Irritasjonsinnlegg rettet mot samboeren.

[Larsern]

Matlaging, husvask, klesvask,handling, søppeltømming osv (de tingene du mener at "kvinner tradisjonelt holder seg til") er daglige eller minimum ukentlige oppgaver.

Oppgavene du lister opp som "manneoppgaver" er for mange par enten ikke-eksisterende (mange har ikke bil, hytte og båt, driver ikke med husbygging, har ikke barn), eller eventuelt oppgaver som gjøres noen ganger i året.

Dette blir virkelig å sammenligne epler og pærer.

Hmm, jo forsåvidt. Kanskje det du skrev stemmer da. Jeg har ihvertfall aldri hørt om noen som har en slik fordeling av pliktene.

[Gjest Mann40]

Kjære TS,

Det er forferdelig å ha det sånn som du beskriver. Det er nesten som hos oss. For en tid siden var det en ulyd i bilen. Jeg nevnte lyden for fruen under en biltur. Skjedde det noe? Neida. Etter to uker måtte jeg fikse det selv. Samme med bensin. Prøv å gjette hvem som fyller bensin? Hun kjører helt til tanken er tom, og så lar hun rett og slett være å bruke bilen helt til jeg har fylt opp tanken. Vasker hun den? Neida, Hun kan kjøre i ukevis med en bil som ser ut som den er dyppet i leire. Jeg tror ikke hun legger merke til det en gang. Legger hun om dekk? Polerer hun bilen? Neida, hun sitter i sofaen og strikker! Er alle kvinner slik?

[Suzy]

Interessant at du kun lister opp det som kun kvinner tradisjonelt sett holder seg til.

Kan jo tilføre: ..men om en av partene har ansvaret for bilhold, bygging av hus, snømåking, det tekniske utbedringer i hus og hjem, hytta, båten, idretten til ungene: Mer eller mindre ALT - ja da slutter det å være gøy.

Ut i fra innlegget ditt skulle man nesten tro du var medlem av Ottar og utdannet på husmorskolen.

I alle dager da Larsern - hva gjorde jeg som tråkket deg sånn på tærne?

Jeg er helt enig - om en av partene har ALT så er det ikke lenger gøy. Det gjelder tingene du nevnte også det.

Årsaken til at jeg nevnte akkurat de sakene jeg gjorde, var at min venn KateW mente det var så moro med husarbeid at hun godt kunne ta det meste av det. Det er ikke jeg enig i.

Jeg syns man kan fordele, hjelpe hverandre og gjøre sammen (nesten alle oppgaver blir morsommere når man deler dem) og jeg har flislagt mitt eget bad, båret og kløvd min egen ved, måkt min egen snø og reparert det jeg har klart (og betalt noen for å gjøre resten), så jeg vet hvor muye jobb sånt er.

Når sant skal sies så syns jeg det er morsommere å male en vegg enn å støvsuge, for det gjøres tross alt sjeldnere og jeg har dessuten oppdaget at man får betraktelig mye mer kred for slike oppgaver enn for tradisjonelle "kvinnejobber".

Nå bor jeg ikke lenger slik at ved må bæres og snø måkes, og jeg deler hjem med en mann og vi har funnet en fordeling av oppgaver som fungerer bra for oss uten at det gjør meg til Ottar-medlem

[Suzy]

Matlaging, husvask, klesvask,handling, søppeltømming osv (de tingene du mener at "kvinner tradisjonelt holder seg til") er daglige eller minimum ukentlige oppgaver.

Oppgavene du lister opp som "manneoppgaver" er for mange par enten ikke-eksisterende (mange har ikke bil, hytte og båt, driver ikke med husbygging, har ikke barn), eller eventuelt oppgaver som gjøres noen ganger i året.

Dette blir virkelig å sammenligne epler og pærer.

Og dette var forøvrig også et veldig godt poeng

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er det. Jeg liker et rent hus, og har jeg vært i forhold hvor han har vært støvblind, så har jeg vakset. Det er jeg som ser det, liker det, og dermed rydder og vasker. Mannen fikser ting jeg ikke ser eller kan, og vanskeligere er det faktisk ikke.

slik er det her også. jeg rydder og vasker, jeg har ikke noe i mot det egentlig. han gjør andre ting jeg ikke gjør. og til tider gjør han et eller annet vaskearbeid også uten at jeg ber han om det. jeg syns ikke det skal være så galt at man SKAL dele alt likt! han gjør mange ting jeg ikke gjør så vi har en balanse uansett:)

[Gjest KateW]

Årsaken til at jeg nevnte akkurat de sakene jeg gjorde, var at min venn KateW mente det var så moro med husarbeid at hun godt kunne ta det meste av det. Det er ikke jeg enig i.

Jeg syns man kan fordele, hjelpe hverandre og gjøre sammen (nesten alle oppgaver blir morsommere når man deler dem) og jeg har flislagt mitt eget bad, båret og kløvd min egen ved, måkt min egen snø og reparert det jeg har klart (

Vil bare presisere her. Jeg mener heller ikke at EN skal gjøre alt. Langt der i fra. Dog har jeg ofte likt mer tradisjonelle "husarbeidsoppgaver", og finner jeg en mann som ikke liker det, så gjør jeg det med glede, for jeg gjør det uansett. MEN da ligger det jo i dealen at jeg da ikke kløver ved, maler vegger og mekker bil i tillegg! (STAKKARS NEGLENE MINE DA!) Dog har jeg gjort alle disse tingene, fordi det har vært dyd av nødvendighet.

[Suzy]

Vil bare presisere her. Jeg mener heller ikke at EN skal gjøre alt. Langt der i fra. Dog har jeg ofte likt mer tradisjonelle "husarbeidsoppgaver", og finner jeg en mann som ikke liker det, så gjør jeg det med glede, for jeg gjør det uansett. MEN da ligger det jo i dealen at jeg da ikke kløver ved, maler vegger og mekker bil i tillegg! (STAKKARS NEGLENE MINE DA!) Dog har jeg gjort alle disse tingene, fordi det har vært dyd av nødvendighet.

Ikke sant - det var igrunnen det som var hele poenget mitt - man må dele på de oppgavene som er (og fordele slik det passer hver enkelt).

Ble litt klarere nå kanskje? :ler

[Havbris]

Jeg leste i en sånn samlivsanalysebok en gang at når en mann ikke bærer ut søpla for kona si, så er det det samme som at han sier at han ikke elsker henne, eller setter pris på henne. Det handler om hva den forbaska søpla står for, ikke at han ikke bærer ut søpla.

For meg er dette rimelig uforståelig. Men jeg tror allikevel at det kan være noe i det.

Uansett kommer ingen menn til å forstå dette uten at man sier det til dem, og de fleste av dem kommer ikke til å forstå det da heller, er jeg redd...

Denne har jeg også sett en gang - men jeg vil påstå at det finnes mere seriøse samlivsbøker enn som så. Men sensen i det du nevner er nok ikke tatt ut av luften allikevel, siden man rett som det er kan lese om sammenhenger mellom kvinnens manglende sexlyst og hans dårlige innsats i hjemmet.

Men - hvis alt vi gjør/ikke gjør i forholdet skal være et barometer på kjærlighet så kan det vel hende det hadde stått dårlig til i mange tusen hjem.

[Larsern]

I alle dager da Larsern - hva gjorde jeg som tråkket deg sånn på tærne?

Jeg er helt enig - om en av partene har ALT så er det ikke lenger gøy. Det gjelder tingene du nevnte også det.

Årsaken til at jeg nevnte akkurat de sakene jeg gjorde, var at min venn KateW mente det var så moro med husarbeid at hun godt kunne ta det meste av det. Det er ikke jeg enig i.

Jeg syns man kan fordele, hjelpe hverandre og gjøre sammen (nesten alle oppgaver blir morsommere når man deler dem) og jeg har flislagt mitt eget bad, båret og kløvd min egen ved, måkt min egen snø og reparert det jeg har klart (og betalt noen for å gjøre resten), så jeg vet hvor muye jobb sånt er.

Når sant skal sies så syns jeg det er morsommere å male en vegg enn å støvsuge, for det gjøres tross alt sjeldnere og jeg har dessuten oppdaget at man får betraktelig mye mer kred for slike oppgaver enn for tradisjonelle "kvinnejobber".

Nå bor jeg ikke lenger slik at ved må bæres og snø måkes, og jeg deler hjem med en mann og vi har funnet en fordeling av oppgaver som fungerer bra for oss uten at det gjør meg til Ottar-medlem

Sorry. Hadde ikke fått spist lunsj og hadde litt lavt blodsukker.

[Vargen]

Jeg leste i en sånn samlivsanalysebok en gang at når en mann ikke bærer ut søpla for kona si, så er det det samme som at han sier at han ikke elsker henne, eller setter pris på henne. Det handler om hva den forbaska søpla står for, ikke at han ikke bærer ut søpla.

For meg er dette rimelig uforståelig. Men jeg tror allikevel at det kan være noe i det.

Uansett kommer ingen menn til å forstå dette uten at man sier det til dem, og de fleste av dem kommer ikke til å forstå det da heller, er jeg redd...

Det høres sikkert søkt ut, men jeg kan faktisk forstå tankerekken som føler til at folk ender opp med å føle at man ikke er elsket eller satt pris på i kjølvannet av sånne (små)ting som husarbeid.

I utgangspunktet synes vel de fleste at det med fordeling av husarbeid ikke er SÅ alvorlig at det burde true forhold osv. Problemet oppstår i det den ene parten i et forhold sier at "dette plager meg og er et problem for meg, jeg får en dårligere hverdag når du gjør/ikke gjør sånn". Når da den andre parten velger å fortsette å ikke gjøre husarbeid, vil det være lett å begynne å lure på hvorfor han/hun velger å fortsette på samme måte, selv om han/hun VET at dette skaper frustrasjon, misnøye osv.

Og da KAN det være nærliggende å tenke at "hadde han/hun virkelig vært glad i meg, hadde han/hun ikke valgt å gjøre det kjipt for meg på denne måten, når jeg tross alt har sagt tydelig fra om at jeg ikke liker det". Små ting kan bli store når man legger følelser i dem.

Jeg har ikke problemer med å se at sånt relativt lett kan bli overtolket og skape problemer i et forhold. Klassikere som husarbeid, tannkremtuber og dosete oppe/nede krangles det jo flittig om i de norske hjem! Men samtidig må man jo møtes på halvveien, og ta hensyn til begge parter. Og man må jo også prøve å være litt nøktern og objektiv når det gjelder hvor ryddig og rent det faktisk er NØDVENDIG å ha det. Hvor store forventninger er det rimelig å ha, og hva er urimelig?

Jeg har måttet gå noen runder med meg selv i mitt forhold, da jeg i utgangspunktet er veldig ryddig, og EGENTLIG trives best når det er så ryddig som man kun kan ha det når man bor alene, og som i alle fall er umulig med barn i huset.

Vennlig hilsen Vargen

[Bonito]

Jeg forstår TS godt jeg. Slik jeg ser det er det ikke den ENE haugen med papp, eller den ENE søppelposen som er det egentlige problemet. Alle kan være så oppslukt av noe at man utsetter, eller glemmer ting. Det er når den andre parten gang på gang unnlater å gjøre noe, at det blir ett problem og man tilslutt sprekker.

Her i huset er vi rimelig likestilt med hva vi kan og ikke. Jeg kan måke snø, kappe ved, bære ved, skru sammen møbler, male, lage mat, vaske, vaske klær, handle, enkel oppussing, fylle bensin, vaske bil, klippe plen, skifte dekk osv osv. Det samme kan han. Men selv om vi KAN alt sammen, er det da ikke rett at noen av oss skal gjøre alt alene.

Da jeg hadde fri og han jobbet syntes jeg det var naturlig at jeg tok meg av det meste hjemme. Det hadde jeg ingen problemer med. Men når vi begge jobber eller kun jeg, MÅ han kunne hjelpe til! Det skjedde ikke, han satt på datan fra jeg dro til jeg kom hjem. Han var oppe og rotet litt, men det var det. Jeg måtte fortsatt bære ved, fyre, lage mat, rydde, vaske osv osv osv. Så etter mange mange forespørsler om han ikke kunne være så snill å hjelpe til, sprakk det for meg en dag. Da jeg kom hjem etter jobb og det var -29 grader ute, uten at han en gang hadde bært inn ved... (det var jo overlevelig på datarommet!)... ja da sa det pang. Og det syntes jeg faktisk ikke er så fryktelig rart!

[Gjest KateW]

Sorry. Hadde ikke fått spist lunsj og hadde litt lavt blodsukker.

Typisk menn!

[Gjest KateW]

Denne har jeg også sett en gang - men jeg vil påstå at det finnes mere seriøse samlivsbøker enn som så. Men sensen i det du nevner er nok ikke tatt ut av luften allikevel, siden man rett som det er kan lese om sammenhenger mellom kvinnens manglende sexlyst og hans dårlige innsats i hjemmet.

Men - hvis alt vi gjør/ikke gjør i forholdet skal være et barometer på kjærlighet så kan det vel hende det hadde stått dårlig til i mange tusen hjem.

All den stund man ser at slike ting skaper problemer, så bør man ta dem på alvor, tenker jeg, og finne ut HVORFOR man blir så forbanna på den pappen. Jeg mistenker at det er noe følerier, som kanskje menn ikke forstår.

Også blir gjerne kommunikasjonen (SATT PÅ SPISS) slik:

Han: "Hvorfor har vi aldri sex?"

Hun: "Jeg orker ikke når jeg aldri får hjelp i huset, jeg er så sliten!"

Han (to og et halvt minutt senere): "Nå har jeg vasket opp, kan vi pule?"

Hun: "PULE??? PULE DIN MANNSJÅVENISTISKE SEXFIKSERTE DUST, hvordan kan du tro vi kan pule når du ikke engang har TØRKET oppvasken? Og hvordan har du egentlig VASKET? HAR DU SKYLDT tallerknene først? KAN du egentlig vakse opp?"

Endret 1. februar 2011 av KateW

[Havbris]

All den stund man ser at slike ting skaper problemer, så bør man ta dem på alvor, tenker jeg, og finne ut HVORFOR man blir så forbanna på den pappen. Jeg mistenker at det er noe følerier, som kanskje menn ikke forstår.

Også blir gjerne kommunikasjonen (SATT PÅ SPISS) slik:

Han: "Hvorfor har vi aldri sex?"

Hun: "Jeg orker ikke når jeg aldri får hjelp i huset, jeg er så sliten!"

Han (to og et halvt minutt senere): "Nå har jeg vasket opp, kan vi pule?"

Hun: "PULE??? PULE DIN MANNSJÅVENISTISKE SEXFIKSERTE DUST, hvordan kan du tro vi kan pule når du ikke engang har TØRKET oppvasken? Og hvordan har du egentlig VASKET? HAR DU SKYLDT tallerknene først? KAN du egentlig vakse opp?"

....satt på spissen selvfølgelig. Men når kommunikasjonsforbindelsen mellom han og henne mangler batteri så oppstår det feilkoblinger - og signaler sendes feil hele tiden. Når man da står og skriker til hverandre pga fordelig av husarbeid. så er det kanskje toppen av isfjellet og det handler kanskje om noe helt annet.

[Wheaten]

For meg er det viktigare å tenke på at ein skal fordele arbeidet i heimen jevnt. Få ting som irriterer meg meir enn når eg høyrer mannfolk seie "Ja så skift dekk på bilen de då!" når det kjem til fordeling av husarbeidet. Ja, kor mange gonger i året skifter ein dekk på bilen? Kor ofte skifter ein lyspærer og heng opp et nytt speil i gangen? Herre jesus, det må da gå an å tenke litt logisk og rettferdig. Det er da langt meir arbeid å halde eit hus reint og ryddig, og ikkje minst å lage middag kvar dag.

Den dagen eg flyttar saman med ein mann skal det vere med ein som både lagar middag og ryddar i huset. Noko anna er utenkjeleg for meg å leve med.

[Gjest Gjest]

helt idiotisk at man SKAL dele alt likt til en hver tid? hva om jeg liker å støvsuge og han liker å lage mat? er det ikke da greit at han alltid lager maten og jeg alltid støvsuger? eller skal vi bytte på å lage mat og støvsuge siden vi SKAL dele alt arbeid likt? nei, idiotisk spør du meg. han er kokk og liker å lage mat. jeg er derimot flink med administrasjon av papirer og regninger. han syns det er kjedelig å støvsuge men til gjengjeld løper han alltid på butikken å handler. han gjør ikke så mye husarbeid men han gjør da mange andre ting som han heller foretrekker å gjøre og som jeg hater å gjøre. han har sine områder. jeg har mine. vi har aldri hatt en krangel om fordeling av plikter i hjemmet. ALDRI!

[Gjest Gorgonzola]

Listen up!

Først - en liten reminder til kvinnene som er misfornøyde (med andre ord, flertallet):

Et forhold skal være basert på bilateral forståelse, forankring og samkvem. Det betyr at det blir håpløst å etablere en praksis basert på kvinnens forventninger, krav og standarder. Det blir litt for lettvint og faktisk også urettferdig å måle den eller de rundt seg kun basert på eget ståsted. Med andre ord, før man etablerer seg som samboere eller ektefeller må man starte prosessen med avklaringer om hvordan man ønsker å ha det. Når det gjelder hus og hjem tror jeg kvinner som sådan har et større ansvar i å pushe gubben med tanke på felles plattform for åssen ting skal være i heimen. Hvorfor? Fordi kvinner flest er til dels mye mer opptatt av den (viktige) dimensjonen i forholdet. Nei, jeg er ikke sjåvinistisk når jeg hevder det. Ta eksempler som gardiner ("ser du ikke at jeg har skiftet/kjøpt nye gardiner kjære?" "Øh, sorry nei"), duker, tellekanter, støvtørk, stearinrester på lysestakene og lignende. Jeg mener at vi ikke kommer oss bort fra perspektivet om kvinner som mer redebyggende enn menn.

Jeg er enig i at det blir flåsete å komme med skifte-dekk eller klippe-plen argumentasjonen. Selvsagt skal en mann ta ansvar innefor veggene også. Uansett hvordan dere vrir og vender på det så vil mannen alltid evalueres og måles ut fra hvordan kvinnen tenker og ønsker. Derfor er grunnmursbygginga i forkant vesentlig for nettopp å unngå mase-fella (sett fra mannens ståsted) og håpløs/oppgitt-fella (sett fra kvinnens ståsted).

Dernest: Et lyskespark til eventuelle menn som leser i tråden:

Menn må komme på banen å delta i etableringen av felles plattform når det gjelder felles bosted. Vi er altfor passive, unnvikende og pinglete på den arenaen. Jeg tror det skyldes at menn ofte er konfliktsky og harmonisøkende når det gjelder partneren. Enkel forklaring; så lenge stemninga er god blir det pulings. Er jeg enig med henne og tilpasser meg blir stemninga god=pulings. Det er i beste fall en korttenkt strategi hvor det kun er et spørsmål om (kort) tid før stemninga snur og det blir både rotete, frustrerende, uforståelig og definitivt ikke noe pulings. Menn må være tilstede, åpne, ærlige og bestemte når man skal etablere ordninger, avtaler og forpliktelser med tanke på hus og hjem og oppgaver knyttet til det. Det gutter må skjønne er at ved den type atferd blir det enda mer pulings. Hvorfor? Ting fungerer bra med tanke på oppgavefordeling, felles innsats og effektivitet. Dessuten - kvinner elsker en mann som vet hva han vil, er tydelig og bestemt og bidrar på et (for henne) tilfredsstillende nivå.

Sånn er det med den saken

Endret 1. februar 2011 av Gorgonzola

[Gjest Kevlarsjäl]

Du høres ut som en kontrolfreak, eller er 'mannfolket' du refererer til en liten selvrådig herremann på 6 år?

Jeg regner derimot med at du overdriver innlegget betraktelig, eller så kan jeg tenke meg at denne mannens reaksjon er et resultat av at kvinnen forventer at han skal oppføre seg som hun vil, på hennes premisser. Da blir han lei, men istedet for å lage et helvete av det så gir han faen.

Jada, innlegget er overdrevet! Men jeg har en skikkelig avsmak for "bare vent litt, skal gjøre det snart, etterpå, bare spille ferdig først, straks"-svar! Men jeg velger jo selvfølgelig mine kamper, det er ikke alltid jeg er så krevende, og jeg er laidback på ganske mange andre områder

Men hvis alternativene er:

A) spørre, få et uklart svar, irritere seg over lengre tid, mase, kjefte, krangle, ende opp med å gjøre jobben selv

eller

B) spørre, kreve et klart svar, for deretter å ikke tenke på problemet lengre

da liker jeg å velge B.

[AnonymBruker]

åååå, så deilig å være lesbisk!!!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

åååå, så deilig å være lesbisk!!!!!!!!!!!!

Så du hevder lesbiske aldri har dette problemet?