Rettigheter hos NAV som student? Penger til MAT?

[Gjest VictoriaSecret*]

OK - jeg er en av de som har støttet TS, men jeg synes utviklingen begynner å bli litt vel merkelig.

Først: jeg har to venninner som har vært i TSs situasjon, derfor synes jeg synd på henne. Jeg synes derfor det er fint at så mange har gitt fine tips og råd.

Når det er sagt, synes jeg både TS og flere av dere andre svarer diverse anonyme brukere på en vel nedlatende måte. Når man starter en tråd må man tåle å få kritiske spørsmål. Man må også tåle at andre er uenige i valgene man tar. Når TS velger å svare "...sånn er det TENK." - da synes jeg det blir litt vel barnslig. Hun spør om råd, da må hun også tåle kritiske spørsmål. Jeg sier -ikke- at jeg støtter alle spørsmålene som hagler inn, men jeg kan forstå at mange stiller dem.

Selv om mange av spørsmålene har vært irrelevante, betyr ikke det at det ikke er hensyn TS ikke bør reflektere over. Jeg hadde for eksempel aldri turt å eie leilighet om økonomien min ikke tålte større påkjenninger og jeg ikke hadde mer sparepenger. Man bør ha en egen buffer til alle uforutsette utgifter. Hva hvis vaskemaskinen går eller hvitevarene på kjøkkenet ryker?

Jeg er for øvrig en av de som forstår hvorfor TS ikke ønsker å selge. Jeg mener også at et salg bør være et gjennomtenkt prosjekt om hun skulle velge det. Jeg sier overhodet ikke at det er riktig alternativ for TS, men når man har så lite bærekraftig økonomi, bør man vurdere relevante alternativer. For - ja - det koster å leie. Og selv om hun ikke betaler renter nå, skal jo rentene tilbakebetales en dag.

TS bør selvsagt ta akuttproblemene nå, men jeg synes hun har fått mange kritiske, men også gode innspill, som hun bør vurdere med tanke på månedene/årene fremover. Synes derfor det er synd at så mange blåser av disse anonyme brukerne. Jeg er helt enig i at forslagene kunne blitt fremmet på en bedre måte, men det gjør dem ikke mindre relevante.

[Tulling]

Det som egentlig er problemet her som jeg ser det er at TS har havnet i en livssituasjon hvor ting ikke har fungert, uten å skaffe dokumentasjon på det. Desverre må man ha dokumensasjon på forholdene for at for eksempel NAV skal ha noe å forholde seg til. Jeg syns det er synd at du har havnet der du er, men desverre er det en logikk i at rettigheter på spesialhjelp ikke finnes når man ikke kan dokumentere det.

Men bør ALTID snakke med legen hvis det er noe som gjør at man ikke kommer seg på skole eller jobben.

Det er en grunn til at studenter har veldig mange billige alternativer som folk som jobber ikke får benytte seg av. f.eks studentboliger som er utrolig billige sammenlignet med privat marked / betale på lån.

Det er ingen menneskerett å eie egen bolig, og kunne være selektiv i matveien og samtidig være student.

Arbeidsmarkedet akkurat nå er helt villt. Jeg søkte ny jobb i høst som var. Det var en stilling som resepsjonist, og der var det 193 søkere!

Noe du kan prøve, som jeg har hatt hell med er å skrive en generell søknad, og levere den til forskjellige butikker du kunne tenkt å jobbe i. Å stille opp på stedet å vise interesse teller bare positivt, samtidig teller det jo til din fordel hvis daglig leder har sett deg og de tilfeldigvis tenker å ta inn en ny i nærmeste fremtid.

Beklager hvis jeg virker negativ, i spesielle tilfeller slik som dette må man ha dokumentasjon på plass for å komme noen vei. Og for å ha krav på penger fra NAV må man gå med på en avtale med de om at du står som arbeidssøker og er villig til å ta så og si hvilken som helst jobb hvis de finner noe til deg, på kort varsel.

[AnonymBruker]

Hadde du sjekket opp ikke bare hvilke rettigheter du har, men også pliktene dine ift. Lånekassen hadde du ikke havnet i situasjonen du er i i dag. Og er man for syk til å studere, søker man permisjon fra studiet. Det kan sammenlignes med å være langtidssykmeldt. Har man i tillegg giddet å oppsøke lege og blitt sykemeldt (noe som slett ikke er vondere, vanskelgere og tøffere for en syk student enn en syk arbeidstakr), utløser det rettigheter i Lånekassen om omgjøring av studielån til sykestipend, samt etter en stund andre rettigheter enn bare hos NAV sosial, f.eks. AAP når man har vært syk lenge nok.

[Gjest Anuket]

Hadde du sjekket opp ikke bare hvilke rettigheter du har, men også pliktene dine ift. Lånekassen hadde du ikke havnet i situasjonen du er i i dag. Og er man for syk til å studere, søker man permisjon fra studiet. Det kan sammenlignes med å være langtidssykmeldt. Har man i tillegg giddet å oppsøke lege og blitt sykemeldt (noe som slett ikke er vondere, vanskelgere og tøffere for en syk student enn en syk arbeidstakr), utløser det rettigheter i Lånekassen om omgjøring av studielån til sykestipend, samt etter en stund andre rettigheter enn bare hos NAV sosial, f.eks. AAP når man har vært syk lenge nok.

Man kan godt ha sjekket opp rettighetene sine, men ikke alle former for sykdom gir deg rett på å få slettet rentene etc. Det er lett å søke permisjon fra eksempelvis en bachelorgrad eller et årsstudium, men en mastergrad er det ikke lett å søke permisjon fra. Dessuten, søker man permisjon så begynner rentene å løpe - disse rentene er det ikke alle som har rett på å få slettet.

Ingen av oss vet om TS har sjekket sine rettigheter og det er alltid mange meninger om hvordan man burde ha gjort ditt og datt. Hun er nå i denne situasjonen og gjør det beste ut av det - hvorfor skal du hele tiden komme å påpeke alt annet hun kunne ha gjort? Det er uansett for sent til det nå, det eneste hun kan gjøre er det hun nettopp gjør nå.Søke på jobb, finne en løsning.

[Rayanne]

Jeg reagerer veldig på systemet til NAV i grunn, og det har jo flere gjort. Det tyder på at man i fremtiden må få en mye bedre ordning. Studenter burde jo ha en sjanse om en havner i et uføre? Studenter er tross alt i lengden veldig samfunnsnyttige!

Ordningene er gode nok. Blir man syk og dokumenterer dette har man svært gode rettigheter, og i tillegg har man mulighet til å ligge ett helt år (60 sp) etter uten spesifisert grunn. Problemet til TS er at hun festet vekk disse 60 studiepoengene sine (ref bloggen), og dermed ikke hadde noe å gå på da hun ble syk. Dermed stiller hun i samme kategori som alle andre mennesker som har problemer med å studere pga dumme valg i livet. Synd det, men ikke noe jeg skjønner at man gidder å donere penger til. Spesielt når det bare er snakk om å utsette studiene ett semester, til man er på rett kjøl igjen. Andre motiverte studenter i samme situasjon jobber ett år eller to og legger seg opp penger på forhånd til å ta igjen studiepoengene sine, men TS vil helst ha i pose og sekk, og fremstår i tillegg som nedlatende ovenfor folk som forsøker å hjelpe. Da må man regne med enkelte kritiske spørsmål.

[The Kitten]

Ordningene er gode nok. Blir man syk og dokumenterer dette har man svært gode rettigheter, og i tillegg har man mulighet til å ligge ett helt år (60 sp) etter uten spesifisert grunn. Problemet til TS er at hun festet vekk disse 60 studiepoengene sine (ref bloggen), og dermed ikke hadde noe å gå på da hun ble syk. Dermed stiller hun i samme kategori som alle andre mennesker som har problemer med å studere pga dumme valg i livet. Synd det, men ikke noe jeg skjønner at man gidder å donere penger til. Spesielt når det bare er snakk om å utsette studiene ett semester, til man er på rett kjøl igjen. Andre motiverte studenter i samme situasjon jobber ett år eller to og legger seg opp penger på forhånd til å ta igjen studiepoengene sine, men TS vil helst ha i pose og sekk, og fremstår i tillegg som nedlatende ovenfor folk som forsøker å hjelpe. Da må man regne med enkelte kritiske spørsmål.

Hvor i bloggen finner du at hun har festet vekk studiepoengene?

[Gjest Anuket]

Ordningene er gode nok. Blir man syk og dokumenterer dette har man svært gode rettigheter, og i tillegg har man mulighet til å ligge ett helt år (60 sp) etter uten spesifisert grunn. Problemet til TS er at hun festet vekk disse 60 studiepoengene sine (ref bloggen), og dermed ikke hadde noe å gå på da hun ble syk. Dermed stiller hun i samme kategori som alle andre mennesker som har problemer med å studere pga dumme valg i livet. Synd det, men ikke noe jeg skjønner at man gidder å donere penger til. Spesielt når det bare er snakk om å utsette studiene ett semester, til man er på rett kjøl igjen. Andre motiverte studenter i samme situasjon jobber ett år eller to og legger seg opp penger på forhånd til å ta igjen studiepoengene sine, men TS vil helst ha i pose og sekk, og fremstår i tillegg som nedlatende ovenfor folk som forsøker å hjelpe. Da må man regne med enkelte kritiske spørsmål.

Greit, man fester en del som student. Uansett så betyr ikke dette at det er hovedgrunnen til at dette har skjedd - mange ting spiller inn i hverdagen og psyken til mennesker. At du utelukkende baserer det på at hun har festet så mye og at derfor det har gått galt, vitner heller om at du ikke forstår at det er mer som spiller inn for å få det tungt. Dessuten, gi oss konkrete eksempler hvor hun sier at hun har festet vekk poengene?

Første året mitt på universitet, festet jeg tre ganger i uken. Klarte fint å stå for det. Ikke med de beste karakterene men jeg stod. Jeg sitter igjen det inntrykket av TS at hun har hatt det tungt økonomisk og trengte å blåse ut, få tankene på rett kjøl igjen og gjøre alt hun kan for å få seg jobb. Hva mer ønsker du av et menneske som sliter økonomisk?

Hun er ikke nedtalende, hun har forklarte sin situasjon til mennesker som kommer med unødvendige teite kommentarer, har forklart hvorfor hun har tatt de valgene hun har tatt. Noe hun egentlig ikke trenger å gjøre.

[epione]

TS: Du har jo droppet utdannelse og henger baketter med studiepoeng fordi du ikke har klart å studere.

Så ikke lek så hovmodig.

Jeg beklager om jeg fremstår som hovmodig, det er ikke meningen.

Ja, jeg henger baketter fordi jeg ikke har klart å studere, det har jeg på ingen måte lagt skjul på.

Jaja...det er så typisk. Kg-kvinnene skriker ut om de som sier at de venter på drømmejobben og ikke vil ta relevant jobb, men studenter somikke eier dømmeevne og tar på seg altfor mye jobb/skole, er syk og til og med har kjøpt leilighet, nei, de er det bare synd på.

Jeg har aldri bedt om sympati eller annet. Jeg postet denne tråden i desperasjon for å be om råd. Jeg har fått veldig mange, og det setter jeg pris på. Noen av rådene har jeg fulgt, noen har jeg ikke fulgt. Jeg har tenkt veldig igjennom alle.

OK - jeg er en av de som har støttet TS, men jeg synes utviklingen begynner å bli litt vel merkelig.

Først: jeg har to venninner som har vært i TSs situasjon, derfor synes jeg synd på henne. Jeg synes derfor det er fint at så mange har gitt fine tips og råd.

Når det er sagt, synes jeg både TS og flere av dere andre svarer diverse anonyme brukere på en vel nedlatende måte. Når man starter en tråd må man tåle å få kritiske spørsmål. Man må også tåle at andre er uenige i valgene man tar. Når TS velger å svare "...sånn er det TENK." - da synes jeg det blir litt vel barnslig. Hun spør om råd, da må hun også tåle kritiske spørsmål. Jeg sier -ikke- at jeg støtter alle spørsmålene som hagler inn, men jeg kan forstå at mange stiller dem.

Selv om mange av spørsmålene har vært irrelevante, betyr ikke det at det ikke er hensyn TS ikke bør reflektere over. Jeg hadde for eksempel aldri turt å eie leilighet om økonomien min ikke tålte større påkjenninger og jeg ikke hadde mer sparepenger. Man bør ha en egen buffer til alle uforutsette utgifter. Hva hvis vaskemaskinen går eller hvitevarene på kjøkkenet ryker?

Jeg er for øvrig en av de som forstår hvorfor TS ikke ønsker å selge. Jeg mener også at et salg bør være et gjennomtenkt prosjekt om hun skulle velge det. Jeg sier overhodet ikke at det er riktig alternativ for TS, men når man har så lite bærekraftig økonomi, bør man vurdere relevante alternativer. For - ja - det koster å leie. Og selv om hun ikke betaler renter nå, skal jo rentene tilbakebetales en dag.

TS bør selvsagt ta akuttproblemene nå, men jeg synes hun har fått mange kritiske, men også gode innspill, som hun bør vurdere med tanke på månedene/årene fremover. Synes derfor det er synd at så mange blåser av disse anonyme brukerne. Jeg er helt enig i at forslagene kunne blitt fremmet på en bedre måte, men det gjør dem ikke mindre relevante.

Jeg er helt enig i at denne tråden har utviklet seg langt forbi noe jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde regnet med kanskje et svar eller to, ikke over hundre. Ikke hadde jeg regnet med all den støtten jeg har fått, heller. Jeg har fått veldig mange gode råd, som jeg har reflektert mye over.

Angående å eie leilighet så var jeg i en annen situasjon når jeg kjøpte. Hadde jobb, penger på sparekonto osv. Men selv nå når ting er vanskelig, har banken frarådet meg å selge, og mener vi (meg og banken) skal gjøre det vi kan for å beholde den.

Igjen, jeg hadde ikke hatt noen mindre boutgifter ved å leie. Jeg betaler ikke mer enn de jeg kjenner som bor på studentbolig, kollektiv etc.

Og ja, jeg er enig, jeg burde ha tenkt meg om to ganger før jeg publiserte det forrige innlegget mitt. Men jeg ligger nede her, med innsiden ut. Jeg har blottlagt både min sykdomshistorie og personlige økonomi. Å svare tilbake på samme måte som jeg ble tilsnakket var fristende, men veldig lite gjennomtenkt. Jeg beklager veldig om jeg virket krass eller nedlatende.

Hadde du sjekket opp ikke bare hvilke rettigheter du har, men også pliktene dine ift. Lånekassen hadde du ikke havnet i situasjonen du er i i dag. Og er man for syk til å studere, søker man permisjon fra studiet. Det kan sammenlignes med å være langtidssykmeldt. Har man i tillegg giddet å oppsøke lege og blitt sykemeldt (noe som slett ikke er vondere, vanskelgere og tøffere for en syk student enn en syk arbeidstakr), utløser det rettigheter i Lånekassen om omgjøring av studielån til sykestipend, samt etter en stund andre rettigheter enn bare hos NAV sosial, f.eks. AAP når man har vært syk lenge nok.

Dette er nok helt sant! Og dette tar jeg selvkritikk på! Noen ganger er sykdom på den måten at man ikke ser hvor det bærer før det har gått for langt. Jeg ser at det er veldig mye jeg kunne, og burde, ha gjort veldig annerledes. Det er jeg den første til å innrømme.

Det sagt, er det veldig lite jeg kan få gjort med det, og nå prøver jeg å tenke fremover, slik at jeg ikke havner i lignende situasjoner i fremtiden.

Ordningene er gode nok. Blir man syk og dokumenterer dette har man svært gode rettigheter, og i tillegg har man mulighet til å ligge ett helt år (60 sp) etter uten spesifisert grunn. Problemet til TS er at hun festet vekk disse 60 studiepoengene sine (ref bloggen), og dermed ikke hadde noe å gå på da hun ble syk. Dermed stiller hun i samme kategori som alle andre mennesker som har problemer med å studere pga dumme valg i livet. Synd det, men ikke noe jeg skjønner at man gidder å donere penger til. Spesielt når det bare er snakk om å utsette studiene ett semester, til man er på rett kjøl igjen. Andre motiverte studenter i samme situasjon jobber ett år eller to og legger seg opp penger på forhånd til å ta igjen studiepoengene sine, men TS vil helst ha i pose og sekk, og fremstår i tillegg som nedlatende ovenfor folk som forsøker å hjelpe. Da må man regne med enkelte kritiske spørsmål.

Jeg fester veldig mye mindre enn mange andre studenter. Jeg har aldri sagt at jeg ikke fester, men hele forrige semester var jeg ute to eller tre ganger (dette inkluderer å bare drikke vin hjemme hos noen). Jeg hadde riktignok et noe utsvevende sexliv, noe jeg ikke er særlig stolt over, men det tok ikke veldig mye tid, og det kostet meg heller ingenting om man tenker på penger.

--

Jeg føler denne tråden har gått langt utforbi noe som helst. Jeg var desperat, og ønsket å forhøre meg om muligheter, rettigheter osv. Og kanskje jeg ønsket en pitteliten branstorm så vel som utblåsning. Noen ganger hjelper det veldig å diskutere ting for å se alle mulighetene man har! Jeg er veldig rørt og takknemmelig for all støtten og alle gode råd. Det hadde jeg aldri forventet. Krasse kommentarer hadde jeg forsåvidt forventet, for jeg ser hvor dette kan være min egen feil.

Ja, jeg rotet det til. Ikke på grunn av festing riktig nok, men på grunn av andre ting, som jeg har forklart. Første semesteret jeg studerte gjorde jeg egentlig svært lite annet enn å feste, og jeg tok de studiepoengene jeg skulle. Jeg kunne til og med stolt ringe hjem og fortelle om min første A.

Men så ble jeg på en måte ferdig med å feste. I mange år jobbet hver eneste helg, samtidig som alle andre var på fest. Det gjorde meg ingenting, for jeg liker å jobbe og behovet for fest er ikke så stort. Men jeg mistet faktisk en del venner på å aldri kunne være med ut i helgene.

Ja, som alle andre liker jeg en fest i ny og ne. Og jeg liker god drikke i godt selskap. Men nå er det engang slik at jeg ikke har anledning til å nyte god drikke pga økonomi, og det gjør meg egentlig ingenting. Jeg har ikke noe voldsomt behov for verken alkohol eller uteliv.

Egentlig føler at jeg gjentar meg selv mye. Som når jeg gjentar at det koster meg ikke noe mer å eie enn å leie, faktisk så er det mye bedre, da jeg har en bank som er veldig behjelpelig og forståelsesfull. Noe jeg tviler på en husvert ville ha vært. Et salg vil uansett ta tid.

Selvsagt ønsker jeg å fortsette studiene mine! Jeg har riktignok redusert mengden til 20 poeng, og tar fag uten obligatorisk oppmøte, så jeg skal ha anledning til å jobbe. Jeg har søkt, søkt, søkt, uten hell. Men jeg har veldig mange intervjuer denne uken, og når vikarbyråene utbetaler lønn hver fjortende dag, er det ikke lenge til jeg har første lønning på konto!

Og da er jeg over kneika og kan klare meg selv! Det blir veldig godt. Da kan jeg jobbe de timene jeg skal jobbe, og konsentrere meg max om studiene, uten å ha økonomiske bekymringer, de timene jeg studerer.

Jeg har aldri bedt NAV om måndelige utbetalinger. Jeg ba om nødhjelp/nødlån og hjelp til å finne jobb. Altså har jeg aldri vært negativt innstilt til å jobbe, det vil jeg gjerne. Jeg jobber ikke fordi jeg ikke har klart å få en jobb. Jeg tror det er veldig mange som leter etter jobb for tiden, og jeg har forstått det slik at det er veldig mange søkere til de fleste stillinger. (Typ hundrevis, eller iallfall over hundre).

Jeg har svart så ærlig og oppriktig jeg kan på spørsmål i denne tråden, om min livssituasjon og privatøkonomi. Egentlig synes jeg det begynner å gå på bekostning av personvernet mitt. (Og igjen, det burde jeg nok ha tenkt på før, for det har gått på bekostning av personvernet mitt for lenge siden).

Når det gjelder hvorfor jeg rotet bort 60 studiepoeng tidligere... Jeg hadde en helt ufarlig somatisk sykdom (kronisk sykdom, så den har jeg forsåvidt ennå, dog er den helt ufarlig og hemmer meg ikke i hverdagen), og fikk medisiner mot denne med veldig tunge bivirkninger. Den ene bivirkngen var deppresjon. Når man kombinerer det med å akkuratt ha fått en diagnose og problemer i familien (som jeg ikke ønsker gå inn på her), så blir man deprimert! Det har jeg dog ingen dokumentasjon på, da jeg ikke forstod hva det var. Jeg trodde jeg bare var ubrukelig og dum. Det tok lang tid, og den tiden får jeg aldri tilbake. Og det er veldig mye jeg skulle ønske jeg hadde gjort veldig annerledes.

Det var dette med at jeg skulle ønske at jeg hadde en tidsmaskin. Det skulle jeg inderlig ønske! Men det hjelper veldig lite å tenke bakover. Jeg ønsker å komme fremover.

Egentlig ønsker jeg ikke forklare så veldig mye mer om min sykdomshistorie. Jeg kan ikke se at noen trenger mer informasjon enn dette, heller.

Faktisk føler jeg allerede at jeg ligger nede. Med innvollene ut. Så sårbar har jeg gjort meg her, fordi jeg har gjort det jeg kan for å være helt ærlig.

Jeg kunne nok ha sluttet studiene, selv om det er absolutt det siste jeg vil. Men det ville fortsatt tatt tid å finne seg en jobb. Jeg ville nok fortsatt ha måttet vente litt på første lønning. Egentlig har jeg vansklig for å forstå hvordan det tjener noen som helst at jeg slutter.

[Gjest VictoriaSecret*]

Jeg beklager om jeg fremstår som hovmodig, det er ikke meningen.

Ja, jeg henger baketter fordi jeg ikke har klart å studere, det har jeg på ingen måte lagt skjul på.

Jeg er helt enig i at denne tråden har utviklet seg langt forbi noe jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde regnet med kanskje et svar eller to, ikke over hundre. Ikke hadde jeg regnet med all den støtten jeg har fått, heller. Jeg har fått veldig mange gode råd, som jeg har reflektert mye over.

Angående å eie leilighet så var jeg i en annen situasjon når jeg kjøpte. Hadde jobb, penger på sparekonto osv. Men selv nå når ting er vanskelig, har banken frarådet meg å selge, og mener vi (meg og banken) skal gjøre det vi kan for å beholde den.

Igjen, jeg hadde ikke hatt noen mindre boutgifter ved å leie. Jeg betaler ikke mer enn de jeg kjenner som bor på studentbolig, kollektiv etc.

Det er jo postivt at banken er så støttende. Nå vet ikke jeg hvilken stand leiigheten (og hvitevarene) du eier, er i, men hvitevarer kan jo ryke lett som bare det. Det koster å kjøpe dette, og grunnen til at jeg stiller meg kritisk til eieforholdet, er at du ved ødelagte hvitevarer også vil måtte kjøpe nye. Skulle det oppstå lekkasje eller andre skader på boliger, kan det bli en dyr utgift.

Det er ikke sikkert noe av dette skjer, men det kan i realiteten hende hvem som helst. Så selv om du får hodet over vannet, ville jeg sjekket om jeg hadde mulighet til å komme i pluss igjen etter hvert.

Det er tross alt en grunn til at de aller fleste forbrukerøkonomer råder en til å ha en buffer på minimum 30.000. Leier man leilighet, står man ikke ansvarlig for eventuelle skader, og leier man møblert, er ikke hvitevarene ditt ansvar i det hele tatt. Som nevnt; jeg sier ikke at å selge er det riktige alternativet. Men ABene har gode argumenter, som bør vurderes. Jeg skriver ikke dette for å legge stein til byrden, men jeg vet med meg selv at jeg ville vurdert dette om jeg var i lignende situasjon.

Synes også du bør huske på at ubetalte renter en dag må betales tilbake. Men om du har tatt alt dette med i regnestykket, så er det jo fint. Jeg synes bare det virker litt urealistisk at det lønner seg å bo i en leilighet som man ikke betaler ned på, og uten økonomisk buffer, over et lengre tidsrom.

Ellers; jeg håper det ordner seg for deg, TS. Det vet du at jeg gjør.

[Gjest Airi]

Men det er jo så lang ikke snakk om et lengre tidsrom - kun noen måneder til hun får kommet seg på beina igjen. Sånn har i alle fall jeg forstått det, så fort hun er i jobb kan hun begynne å betale ned på lånet, og ikke bare rentene.

Endret 22. februar 2011 av Airi

[Gjest VictoriaSecret*]

Men det er jo så lang ikke snakk om et lengre tidsrom - kun noen måneder til hun får kommet seg på beina igjen. Sånn har i alle fall jeg forstått det, så fort hun er i jobb kan hun begynne å betale ned på lånet, og ikke bare rentene.

For det første: Hun har ikke fått jobb. For det andre: Selv om hun får jobb, betyr ikke det nødvendigvis at inntekten er god, om hun må ta til takke med det første hun får. For det tredje: Om det er et vikariat/midlertidig stilling, så hadde jeg aldri turt å basere økonomien min på det.

Og du skal tjene ganske godt om du kan betale renter i tillegg til avdrag. TS har jo allerede renter som må tilbakebetales. Det er i tillegg spådd gradvis renteøkning i årene fremover, så det vil bli dyrere å eie.

[Rayanne]

Hvor i bloggen finner du at hun har festet vekk studiepoengene?

Siden TS har fjernet linken fra signaturen synes jeg ikke det er riktig av meg å poste det her. Men kjernen er at hun henviste til festing og for mye jobbing som en av flere grunner, og når man da får sykdom lagt til vil det kunne pushe en over Lånekassa sin grense på 60 sp. Men det betyr ikke at det er en feil på systemet, systemet er lagt opp så man har litt slingringsmonn, så den kritikken er i mine øyne ikke berettiget, og det var egentlig hovedpoenget mitt.

At det er lett å rote det til med manglende dokumentasjon er ett problem, spesielt ved psykisk sykdom, hvor man ikke evner å ta tak i slike ting, men jeg ser ikke helt hvordan systemet skulle vært endret heller. Man har mulighet til å rekonstruere ting ganske lenge i etterkant, og slipper man ytterligere opp på dette blir det for lett å misbruke systemet igjen.

Og jeg må bare innrømme at jeg reagerer når TS fremstiller det som at hun må slutte på studiet for alltid, når det i verste fall er snakk om å utsette det litt. Jeg kjenner så mange som har måttet utsette studier i årevis pga økonomi, inklusive meg selv, så å fremstille dette som verdens undergang blir litt for melodramatisk for meg. Jeg synes også det er litt spesielt å hoppe inn i studier uten å sjekke rettighetene sine på forhånd, og uten å planlegge økonomien sin så man har noe å gå på. Å bli student er noe som det er mulig å planlegge, nødhjelp hos Nav er ment for uforutsette nødsituasjoner.

[Gjest Anuket]

Siden TS har fjernet linken fra signaturen synes jeg ikke det er riktig av meg å poste det her. Men kjernen er at hun henviste til festing og for mye jobbing som en av flere grunner, og når man da får sykdom lagt til vil det kunne pushe en over Lånekassa sin grense på 60 sp. Men det betyr ikke at det er en feil på systemet, systemet er lagt opp så man har litt slingringsmonn, så den kritikken er i mine øyne ikke berettiget, og det var egentlig hovedpoenget mitt.

At det er lett å rote det til med manglende dokumentasjon er ett problem, spesielt ved psykisk sykdom, hvor man ikke evner å ta tak i slike ting, men jeg ser ikke helt hvordan systemet skulle vært endret heller. Man har mulighet til å rekonstruere ting ganske lenge i etterkant, og slipper man ytterligere opp på dette blir det for lett å misbruke systemet igjen.

Og jeg må bare innrømme at jeg reagerer når TS fremstiller det som at hun må slutte på studiet for alltid, når det i verste fall er snakk om å utsette det litt. Jeg kjenner så mange som har måttet utsette studier i årevis pga økonomi, inklusive meg selv, så å fremstille dette som verdens undergang blir litt for melodramatisk for meg. Jeg synes også det er litt spesielt å hoppe inn i studier uten å sjekke rettighetene sine på forhånd, og uten å planlegge økonomien sin så man har noe å gå på. Å bli student er noe som det er mulig å planlegge, nødhjelp hos Nav er ment for uforutsette nødsituasjoner.

Dette kommer vel veldig ann på personen? For meg som både jobber og studerer, ville det faktisk ha vært verdens undergang om jeg måtte droppe studiene. Studiene mine er såpass viktige for meg, at å slutte, selv søke om utsetting ville ha vært noe jeg ikke ville ha tydd til før i aller aller siste mulighet.

Jeg kom rett inn på studentlivet fra VGS - jeg planla veldig lite og jeg byttet linje og. Det er vanskelig å planlegge når man ikke helt vet hva man vil. Rettighetene mine oppdaget jeg underveis, alt ettersom hva jeg lurte på, om jeg kunne bytte, søke permisjon osv.

Lånekassen selv informerer veldig sjeldent om studenters rettigheter og det er vår jobb å undersøke ting selv. Men som regel undersøker man dette underveis ettersom problemer, spørsmål osv. dukker opp.

Jeg hoppet ut i hele situasjonen, flyttet hjemmefra, festet, nøt og lærte av studentlivet. Jeg har selv hatt det tøft, hatt problemer med å skaffe penger til mat - jeg har imidlertidig alltid prioritert å betale regninger. Man lærer etterhvert. Man får situasjoner som man ikke alltid kan planlegge på forhånd.

Synes bare at man skal tenke litt på at for noen så er faktisk studiene det viktigste når man har vokst av seg den "feste" perioden.

[AnonymBruker]

Synes bare at man skal tenke litt på at for noen så er faktisk studiene det viktigste når man har vokst av seg den "feste" perioden.

Man har ulike prioriteringer - det er helt greit. Men TS har, som flere nevner, her tatt seg vann over hodet. Hun trodde det skulle gå greit å ta fullt opp med studiepoeng ifjor, det gjorde det ikke.

Jeg tror TS hadde hatt enklere for å få jobb om hun tok 10 studiepoeng (da vil hun få studielån), for å legge seg opp kapital, og deretter studere for fullt.

Mange snakker om å slutte på studiet som at hun aldri skal slutte å studere igjen. Merk her at de fleste snakker om å droppe studiene i ett semester.

[AnonymBruker]

Det er ingen menneskerett å ha råd til egen bolig og å studere.

Da TS valgte å kjøpe bolig, valgte hun også en økonomisk forpliktelse. Det er en grunn til at man bør ta hensyn til mange risikoer ved boligkjøp, TS konkluderte da tydeligvis med at det skulle gå greit. Det gjorde det ikke. Mange havner i uføre, og da må man tenke alternativt.

TS har, i likhet med alle andre, mulighet til å studere i ett år, med fulltidsbelastning, uten å miste rett til lån og stipend. Det har hun gjort, og slik jeg forstår det er årsakene mange og sammensatte. Jeg har selv slitt med depresjoner, så jeg vet hvor tungt det kan være. Men det er ikke til å stikke under en stein at man som student har et ansvar her. TS kom seg ikke til legen og fikk ikke sykemelding. (Personlig synes jeg dette er merkelig - om det var samtaler hos psykolog som gjorde at hun ikke klarte å følge undervisningen mer, fordi hun ble syk av det). Uansett, TS leverte ikke sykemelding. Man har noen måneders foreldelsesfrist (husker ikke i hodet hvor mange), men det er også noe TS bør sjekke. Om hun likevel ikke har rett på støtte, er det noe TS har lagt opp til selv.

Kan man dokumentere sykdom, kan man få sykestipend, og mulighet til å komme enda flere studiepoeng i minus.

Slik jeg ser det stiller TS seg selv i en vanskelig situasjon. Hun skriver at hun er forbanna sta. Kanskje hun bør revurdere denne staheten. Hun vil ikke slutte å studere, hun vil ikke selge bolig, og hun vil ikke kutte ned på antall studiepoeng. TS har det kanskje vanskelig, men hun legger opp til det selv også.

Stiller meg helt bak de som mener at dette er overdramatisk. At noen faktisk overfører penger til en student som har tatt vann over hodet og kjøpt egen leilighet synes jeg er rystende.

[AnonymBruker]

Til den av brukeren som henger seg opp i hvitevarer. Sånt kan man faktisk få gratis på finn.no

Jeg skjønner TS. Har selv vært så syk (medisinsk og ikke psykisk( at jeg ikke har fulgt opp det jeg burde ha gjort. Da med etterfølgende problemer. I tillegg så skjønner jeg hva det vil si å ha den historien TS har. Det er utrolig tøft å jobbe seg igjennom og det tar tid.

Jeg går nå på AAP. En kort periode måtte jeg over på sosialstønad. Nav konkluderte glatt med at det ville ikke bli noe billigere for meg å selge for så å leie. Heller dyrere. Jeg eier min leilighet 100%.

Sånn jeg leser TS sine innlegg er at her er det en person med ressurser, men som akkurat nå sliter veldig. Hun evner å ta tak i situasjonen, men er avhengig av ytre faktorer. At man kommer med skulle og burde er ingen hjelp her. Det er fra i dag og framover som teller.

[Gjest Anuket]

Man har ulike prioriteringer - det er helt greit. Men TS har, som flere nevner, her tatt seg vann over hodet. Hun trodde det skulle gå greit å ta fullt opp med studiepoeng ifjor, det gjorde det ikke.

Jeg tror TS hadde hatt enklere for å få jobb om hun tok 10 studiepoeng (da vil hun få studielån), for å legge seg opp kapital, og deretter studere for fullt.

Mange snakker om å slutte på studiet som at hun aldri skal slutte å studere igjen. Merk her at de fleste snakker om å droppe studiene i ett semester.

For meg er slutte i studiene selv for ett semester uaktuelt. ikke mens jeg holder på med en grad i hvertfall - men det er nå meg.

Men angående de 10 studiepoengene, jeg fikk høre fra Lånekassen at jeg måtte ha minst 15 studiepoeng for å kunne kvalifisere meg til lån og stipend dette semesteret. Jeg tar et kontesemester, tar opp gamle fag og har to helt nye fag i tillegg. Så jeg trodde at 10 studiepoeng var for lite?

[Sola^]

Jeg velger å studere fremfor å melde meg arbeidsledig, ja. Hvorfor skal jeg det, når jeg vet jeg kan klare studiene og samtidig jobbe? Eneste er at jeg ikke har klart å finne jobb umiddelbart, og derfor ikke har hatt utbetaling i januar og februar. Jeg spurte ikke NAV om mye penger, jeg spurte om nødhjelp til mat, og hjelp til å finne deltidsjobb. De sa nei. 

Skal jeg slutte å studere fordi jeg sliter i et par måneder? Både for meg, og samfunnsøkonomisk, så er jo det helt tullete. 

Jeg tror det ville kostet NAV mye mer at jeg ble arbeidsledig og måtte leve på dagpenger, enn at de hjalp meg finne en deltidsjobb. Dessuten da vil jeg fortsatt mangle de ti studiepoengene neste semester, og ikke kunne ta lån da heller. 

Kriteriene for at NAV ikke kunne hjelpe, var at jeg tar studiepoeng. 

Samfunnsøkonomisk er det tullete å gje studenter økonomisk støtte for nokon måneder...for mange ville utnytta ein slik mulighet. NAV har heller ingen garanti på at du klarer å hente inn igjen studiepoeng og dermed kjem ajour med lånekassen til hausten igjen. Så burde NAV da gamble på at du kjem ajour? Kva med alle andre studenter som av ein eller annan grunn ikkje har rett på stønad i frå lånekassen. Skal dei også få økonomisk støtte i frå NAV i nokon måneder slik at dei kan potensielt få ordna opp i sin situasjon?

Så nei, å gje deg økonomisk støtte vil bety å gje mange andre økonomisk støtte...og kor bra er det samfunnsøkonomisk?

Eg meiner forøvrig at du kan legge inn CV i NAV sin database sjølv om du ikkje har rett på jobbsøkerkurs++

Lykke til med intervjuene.

[AnonymBruker]

Det er jo postivt at banken er så støttende. Nå vet ikke jeg hvilken stand leiigheten (og hvitevarene) du eier, er i, men hvitevarer kan jo ryke lett som bare det. Det koster å kjøpe dette, og grunnen til at jeg stiller meg kritisk til eieforholdet, er at du ved ødelagte hvitevarer også vil måtte kjøpe nye. Skulle det oppstå lekkasje eller andre skader på boliger, kan det bli en dyr utgift.

Det er tross alt en grunn til at de aller fleste forbrukerøkonomer råder en til å ha en buffer på minimum 30.000. Leier man leilighet, står man ikke ansvarlig for eventuelle skader, og leier man møblert, er ikke hvitevarene ditt ansvar i det hele tatt.

Eeh, du tror ikke hun kanskje harb hatt en buffer på 30.000 kr og vel så det, men som hun måtte bruke opp for å skaffe mat den tiden hun har vært uten studielån? Ergo har hun klart seg en stund på oppsparte midler, men det må da være måte på hvor lenge de holder. 30.000 kr (siden du valgte dette beløpet) holder ikke særlig mange måneder.

[epione]

Siden TS har fjernet linken fra signaturen synes jeg ikke det er riktig av meg å poste det her. Men kjernen er at hun henviste til festing og for mye jobbing som en av flere grunner, og når man da får sykdom lagt til vil det kunne pushe en over Lånekassa sin grense på 60 sp. Men det betyr ikke at det er en feil på systemet, systemet er lagt opp så man har litt slingringsmonn, så den kritikken er i mine øyne ikke berettiget, og det var egentlig hovedpoenget mitt.

Jeg har fjernet linken fordi jeg har sluttet å blogge, ikke for å holde noe hemmelig. Jeg regner med du referer til dette innlegget?

Det er sant jeg hadde et semester der jeg jobbet for mye. Jeg fra ti om kvelden, tror jeg det var, til fem om morgenen, og gikk på skolen til klokken ti neste morgen. I helgene tok jeg meg ofte en øl. Jeg tok ikke alle studiepoeng jeg skulle det semesteret.

I ettertid ser jeg at dette var for mye. Men jeg tok faktisk noen studiepoeng dette semesteret. Hadde jeg tatt alle jeg skulle (jeg var oppmeldt i tilsammen femti poeng) så hadde jeg ikke vært i det uføret jeg er i nå.

Jeg tror TS hadde hatt enklere for å få jobb om hun tok 10 studiepoeng (da vil hun få studielån), for å legge seg opp kapital, og deretter studere for fullt.

Hvorfor tror du det hadde blitt enklere? Jeg har søkt på alt fra stillinger som betegnes som "esktrahjelp" til faste stillinger på opp til 60% stilling. Jeg har tidligere jobbet tilsvarende mye og tatt 20 poeng (se svar over). Når jeg nå heller ikke bruker tiden min på uteliv like mye som før, og er eldre og mer motivert og ansvarsbevvist, så tror jeg helt oppriktig at dette skal kunne gå bra.

Det kan jeg selvsagt ikke garantere, jeg vet veldig godt at uforutsette ting kan skje. Men jeg har stor tro på at dette er overkommelig.

Eg meiner forøvrig at du kan legge inn CV i NAV sin database sjølv om du ikkje har rett på jobbsøkerkurs++

Lykke til med intervjuene.

Tusen takk!

Eeh, du tror ikke hun kanskje harb hatt en buffer på 30.000 kr og vel så det, men som hun måtte bruke opp for å skaffe mat den tiden hun har vært uten studielån? Ergo har hun klart seg en stund på oppsparte midler, men det må da være måte på hvor lenge de holder. 30.000 kr (siden du valgte dette beløpet) holder ikke særlig mange måneder.

Jeg hadde en buffer på ca 40.000 i August. Da hadde jeg også deltidsjobb, og alle utsikter til å ta 30 stk studiepoeng. Altså var det gjenomtenkt og om jeg ikke hadde blitt syk, hadde min økonomi sett veldig annerledes ut da jeg 1) hadde hatt inntekt de siste månedene og 2) fått fra lånekassen nå. Nå ble jeg desverre syk, og denne bufferen min har betalt alle mine utgifter siden september.

Når det gjelder hvitevarer, så har vel garantien på disse gått ut. Men jeg har forsikring, både en forsikring som borettslaget betaler som dekker selve bygget, og en innboforsikring. Dessuten finnes det, som nevnt, veldig mye slikt på finn som "gies bort mot henting". Så akkurat det er en bekymring jeg ikke tar på forskudd.