeg skal kjøpe hud og vil ha hage.

På sikt vil jeg drive med kanskje også agyliti, jeg vil jo ha en hund som trives. Men har fått negative svar når jeg her snakket om et med familien. Det er alltid jeg som passer deres hunder og kansje de er redd for at jeg da blir mindre tilgjengelig?

[AnonymBruker]

Det er ingen andre enn deg selv som vet om det kan fungere for deg å ha hund; du sier du helst vil være perfekt og stiller høye krav, og da bør du kanskje begynne med å fire litt på kravene så du ikke går i kjelleren hver gang du ikke lever opp til de skyhøye kravene du setter for deg selv.

Jeg synes du har en god holdning når du sier du ikke har lyst til å risikere å måtte omplassere hunden fordi du kanskje ikke klarer å ta deg av den, og det er bra at du tenker nøye gjennom beslutningen du tar.

Jeg vet ikke hvorfor du får negative svar fra familien, men når du sier du passer deres hunder har du kanskje rett i teorien din?

Det lureste for deg vil nok være å låne en hund, enten fra venner, oppdretter, finn.no eller fosterhjem for dyrebeskyttelsen så du vet hvordan det er å ha hund i både gode og dårlige perioder.

Kan du spørre eieren til den hunden du passer om du kan få låne hunden i en lang periode, noen uker, en måned eller i to måneder?

Jeg så for en tid tilbake en annonse på finn.no hvor en hundeeier søkte etter avlastningsfamilie en helg eller uke sånn av og til. Kunne dette kanskje være noe for deg?

Her er annonsen, jeg vet jo ikke om du bor i nærheten men om du kunne fått ordnet noe lignende ville du jo fått selskap av en hund uten å måtte bære det hele og fulle ansvaret for den hele tiden

[Gjest]

Ja, det finnes problemhunder hos omplasseringer, men også helt normale hunder med eiere som rett og slett er blitt lei. Er jo derfor man har prøvetider hos omplasseringer fordi ikke alle hunder passer overens med alle. Gamlehunden til venninen min f.eks var masete, han tisset inne, han bjeffet og bare rotet hjemme, mens de periodene han var hos meg var han stille, rolig, bare tisset ute, ikke noe rot og verdens snilleste og lydigste hund!

[Easy]

Så fint at du tenker deg godt om før du skaffer deg hund Men som mange andre her sier så kan det jo ha en positiv innvirkning på humøret ditt.

Jeg vil anbefale deg å tenke deg godt om hva du kan tilby hunden. Hvis du er i tvil om du klarer å aktivisere en hund som trenger det, så syns jeg ikke du skal skaffe deg en slik. Det finnes mange raser som er såkalte "selskapsraser" som er fornøyd med lite så lenge de får være sammen med deg Har selv hatt en stor krevende rase som jeg måtte sette bort da minstemann kom til verden, rett og slett fordi tiden ikke strakk til mht aktivisering. Nå har vi skaffet oss en liten selskapshund og det passer ypperlig. Den er med på tur, men krever ikke tur. Den går ut og tisser i hagen, trenger ikke "tisseturer" morgen, middag og kveld, og ikke minst ligger den fornøyd å slapper av på kvelden uten å stresse fordi den ikke har fått aktiviseringen sin i dag Den er enkel å ha med bort og velkommen hos de fleste, så den er sjelden hjemme alene.

Vil nok anbefale deg en liten rase med energi til å være med hvis du vil, men som ikke krever det den dagen du ikke orker Da kan den heller være kosebamse og venn

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Jeg har ikke problemer med å gå ut daglig. Det kommer ti å bli en til to timer ute. Er litt nervøs for sene kveldsturer og nå har jeg pratet med mamma og hun er negativ til at jeg skal få hund så det satte meg litt ut. Hun har hund og jeg passer den ukentlig og tror hun er negativ fordi hun ikke vil miste meg som hundepaser. Men har ofte passet to hunder og det har gått bra. Men jeg blir litt motløs når jeg får kritikk og tenker at jeg ikke kan ha hund pga angsten jeg sliter med selv om jeg ofte passer deres hund flere uker i strekk når de er på ferie.

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som har angst etter et traume. Denne hunden burde være enehund, siden den ikke lenger fungerer så godt i flokken. Men det er ikke så enkelt å finne nye eiere som forstår angst, siden de ikke har opplevd det selv.

Ellers hender det også hos oss at vi ligger til 10-11-12 i perioder, uten at hundene bryr seg særlig om dette. Det har alltid vært slik, så hundene tror dette er helt normalt. Vi har en hundegård som vi kan slippe hundene direkte ut i, så hvis vi ikke rekker lang tur med alle, så får de gå ut så mye de vil. Har ikke merket noen uro hos flokken på slike dager. Vi driver en del med mentale aktiviteter innendørs.

Jeg har omplassert et par hunder, og da har alltid avtalen vært at jeg tar hunden tilbake dersom det ikke funker. For meg er det uaktuelt å inngå noen annen avtale. Selv om jeg må gi bort noen, er de alltid "mine" i mitt hjerte.

For meg ville du ikke blitt uaktuell pga angst!

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med familien og de er negative. De sier at jeg har angst og må bli frisk før jeg tenker på å få hund. Men jeg har hatt angst i femten år og tror ikke jeg blir frisk. Jeg har gått til psykolog og har mindre problemer enn de første årene. Nå tør jeg gå ut, ta buss, gå på butikken, kino og trening. Men jeg blir satt ut når de er så negative. Skal jeg ha hund, tror jeg at familien også må være positive fordi jeg ofte er der på besøk. Nå har jeg fått inntrykk av at de ser på dette som et svermeri. De tar meg ikke seriøst og jeg gråt etter å ha pratet med mamma. Hun sa at det må jeg ikke finne på. Jeg ble helt satt ut og ble trist.

Jeg skal visst bare være andres hundepasser og stemplet som uegnet til å ta eget ansvar over lenger tid. Det virker som jeg ikke får lov å tenke på det engang. Men jeg er jo voksen og bor ikke hjemme. Likevel prøver andre styre livet mitt. Nå er jeg i stor tvil og usikker på om jeg kan ha hund.

[Gjest gjest- silje]

Men kjære deg da, var det det mest ustabile? Ja angst kan variere, men så lenge du ikke går rett ned i kjelleren og blir liggendes i senga i 14dager i strekk- så er ikke du ustabil/har ett ustabilt liv!

Husk at med en hund må man gjerne jobbe litt, så en perfekt hund vil man aldri få! Du har fått litt kritikk av mora di, vel mer kan jeg si at sikkert vil komme. Mange liker å kommentere hunden en har, min erfaring hvertfall.

Å la hundene møtes første gang: nøytral plass, men gå heller en tur med de i bånd først for å se an hvordan kjemien er. Slipper dere dem med en gang så kan det skjære seg, og da er det ikke lett å snu oppfatningen de har av hverandre heller.

Til det siste innlegget ditt:

Det er endel av å løsrive seg fra familien, å ta valg som de ikke er helt enige i. Bestem deg for å gjøre det du vil, men støtter de deg ikke nå, så kommer de nok ikke til å støtte deg hvis det skulle skjære seg med hunden heller.

Det er bare du som kan bevise for familien din at du kan klare det du vil.

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som har angst etter et traume. Denne hunden burde være enehund, siden den ikke lenger fungerer så godt i flokken. Men det er ikke så enkelt å finne nye eiere som forstår angst, siden de ikke har opplevd det selv.

Ellers hender det også hos oss at vi ligger til 10-11-12 i perioder, uten at hundene bryr seg særlig om dette. Det har alltid vært slik, så hundene tror dette er helt normalt. Vi har en hundegård som vi kan slippe hundene direkte ut i, så hvis vi ikke rekker lang tur med alle, så får de gå ut så mye de vil. Har ikke merket noen uro hos flokken på slike dager. Vi driver en del med mentale aktiviteter innendørs.

Jeg har omplassert et par hunder, og da har alltid avtalen vært at jeg tar hunden tilbake dersom det ikke funker. For meg er det uaktuelt å inngå noen annen avtale. Selv om jeg må gi bort noen, er de alltid "mine" i mitt hjerte.

For meg ville du ikke blitt uaktuell pga angst!

Takk for at du er positiv, men er det bra at en hund som har angst å få en ny eier som også har angst? Jeg sliter med angst men det er ikke noe som preger hverdagen eller som andre kan se, men dyr merker det raskt.

Men er rolig i kontakt med dyr, de har på en måte beroligende virkning på meg. Jeg lurer bare på om jeg må la være å få hund siden foreldrene mine og også søsknene virker så negative.

Jeg er ikke en type som klager, men det virker som jeg har fått et stempel og blir sett på som en med nerver.

Jeg skal prøve å glemme min mors kommentarer og tenke men blir så påvirket av negative mennesker, og selvbildet er lavere enn på mange år nå.

[Katana]

Takk for at du er positiv, men er det bra at en hund som har angst å få en ny eier som også har angst? Jeg sliter med angst men det er ikke noe som preger hverdagen eller som andre kan se, men dyr merker det raskt.

Men er rolig i kontakt med dyr, de har på en måte beroligende virkning på meg. Jeg lurer bare på om jeg må la være å få hund siden foreldrene mine og også søsknene virker så negative.

Jeg er ikke en type som klager, men det virker som jeg har fått et stempel og blir sett på som en med nerver.

Jeg skal prøve å glemme min mors kommentarer og tenke men blir så påvirket av negative mennesker, og selvbildet er lavere enn på mange år nå.

Det du har postet er ikke rettet til meg, men jeg fikk lyst til å svare deg likevel.

Vi her inne kjenner deg ikke, det gjør derimot familien din. Når jeg ser at de fraråder deg å anskaffe hund på nåværende tidspunkt, så sier det meg noe, selv om du velger å skylde det på at de er redd for å miste deg som hundepasser.

Hunder farges veldig av eieren sin, en rolig og avbalansert hund har ofte en eier som er av samme type. En nervøs og ustabil hund er dessverre ofte blitt slik av å omgås ustabile og oppfarende mennesker. Det finnes selvfølgelig unntak, men ordtaket "som hund, så eier" er ikke tatt fullstendig ut av løse luften.

Du er selv usikker på hva du skal gjøre, og du skriver en del om hvordan sykdommen din arter seg. Kanskje er det lurt av deg å avvente litt, og heller anskaffe deg et mindre dyr i mellomtiden. Det er mange kjæledyr å velge mellom, og når du ønsker det, kan du også passe familiens hunder. Da har du muligheten til å levere dem tilbake, slik at du ikke har ansvaret alene hele tiden.

Jeg har ikke noe ønske om å være negativ eller ta fra deg motet, men håper du tenker deg grundig om før du velger å bli hundeeier. Det er et stort ansvar, og en omplasseringshund har gjerne vært gjennom en del og fortjener stabilitet hos nye eiere.

[la Flaca]

Jeg skal prøve å glemme min mors kommentarer og tenke men blir så påvirket av negative mennesker, og selvbildet er lavere enn på mange år nå.

Veldig trist når ens nærmeste er de som dytter en ned i søla, men det er vel gjerne sånn. Fordi man bryr seg om hva familien mener. Og jeg skjønner jo også skepsisen, for jeg bruker å være ganske snusfornuftig selv når det gjelder anskaffelse av hund.

MEN jeg syns du skal si til deg selv at den hunden fortjener du. Gi det et forsøk, vær positiv! Det verste som kan skje er at du må levere den tilbake. Men mye mer sannsynlig er det at du og hunden får et helt nytt liv sammen. Men da må du altså være villig til å gi det en sjanse, med alle dine feil og mangler.

Du trenger ikke være perfekt for å gjøre en hund lykkelig vet du. Og de er atskillig mer hardføre og tilpasningsdyktige enn man skulle tro. Alle hundeeiere har gode og dårlige dager, og det har de firbeinte som regel veldig god forståelse for.

Jeg syns du skal unne deg å ta en sjanse, være litt ego og gi deg selv muligheten til å leve med egen hund. Tipper du vil få 100% bedre psykisk helse av å ha en egen kompis. Selv om det selvfølgelig også er et stort ansvar. Men alt som er verdt noe her i livet koster en del innsats.

[AnonymBruker]

Veldig trist når ens nærmeste er de som dytter en ned i søla, men det er vel gjerne sånn. Fordi man bryr seg om hva familien mener. Og jeg skjønner jo også skepsisen, for jeg bruker å være ganske snusfornuftig selv når det gjelder anskaffelse av hund.

MEN jeg syns du skal si til deg selv at den hunden fortjener du. Gi det et forsøk, vær positiv! Det verste som kan skje er at du må levere den tilbake. Men mye mer sannsynlig er det at du og hunden får et helt nytt liv sammen. Men da må du altså være villig til å gi det en sjanse, med alle dine feil og mangler.

Du trenger ikke være perfekt for å gjøre en hund lykkelig vet du. Og de er atskillig mer hardføre og tilpasningsdyktige enn man skulle tro. Alle hundeeiere har gode og dårlige dager, og det har de firbeinte som regel veldig god forståelse for.

Jeg syns du skal unne deg å ta en sjanse, være litt ego og gi deg selv muligheten til å leve med egen hund. Tipper du vil få 100% bedre psykisk helse av å ha en egen kompis. Selv om det selvfølgelig også er et stort ansvar. Men alt som er verdt noe her i livet koster en del innsats.

Jeg setter pris på at dere er så snille, men må tenke litt. Det var tungt å få negaiev kommentarer. Føler jeger stemplet som udugelig.

[AnonymBruker]

Takk for at du er positiv, men er det bra at en hund som har angst å få en ny eier som også har angst? Jeg sliter med angst men det er ikke noe som preger hverdagen eller som andre kan se, men dyr merker det raskt.

Men er rolig i kontakt med dyr, de har på en måte beroligende virkning på meg. Jeg lurer bare på om jeg må la være å få hund siden foreldrene mine og også søsknene virker så negative.

Jeg er ikke en type som klager, men det virker som jeg har fått et stempel og blir sett på som en med nerver.

Jeg skal prøve å glemme min mors kommentarer og tenke men blir så påvirket av negative mennesker, og selvbildet er lavere enn på mange år nå.

Man må selvsagt se an individene! Men jeg tenker at noen som har opplevd angst selv, vil ha lettere for å forstå en hund med angst, og bedre skjønne når man kan og ikke kan presse....

Jeg har hatt en far med angst, og han hadde utrolig hundetekke hele tiden. Og vi kunne se at han ble roligere når han var sammen med hunder. Vi hadde ingen egen hund dessverre.

Jeg tror at den ubetingede kjærligheten en hund gir, vil være positivt for angsten. Hos mange forsterkes jo angsten nettopp av tanken på "hva synes alle andre om meg? Alle er så negative mot meg". En hund vil elske deg og aldri fordømme deg, uansett, og det kan gi en følelse av mestring.

Jeg tror du vil tjene på å være åpen om problemene og på å få en "åpen" avtale om f eks prøvetid. Eventuelt kan du prøve å finne noen å være helgepasser for? Så får du prøvd litt hvordan det vil funke for deg.

[Easy]

Tusen takk for svar.

Jeg har ikke problemer med å gå ut daglig. Det kommer ti å bli en til to timer ute. Er litt nervøs for sene kveldsturer og nå har jeg pratet med mamma og hun er negativ til at jeg skal få hund så det satte meg litt ut. Hun har hund og jeg passer den ukentlig og tror hun er negativ fordi hun ikke vil miste meg som hundepaser. Men har ofte passet to hunder og det har gått bra. Men jeg blir litt motløs når jeg får kritikk og tenker at jeg ikke kan ha hund pga angsten jeg sliter med selv om jeg ofte passer deres hund flere uker i strekk når de er på ferie.

Beklager, forstod det som at utfordringen lå i at du muligens ikke kom deg ut hver dag. Da ser jeg ikke helt problemet lengre... Vår forrige hund, den krevende varianten, hadde følgende rutine:

Ut i langline og tisse når vi stod opp

Inn og spise

SOVE hele dagen (uansett om vi var hjemme eller på jobb)

Aktivisering på ettermiddagen

SOVE hele kvelden + kos

Mat

Ut i langline og tisse før vi la oss

Selvfølgelig ut i langline hvis det var behov innimellom her da. Dette var en meget krevende rase, og hun var aldri stresset eller urolig selv om hun ikke fikk slike tisseturer rundt kvartalet i mørket

Når det gjelder familien din så syns jeg det er trist at du ikke får støtte hvis dette er noe du virkelig vil. Samtidig så kan det hende at de ser saken på en helt annen måte, de ser deg jo "fra utsiden" og sitter ikke med samme hundedrøm som deg. Jeg vet av egen erfaring at det er lett å ovrbevise seg selv om at ting skal gå bra fordi man har så veldig veldig lyst på det....er likevel ikke alltid det ender sånn, og det kan være lurt å i alle fall tenke grundig gjennom argumentene de har mot dette (hvis det er seriøse argumenter da).

Uansett, lykke til!

[AnonymBruker]

Det du har postet er ikke rettet til meg, men jeg fikk lyst til å svare deg likevel.

Vi her inne kjenner deg ikke, det gjør derimot familien din. Når jeg ser at de fraråder deg å anskaffe hund på nåværende tidspunkt, så sier det meg noe, selv om du velger å skylde det på at de er redd for å miste deg som hundepasser.

At familien er negative til at jeg har lyst på hund er bare et eksempel av mange meninger de har. Når jeg sist kjøpte leilighet syntes de ikke det var et bra strøk, men jeg valgte å kjøpe der selv om deres mening gjorde at jeg tvilte på om jeg gjorde det rette. Da fikk jeg mistanke om at det ikke var beliggenheten som var noe galt med, men at jeg valgte å bosette meg på den andre siden av byen og ble mindre tilgjengelig blant annet med pass av hunden. De synes også jeg valgte feil etter videregående og hadde meninger om valg av studier.

Det går utover selvtilliten når jeg ikke får støtte og blir møtt med kritikk for egne valg, men jeg har ikke fått negative kommentarer etter at jeg har gjort noe de i utgangspunktet var uenige i.

Jeg skal tenkte meg godt om, men hadde håpet at familien var mer positive. Jeg er lei av at de blander seg inn i mine valg som om jeg var en tenåring. Det føles om de bruker angstdiagnosen mot meg, men heldigvis er ikke alle i familien like negative.

[FantasDick]

Jeg er til tider ganske depressiv selv, og hadde jeg hatt muligheten hadde jeg blitt i senga over flere dager.. Men bikkja må ha mat, må ut på tur, må ha kos og kontakt med meg, så han får meg opp og ut enten jeg vil eller ikke. Og når vi først har kommet oss ut på tur er det slettes ikke så ille, og turen blir gjerne mye lengre enn tenkt. I tillegg føles det veldig godt etterpå, synes jeg.

Hunden min er vedig grei, han tilpasser seg mine rutiner og av og til endrede vaner. Ikke noe problem å gå kveldstur senere for å sove lengre neste dag, ikke få gå ut annet for å tisse om jeg har en dårlig dag osv. Han merker også på humøret mitt om jeg er veldig deppa en dag, da er han ofte mye roligere og mer kontaktsøkende.

Også er jeg er mørkeredd som fy, og vil helst ikke gå ut alene på kveldene, men jeg føler meg veldig trygg sammen med bikkja (Rottweiler) - er vel falsk trygghet, men likevel!