Den forbudte påstand

[AnonymBruker]

Den forbudte påstand: Norge, et uland i matveien

Ingen får gå ut offentlig å hevde dette i Norge uten at de blir latterliggjort og uthengt på det sterkeste. Vi er ikke noe uland i matveien. Vi har jo både fisk og kjøtt. Vi har poteter, vi har Pizza Grandiosa. Vi lager Tacos. Vi steker kjøttdeig, og serverer dette med den eneste osten vi liker, tomater, mais og tacoshell. Det er jo meksikansk, spis og kos deg. Mmmm.. den deilige smaken av kjøttdeig og ost, nam..

Har du lyst på en pepperbiff? Det er ikke sikkert vi finner det i kjøttdisken. Der er en, vent litt. Den er mindre enn en brødskalk og koster 299 kroner. Skal vi heller ta en Grandis? Det er så lettvint og godt, og ungene elsker det. Ja, så kan vi sette oss og se på Jamie Oliver mens vi spiser pizza, det blir herlig.

Hva har du i matpakka di i dag da? Kneip med gulost ja, deilig. Skikkelig god og sund norsk matpakke. ”Kneip med gulost året rundt, veldig godt, smakfullt og sundt”. Nam..

Skal vi ta en tur på restaurant kanskje? Tapas? Sushi? Italiensk? Gresk? Nei, vi var jo på restaurant forrige måned, ut-å-spise-budsjettet er oppbrukt for i år. Åh ja, ska’vikke ta en sånn grandis heller. Jeg har frysen full.

Husker du da vi var i Danmark sist sommer? Husker du den maten? Danskene, de har skjønt det. Mårenmæd på et middels dansk hotell er som et halvgodt julebord i Norge. Husker du den restauranten? Biffer så store som en Tine gulost, og under tre hundre for hele familien, inkl svigers. Det var noe det. Vil du ha litt mer Tacos? Du den kjøttdeigen på Rema var billig. Hvordan kan de selge den så billig, hva inneholder? Aner ikke. Vil ikke vite det heller, så lenge den er superbillig. I morgen tar vi pølser til litt forandring, det blir godt.

Konklusjonene må da bli: Norge, et uland i matveien, men ikke si det høyt.

[Marikke]

[matentusiasten]

Skjønner hvor du vil, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig med deg. Du fremstiller det som om pris er grunnlaget for våre matvalg. Det tror jeg ikke du kommer langt med.

[AnonymBruker]

Du fremstiller det som om pris er grunnlaget for våre matvalg. Det tror jeg ikke du kommer langt med.

Det tror imidlertid jeg. Bare se på hvor mange som handler på Rema og Kiwi og som liker First Price-produkter, og se så på hvor vanskelig det er å finne butikker med skikkelig utvalg. Meny e.l. har noe bedre vareutvalg og er du heldig og bor slik til kan du til og med finne butikker som f.eks. Jacob's på Holtet i Oslo. Har du bodd i utlandet og sett utvalget i matbutikker der, selv i land vi liker å le av med tanke på kosthold (som f.eks. England) får du øynene opp for hvor lite opptatt av god mat vi er i Norge. Her er det prisen som teller. Vi skal ha billigst mulig mat og så kommer smak, kvalitet og variasjon til sist.

[Barcelone]

Enig med TS. Problemet i Norge er at gode rådvarer er dyre og ofte vankelig å finne og at nordmenn overhode ikke eier noe matkultur å være stolt over. Mat er bare noe som skal gjøre deg mett og hva det er spiller igrunn ikke så stor rolle.

[pøbelsara]

Gud, som jeg hater generaliseringer. Jeg er opptatt av mat, jeg ferdes i kretser hvor folk er opptatt av mat. Vi bruker tid og penger på å få tak i gode råvarer, og masse tid på kjøkkenet. Jeg vet at jeg ikke er alene. Se på alle matblogggene som finnes - alt matstoffet i avisen og ukeblader.

Så jeg synes påstanden din faller på sin egen urimelighet. Jeg tror nemlig det finnes nordmenn som er glad i og opptatt av mat, og nordmenn som ikke er det. Og jeg tror ikke det er typisk norsk å spise bare Grandiosa og FirstPrice-produkter. Jeg tror noen gjør det, mens andre ikke gjør det. Altså er jeg ikke enig med deg i at man kan trekke noen som helst slags slutninger om Nordmannens matvaner.

Og jeg er heller ikke enig i at vi ikke har noen matkultur å være stolt over her i landet. For å hevde noe slikt, må man være helt kunnskapsløs.

[AnonymBruker]

Enig med TS. Problemet i Norge er at gode rådvarer er dyre og ofte vankelig å finne og at nordmenn overhode ikke eier noe matkultur å være stolt over. Mat er bare noe som skal gjøre deg mett og hva det er spiller igrunn ikke så stor rolle.

Samtidig som vi aldri har brukt så lite penger på mat (prosentvis av inntekten).

[JollyJolly]

Enig med pøbelsara. Dessuten har det skandinaviske kjøkken vært ganske hot i Europa de siste årene. Inkludert det norske. Mange tradisjonelle norske retter er fantastisk eksotiske og gode.

Det stemmer sikkert at de fleste spiser mye kjedelig mat til hverdags, men det gjør de i mange andre land også.

Ellers synes jeg det er viktigere å ha ferske, gode lokale råvarer i butikkene, enn et enormt utvalg av eksotisk mat. Man trenger ikke alle mulige frukter og sjømat fra den andre siden av kloden til hverdags. Jeg synes det er viktig å ivareta naturen og verne om fisk og annet langs kysten. Om noen år kan dette blir veldig mye mer verdt enn det det er i dag.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner på en måte hvor du vil, ts. Det er stort fokus på pris i forhold til kvalitet i store deler av media og man blir lett stemplet som snobbete og elitistisk dersom man gir uttrykk for at man er opptatt av kvalitetsmat og dyre råvarer - fordi man synes de er langt bedre enn det som tilbys på den jevne Rema 1000-butikken.

Når det er sagt er jeg også enig med Pøbelsara - det er nok en utvikling på gang og det blir stadig mer fokus på gode råvarer, hjemmelaget mat, dyrevern, økologisk osv.

Men den jevne nordmann handler nok dessverre med prislappen som det som veier tyngst på vektskålen.

[Sulosi]

Her går langt over halvparten av pengene til å dekke faste utgifter, så er det klær til unger som vokser (og ikke minst sliter hull på både bukser og jakker før det er for lite), fysioterapi, medisiner, skolebøker, obligatoriske skoleturer osv: Mat står mao nederst på prioriteringslisten desverre. Jeg elsker økologisk og lokal mat men det har jeg sjeldent råd til...og ja, grandis er billig middag, samme med pannekaker men absolutt ikke det jeg ønsker å severe.

[AnonymBruker]

Jeg (TS) satte kommentaren min litt på spissen for å få litt temperatur i debatten, og regnet med å bli motsagt. Som jeg sa; dette er en forbudt kommentar

Men jeg har aldri sagt at ALLE som bor i dette landet er helt uten matkultur, bare at de FLESTE er det. Man kan se det på butikkene vi har, på hvilket utvalg de har og på hva slags type mat de satser mest på. (les lite råvarer, mye ferdig/hurtigmat, få ulike varianter, paller med det vi alltid var spist i dette landet)

Det finnes Rema 1000 i hver eneste krok i dette landet, mens de store luksusutgavene av ICA og MAXI etc. kun finnes i og rundt de store byene. Hvor er det blitt av slakteren på hjørnet, svar meg på det? Gikk det ikke lenger? Hvorfor? Folk ville heller ha frossen kjøttdeig til 29.90,-

Jeg tror prisene i høyeste grad spiller en rolle her. Folk vil ha billige varer, så butikkjedene presser leverandører, bønder, fiskere etc. og da faller kvaliteten, utvalget blir mindre viktig, og alle de små spesialprodusentene går dukken. Folks interesse for råvarer har sunket jevnt og trutt de siste 40 årene. Maten skal være kjap (8 min.), billig (39.90,-), og smakefullt (kunstig smaksforsterker og mengder av salt) – da er vi (86% av befolkningen) fornøyd. Når folk skal ha mat utenfor huset går en stor andel av dem for en grillpølse på bensinstasjon. Billig fôr…

Et eksempel - hvor mange typer sylteagurk finner vi i de vanligste norske butikkjedene? En? To? Er det noe forskjell på dem? Sur, søt, pepper, hvitløk, små, store? Nei, det er kun en type. Den sukret, som den alltid har vært. Stabburet har satt standarden for sylteagurk og det får vi vær så god leve med.

Så kan du som påberoper deg matkultur, og det har du helt sikkert, bare gjøre det, men det endrer ikke på det faktum at folk FLEST bare vil ha fôr, billig og kjapt.

Ønsker alle god appetitt

[AnonymBruker]

Dette kan bli en interessant tråd

Først og fremt tror jeg det er komplekse grunner til at vi jevnt over kanskje mangler matkultur (vet ikke hvor gyldig det argumentet faktisk er, jeg kjenner veldig mange, både unge og gamle, som kan MYE om mat) og at utvalget i butikkene er generisk og halvfabrikatadominert (min oppfatning også). Norge er et land som ikke kan produsere nok mat til hele befolkningen, og det vi produserer er stort sett korn, noen grønnsaker, dyrefor og kjøtt som i stadig økende grad krever importert kraftfor. Antall bønder synker (som i mange deler av verden), og færre og færre av oss har et førstehåndsforhold til matproduksjon. Tidligere hadde "alle" besteforeldre eller andre nære slektninger på landet, og alle bønder hadde allsidig drift. Drar du til onkels gård i dag, får du kanskje bare se kornåkre, eller bare tusenvis av "foreldreløse" kyllinger eller smågris. Fjernere forhold til hvor maten kommer fra <-> fjernere forhold til hva mat er.

Dernest er det dyrt å produsere og foredle mat her. Lønningene over hele fjøla er høye, selv om landbrukslønn ligger langt under gjennomsnittet. Det ser ut til at det er vesentlig dyrere å drive smått (også fordi en da ikke får hylleplass i kjedebutikkene - som jo dominerer markedet), og store produksjonslinjer fører til at sluttproduktene er standardiserte, forutsigbare og dessverre ofte litt smakløse og intetsigende. Selv om en får merpris for nisjeprodukter, er det mange steder ikke nok kunder til at det lønner seg eller noen tør ta sjansen på å ta inn og prøve å selge slikt. Det at forbrukerne vil ha standardiserte produkter gjelder over hele verden, så lenge en ikke står på markedet og kan forhandle om pris på enkeltprodukter pga skjønnhetsfeil og størrelsesforskjeller.

Jeg er forøvrig helt enig i at vi egentlig hadde hatt råd til noe mer spennende, men vi er ikke villige til å betale det det egentlig koster for maten. På samme måte som vi ikke er villige til å betale det det egentlig koster å produsere klær, PC-er, hvitevarer etc. Vi har fjernet oss så langt fra den tiden hvor vi byttet en vare mot en annen, at de fleste av oss ikke aner hva kostnaden for noe er.

Ellers synes jeg personlig at jeg får tak i en hel del helt fine råvarer, selv om jeg ofte handler på Rema o.l, og ikke har god økonomi. Greit nok, så er alle poser mel like, alle appelsiner er like (og det står på kassene at man ikke må spise skallet pga sprøyting) osv. Men det er i hvert fall ikke noe problem å holde seg unna halvfabrikata selv med studentlommebok.

[AnonymBruker]

Jeg er langt på vei med på poenget til trådstarter når det gjelder at dette er "forbudt" å si høyt. Og det er fordi matvalg har med sosiale forskjeller å gjøre - mat fordeler seg iht klasse.

Og snakker man dritt om billig mat og halvfabrikata mens man argumenterer varmt for kortreist og økologisk og rene råvarer, da sparker man kort og godt nedover. Da er man statistisk sett høyt utdannet og høyt lønnet, og ler av dem som har mindre utdannelse og mindre lønn og dårligere standarder og kunnskaper i matveien. Og det har vi ikke lov til i Norge - eller på matforumet på KG.

[Gjest Lille-pus]

Det finnes Rema 1000 i hver eneste krok i dette landet, mens de store luksusutgavene av ICA og MAXI etc. kun finnes i og rundt de store byene. Hvor er det blitt av slakteren på hjørnet, svar meg på det? Gikk det ikke lenger? Hvorfor? Folk ville heller ha frossen kjøttdeig til 29.90,-

Følte så fryktelig for å gi deg litt feedback

De store såkalte "luxusutgavene" av ICA heter MAXI, og de finnes der hvor kundegrunnlaget er stort nok til at en slik utgave kan overleve

Nåja, det var pkt. 1.

Så over til "slakter'n på hjørnet". Skal vi se.....

Kaster jeg meg i bilen og kjører i 12 minutter minutter så når jeg den nærmeste og kjører jeg i 20 minutter til så har jeg tilgang på 4 i løpet av den tiden - ingen av dem avdelinger av hverandre

På veien kan jeg stikke innom flere gårsdutsalg og kjøpe lokalt produserte grønnsaker, frukt og ferske, herlige egg !

Bruker jeg disse mulighetene `? Gjett om !

[AnonymBruker]

Hovedproblemet her til lands er prisnivået, ikke vareutvalget. I mine øyne altså.

Man får kjøpt det alles meste, men ofte til en pris av 2-3 ganger av hva det koster i nabolandene våre. Det gjelder det meste, være seg kjøtt, melkeprodukter (melk, ost og smør), grønnsaker, frukt, mel, m.m.

Det skyldes vel all subsidiering av bøndene, høye importavgifter for å beskytte lokale bønder, store enerådende matvaregrossister, med mer.

Min tro er at nordmenn helt klart hadde kjøpt mer kvalitetsmat dersom prisene hadde vært mer lik den i land vi liker å sammenligne oss med.

[AnonymBruker]

Hovedproblemet her til lands er prisnivået, ikke vareutvalget. I mine øyne altså.

Man får kjøpt det alles meste, men ofte til en pris av 2-3 ganger av hva det koster i nabolandene våre. Det gjelder det meste, være seg kjøtt, melkeprodukter (melk, ost og smør), grønnsaker, frukt, mel, m.m.

Det skyldes vel all subsidiering av bøndene, høye importavgifter for å beskytte lokale bønder, store enerådende matvaregrossister, med mer.

Min tro er at nordmenn helt klart hadde kjøpt mer kvalitetsmat dersom prisene hadde vært mer lik den i land vi liker å sammenligne oss med.

Men folk i disse landene bruker ofte en større andel av lønna si på mat, såvidt jeg vet. Og bønder blir subsidiert i hele den vestlige verden.

For å få mat av høyere kvalitet kreves det, slik jeg tenker, i hvert fall, mer manuell håndtering og evt foredling av råvarene, i form av lagring (mørhet osv), "individuell" smak ved at ikke alle prosesser er industrialisert osv. Og det er dyrt.

Vi kan selvsagt legge ned alt av norsk produksjon fordi lønningene her er så høye, kutte tollreguleringene helt og importere alt. Vi er allerede godt på vei f eks når det gjelder bearbeidet fisk. Jeg vil tro det også kan ha noen ulemper, også når en ser bort fra at lokalsamfunn langs norskekysten kollapser.

Matvareprisene i verden har aldri vært så høye som de er nå, og i land hvor ikke lønnsnivået er basert på oljeøkonomi merkes det faktisk godt. Jeg tror rett og slett ikke på at nordmenn velger bort kvalitet pga pris (i såfall - er vi gjerrigere enn folk i andre land?), men at vi kanskje har et mangelfullt matvareutvalg fordi vi er et lite marked, og for lokalbutikker med relativt lav omsetning, blir det mindre tap av å ha vakumpakkete koteletter, pulverposer og frossenfisk enn slaktedisk. Og lokalbutikker = kjedebutikker med antagelig ganske harde lønnsomhetskrav, skal en dømme etter levemåten til ladejarlen Reitan og Grev Hagen...

[Tears.of.the.Sun]

Mange nordmenn mangler kreativitet på kjøkkenet, det er det som er problemet.

Saken er at de fleste ikke tar seg tid til å lage ordentlig, hjemmelaget mat. Jeg tror ikke prisen på maten er problemet, men strengtatt kunnskapen om hva man skal gjøre med maten. Nordmenn er redde for å prøve ut nye ting, og det er derfor lett å falle tilbake på de samme gamle frossnpizzaene og tacokjøttdeigen. Det kan være tidkrevende å lage ordentlig kosemat. Ei steik skal f.eks. stå i ovnen mange timer og det har de fleste nordmenn ikke tid til.

Men jeg kjenner mange nordmenn som er superflinke på kjøkkenet. Vil gjerne inkludere meg selv. Har fått mye positive tilbakemeldinger på maten min Nå legger jeg også litt tid og perfeksjon i det, samt mye kreativitet. Jeg har ingen barn jeg skal springe etter, og jeg har en reell interesse for mat ved at jeg ser på oppskrifter, prøver å forandre oppskrifter og ser på matprogrammer på TVen.

[AnonymBruker]

Hovedproblemet her til lands er prisnivået, ikke vareutvalget. I mine øyne altså.

Man får kjøpt det alles meste, men ofte til en pris av 2-3 ganger av hva det koster i nabolandene våre. Det gjelder det meste, være seg kjøtt, melkeprodukter (melk, ost og smør), grønnsaker, frukt, mel, m.m.

Mat er ikke dyrere i Norge enn andre land, vi bruker ikke en større andel av lønna vår til mat. Det blir fullstendig feil å si at mat er billigere i andre land. Det er billigere for oss, som handler der med norsk lønn, men de som bor der har betydelig lavere lønn enn oss.

[cox]

Kjekt å se at såpass mange viser interesse for dette tema. Tydeligvis har mange også tanker om hva som kan være årsaken til at mange evt. ikke har sansen for utvidet matkultur i Norge.

Jeg tror, som sagt, at prisen spiller en viss rolle. Jeg kjenner mange som ikke ville satt sine ben på MAXI, så lenge man kan gå på Rema 100 og finne ”de samme varene” til halve prisen.

Jeg tror også at Norge tradisjonelt sett ikke har den arven. Ingen adel, kort vekstsesong, lange kalde vintre, lite dyrkbar mark, fattigdom, husmannskår og okkupasjon. Våre forfedre var fornøyd med sild og salt flesk, så hvorfor skulle vi kreve mer? Bare en generasjon tilbake ville det være en skam å klage på maten. Spiss opp maten din gutt, ellers kan du gå å legge deg sulten.

Men nå, etter hvert som vi har blitt rike og mer verdensvante, vi ser på tv hva man legger i et måltid i Italia, vi reiser på shopping til Sverige og Danmark – da skulle en tro at også Ola og Kari sa; hei du, vi vil også ha tilgang til sånn mat. Vi vil også kose oss på restaurant med familien vår to ganger i uka, men svært få gjør det. Hvorfor?

Jeg kjenner folk som tar med seg tyttebærsylt til syden. De reiser ikke for nye matopplevelser. De reiser for sol og strand og norske kjøttkaker til middag. Ikke noe galt med norske kjøttkaker, men hallo, du er i Hellas mann…

Så tar jeg meg tid og lager et kjempemåltid for vennegjengen. De kommer, de spiser, de koser seg veldig, også kommer spørsmålet jeg venter på. Dette var så godt – kan vi få oppskriften? Nå har jeg valget mellom å være ærlig eller å bare tulle. Hvis jeg er ærlig risikerer jeg å bli oppfattet som nedlatende og frekk. For sannheten er jo at det handler ikke om oppskrift.

Det handler om hvilke råvarer som var å finne akkurat den dagen, om hvilket tema jeg tilfeldigvis hadde lyst til å teste ut, om kreativitet, om hva jeg tilfeldigvis hadde i kjølen den dagen. Ingen oppskrift. Jeg kan ikke engang huske alt jeg gjorde. Å lage et godt måltid handler om råvarer, ideer, matglede, erfaring, gode venner, gode samtaler – ikke oppskrifter!

Når man skal lage mat på den måten, og ikke har nok tilgang til gode råvarer. Og når de gode råvarene koster skjorta og det hvite i egget, så blir man frustrert. Da er det fristene å legge skylda på den STORE andelen av det norske folket som gjør alt de kan for å holde liv i Rema 1000.

Nå er maten klar

Hilsen TS

[cox]

Mange nordmenn mangler kreativitet på kjøkkenet, det er det som er problemet.

Saken er at de fleste ikke tar seg tid til å lage ordentlig, hjemmelaget mat. Jeg tror ikke prisen på maten er problemet, men strengtatt kunnskapen om hva man skal gjøre med maten. Nordmenn er redde for å prøve ut nye ting, og det er derfor lett å falle tilbake på de samme gamle frossnpizzaene og tacokjøttdeigen. Det kan være tidkrevende å lage ordentlig kosemat. Ei steik skal f.eks. stå i ovnen mange timer og det har de fleste nordmenn ikke tid til.

Men jeg kjenner mange nordmenn som er superflinke på kjøkkenet. Vil gjerne inkludere meg selv. Har fått mye positive tilbakemeldinger på maten min Nå legger jeg også litt tid og perfeksjon i det, samt mye kreativitet. Jeg har ingen barn jeg skal springe etter, og jeg har en reell interesse for mat ved at jeg ser på oppskrifter, prøver å forandre oppskrifter og ser på matprogrammer på TVen.

Heldig du, sånn er det ikke på denne kanten. Da kommer jeg på middag til deg i kveld kl. 6