Rettigheter hos NAV som student? Penger til MAT?

[AnonymBruker]

Eeh, du tror ikke hun kanskje harb hatt en buffer på 30.000 kr og vel så det, men som hun måtte bruke opp for å skaffe mat den tiden hun har vært uten studielån? Ergo har hun klart seg en stund på oppsparte midler, men det må da være måte på hvor lenge de holder. 30.000 kr (siden du valgte dette beløpet) holder ikke særlig mange måneder.

Hun bør ha en buffer til enhver tid!!!!!

[Gjest Airi]

Hun bør ha en buffer til enhver tid!!!!!

Bufferet er for kriser. Havner man i uføre, er det godt å ha et buffer. Hele poenget med et buffer er å ha midlene tilgjengelig i tilfelle man havner i en vanskelig situasjon, ellers hadde det ikke vært noe poeng i det. Hvordan du mener man skal sørge for å ha midler i bakhånd samtidig som man er nødt til å bruke bufferet sitt har jeg vanskelig for å forstå.

Endret 22. februar 2011 av Airi

[AnonymBruker]

Bufferet er for kriser. Havner man i uføre, er det godt å ha et buffer. Hele poenget med et buffer er å ha midlene tilgjengelig i tilfelle man havner i en vanskelig situasjon, ellers hadde det ikke vært noe poeng i det. Hvordan du mener man skal sørge for å ha midler i bakhånd i det man har behov for å bruke bufferet sitt har jeg vanskelig for å forstå.

TS har jo havnet i uføre, så bufferen burde uansett være større

Ikke lek dum

[Gjest Airi]

TS har jo havnet i uføre, så bufferen burde uansett være større

Ikke lek dum

Burde, skulle ha vært, var ikke. Innmari lett å sitte på sin høye hest og mene at alle kan takke seg selv, men verden er faktisk mer nyansert. Jeg har skjønt at dere kommer til å fortsette å kritisere uansett, men jeg vet at sånt ikke er svart/hvitt.

[Gjest Anuket]

TS har jo havnet i uføre, så bufferen burde uansett være større

Ikke lek dum

Ah herre da! Kan man ikke slutte med alle disse burde, skulle hatt, etc? Hun hadde en buffer, som var stor. Kanskje ikke stor nok, men hun klarte seg i et par måneder. Ingen leker dum her, men du er kanskje mer opptatt av å komme med kritikk enn konstruktive forslag?

Endret 22. februar 2011 av Anuket

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det stiller TS seg selv i en vanskelig situasjon. Hun skriver at hun er forbanna sta. Kanskje hun bør revurdere denne staheten. Hun vil ikke slutte å studere, hun vil ikke selge bolig, og hun vil ikke kutte ned på antall studiepoeng. TS har det kanskje vanskelig, men hun legger opp til det selv også.

Å være sta har hjulpet mange til å overleve Det er ikke utelukkende en negativ egenskap. Men negative egenskaper har vi nok alle. Studiepoengene er vel kuttet?

Alle som sier at ting burde ha vært annerledes, kan dere gå tilbake i tid? Det hjelper lite å plukke på feil. Man må tenke fremover!

Forstår ikke hvorfor tråden ikke er moderert forresten. Det var du spørmål om råd og rettigheter, ikke om skyld, hva som burde ha vært gjort eller om lov til å fortsette studiet. Når noen har valgt noe, har man lov å be om råd og se seg om etter gode løsninger, selv om enkelte er uenige i disse livsvalgene

[Rayanne]

Dette kommer vel veldig ann på personen? For meg som både jobber og studerer, ville det faktisk ha vært verdens undergang om jeg måtte droppe studiene. Studiene mine er såpass viktige for meg, at å slutte, selv søke om utsetting ville ha vært noe jeg ikke ville ha tydd til før i aller aller siste mulighet.

Men når man faktisk går og sulter, da er det ganske krise, og da er det en selvfølge at man tyr til slike ting, fremfor å etterlyse støtteordninger som ikke finnes.

Jeg kom rett inn på studentlivet fra VGS - jeg planla veldig lite og jeg byttet linje og. Det er vanskelig å planlegge når man ikke helt vet hva man vil. Rettighetene mine oppdaget jeg underveis, alt ettersom hva jeg lurte på, om jeg kunne bytte, søke permisjon osv.

Og det er jo en helt grei måte å gjøre det på, når man er 19 år gammel, og ikke har ansvar for andre enn seg selv, og eier aå lite at man kan kjøre flyttelasset sitt i en golf. Men for de av oss som er voksne, som har ansvar for feks huslån, billån, barn, samboer og slike ting ville en slik fremgangsmåte være uansvarlig.

[Gjest Anuket]

Men når man faktisk går og sulter, da er det ganske krise, og da er det en selvfølge at man tyr til slike ting, fremfor å etterlyse støtteordninger som ikke finnes.

Og det er jo en helt grei måte å gjøre det på, når man er 19 år gammel, og ikke har ansvar for andre enn seg selv, og eier aå lite at man kan kjøre flyttelasset sitt i en golf. Men for de av oss som er voksne, som har ansvar for feks huslån, billån, barn, samboer og slike ting ville en slik fremgangsmåte være uansvarlig.

Selvfølgelig er det krise når man går rundt og sulter, og har lite penger. Har selv vært i en situasjon hvor jeg levde på pasta i over tre uker - ikke noe gøy.

Nå er det en gang så at TS faktisk har spurt etter om hun ikke har rettigheter, det er ikke snakk om at hun krever rettigheter som ikke eksisterer. Det er en forskjell der. Jeg synes NAV opptrådte frekt, de kan i hvertfall hjelpe med å finne henne jobb.

Det er en grei måte å gjøre det på når man er 19 ja. Nå vet jeg ikke hvor gammel ts er, men ut ifra det jeg har forstått er det kun leiligheten hun har så hun har fått utsettelse av banken. Det er en ansvarlig måte å gjøre det på når du har havnet i uføre. Ta kontakt med banken, forklare situasjonen og er du heldig nok så tar banken hensyn - noe TS bank har gjort.

Igjen, jeg forstår ikke hvorfor man skal kun drive å fokusere på alt TS kunne ha gjort, burde ha gjort, ansvaret etc. etc. Det er tydelig at hun har tatt ansvar, har fått tingene til å gå rundt, har spurt om hjelp, og er villig til å gjøre det meste for å få dette til å gå. Bare ikke slutte på studiene.

Rentene til studielånet hadde og begynt å løpe, og selv om de kanskje ikke hadde steget så mye som de andre rentene, hadde dette bare kommet oppå de andre rentene hun skylder banken.

Så hvis TS klarer å studere, og jobbe samtidig er det ikke noe i veien for at hun kan gjøre dette. Spesielt siden hun kan jobbe så mye som hun kan.

[Gjest Krizzy]

Selvfølgelig er det krise når man går rundt og sulter, og har lite penger. Har selv vært i en situasjon hvor jeg levde på pasta i over tre uker - ikke noe gøy.

Nå er det en gang så at TS faktisk har spurt etter om hun ikke har rettigheter, det er ikke snakk om at hun krever rettigheter som ikke eksisterer. Det er en forskjell der. Jeg synes NAV opptrådte frekt, de kan i hvertfall hjelpe med å finne henne jobb.

Jeg er ikke enig med deg. Du mener at de skulle hjulpet henne med en rettighet hun ikke har fordi hun har valgt å studere - som flere har påpekt her i tråden hun kunne tatt permisjon og fått hjelp, men det er hun ikke villig til.

Jeg syns NAV gjorde akkurat det som er forlangt av dem. Og, hvor mye arbeid ville det vært for NAV, hvis alle studenter i hele Norge kom og forlangte at NAV skulle finne deltidsjobb til dem?

[AnonymBruker]

TS har jo havnet i uføre, så bufferen burde uansett være større

Ikke lek dum

Er litt nysgjerrig på hvor stor buffer du mener man bør ha? Så stor at man kan leve på den resten av livet om det skulle være nødvendig?

Hele poenget med å ha en buffer er å ta høyde for uforutsette utgifter og ha noe å leve for noen måneder dersom man skulle miste inntekten på en eller annen måte. Men etter noen måneder er det forventet at man enten kommer i jobb og får en inntekt igjen, eller at man får støtte fra NAV. Hvorfor ellers tror du vi betaler skatt her i landet? Jo, det er fordi de færreste har såpass god økonomi at de vil klare seg resten av livet dersom de skulle bli uføre eller varig arbeidsledige.

[Gjest Anuket]

Jeg er ikke enig med deg. Du mener at de skulle hjulpet henne med en rettighet hun ikke har fordi hun har valgt å studere - som flere har påpekt her i tråden hun kunne tatt permisjon og fått hjelp, men det er hun ikke villig til.

Jeg syns NAV gjorde akkurat det som er forlangt av dem. Og, hvor mye arbeid ville det vært for NAV, hvis alle studenter i hele Norge kom og forlangte at NAV skulle finne deltidsjobb til dem?

Gi råd, om søknad, gi henne tips til hvor man kan se etter jobb etc. Det fikk i hvertfall jeg når jeg var inne på NAV kontoret. Det er ikke snakk om å bedrive søking for henne, men enkle råd og tips.

Men hvorfor skal hun søke permisjon? Da koster hun samfunnet mer, og hun blir enda mer forsinket med studiene. Hvorfor skal hun gjøre det når hun har muligheten til å jobbe? Det er det jeg ikke forstår. Det er som regel de samme folkene som senere klager på at enkelte koster samfunnet mye penger - også gir de selv rådet om at hun skal bli en av dem..

[AnonymBruker]

Jeg syns NAV gjorde akkurat det som er forlangt av dem. Og, hvor mye arbeid ville det vært for NAV, hvis alle studenter i hele Norge kom og forlangte at NAV skulle finne deltidsjobb til dem?

En av de store arbeidsoppgavene til NAV er jo nettopp å hjelpe folk i arbeid. Hvorfor skulle ikke studenter som sliter med å finne en jobb, ikke få hjelp på lik linje med andre? Selvsagt kan de ikke hjelpe alle studenter, men de fleste klarer å finne en jobb selv, akkurat som de fleste ikke-studenter også kommer ut i arbeidslivet på egenhånd.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en buffer på ca 40.000 i August. Da hadde jeg også deltidsjobb, og alle utsikter til å ta 30 stk studiepoeng. Altså var det gjenomtenkt og om jeg ikke hadde blitt syk, hadde min økonomi sett veldig annerledes ut da jeg 1) hadde hatt inntekt de siste månedene og 2) fått fra lånekassen nå. Nå ble jeg desverre syk, og denne bufferen min har betalt alle mine utgifter siden september.

Nettopp! 40.000 kr er mye med tanke på at TS er student. De fleste studenter jeg kjenner har knapt en krone på sparekontoen.

[AnonymBruker]

Jeg spiser kneipp fra Euroshopper til seks kroner per stykk, nudler og makaroni fra first price. Jeg har dessuten en medisinsk diagnose som tilsier at jeg ikke skal spise så mye karbohydrater, men akkurat nå er det kun den maten jeg faktisk har penger til å kjøpe.

Å spise billig kneip er ikke noe lurt! Du må ha mer billig kneip for å bli mett enn ordentlig, dyrere brød. Med diagnosen bør du holde deg unna karbohydrater og. Er da mye annet og ikke veldig dyrt du kan spise.

[epione]

Jeg ser det er veldig mange som påpeker hva jeg burde ha gjort tidligere. Jeg er klar over at det er veldig mye jeg burde ha gjort annerledes tidligere. Men det er, beklageligvis, veldig lite jeg får gjort med fortiden. Hadde jeg kunnet, så selvsagt skulle jeg gått tilbake og rettet opp i mine feil da. Men det kan jeg desverre ikke. Tro meg, jeg skulle virkelig ønske dette var mulig.

Men det hjelper så veldig lite å tenke på det. Det er det som skjer fra nå og fremover jeg kan gjøre noe med. Det er det jeg må prøve å få til på bets mulig måte.

Jeg mener på ingen måter at jeg skal forlange eller kreve rettigheter som ikke finnes. Det går jo ikke. Men jeg ønsket å forhøre meg om det fantes noen. Om det gjorde det, så ville jeg selvsagt ha benyttet meg av dem nå i en kort periode!

Jeg føler jeg begynner å gjenta meg selv nå.

• 
  
  
• Ja, jeg har et ansvar når jeg eier bolig. Det er også det eneste ansvaret jeg har. Og siden jeg faktisk har vært så heldig som jeg har vært med boligkjøpet mitt og banken jeg har, og ikke betaler mer enn de som leier, og i tillegg får utsettelse på lånet nå når jeg ikke har inntekt, så ser jeg virkelig ikke at det på noen som helst måte vil lønne seg å selge?
  
  
• Ja, jeg har tatt mange dumme og ugunstige valg i livet, og gjort mange dumme ting, og ikke vært flink nok til å ordne med sykemelding og så videre. Det er helt sant. Jeg prøver ikke legge den skylden på noen andre enn meg selv. Men jeg får ikke gjort om på fortiden, samme hvordan jeg snur og vender på meg.
  
  
• Jeg ønsker å komme meg i arbeid, og fortsette studiene. Jeg ønsker ikke å gå på dagpenger. Som var det alternativet som ble foreslått av NAV. Jeg ser ikke hvordan dette er tjenelig for noen?
  
  
• Jeg har søkt på alle stillinger, fra typen "ekstrahjelp", "ringevikar" og opp til faste stillinger i ganske stor stillingsprosent. Jeg har tilogmed kontaktet steder der det ikke har vært utlyst noe og spurt om de trenger ringevikarer. Det begrenser seg hvor mye jeg kan gjøre. Jeg er desverre ikke et av de menneskene som klarer å produsere min egen arbeidsplass.
  

Jeg har selv betalt skatt i mange år, og da har jeg vært med å betalt støtteordninger som finnes i dette landet. At jeg da undersøker om det nå finnes en ordning som kan hjelpe meg nå, synes jeg at jeg har lov til. Selv om jeg forstår at ikke alle er enige i dette.

[epione]

Å spise billig kneip er ikke noe lurt! Du må ha mer billig kneip for å bli mett enn ordentlig, dyrere brød. Med diagnosen bør du holde deg unna karbohydrater og. Er da mye annet og ikke veldig dyrt du kan spise.

Et kneip til seks kroner varer meg i to dager. Et brød til 20 kroner eller mer varer meg i tre dager. Men jeg er enig i at de litt dyrere brødene er veldig mange ganger bedre!

Ja, med diagnosen jeg har BØR jeg holde meg unna karbohydrater, det har jeg fått beskjed om av samtlige leger, men det har ingen umiddelbar negativ effekt, selv om det over sikt er veldig helseskadelig for meg. Det er heller ikke en sykdom som gjør man får støtte til dyrere kost.

Jeg har forresten spist mye bønner. Fryst brokkoli er ikke så dyrt. Eggene fra firstprice er ikke så dyre, så da får jeg litt proteiner. Vann er heldigvis gratis. Det finnes datosalg på diverse butikker og datogarantien til kiwi.

[AnonymBruker]

Et kneip til seks kroner varer meg i to dager.

Whoa.. Du spiser et halvt brød daglig?

Hvis du melder deg som arbeidssøker hos NAV har du krav på hjelp til å finne jobb Støtte til livsopphold har du også krav på, skift NAVkontor hvis du ikke tas på alvor!

[epione]

Whoa.. Du spiser et halvt brød daglig?

Et halvt brød daglig er da ikke mye, om man ikke spiser noe annet? Om jeg ikke spiser annet, eller selv om jeg supplerer med litt suppe, går det fort et halvt brød i løpet av en dag.

En topakning med tomatsuppe koster 12-13 kroner på kiwi. En halv sånn er middag, og et halvt brød er resten av maten den dagen. Det går noen dager, men ikke i lengden.

Som sagt, jeg prøver å variere.

[Gjest Krizzy]

Gi råd, om søknad, gi henne tips til hvor man kan se etter jobb etc. Det fikk i hvertfall jeg når jeg var inne på NAV kontoret. Det er ikke snakk om å bedrive søking for henne, men enkle råd og tips.

Dette kan man finne NAV sine sider eller via et enkelt googlesøk. Man legger inn CV'n sin i NAV sine nettsider og gjør seg tilgjengelig for arbeidsgivere.

Men hvorfor skal hun søke permisjon? Da koster hun samfunnet mer, og hun blir enda mer forsinket med studiene. Hvorfor skal hun gjøre det når hun har muligheten til å jobbe?

Fordi at lovverket er sånn? NAV gjør ikke unntak fra regelverket for en person i ny og ne. Enten så må alle studenter få kunne søke om nødhjelp dersom anledningen byr seg, eller så får ingen.

En av de store arbeidsoppgavene til NAV er jo nettopp å hjelpe folk i arbeid. Hvorfor skulle ikke studenter som sliter med å finne en jobb, ikke få hjelp på lik linje med andre? Selvsagt kan de ikke hjelpe alle studenter, men de fleste klarer å finne en jobb selv, akkurat som de fleste ikke-studenter også kommer ut i arbeidslivet på egenhånd.

NAV sine oppgaver er å hjelpe folk i arbeid, nettopp, ikke studenter.

Endret 23. februar 2011 av Krizzy

[AnonymBruker]

Whoa.. Du spiser et halvt brød daglig?

Hvis du melder deg som arbeidssøker hos NAV har du krav på hjelp til å finne jobb Støtte til livsopphold har du også krav på, skift NAVkontor hvis du ikke tas på alvor!

då må ho ta permisjon frå studiet, og det er ho for stolt til å gjere.