Rettigheter hos NAV som student? Penger til MAT?

[epione]

Hvis du ikke tåler så mye karbohydrater, er det ikke bedre å kjøpe en pose bønner å bløte opp og koke, enn å kjøpe pasta? Billig og sunt er det også. Ellers er jo frelsesarmeen nevnt her allerede. Og ikke for å være krass eller noe, men det er nok av måter å tjene noen kroner på hvis man bare gidder. Lever cv og ta en prat med sykehjem og skoler rundt omkring, de trenger ofte folk på kort varsel. Men det er jo klart at du får et problem om du ikke vil bevege deg utenfor bergen sentrum, der er det jo såklart rift om jobbene. Du har jo kjørt deg fast i en ganske slitsom suppe om du har kommet til er punkt der du ikke har en krone igjen og mangler rett på studielån. Det fornuftige hadde jo vært å ta tak i dette på et tidligere tidspunkt når du hadde råd til et busskort og så skaffet deg en jobb litt utenfor sentrum. Og det er ikke mange studenter som i det heletatt har råd til å eie leilighet, så jeg har litt vanskelig for å synes synd på deg. Du har valgt å kjøpe leilighet, og nå må du ta konsekvensene. Og er du syk så må du komme deg til legen og få dokumentasjon og diagnose slik at du får rett til sykestipend og overgang til arbeidsavklaringspenger. Du kan ikke forvente at nav skal stille opp og legge alt til rette slik at du kan fortsette å ikke ta ansvar for deg selv, min erfaring er ihvertfall at nav veldig gjerne vil hjelpe om man viser motivasjon til å følge opp. Men jeg og har erfart å bli ledd av da jeg troppet opp og "forlanget" hjelp uten dokumentasjon på sykdom og uten å fremstille meg som et ansvarlig menneske. Og når du har klart å miste en jobb fordi du ikke møtte opp, så kan jeg godt forstå at nav ikke synes det er greit å betale for studiene dine. Har du hørt om sykemelding? Og har du virkelig rett på dagpenger bare fordi du dropper ut av studiene? Det synes jeg virker veldig rart.

Hei!

Jeg jobber gjerne utenfor sentrum, men det må være så nært at jeg kan komme meg dit. Jeg har også søkt på de stillingene som er utlyst på diverse sykehjem, psykiatri, butikker osv. Både i og utenfor sentrum. Om jeg må velge mellom mat og buss til en jobb en dag, så velger jeg selvsagt å jobbe.

Ja, du har lov å synes alt er min feil. Noen ganger tenker jeg det selv også, selv om jeg får streng beskjed av behandleren min at det er overhodet ikke min feil. Jeg tror det er nok litt min egen feil, det innrømmer jeg lett. Men selv om det kanskje er noe selvforskyldt i det, så føler jeg sultfølelse, og ønsker å ha noe å spise.

Jeg er ikke syk nå. Jeg har vært syk. Dette har jeg dokumentasjon på, som jeg hadde med til NAV. Jeg ønsker å jobbe. Men det er ikke alltid man klarer skaffe seg en jobb på dagen. Inntil jeg jeg får en jobb, har jeg altså lyst å spise. Egentlig føler jeg veldig lite skam over å ha dette behovet.

Det koster meg ikke mer å eie enn å leie. Faktisk betaler jeg mindre enn mange jeg kjenner som leier. Og valget om å kjøpe tok jeg lenge før jeg opplevde å bli syk.

Ja. Jeg har hørt om sykemelding. Deltidsjobben jeg hadde var av den typen at man fikk meldinger om formiddagen om man kunne jobbe på ettermiddag eller neste dag, og man da svarte ja eller nei, og alt gikk på timebasis. Selvsagt var det ikke slik at jeg bare unnlot å møre opp uten å gi beskjed! Jeg fikk endatil mye skryt for at jeg prøvde så godt jeg kunne å jobbe, men de så jeg var for syk til det. Man leverer ikke sykemelding når man ikke har noe fast eller oppsatt arbeidstid, men bare er på tilkalling?

Jeg har ikke noe behov for at alt skal tilrettelegges for meg. Det er jo akkurat det jeg ikke vil. Jeg trenger penger til mat akkurat nå, slik at jeg kan fungere i hverdagen og komme meg på bena igjen og ta vare på meg selv. Jeg er, under normale omstendigheter, et normalt oppegående menneske. Jeg vil mye heller jobbe enn å motta støtte.

Jeg har sagt tidligere at forrige semester hadde jeg både sparepenger og deltidsjobb. Men jeg ble ut av stand til å både jobbe og studere, mistet jobben og brukte opp sparepengene. Altså hadde jeg ikke anledning til skaffe meg jobb utenfor sentrum da, og busskort var vel det siste jeg tenkte på.

Ja, det er mye jeg kunne gjort før. Desverre har jeg ingen tidsmaskin, så jeg får ikke rettet på det nå. Det jeg prøver å gjøre nå er å tenke fremover! Fullføre utdanningen og komme meg i arbeid. Jeg har endatil tenkt å jobbe mens jeg studerer. Det er bare det at søknadsprosessen tar litt tid, og det er mange som søker. Også på jobbene utenfor sentrum.

[Gjest strykebrett]

Har du snakket med alle vikarbyråene i byen? Hvis du er villig til å ta type renholdsvikar for noen son er syk, du må komme NÅ, så får du deg jobb raskt. Etter den første vakta er man inne, dersom du gjør jobben greit.

Mange vikarbyråer har også flere matvarebutikker på kundelista, så hvis du kan et kassesystem og er villig til å komme raskt kan du være verdifull også på den fronten.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg jobber gjerne utenfor sentrum, men det må være så nært at jeg kan komme meg dit. Jeg har også søkt på de stillingene som er utlyst på diverse sykehjem, psykiatri, butikker osv. Både i og utenfor sentrum. Om jeg må velge mellom mat og buss til en jobb en dag, så velger jeg selvsagt å jobbe.

Ja, du har lov å synes alt er min feil. Noen ganger tenker jeg det selv også, selv om jeg får streng beskjed av behandleren min at det er overhodet ikke min feil. Jeg tror det er nok litt min egen feil, det innrømmer jeg lett. Men selv om det kanskje er noe selvforskyldt i det, så føler jeg sultfølelse, og ønsker å ha noe å spise.

Jeg er ikke syk nå. Jeg har vært syk. Dette har jeg dokumentasjon på, som jeg hadde med til NAV. Jeg ønsker å jobbe. Men det er ikke alltid man klarer skaffe seg en jobb på dagen. Inntil jeg jeg får en jobb, har jeg altså lyst å spise. Egentlig føler jeg veldig lite skam over å ha dette behovet.

Det koster meg ikke mer å eie enn å leie. Faktisk betaler jeg mindre enn mange jeg kjenner som leier. Og valget om å kjøpe tok jeg lenge før jeg opplevde å bli syk.

Ja. Jeg har hørt om sykemelding. Deltidsjobben jeg hadde var av den typen at man fikk meldinger om formiddagen om man kunne jobbe på ettermiddag eller neste dag, og man da svarte ja eller nei, og alt gikk på timebasis. Selvsagt var det ikke slik at jeg bare unnlot å møre opp uten å gi beskjed! Jeg fikk endatil mye skryt for at jeg prøvde så godt jeg kunne å jobbe, men de så jeg var for syk til det. Man leverer ikke sykemelding når man ikke har noe fast eller oppsatt arbeidstid, men bare er på tilkalling?

Jeg har ikke noe behov for at alt skal tilrettelegges for meg. Det er jo akkurat det jeg ikke vil. Jeg trenger penger til mat akkurat nå, slik at jeg kan fungere i hverdagen og komme meg på bena igjen og ta vare på meg selv. Jeg er, under normale omstendigheter, et normalt oppegående menneske. Jeg vil mye heller jobbe enn å motta støtte.

Jeg har sagt tidligere at forrige semester hadde jeg både sparepenger og deltidsjobb. Men jeg ble ut av stand til å både jobbe og studere, mistet jobben og brukte opp sparepengene. Altså hadde jeg ikke anledning til skaffe meg jobb utenfor sentrum da, og busskort var vel det siste jeg tenkte på.

Ja, det er mye jeg kunne gjort før. Desverre har jeg ingen tidsmaskin, så jeg får ikke rettet på det nå. Det jeg prøver å gjøre nå er å tenke fremover! Fullføre utdanningen og komme meg i arbeid. Jeg har endatil tenkt å jobbe mens jeg studerer. Det er bare det at søknadsprosessen tar litt tid, og det er mange som søker. Også på jobbene utenfor sentrum.

Det var meg du svarte i dette innlegget. Det var som sagt ikke meningen å være krass, og etterpåklokskap kan man lære av, men det gjør ikke om på det som har vært. Og jeg har selv opplevd å være i en lignende situasjon som det du er i nå, og jeg har som du kanskje forsto erfart at å utsette er farlige greier. Men det ser ut som om du har lært, og det er det viktige. Og nei, du skal ikke bruke krefter på å klandre deg selv for dette, vi er mennesker og alle kan gjøre feil eller ikke strekke til. Når det gjelder jobbsøking, lever cv og spør om de trenger ringevikarer. Da blir du veldig mye mer populær skjønner du. De har ikke faste stillinger som de lyser ut, men det er ikke alltid turnusen på sykehjemmet går opp og lærere har også sykefravær. Når du får en fot innenfor og kan vise til noe blir det lettere å få seg deltidsjobb. Det er veldig få uten utdannelse som blir fast ansatt uten å være "utprøvd" først.

Når det gjelder å overleve slik at du er i stand til å jobbe, er det et større problem. Hva med å skrive noe slikt som "jeg har ikke penger til mat og nav vil ikke hjelpe meg, jeg trenger energi for å skaffe meg en jobb. Kan du tenke deg å kjøpe litt mat til meg?" på en plakat og stille deg utenfor en matbutikk. Jeg tror flere er villig til å gi mat enn penger, da man isåfall vet at pengene ikke går til rusmidler. Men det er mulig du må registrere deg som tigger på politistasjonen da, bergen har regler for tigging vet jeg, men jeg kjenner ikke til ordlyden i dem. Men det er kanskje verdt et forsøk?

[AnonymBruker]

Jeg henger også litt for mange studiepoeng bak i forhold til å få studielån. For meg ble løsningen å jobbe så mye som mulig i ett semester, og så studere ett semester (til høsten) uten studielån. Opplevde at det var kjempelett å få jobb, jeg var faktisk på jobb et par dager etter at jeg hadde sendt inn første søknad, og hadde samtidig avtaler om tre intervjuer på andre jobber... Når man kan jobbe mye (og det kan man også hvis man tar 10 stp.) så er det mye lettere å få jobb enn hvis man bare kan jobbe maks en dag i uka.

Min forsinkelse skyldes også sykdom.

[AnonymBruker]

Dersom du kan dokumentere at du har vært syk kan du få slettet forsinkelsen hos lånekassen. Da fyller du ut et skjema og legger ved legeerklæring/får legen din til å fylle ut med deg. Vips så får du studielån igjen, og det er også mulig å få slettet noe av lånet fra den tiden du var sjuk.

[Sushi]

Dersom du kan dokumentere at du har vært syk kan du få slettet forsinkelsen hos lånekassen. Da fyller du ut et skjema og legger ved legeerklæring/får legen din til å fylle ut med deg. Vips så får du studielån igjen, og det er også mulig å få slettet noe av lånet fra den tiden du var sjuk.

Flere i tråden har poengtert akkurat dette. TS, du har fortsatt rett på støtte når det er sykdom som gjør at du er forsinka i studiet!

[Gjest Niema]

Flere i tråden har poengtert akkurat dette. TS, du har fortsatt rett på støtte når det er sykdom som gjør at du er forsinka i studiet!

Sånn jeg forstod det var hun allerede forsinket før hun ble syk. Hun skulle ta igjen de 10 poengene hun trengte for å komme under 60 poeng forrige semester, noe hun ikke greide gjennomføre fordi hun ble syk.

Endret 12. februar 2011 av Niema

[AnonymBruker]

Uansett poeng og jeg vet ikke hva, den aller første starten er MAT. Til mandag går du på ditt lokale NAV-kontor og søker om nødhjelp. Gå tidligs mulig på dagen og fortell at du vil ha søknaden behandlet samme dag(det er egentlig ett døgn) pga. saksbehandlingsfeil, for du har rett på nødhjelp, student eller ikke, og skal ikke bli avfeid på den måten du har blitt. Jeg blir helt pinlig berørt for makan til sløv dame du møtte

[AnonymBruker]

Når det gjelder å overleve slik at du er i stand til å jobbe, er det et større problem. Hva med å skrive noe slikt som "jeg har ikke penger til mat og nav vil ikke hjelpe meg, jeg trenger energi for å skaffe meg en jobb. Kan du tenke deg å kjøpe litt mat til meg?" på en plakat og stille deg utenfor en matbutikk. Jeg tror flere er villig til å gi mat enn penger, da man isåfall vet at pengene ikke går til rusmidler. Men det er mulig du må registrere deg som tigger på politistasjonen da, bergen har regler for tigging vet jeg, men jeg kjenner ikke til ordlyden i dem. Men det er kanskje verdt et forsøk?

Skal det være sånn at norske statsborgere må ty til dette for å overleve? Isåfall tror jeg at jeg må vurdere å begynne å jobbe svart, for da lurer jeg jammen på hva skattepengene egentlig går til. (Bl.a. å betale ansatte hos Nav for sitte der og trekke på skuldrene...)

[AnonymBruker]

Jeg synes det er usannsynelig bittert om jeg blir nødt å slutte/ta permisjon fra et studie jeg trives godt på, gjør det bra og generelt sett ønsker å fullføre og komme meg ut i jobb, pga dette her.

Jeg skjønner at du synes dette er kjipt, men noen ganger er det sånn livet er. Har vært fattig selv, og da må man nedprioritere noen av de tingene man har lyst til.

Den "korrekte" løsningen er å få permisjon fra studiet, og ta ti studiepoeng dette semesteret, som ikke krever oppmøte på dagtid. Så melder du deg som full arbeidssøker hos nav, og får dagpenger eller sosialstønad, og møter opp på møter og kurs. Gjør du dette vil du ha krav på stønad helt frem til første lønn. Bruk denne tiden på å søke jobber, og med en gang du har nok jobb til å overleve trapper du studiene opp igjen. Worst case er at du utsetter fullt studie ett halvt år, til du har de ti poengene, og det må du vel kunne leve med?

En annen mulighet er å høre med banken om privat finansiering. Ser du eier en leilighet, ta ett møte med banken og forklar situasjonen din, og be om ett lite lån til livsopphold de neste fem månedene, med sikkerhet i boligen din. Legger du frem saken din på en god måte og med en realistisk nedbetaling er det meget mulig at du får dette.

Ellers stemmer det at studenter ikke har krav på noe fra Nav, men du har uansett krav på å levere en søknad om nødhjelp, og få ett skriftlig svar på denne, dersom du ikke har noen penger.

Sjekk også alle muligheter for hjelp til fattige. Jeg kjenner ikke så mye til Bergen, men de fleste større byer har matutdeling ol i regi av frelsesarmeen eller andre organisasjoner. Ser også at de har ett gatemagasin i Bergen, Megafon, og dette kan selges av alle vanskeligstilte, ikke bare narkomane, selv om de utgjør størstedelen av selgerne. Oppsøker du dem kan du sannsynligvis også få litt veiledning videre på hva slags frivilige tilbud som er for fattige i din by.

[Sushi]

Sånn jeg forstod det var hun allerede forsinket før hun ble syk. Hun skulle ta igjen de 10 poengene hun trengte for å komme under 60 poeng forrige semester, noe hun ikke greide gjennomføre fordi hun ble syk.

Hvis det stemmer ville jeg uansett kontakta lånekassen og forklart situasjonen. Det er jo på en måte sykdommen som gjør at hun ikke får støtte nå, så kanskje de kan ordne noe... Ellers er det jo mange gode tips her til hvordan man kan skaffe seg mat - høres jo utrolig ut at ingen kan hjelpe til med en hundrelapp! Håper det ordner seg...

[epione]

Dette hørtes jo grusomt ut! FÅr lyst til å overføre penger til deg straks.. Du sier du ikke har noen venner som kan hjelpe - men tror du ingen vil være behjelpelig til å gi deg 50/100 kr? Hvis 4-5 venner kan hjelpe deg med et slikt beløp, er det jo mye bedre enn ingenting? Håper virkelig det ordner seg for deg, slik burde det ikke være!

Mulig de kan hjelpe med en femtilapp hver. De spander utrolig mye kaffe og boller på meg for at jeg skal kunne være med i kantinen osv, da. Selv om jeg ofte sier at jeg ikke trenger noe.

Ja, og selvfølgelig har jeg triks:D

Dra dit med en gang de åpner før de rekker å gå over alle varene sine, undersøk frukten, finner du frukt som er stygg så får du dobbel pris tilbake for den! Finner du noe som holder på å gå ut på dato, sett det bakerst i hyllen og kom tilbake tidlig den dagen den går ut:)

En annen fornuftig ting å gjøre er å skaffe deg Trumfkort, da kan du skaffe deg litt penger hver gang du handler:)

Sneaky, I like!

åh, huff send meg kontonr. ditt på pm, så skal jeg overføre en liten slant til deg. ingen fortjner å ha det slik!

Nå.. begynte jeg nesten å gråte. Dette hadde jeg ikke forventet. Nesten litt sjokkert. Jeg laget ikke denne tråden for å "tigge" etter penger, bare for å forhøre meg om rettigheter og muligheter. Dessuten vil jeg vil jo ikke ha muligheter for å betale tilbake i nærmeste fremtid

Har selv opplevd det samme. Var nødt til å jobbe for å finansiere mine studier. Derfor tok studiene lenger tid, men det er ingen annen mulighet hvis man faller utenfor Lånekassens firkantede rammer. En del har jo foreldre som kan stille opp, hvis man er oppvokst i en universitetsby kan barna bli boende hjemme under studiene. Andre foreldre ser seg i stand til å bidra økonomisk for at avkommet skal komme seg inn på boligmarkedet. For oss andre er det bare å jobbe.

Jeg har ingen problemer med å jobbe

Har du snakket med alle vikarbyråene i byen? Hvis du er villig til å ta type renholdsvikar for noen son er syk, du må komme NÅ, så får du deg jobb raskt. Etter den første vakta er man inne, dersom du gjør jobben greit.

Mange vikarbyråer har også flere matvarebutikker på kundelista, så hvis du kan et kassesystem og er villig til å komme raskt kan du være verdifull også på den fronten.

Jeg har vært i kontakt med manpower, adecco og kelly. Manpower har jeg vært inne på intervju hos, og venter på svar. Adecco lot høre fra seg på fredag for å få vite når, hvor og med hva jeg ville jobbe. Jeg sa jeg kunne jobbe nårtdid som helst, med hva som helst, innen for bussavstand til Bergen sentrum. Regner med å høre fra dem igjen snart! Kelly har ikke latt høre fra seg.

Jeg henger også litt for mange studiepoeng bak i forhold til å få studielån. For meg ble løsningen å jobbe så mye som mulig i ett semester, og så studere ett semester (til høsten) uten studielån. Opplevde at det var kjempelett å få jobb, jeg var faktisk på jobb et par dager etter at jeg hadde sendt inn første søknad, og hadde samtidig avtaler om tre intervjuer på andre jobber... Når man kan jobbe mye (og det kan man også hvis man tar 10 stp.) så er det mye lettere å få jobb enn hvis man bare kan jobbe maks en dag i uka.

Min forsinkelse skyldes også sykdom.

La meg poengtere igjen: Jeg tar 30, men mulig det blir kuttet ned til 20 for å ha bedre tid til å jobbe Jeg kan jobbe hver helg, pluss to dager i uken

Sånn jeg forstod det var hun allerede forsinket før hun ble syk. Hun skulle ta igjen de 10 poengene hun trengte for å komme under 60 poeng forrige semester, noe hun ikke greide gjennomføre fordi hun ble syk.

Dette er riktig.

Det jeg henger etter fra tidligere skyldes en depresjon, utløst av bivirkninger av en medisin + familære omstendigheter, men det har jeg ingen dokumetasjon på, da jeg ikke forstod hva det var før i ettertid.

--

Jeg må bare takke for all tips og all støtte! Jeg blir faktisk litt rørt av det.

Jeg har skaffet nummerene til forskjellige instutisjoner (sykehjem) osv, så på mandag begynner ringerunden. Det er vel da avdelingsleder er på jobb? Jeg synes det er litt frekt å ringe å be om jobber som ikke er utlyste, men jeg får vel bare være litt frekk da Jeg er ikke kresen på hvilken jobb jeg får. Og jeg har lyst å jobbe. Jeg har bare ikke greid å finne en ennå.

Behandleren min mener også vi kan søke om stipend på spesielt grunnlag, selv om jeg ikke har noen rettigheter akkurat nå. Han vil da skrive et brev og forklare situasjonen. Dette skal vi gjøre neste uke. Men at det vil ta tid, og det kan hende de sier nei.

Så, jeg vet jeg sannsynligvis får en jobb snart. Jeg søker jo aktivt, så noe må jeg få! Jeg vet jeg kanskje får inn stipend om litt. Det hjelper veldig lite, når jeg er sulten NÅ. Altså ber jeg om veldig kortsikitg nødhjelp, til de mest elementære behov.

[Sushi]

Håper virkelig du finner en løsning snart! Er ganske sikker på du klarer å finne deg jobb enten på sykehjem/hjemmetjeneste eller gjennom vikarbyrå. Enn så lenge må du på en eller annen måte få i deg næringsrik mat, jeg vet selv hvor slapp man blir av å ikke få i seg mat, og det går også utover psyken! til deg.

[Sola^]

Skal det være sånn at norske statsborgere må ty til dette for å overleve? Isåfall tror jeg at jeg må vurdere å begynne å jobbe svart, for da lurer jeg jammen på hva skattepengene egentlig går til. (Bl.a. å betale ansatte hos Nav for sitte der og trekke på skuldrene...)

Skal skattebetalerne betale for at TS ikkje har lyst til å ta permisjon i frå studiet? Fordi TS har rota til studiesituasjonen ved ein tidlegare anledning? Er mykje eg ikkje har lyst til...kan nokon andre betale for det eg ikkje har lyst til å betale da?

[Gjest Airi]

Skal skattebetalerne betale for at TS ikkje har lyst til å ta permisjon i frå studiet? Fordi TS har rota til studiesituasjonen ved ein tidlegare anledning? Er mykje eg ikkje har lyst til...kan nokon andre betale for det eg ikkje har lyst til å betale da?

Jeg ser ikke hvorfor det er så mye verre at samfunnet betaler for en student under studiet, uten rett på støtte, en at hun tar permisjon og får rett på dagpenger?

"Samfunnet" betaler jo om hun tar permisjon og får dagpenger

Endret 12. februar 2011 av Airi

[Sushi]

Skal skattebetalerne betale for at TS ikkje har lyst til å ta permisjon i frå studiet? Fordi TS har rota til studiesituasjonen ved ein tidlegare anledning? Er mykje eg ikkje har lyst til...kan nokon andre betale for det eg ikkje har lyst til å betale da?

Tjener det samfunnet at hun bruker enda lenger tid på studiet sitt, da? Det er jo bare tåpelig at hun skal måtte ta permisjon for å få penger til mat et par måneder!

[PepsiMax]

Hei!

Alle har rett på penger til livsopphold eller hva dem nå kaller det!

Men dette gjelder kun om man ikke har noen formue, så vet ikke hvordan dette blir da du eier en leilighet..

Men men planen du har på mandag så får vi håpe du får napp snart!! Bra jobba!

Prøve å ringe lånekassa i samme slenger på mandag så kansje du klarer å få igang noen utbetaling der så du klarer deg frem til du får første lønninga!

Lykke til!! Ingen burde ha det sånn!!

[AnonymBruker]

Skal skattebetalerne betale for at TS ikkje har lyst til å ta permisjon i frå studiet? Fordi TS har rota til studiesituasjonen ved ein tidlegare anledning? Er mykje eg ikkje har lyst til...kan nokon andre betale for det eg ikkje har lyst til å betale da?

Uansett om hun tar permisjon fra studiet nå, ville hun fortsatt ikke ha penger til mat de neste dagene/ukene. Og det samme gjelder om hun finner seg jobb på mandag. Skjønner? Det er akuttsituasjonen hennes jeg sikter til, og som innlegget jeg svarte på også siktet til: Å dermed måtte tigge.

Mulig du er imot de velferdsordningene vi har her i landet, men de ER nå engang der. Og de skal hindre at folk dauer foran døra til Nav. Men når det tydeligvis ikke fungerer som det skal, så må man da for pokker ha lov til å reagere på det. Eventuelt velge å ikke betale skatt for å opprettholde et system som likevel ikke gjør jobben sin!!!

[Sola^]

Jeg ser ikke hvorfor det er så mye verre at samfunnet betaler for en student under studiet, uten rett på støtte, en at hun tar permisjon og får rett på dagpenger?

"Samfunnet" betaler jo om hun tar permisjon og får dagpenger

Du ser ikkje at dette setter føringer for alle studenter? Skal samfunnet betale for at studenter ikkje klarer studiene sine? Lånekassen gjev folk mulighet til å studere. Denne muligheten har også TS fått. Så i teorien viss TS skulle hatt rett på støtte så kan kven som helst melde seg opp til eit studie og sette seg på ein sofa...og vente på at trygda ruller inn. Joda, TS kan vere arbeidsom og kun vore uheldig...men korleis skal NAV vite om TS sitter på sofaen og glor på tv, eller er sitter på lesesalen kvar dag?

Nå får TS lege til å dokumentere sjukdom og søke om unntak på spesielt grunnlag, så kanskje det ordner seg med lånekassen. Men viss ikkje lege e.l. kan dokumentere spesielt grunnlag...korleis skal NAV forholde seg til det?

Tjener det samfunnet at hun bruker enda lenger tid på studiet sitt, da? Det er jo bare tåpelig at hun skal måtte ta permisjon for å få penger til mat et par måneder!

Kva når neste student kjem og seier "eg har ikkje mat, eg er sulten, eg blir kasta ut på gata, mobilen er stengt av, eg veit ikkje kva eg skal gjere, lånekassen gir meg ikkje meir støtte"? Skal NAV sei "stakkars, her er penger". Viss årsaken da er "eg satt låg i bakrus på sofaen og såg på tv eit år medan pengene gjekk til øl og grandis. Så digg det er å vere student" Fortener studenten støtte til å fortsette som student fordi pengene gjekk tom?

Hei!

Alle har rett på penger til livsopphold eller hva dem nå kaller det!

Men dette gjelder kun om man ikke har noen formue, så vet ikke hvordan dette blir da du eier en leilighet..

Men men planen du har på mandag så får vi håpe du får napp snart!! Bra jobba!

Prøve å ringe lånekassa i samme slenger på mandag så kansje du klarer å få igang noen utbetaling der så du klarer deg frem til du får første lønninga!

Lykke til!! Ingen burde ha det sånn!!

Nødhjelp er det ikkje Lånekassen som driver med...det er NAV. Gå tilbake til NAV og be om nødhjelp/nødlån.

Mulig du er imot de velferdsordningene vi har her i landet, men de ER nå engang der. Og de skal hindre at folk dauer foran døra til Nav. Men når det tydeligvis ikke fungerer som det skal, så må man da for pokker ha lov til å reagere på det. Eventuelt velge å ikke betale skatt for å opprettholde et system som likevel ikke gjør jobben sin!!!

Enig i at nødlån bør innvilges i denne situasjonen, men ikkje enig i at velferdsordningene skal dekke slappe studenter.

Eg har sjølv vore i situasjonen med forseinka studieprogresjon og mista støtte av lånekassen. Det var dritkjipt, og eg var heldig som hadde sambuar og foreldre som kunne hjelpe på det tidspunktet. Eg skjønte jo at det var mi skuld at eg mista støtta. Det var eg som hadde satt meg i den situasjonen. Løysinga eg såg var å finne deltidsjobb eller ta permisjon i studiet. I staden ønska mine foreldre å hjelpe til, men det var ikkje sjølvsagt idet heile tatt da familien min aldri har vore særlig velstående. Ein må velge den løysinga som er den beste av dei alternativene som er reelle.

Kjem du i tilsvarende situasjon ein annan gang så setter du i gang prosessen før du går rundt og sulter deg sjølv. Skaffer jobb tidlegare t.d. Er alle sparepenger brukt opp? Også BSU? Har du betalt ned på leiligheten? Kan du frigje kapital ved å selge den? Mogleg du kan forhindre studiepermisjon viss du selger leiligheten...men kva er verst? Permisjon eller salg av leiligheten?

[Sushi]

Enig i at nødlån bør innvilges i denne situasjonen, men ikkje enig i at velferdsordningene skal dekke slappe studenter.

Nødlån/nødhjelp er jo en del av velferdsordningene... Synes du tar vel hardt i her. Er ingen som har sagt at det skal være lov å sette seg på en sofa og "vente på at trygda ruller inn" - det er snakk om å få litt penger til mat til første lønning er på konto. Og kanskje hjelp til å finne deltidsjobb. Jeg synes det er drøyt at NAV skal nekte slik hjelp bare fordi TS tar studiepoeng - når hun faktisk ikke får noen støtte fra lånekassen akkurat nå. Det er ingen som tjener på at hun tar permisjon fra studiene, derfor er det en dårlig løsning.

Endret 12. februar 2011 av Sushi