Irritasjonsinnlegg rettet mot samboeren.

[Gjest Sint kjerring]

Jeg må bare få ut frustrasjonen!

Da jeg kom hjem halv 6 fra jobb idag, spurte jeg sambo om han kunne ta ut pappen.

"jada, når jeg er ferdig med det jeg skal her" - ja, pcen er kjempe viktig!

Jeg rydder, vasker, gjør rent som normale mennesker gjør i ett hus.

Ikke spør han om jeg trenger hjelp, ikke løfter han en finger, å ikke klarer han å få ut pappen heller. Pappen måtte jeg ta selv. I mellomtiden prater han i tlf at han skal stikke til en kompis.

det endte til slutt opp med at han så jeg var irritert.

Spurte hva som var galt. Hva tror du var mitt svar.

Fortalte at det gikk faktisk ann å spør om jeg trengte hjelp, eller bare gidde å løfte en finger. Så kom det bare masse dumme kommentarer tilbake.

"Pappen kunne du jo tatt når jeg spurte deg!!!" Jo, den hadde han jo tenkt å ta senere.

Jeg kjenner han, så senere blir aldri.

Jeg har prøvd å sette opp vaskelister, rose han når han faktisk vasker, sparker han igang, alt. Jeg gir opp.. MEN hvis han først vasker så forventer han nesten at jeg skal være med.

Jeg har til og med gitt faen i å rydde en stund, så det ser ekkelt ut.

Men hvis vi da får folk på snarvisit blir jeg så skammelig flau over rotet, at jeg ikke klarer å ha det sånn.

Han er vel slik som mannfolk flest. Dessuten er han verdens flinkeste rotekopp!

Det er som å rydde opp etter en 3-åring.

Å hjelpe og rydde opp etter andre er noe jeg gjør hver dag på jobb, trenger ikke å komme hjem til enda rotekopp utenlike.

Nei. Mannfolk har en slags sperre oppi topplokket hvertfall.

[MsLeela]

Haha, dette høres ut som meg for et par dager siden! Kokte litt over pga akkurat samme ting. Vi har drevet og pusset opp i fjor og da var det jo klart at jeg ryddet mest (siden jeg ikke kunne gjøre like mye som han gjorde), men det virket som han la til en slags vane at det er jeg som rydder i huset (slik var det nemlig ikke før).

Men nå er det 3 måneder siden han har løftet en finger når det gjelder oppusingen og han heller ikke hjulpet meg noen ting med rydding. Så for noen dager siden hadde vi en liten "oppvask" her i heimen Ikke noe hyggelig altså, men det virker som om menn ikke tenker på rydding og orden slik vi kvinner gjør. De ser heller ikke skit og drit som vi gjør. Derfor så blir det til at vi går og vasker hele tiden, men de sitter på sofa og ser på tv

[kontorstol]

Ikke alle mannfolk er sånn da....

[Gjest Bond]

Har du for høy standard kanskje da? Jeg synes det er viktig at folk finner noe i midten - og at det skal ikke være den som er minst rotete som skal bestemme hvor ofte det vaskes og gjøres ting.

[Gjest Sint kjerring]

MsLeela: hehehe. Nei, det skal tydeligvis ikke være enkelt

Merker jeg blir oppgitt og irritert.

Kontorstol: nei, selvsagt ikke alle

Bond: For høy standar? Syns nå det er riktig at man skal dele på husarbeidet.

[Gjest gud]

Uff så kjedelig å ha en slik mann.

Et forslag kan være at dere setter dere ned sammen og lager en liste over hva som skal gjøres i løpet av uken.

F.eks vaske doen, tørke støv, støvsuge, brette klær osv. Bli enige om å dele, og at han får velge de oppgavene han tror han skal kunne klare å gjøre uten å utsette for mye. F:eks hvis han sier han da vil brette klær og vaske doen, så kan du ta støvsuging og tørke støv f.eks, slik at han selv har valgt.

Mange kvinnfolk, dette irriterer jeg over selv om jeg er kvinne selv, er at dere forventer at det skal skje på rappen. "Kan du ta ut pappen?" betydde vel for deg at det skulle skje NÅ. Du må også tenke at han skal ikke la alt falle bare fordi du ber ham om å gjøre en ting. Jeg kan la ting stå i dagevis i gangen fordi jeg glemmer å ta det med ut f.eks. Jeg lar dynetrekkene henge over dørene i 3 dager gjerne, fordi det er ikke så viktig at det må skje AKKURAT NÅ. Hva skjer hvis det ikke skjer akkurat nå? ingenting.

Ikke la uviktige ting som å fjerne litt papp få deg til å tørne da... DU synes kanskje ting er rotete før han gjør det. Min samboer som er mann ser rot lenge før JEG ser det, men det er fordi at i mitt hjem må jeg ha litt ting som er mitt/hans, slik at det er VÅRT. Jeg kan ikke ha det helt strålende, jeg må ha et glass, en flaske , osv stående slik at det føles som at her bor jeg. Det er ikke et hotell, og det er likevel helt OK rent her i huset!

[Havbris]

Har du for høy standard kanskje da? Jeg synes det er viktig at folk finner noe i midten - og at det skal ikke være den som er minst rotete som skal bestemme hvor ofte det vaskes og gjøres ting.

Godt spørsmål. Jeg opplever at mannen min og jeg har ulike tålegrenser for rot etc - og vi (= jeg) brukte mange år på krangler og småkjefting som ikke førte til noe som helst annet enn timer med anstrengt taushet hos begge. Han gjør ting annerledes enn meg, foretrekker et annet tempo, og velger ikke alltis samme tidspunkt som meg (jeg vil ha det gjort nå og han en halv time senere). Har brukt så mye energi på dette at jeg sluttet masingen. Det rare er at etter at gnålet mitt opphørte og jeg klarte å spørre uten å gneldre - så gjør han masse i huset. På sin måte, i sitt tempo. Og det er bra nok for meg. Han ser ikke støv og det har jeg innsett at han faktisk ikke gjør.

[katt1]

Mann med stor M

[Gjest PMS-trollet]

Jeg vet dessverre hvordan du har det, ts.

Har en samboer som lot oppvasken stå i nesten tre (!) uker før han skjerpet seg og tok den. Det verste var kanskje at han mente jeg burde ta noe av oppvasken, siden han hadde laget mat EN gang ila. de tre ukene. Det faktum at jeg måtte vaske opp det jeg trengte for å lage mat var irrelevant.

Han mener også at om han f.eks. skal vaske opp, så burde jeg tørke, rydde, eller gjøre noe annet nyttig samtidig. Han kan derimot fint sitte og gjøre "ingen ting" (pc, ps3, tv, e.l.) mens jeg lager middag, vasker opp, støvsuger eller hva som helst.

Jeg har mast, jeg har rost, jeg har foreslått en arbeidsliste (som ikke var "god nok"), osv. osv. Det er dessuten grenser for hvor mye jeg gidder å rose for at han tar tallerkenen sin ut på kjøkkenet etter å ha spist frokost i stua, henger opp frakken sin, legger skrutrekkeren i skrinet (som han ikke legger på plass), e.l.

[Gjest PMS-trollet igje]

Jeg vet dessverre hvordan du har det, ts.

Har en samboer som lot oppvasken stå i nesten tre (!) uker før han skjerpet seg og tok den. Det verste var kanskje at han mente jeg burde ta noe av oppvasken, siden han hadde laget mat EN gang ila. de tre ukene. Det faktum at jeg måtte vaske opp det jeg trengte for å lage mat var irrelevant.

Han mener også at om han f.eks. skal vaske opp, så burde jeg tørke, rydde, eller gjøre noe annet nyttig samtidig. Han kan derimot fint sitte og gjøre "ingen ting" (pc, ps3, tv, e.l.) mens jeg lager middag, vasker opp, støvsuger eller hva som helst.

Jeg har mast, jeg har rost, jeg har foreslått en arbeidsliste (som ikke var "god nok"), osv. osv. Det er dessuten grenser for hvor mye jeg gidder å rose for at han tar tallerkenen sin ut på kjøkkenet etter å ha spist frokost i stua, henger opp frakken sin, legger skrutrekkeren i skrinet (som han ikke legger på plass), e.l.

Jeg må bare påpeke at vi har en avtale om at den som ikke lager maten skal vaske opp, og at han ikke lærte etter den treukersperioden heller.

[Havbris]

Jeg har mast, jeg har rost, jeg har foreslått en arbeidsliste (som ikke var "god nok"), osv. osv. Det er dessuten grenser for hvor mye jeg gidder å rose for at han tar tallerkenen sin ut på kjøkkenet etter å ha spist frokost i stua, henger opp frakken sin, legger skrutrekkeren i skrinet (som han ikke legger på plass), e.l.

Jeg tror ikke ros biter på noe som ikke har betydning for ham å få ros for. Å rose en mann som er "flink" til å vaske gulvet, betyr ikke automatisk at gulvvaskingen øker i frekvens. Om noen hadde rost meg fordi jeg fant ut av noe i en bilmotor (som jeg egentlig ikke er så interessert i) så hadde jeg fremdeles ikke gjort mer av det. Ros er ikke løsningen her tror jeg.

Endret 31. januar 2011 av Havbris

[Gjest Bond]

Bond: For høy standar? Syns nå det er riktig at man skal dele på husarbeidet.

Ja, men folk har veldig forskjellig terskel mtp hva som regnes som "rotete" og hvor ofte ting må gjøres og hva som er bra nok og hvordan man må gjøre ting.

Det kan hende han synes det er helt greit å støvsuge annenhver uke, mens du vil gjøre det annenhver dag. Da er det viktig at dere finner noe i midten - ikke sånn at det må støvsuges annenhver dag fordi du synes at slik burde man gjøre det.

Skal man leve sammen, skal ikke den ene bestemme hvordan ting må gjøres, og det hjelper aldri å umyndiggjøre noen (synes at slike vaskelister osv virker ofte litt sånn).

Jeg forstår godt at det er frustrerende at ting ikke blir gjort din måte og du føler at du drar lasset hele tiden. Jeg var nemlig sånn også for en stund, men jeg har kommet fram til at vi ser forskjellige ting, og det er viktig å finne noe begge kan leve med - dvs finne et kompromiss. Man må gi og ta litt der.

Endret 31. januar 2011 av Bond

[Lissi]

Jeg har hatt en sånn i 3 år, og det endret seg ikke! Er de mannsjåvinster og sofagriser skal det ekstremt mye for å endre på det...

[Gjest PMS-trollet]

Jeg tror ikke ros biter på noe som ikke har betydning for ham å få ros for. Å rose en mann som er "flink" til å vaske gulvet, betyr ikke automatisk at gulvvaskingen øker i frekvens. Om noen hadde rost meg fordi jeg fant ut av noe i en bilmotor (som jeg egentlig ikke er så interessert i) så hadde jeg fremdeles ikke gjort mer av det. Ros er ikke løsningen her tror jeg.

Nei, men jeg aner ikke hva løsningen er. Han ber dessuten om ros når han gjør slikt ("se, så flink jeg er! Jeg la skrutrekkeren på plass!"). Jeg vet ikke om jeg skal påpeke at skrutrekkerboksen fortsatt ligger midt på gulvet og dermed få ham til å føle at ingen ting han gjør er "godt nok", eller jatte med og si "jada, du er flink". Noen ganger er det som å bo med en fireåring.

[AnonymBruker]

Jeg antar at kvinnfolk aldri kan irritere mannfolket til det koker over for dem.

Nei kvinner er alltid så søte og snille

Gud bedre...........

[Havbris]

Nei, men jeg aner ikke hva løsningen er. Han ber dessuten om ros når han gjør slikt ("se, så flink jeg er! Jeg la skrutrekkeren på plass!"). Jeg vet ikke om jeg skal påpeke at skrutrekkerboksen fortsatt ligger midt på gulvet og dermed få ham til å føle at ingen ting han gjør er "godt nok", eller jatte med og si "jada, du er flink". Noen ganger er det som å bo med en fireåring.

Nei hva er løsningen? Kanskje noen menn kunne svare her på forumet?

[Gjest Sjåmæiauan]

Jeg tenker på Hundeviskeren som gikk på TVNorge når jeg leser denne tråden, at man tar opp problemer akkurat der og da, ris og ros.. fungerer på en hund, men ikke på et menneske.

Hva med å sette seg ned etter man har strukturert sine tanker og ta en mer sakelig diskusjon rundt noe som stresser den ene, legge frem sine mer veloverveide synspunkter uten å gå i tottende på hverandre?

[AnonymBruker]

Høres ut som meg dette her når jeg var gift med min eksmann. Jeg har bestemt meg for at jeg ALDRI mer skal irritere meg over sånne ting igjen og har klart å holde meg. Det går kun utover oss selv. Jeg ble sur for minste ting og til slutt orket jeg ikke mer. Kom inn i en ond sirkel. Kommunikasjon er nøkkelordet og innse at menn ikke er like opptatt av å ha det ryddig og rent hele tiden. Menn ser det bare ikke. Kanskje han er sliten og har lyst å slappe av heller?. Livet er for kort til å gå rundt å kjefte pga papp.

[AnonymBruker]

Vaskehjelp?

[Jill]

Akkurat den pappen har jeg også vært borti. Jeg hadde spurt pent om han kunne ta den ut og det skulle han gjøre, snart. Til slutt tok jeg den ut selv, og når jeg kom tilbake lurte han på hvor jeg hadde vært. Han satt 3 meter fra ytterdøren og var så inne i pcen at han ikke merket at jeg gikk ut engang..

Så har vi bosset, som vi setter ved ytterdøren når det er fullt. Han har aaalltid dårlig tid om morgenen så dette skritter han over på vei ut og løper avgårde. Selv om det er snakk om tyve skritt ekstra når det kastes. Når det begynner å lukte setter han det ut i gangen i stedet for å ta det ut.

Håpløst..