Den forbudte påstand

[Tears.of.the.Sun]

Hehehe

Jeg vil bare kommentere det som går på muligheter for å få tak i utradisjonell mat. Jeg har fått inntrykk av at mange nordmenn går ut mot selskapene som produserer kjøtt, fisk og grønnsaker fordi de mener at markedet er for lite, det er for høy pris og det er for lite råvarer å velge mellom i butikken. Sant nok det, men her igjen: hvor er kreativiteten? Det er ikke bare på Rema 1000 eller Coop man får kjøpt mat. Man kan faktisk gå direkte til kilden, en bondegård som slakter, et slakteri eller fiske i elva selv. Den lokale matbutikken her jeg bor har ikke stort utvalg, men kjører man bare et par kilometer bortover hovedveien kommer man til en alldels flott gård hvor de avler og slakter fjærkre. Man kan dra direkte dit å kjøpe det man måtte ønske. Her er det ikke snakk om vann- og salt kylling, men om ekte kyllinger med skinn, bein, fett og masse herlig kjøtt. Den er ikke masseprodusert og koster derfor noen kroner ekstra, men ærlig talt, det kan man ta seg råd til. Nordmenn bruker faktisk ikke mer av lønna på mat enn andre land. Selv om at vi har ekstra moms og avgifter på maten som gjør at den virker dyr, er det egentlig ikke noe i forholdet til andre land.

[Tabris]

Jeg tror det kan ha å gjøre med at Norge er et nyrikt land. Før oljen var Norge et nøkternt land, hvor mat for det meste var noe man spiste for å bli mett og å overleve. Fordi man hadde ikke råd til å gjøre så mye annet. De fleste var også arbeidere, bønder eller fiskere. I dag er svært mange nordmenn mye rikere, og kan sies å tilhøre middelklassen. Men mange av oss har fortsatt med oss noen av verdiene og holdningene fra arbeiderklassen, fiskerne og bøndene som var våre foreldre eller besteforeldre.

I tillegg har vi jo det som kalles "tidsklemma", hvor man skal få til så mye på en gang - karriere, oppdra barn, trene, hobbyer, ta vare på ekteskapet... i en slik stresset hverdag er det nok mange som ikke orker å prioritere maten.

[Gjest Lille-pus]

Jeg tror det kan ha å gjøre med at Norge er et nyrikt land. Før oljen var Norge et nøkternt land, hvor mat for det meste var noe man spiste for å bli mett og å overleve. Fordi man hadde ikke råd til å gjøre så mye annet. De fleste var også arbeidere, bønder eller fiskere. I dag er svært mange nordmenn mye rikere, og kan sies å tilhøre middelklassen. Men mange av oss har fortsatt med oss noen av verdiene og holdningene fra arbeiderklassen, fiskerne og bøndene som var våre foreldre eller besteforeldre.

Jeg har levd en liten stund, og Tabris er inne på noe viktig her nå.

Som barnefødt på tidlig 60-tallet så kan jeg huske at pizza'en gjorde sitt inntog i Norges land (nåja... det var vel å trekke det litt langt kanskje... , det er vel mer snakk om å huske at den flate leiven inntok matbordet hjemme..... )

Alikevl. Min mormor var kokke (og ville så forblitt om hun ikke hadde giftet seg med min morfar). Et måltid hjemme hos dem var en fantastisk opplevelse, og noe jeg med takknemlighet tenker tilbake på. Men. Jeg vet også at dersom det var noe igjen (og det var det jo selvsagt, - for det måtte være mer enn nok mat til alle og så kunne det jo tenkes at noen kom innom, - og måtte nødes til å spise middag de også) så ble det ikke kastet. Mat skulle ikke kastes, så min mormor spiste opp restene, - på kjøkkenet.

Ikke fodi hun var sulten, men fordi det var en stor synd å kaste mat.

Hvor mye kaster vi ikke i dag ? Jeg er under ingen omstendigheter uskyldig, jeg kjøper knskje mer enn jeg klarer med, har hatt rester stående i kjøleskapet, og jeg kaster.

Min mor er utdannet kokk, og Lille-pus er oppvokst i kjøkkenet og har fått saker & ting bokstavelig talt inn med morsmelken, med øynene og med hendene. Med andre ord, jeg har lært å lage mat, ikke bare å slavisk følge en oppskrift, men akkurat det som TS snakker om; kombinasjonen av akkurat den dagens råvarer av god kvalitet, "fingerspitsgefühl", om smakspreferanser den dagen, og om det gode selskap og den gode vin.

I tillegg har vi jo det som kalles "tidsklemma", hvor man skal få til så mye på en gang - karriere, oppdra barn, trene, hobbyer, ta vare på ekteskapet... i en slik stresset hverdag er det nok mange som ikke orker å prioritere maten.

Kombinerer vi så dette med det en foreldregenerasjon som måtte tegne pannekakene i skolekjøkken-timene, som har fått høre at "det tar så lngt tid", at det er så vanskelig (fler som husker ferdigsaus-reklamen fra sent 80-tall: "- og så lurer du på hvorfor jeg kaller deg klumpen min ?" ), - som vokste opp med at hjemmelaget mat var noe man fikk hos besteforeldre-generasjonen og med suppeposer fra Toro og med barnemenyer (grillpølse og pommes frites) og gatekjøkken så sitter vi der vi gjerne sitter i dag

Jeg våger vel den påstand at veldig mange av dagens småbarnsforeldre aldri lærte å lage mat mens de vokste opp. Den gode kunnskap mange av dem har er kunnskap de selv har sørget for å skaffe seg, - etter at de ble voksne.

Jeg kjenner mennesker uttrykker stor sorg over at de ikke fikk mer tid med sine bestemødre, - fordi de ikke fikk lære å lage den gode maten av sine egne foreldre.