C og Delphinas herlige stunder

[nima]

Så deilig, her er det for varmt for meg, så jeg sitter i skyggen med vifter rundt meg.

Ja, begynner å bli kraft i sakene, så jeg kjenner mer tydelig at lille beveger seg rundt. I tillegg har magen virkelig begynt å bule ut sånn at jeg faktisk ser hvor lille ligger, og ikke bare kjenner det. Jeg synes alt sånt er fascinerende.

Så spennende! Lurer sånn på hvordan det er Må være helt spesielt.

[Gjest Delphina]

Så spennende! Lurer sånn på hvordan det er Må være helt spesielt.

Vel, om en 4-5 uker (om du er heldig) så får du også kjenne det. Skriver "om du er heldig" siden ikke alle kjenner det tidlig. Noen gjør det, mens andre må vente til uke 20. Uansett er det verdt ventingen.

[Gjest Delphina]

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal skrive. Jeg har det bra her i Nederland, og jeg prøver å være så positiv gjennom dagboken, siden jeg ikke ønsker å bry andre med mine tunge tider. Det blir vanskelig i lengden, da jeg ender opp med å søke nett opp og ned for diverse symptomer og "er denne følelsen normal?".

Jeg tror jeg skal endre den trenden nå. Jeg skal innrømme at det finnes dager hvor jeg er redd, redd fordi jeg ikke skal greie det å være en god mor. Jeg er redd fordi jeg ikke har en jobb enda, og jeg kanskje ikke får det så lett heller, selv om jeg er "godt" utdannet. Jeg er villig til å gjøre alt, bare språket sitter (hvis ikke, skal jeg prøve meg på veldedighetsarbeid). Jeg vet ikke alt om et svangerskap, og jeg tenker ikke bare på den gravide. Jeg ser alltid ting fra flere sider (en stygg uvane jeg har). Jeg misliker at folk syr puter under armene mine bare fordi jeg er gravid. Jeg var dårlig i starten, men greide allikevel fungere som et normalt menneske, jeg har greid megselv hele veien. Det finnes de dagene hvor jeg ikke fungerer helt optimalt, og da ønsker jeg å ikke bli spurt om hvorfor jeg ikke spiser så mye, hvorfor jeg ser så sur ut, hvorfor jeg ikke smiler mer. Jeg svarer rett som det er at jeg har en dårlig dag (noe jeg som gravid også har lov til å ha).

Jeg har det bra, men jeg måtte bare få ut litt... "steam". Jeg greier bare ikke være positiv hele tiden. Om barnet ikke beveger seg like mye som dagen før, så blir jeg lettere bekymret. Jeg greier ikke slappe av før jeg kjenner aktivitet (kanskje fordi jeg har lest om alle som har mistet rundt denne tiden).

Beklager den utblåsningen. Tror jeg skal gå tilbake til lesingen, noe som faktisk går susende.

[nima]

Det er lov å ha det slik innimellom

[Gjest Delphina]

Det er lov å ha det slik innimellom

Ja, det er det. Jeg har bare fra tidligere av en vane å holde ting inne til det punktet hvor jeg er lei, frustrert og alt på en gang.

[Teriyaki]

Stor klem til deg!

Det er ikke alltid like enkelt å være positiv, og jeg sitter med akkurat samme tanker som deg. "blir jeg en god mor?" "Hvordan blir egentlig livet heretter" osv. osv. Noen dager føles det ut som om man kommer til å bli en av de mødrene som bruker minst mulig tid på ungen og som bare kjefter. Men innerst inne så vet du at du kommer til å elske barnet ditt og du kommer til å gjøre ditt beste.

Ang. det med å lese om alle som har mistet..Det er jo ikke mange. Det virker kanskje sånn siden det er på nettet og det er de som har opplevd det som roper høyest. Men så vidt jeg vet så er det max en prosent sjanse for at spiren din dør. Og om 5 uker så har du nådd det uketallet hvor de faktsik klarer å redde babyen om man føder for tidlig.

[Gjest Delphina]

Stor klem til deg!

Det er ikke alltid like enkelt å være positiv, og jeg sitter med akkurat samme tanker som deg. "blir jeg en god mor?" "Hvordan blir egentlig livet heretter" osv. osv. Noen dager føles det ut som om man kommer til å bli en av de mødrene som bruker minst mulig tid på ungen og som bare kjefter. Men innerst inne så vet du at du kommer til å elske barnet ditt og du kommer til å gjøre ditt beste.

Ang. det med å lese om alle som har mistet..Det er jo ikke mange. Det virker kanskje sånn siden det er på nettet og det er de som har opplevd det som roper høyest. Men så vidt jeg vet så er det max en prosent sjanse for at spiren din dør. Og om 5 uker så har du nådd det uketallet hvor de faktsik klarer å redde babyen om man føder for tidlig.

Takk..

Vi har mange av de samme tankene, og vi kan hvertfall trøste oss med at vi ikke er alene. Jeg tenker også sånn, og når jeg ser forloveden har det vanskelig med noe og synes han gjør en dårlig jobb, så stryker jeg han på kinnet mens jeg sier at han gjør en god jobb og at han kommer til å bli en god far. Jeg tviler på meg selv, om jeg evner det å være en god mor.

Det er ikke mange, men det virker som så mange, siden alle historiene ligger lagret på nettet. Det er historier som går tilbake til 80-tallet, da jeg ble født. Bekymringer om for lite fostervann har streifet meg, siden det kan være feil på ditten og datten. Jeg bekymrer meg ekstra mye da forloveden ble født med innsnevret tarm (som svigermor sa, en del av tarmen hans var som en tråd). Det er så rart å tenke på at den vakre mannen jeg kan kalle min, var ekstra sårbar som nyfødt. Barnet sparker heldigvis sterkt mens jeg skriver, så jeg trenger ikke bekymre meg. Jeg vil bare det beste for barnet, og er redd for at ting ikke er bra. Da tenker jeg på at barnet dør. Har selv sagt til forloveden og svigermor om barnet skulle ha Downs, så er det vårt barn, bare litt annerledes (dog, ingen barn er like). Jeg greier ikke se for meg at jeg tar vekk barnet bare for en utviklingshemning. Man vet aldri hva som skjer her i livet, og man vet ikke om barnet får problemer under fødselen.

Beklager at jeg skrev så mye, var bare så mange tanker i hodet mitt nå. Selv om jeg er "gammel", så er jeg fremdeles sårbar.

Endret 26. april 2011 av Delphina

[Teriyaki]

Du skal da ikke beklage for å skrive i din dagbok!

At du er så bekymret for nurket ditt er jo et ganske så klart tegn på kjærligheten din til det. Du blir nok en god mor skal du se.

Ang. downs så beundrer jeg alle som har styrken til å se sånn på saken som du gjør. Selv er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart det. Men man vet jo aldri før man er i situasjonen. Kanskje hadde jeg ikke klart tanken på å avslutte svangerskapet, selv om det er det jeg i utgangspunktet alltid har vært bestemt på.

Når det er sagt, så tror jeg babyene våre er friske og fine kommende mennesker! Er det ikke litt mer skremmende når man sier "menneske"? Jeg tenker jeg baby hele tiden. Men hvor lenge er barnet en baby i forhold til resten av livet. Det er jo faktsik et menneske som skal gå gjennom sorger, gleder, redsler osv. Det skal gå på skole, jobbe, få egne barn og familie! Merkelig. Tenk om 20-25 år så blir vi bestemødre!

[nima]

Det er klart at du bekymrer deg for babyen du har i magen. Det tror jeg alle gjør. Det viser bare at du har et bra utviklet morsinnstinkt

I tillegg går jo kroppen gjennom en masse forandringer og da er det rart om man ikke opplever å ha litt dårlige dager med masse bekymringer. Det som er så greit med å ha dagbok her er at man kan skrive akkurat hva man tenker og føler, det er jo din dagbok

Nå kjenner jeg deg jo ikke personlig, men utifra slik jeg kjenner deg herfra er jeg overbevist om at du blir en god mor

[Teita]

Stor klem til deg , og det er HELT normalt å ha det sånn som du har det! Signerer under på den jeg også, slik som garantert de fleste andre her inne gjør også. Vi fremstår glade, lykkelige og blide, men det er jo ikke sikkert vi alltid er det. Jeg foreksempel, føler meg ikke gravid lenger, og venter egentlig bare på et tegn til liv der nede. Og jeg misliker jobben min og kvier meg hver dag til å dra. Det er mye som er galt, men likevel er det jo veldig viktig å tenke positivt Og du kommer til å bli en god mor Masse lykke til

[Gjest Delphina]

Her prøver vi å skrive et innlegg, og to ganger har nettleseren tullet det til.

Jeg beklager for mye for veldig lite, og det er noe min forlovede misliker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror alltid jeg er til bry for andre. Hvorfor jeg tror det, vet jeg ikke.

Det at dere sier at jeg blir en god mor, tar jeg som et voldsomt stort kompliment. *rødmer* Men jeg tror for all del dere greier den "jobben" bedre enn jeg gjør. Jeg tviler på mine evner. Jeg vil nå se hvordan jeg greier meg når barnet blir født. Har alltid flirt og sagt at jeg ikke kommer til å vite hvilken side skal opp.

Barn med ekstra behov, barn med ekstra kromosom.. Det er jo like fullt et barn, og det er vårt barn. Jeg tenkte på det å avslutte et svangerskap hvis barnet ikke var "normalt", men jeg fant megselv gråtende og fikk dårlig samvittighet for den tanken. Det er slik jeg reagerte da jeg gikk inn på tanken, noe som ga et pekepinn på mine tanker. Det er kanskje egoistisk, det er kanskje ikke det, men jeg velger uansett hva (friskt eller friskt, bare annerledes), å bære frem barnet. Slik jeg ser det, så er jo barn med Downs, barn med et ekstra kromosom. Det er ingen dødsdom, det finnes mange med Downs som greier seg helt fint alene (dog man har de som ikke greier seg så bra). Jeg ser absolutt ikke ned på de som velger bort sitt barn om det er en misdannelse, det er et valg de tar, og som de har tenkt gjennom. Jeg respekterer dem for det vanskelige valget. Som jeg skrev tidligere, man vet aldri hva som skjer utover. Barnet er friskt uansett hva, det har bare utfordringer som ikke ble tatt med i beregningen.

Teriyaki, jeg har ingen planer om å bli ung bestemor. Dog, jeg kan aldri si aldri.

Det er ikke skremmende å skrive menneske, for for meg er det nettopp det de er, selv om de går under betegnelsen foster. Som forloveden sa da han så på svangerskapsbilder "Er det ikke rart å tenke at det var oss en gang?". Jeg smilte og tok han i hånda, og sa jo, det var det, og nå er det et nytt individ som vokser i meg. Et nytt menneske som bare må modnes litt, før han eller hun kommer ferdigpressa ut i verden (fikk litt lyst på appelsinjuice nå).

Føler meg så mye lettere nå, etter å ha fått ut alt sammen. Babyen har forflyttet seg og dunker i livmoren på høyre side. Dunket på venstre tidligere. Deilig at h*n forflytter seg.

Endret 26. april 2011 av Delphina

[Gjest Delphina]

Stor klem til deg , og det er HELT normalt å ha det sånn som du har det! Signerer under på den jeg også, slik som garantert de fleste andre her inne gjør også. Vi fremstår glade, lykkelige og blide, men det er jo ikke sikkert vi alltid er det. Jeg foreksempel, føler meg ikke gravid lenger, og venter egentlig bare på et tegn til liv der nede. Og jeg misliker jobben min og kvier meg hver dag til å dra. Det er mye som er galt, men likevel er det jo veldig viktig å tenke positivt Og du kommer til å bli en god mor Masse lykke til

Oj! Så du hadde skrevet jeg Teita! Beklager!! Og

Det med å ikke føle seg gravid vet jeg alt om. Vi er liksom i 2. trimester og magen begynner å vokse, og sparkene kjennes. Det kommer bare ann på når vi er så heldige å få opplevd alt dette. Noen er tidligere ute enn andre. Om ikke magen er kommet enda, så kommer den vel snart. Sparkene kommer snart skal du se.

Jeg må si at jeg er omtrent like flat som alltid over magen (varierer sånn fra dag til dag), men jeg vet at det er noen der inne, siden det er dunking, sparking og andre ting i magen (som ikke er leamuser).

Jeg tror du også blir en god mor. Vi får se hvordan dette går seg til. Snart begynner vi å bli store og gode om magen, gleder meg til den dagen, når jeg sitter med stor mage og er ordentlig gravid (ikke porselenskål-hyllende gravide)!

[Gjest Delphina]

Blir en utblåsning i dag også, fikk en kommentar jeg synes var litt idiotisk.

Det som er irriterende:

At folk bruker graviditeten min mot meg. Hvis jeg takker nei til en sykkeltur fordi jeg har liten blære og er veldig ukomfortabel med å sykle i 3 timer på kvelden, så får jeg høre "Jammen jeg syklet til jeg var 9 måneder på vei". Den synes jeg sårer. Lille spiren her liker seg godt på en side, noe som gjør syklingen ukomfortabel (noe som også gjør at jeg trenger å bli vant til å sykle igjen).

Jeg er faktisk lei av at jeg ikke kan være gravid uten å høre ditten og datten. De fleste rundt meg har ikke vært dårlig under svangerskapene sine, jeg har, og enkelte forstår ikke hvordan det går ann å være så sliten og dårlig som jeg var og så lenge også. Jeg går ikke opp i vekt fordi jeg ikke greier å spise mye, og jeg skulle ønske at folk ikke lesset på med mat på tallerkenen min (dette fører til at jeg blir enda dårligere).

Jeg forventer og trenger ikke medlidenhet (jeg er bare gravid), men jeg forventer at folk respekterer meg og hvordan min graviditet er. Jeg vet ikke hvordan det er for andre å være gravid, jeg vet kun hvordan jeg har det som gravid. Jeg syter veldig lite om min graviditet (kanskje her syter jeg en del, men ikke i den virkelige verden), og gjør alt selv, om jeg kan. Det hender bekkenet låser seg, noe som gjør det å bøye seg ned, vanskelig, og da må jeg ydmykt spørre forloveden om han kan hjelpe.

Sånn! DEILIG!!!

[Gjest Delphina]

Jeg har det bra, ble bare litt engasjert i en tråd, og følte det var bedre å kjøre denne utblåsningen her i min hule. Ble mye utblåsning i disse dager, men nå er jeg faktisk ferdig (kanskje for resten av svangerskapet).

Driver og studerer hardt som rakkern, og alt sitter. Noe som er ekstra deilig. Tror jeg har lest ferdig kapittelet, og har kun en 3 stk igjen. SLik ting går nå, så er jeg ferdig i god tid til eksamen og kan finpusse alt. DET ER SÅ DEILIG Å KUNNE VITE AT JEG KAN GJØRE DET BRA! Det å være gravid har vel motivert meg mer til å bli mer systematisk og oversiktlig, til å gjøre mitt beste, for nå er det ikke bare jeg som er avhengig av en god bakgrunn i min utdannelse, men vårt barn og min forlovede (vi blir avhengig av hverandre den første tiden).

Jeg elsker livet (selv etter utblåsningene), og jeg elsker min forlovede og vårt barn. Lille er rolig i dag, lite aktivitet. Hadde litt vondt i går, men har vel funnet ut at jeg har litt irritabel tarm, noe som gjør enkelte ting ubehagelig. Dog, jeg har det bra, så bra..

[Gjest Delphina]

Da er jeg inne i en ny "fase". Barnet vårt sparker faktisk så hardt at jeg kjenner sparkene med hånda (og ser magen hoppe).

Endret 27. april 2011 av Delphina

[Teita]

Åh. Skjønner godt at du ble irritert! Det er kun DU som kan vite hvordan DIN graviditet er og hva du orker og ikke. Kjenner jeg blir sint her jeg sitter, (og kjenner meg igjen, desverre).

Så bra at du føler at du er godt forberedt til eksamen Deilig følelse.

Og så gøy med skikkelig spark! Gleder meg!

[Gjest Delphina]

Åh. Skjønner godt at du ble irritert! Det er kun DU som kan vite hvordan DIN graviditet er og hva du orker og ikke. Kjenner jeg blir sint her jeg sitter, (og kjenner meg igjen, desverre).

Så bra at du føler at du er godt forberedt til eksamen Deilig følelse.

Og så gøy med skikkelig spark! Gleder meg!

Jeg ble skikkelig irritert da jeg hørte den kommentaren. Jeg sa ingenting, og jeg måtte bare bite tenna sammen. Mamma er heldigvis ikke sånn at hun forteller meg hvordan hennes graviditet var, men hva jeg kan gjøre for å føle meg mer komfortabel. Herlige mamma . Det er trist at du kjenner deg igjen, synes ikke du skal det i det hele tatt. Synes virkelig folk kan holde enkelte kommentarer for seg selv. Gir deg en , for jeg synes virkelig du ikke skal få sånne kommentarer selv (og beklager hvis det kommer fra meg). Om det er symptomer folk spør etter, så deler jeg gjerne det, fordi det er noe man spør om.

Det er en herlig følelse. Jeg er allerede på god vei til å være godt kvalifisert uansett, men jeg gjør dette ikke bare for eksamens skyld, men for fremtidig jobb også.

Gleder meg til å høre om oppdateringen når det begynner å sparke. Synes det er herlig å høre at andre kjenner spark også. Her er det mye styrke, men en deilig følelse.

Endret 28. april 2011 av Delphina

[nima]

Da er jeg inne i en ny "fase". Barnet vårt sparker faktisk så hardt at jeg kjenner sparkene med hånda (og ser magen hoppe).

Å så gøy! Nå ble jeg litt misunnelig

Men jeg får jo oppleve det snart jeg og heldigvis. Må jo være helt fantastisk!

Når det gjelder den kommentaren skjønner jeg deg godt. Ingen graviditeter er like og noen er mer heldige enn andre. En kompis av min bror som er mye hos oss kunne ikke skjønne at jeg kunne være så mye dårlig som jeg er siden ingen av hans søstre hadde blitt det da de var gravide. Dette var etter at jeg sa at jeg ikke ville ha huset fullt av folket fordi jeg er syk og har tidligere blitt dårligere og stresset av at vi hadde masse folk her som bråket. Er ikke kjekt når en ligger i fosterstilling i sengen pga kvalme. Han klarte ikke helt å forstå det at jeg trenger fred og ro og ikke orker å ha de her hver dag. Da merket jeg at det boblet i meg

[Gjest Delphina]

Å så gøy! Nå ble jeg litt misunnelig

Men jeg får jo oppleve det snart jeg og heldigvis. Må jo være helt fantastisk!

Når det gjelder den kommentaren skjønner jeg deg godt. Ingen graviditeter er like og noen er mer heldige enn andre. En kompis av min bror som er mye hos oss kunne ikke skjønne at jeg kunne være så mye dårlig som jeg er siden ingen av hans søstre hadde blitt det da de var gravide. Dette var etter at jeg sa at jeg ikke ville ha huset fullt av folket fordi jeg er syk og har tidligere blitt dårligere og stresset av at vi hadde masse folk her som bråket. Er ikke kjekt når en ligger i fosterstilling i sengen pga kvalme. Han klarte ikke helt å forstå det at jeg trenger fred og ro og ikke orker å ha de her hver dag. Da merket jeg at det boblet i meg

Det er gøy, det var gjennom flesket mitt, så det var virkelig noen kraftige spark på lille. Det kommer for en dag, og da slutter det ikke.

Pokker ta!

Det er enkelte som ikke forstår det, rett og slett fordi "den og den var da ikke dårlig". Jeg ville da bare tatt han kameraten til bror din og sagt at "jeg er faktisk ikke noen av søstrene dine, og jeg føler meg veldig dårlig, og jeg får ikke gjort stort med det. Kan du være så snill å respektere mitt valg?". Det er ikke vondt ment, men det er kanskje litt naivt å tro at alle har en lykkelig graviditet og at man kan alt.

Neste gang jeg får en kommentar om "sånn og sånn var det for meg", så skal jeg si at dette er slik jeg føler. Jeg vil gjerne sparke fotball, men jeg tror neppe forloveden ville latt meg, fordi magen er et utsatt område. Jeg er ikke syk, jeg er gravid, og jeg har aldri vært nesten 5 måneder på vei, og har en som elsker høyre halvdel av livmor. For meg er det faktisk litt ukomfortabelt å gå opp en trapp når lille ligger på høyre side, rett og slett fordi livmoren min er så ømfintlig. Haff!

[nima]

Det er gøy, det var gjennom flesket mitt, så det var virkelig noen kraftige spark på lille. Det kommer for en dag, og da slutter det ikke.

Pokker ta!

Det er enkelte som ikke forstår det, rett og slett fordi "den og den var da ikke dårlig". Jeg ville da bare tatt han kameraten til bror din og sagt at "jeg er faktisk ikke noen av søstrene dine, og jeg føler meg veldig dårlig, og jeg får ikke gjort stort med det. Kan du være så snill å respektere mitt valg?". Det er ikke vondt ment, men det er kanskje litt naivt å tro at alle har en lykkelig graviditet og at man kan alt.

Neste gang jeg får en kommentar om "sånn og sånn var det for meg", så skal jeg si at dette er slik jeg føler. Jeg vil gjerne sparke fotball, men jeg tror neppe forloveden ville latt meg, fordi magen er et utsatt område. Jeg er ikke syk, jeg er gravid, og jeg har aldri vært nesten 5 måneder på vei, og har en som elsker høyre halvdel av livmor. For meg er det faktisk litt ukomfortabelt å gå opp en trapp når lille ligger på høyre side, rett og slett fordi livmoren min er så ømfintlig. Haff!

Helt enig! Jeg vil jo ikke at folk skal syns synd på meg for jeg er jo glad for at jeg er gravid, men man kan alikevel respektere at jeg noen ganger trenger fred. Man kan ikke styre det selv og man vet best selv hva man kan og ikke kan gjøre. Liker ikke den bedreviter-holdningen mange har.