DiorCherie Skrevet 4. februar 2011 #1 Del Skrevet 4. februar 2011 For fem år siden mistet jeg min farfar i kampen mot kreften. De første månedene etter hans død taklet jeg greit. Men etterhvert har sorgen blitt sterkere og sterkere, jeg tenker på ham hver dag. Jeg kan ofte våkne av at jeg gråter i søvne, eller at sambo vekker meg fordi jeg gråter.. Jeg drømmer om han ofte. Når jeg sitter alene på kontoret eller i bilen går mine tanker ofte over på han, som igjen fører til at jeg feller tårer. Jeg tenker ofte på faren min, og hvordan tapet må være for ham, i og med at jeg er så mye trist. Jeg blir også veldig emosjonell om noen nevner han, eller om farmor forteller noe fra tiden med han. Hva kan dette komme av? Jeg kjenner ingen andre som har hatt det sånn. Jeg har mistet andre, men det har ikke vært samme sorg som over min farfar. Tårene triller og hendene skjelver mens jeg skriver dette. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tullepia Skrevet 5. februar 2011 #2 Del Skrevet 5. februar 2011 For fem år siden mistet jeg min farfar i kampen mot kreften. De første månedene etter hans død taklet jeg greit. Men etterhvert har sorgen blitt sterkere og sterkere, jeg tenker på ham hver dag. Jeg kan ofte våkne av at jeg gråter i søvne, eller at sambo vekker meg fordi jeg gråter.. Jeg drømmer om han ofte. Når jeg sitter alene på kontoret eller i bilen går mine tanker ofte over på han, som igjen fører til at jeg feller tårer. Jeg tenker ofte på faren min, og hvordan tapet må være for ham, i og med at jeg er så mye trist. Jeg blir også veldig emosjonell om noen nevner han, eller om farmor forteller noe fra tiden med han. Hva kan dette komme av? Jeg kjenner ingen andre som har hatt det sånn. Jeg har mistet andre, men det har ikke vært samme sorg som over min farfar. Tårene triller og hendene skjelver mens jeg skriver dette. Kanskje det er andre ting enn akkurat dette dødsfallet som frembringer reaksjonen. Er det andre ting i livet ditt som er vondt? Smerter og sorg har en tendens til å komme frem uansett hvor mye vi prøver å gjemme det bort. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere disse tankene og følelsene dine. Og en ting til: Sorg er helt normalt. Vi sørger alle på vår egen måte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå