orker snart ikke mer!

[Gjest bella]

har vært samboer med en mann i snart 10 år. han er snill på alle måter, men problemet er at han rører meg ikkke! ikke på noen vis. ikke en klem ,kyss,ikke berøring eller sex.

er ganske fortvila,koser jo med han,men får ingenting tilbake.

vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger,orker ikke å ha det sånn,føler meg virkelig ensom,og selvtilliten er synkende.noen som har opplevd det samme??

[I Grosny]

har vært samboer med en mann i snart 10 år. han er snill på alle måter, men problemet er at han rører meg ikkke! ikke på noen vis. ikke en klem ,kyss,ikke berøring eller sex.

er ganske fortvila,koser jo med han,men får ingenting tilbake.

vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger,orker ikke å ha det sånn,føler meg virkelig ensom,og selvtilliten er synkende.noen som har opplevd det samme??

Jeg har ei venninne med samme problem, og startet derfor denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=533920

Dette er vanskelig. Jeg kan ikke gi gode råd, men jeg ønsker deg kos og lykke.

[Gjest bella]

takk for svar:) nei,dette er svært vansklig for meg også,vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Havbris]

Men har du fortalt ham hvordan du har det? At du føler deg ensom, at du savner kjærtegn osv? Hvis ikke så må du nok gjøre det - det er ingen annen måte å angripe problemet på.

Hvis du har snakket med ham om dette - hva sier han da? Og hvordan har du isåfall snallet med ham? Slike temaer kan være touchy og han kan fort gå i forsvar hvis han opplever det som angrep eller klaging.

Hvordan var han de første årene dere var sammen? Kanskje han har dovnet litt bort på veien - og at han ikke ser betydningen av å gi deg kjærtegn etc (= du burde jo vite at han elsker deg etc?

[Gjest bella]

ja, har prøvd å snakke med han flere ganger, og får til svar at jeg gjør ikke noe jeg heller,koser ihvertfall med han,men er drittlei når det går bare en vei.får aldri noen komplimenter heller.han blir sur å sier lite når jeg forsøker å ta det opp,da er tvn veeldig innteressant.. og nei,han var ikke så ille før..

[Havbris]

ja, har prøvd å snakke med han flere ganger, og får til svar at jeg gjør ikke noe jeg heller,koser ihvertfall med han,men er drittlei når det går bare en vei.får aldri noen komplimenter heller.han blir sur å sier lite når jeg forsøker å ta det opp,da er tvn veeldig innteressant.. og nei,han var ikke så ille før..

Da er det kanskje noe i måten dere kommuniserer på som skjærer seg helt - og han er kanskje av den konfliktsky typen? Hvis han oppfatter det du tar opp som klaging så hører han sikkert ikke etter hva du sier engang. Noen ganger kan det være klokt å velge tidspunkt og sted for slike samtaler nøye. Foran TV er en dårlig løsning vil jeg si - heller ikke under middagen etc

Det høres jo virkelig ut som dere hadde trengt et samlivskurs - for han kan da umulig synes at dette er spesielt bra han heller?

[Gjest bella]

konfliktsky ja,det er defenisjonen på han! men hva gjør jeg da,når han ikke vil snakke,blir bare hissig eller sier absolutt ingenting,og noe samlivskurs får jeg han ALDRI med på..

[Gjest gjest]

Ser du bra ut fremdeles da? Holder deg sunn og lekker? Kler du deg opp i noe frekt til behag for hans øyne? Hva med å gjøre det litt til en lek. Du pirrer og erter, mens han må "betale" i form av litt ekstra kjærtegn og kos. Neste gang du lager mat, vær naken kun ikledd forkle. Desserten får han ikke før senere....

[Gjest Sobril]

Dump ham! Nærhet er noe av det viktigste som finnes i et forhold.

[Britt Banditt]

Dette hadde jeg ikke klart.

Dere er jo i praksis bare venner da?

[Jill]

Du sier dere ikke har sex, og jeg lurer litt på hva som har skjedd her? Er det ingen av dere som tar initiativet til det?

[Gjest trine]

Har vært i et lignende forholdet bare at der hadde det ikke gått så langt. Vi hadde sex 1-2 ganger i måneden, kun på hans intiativ. Jeg ble alltid avvist når jeg prøvde. Tok på meg sexy klær, sminket meg, barberte meg osv. Men det hjalp ikke. I tillegg til at vi bare hadde vært sammen 1 1/2 år når hans sexlyst var tilnærmet ikke eksisterende gjorde det enda vanskeligere å godta, så lenge klarte han å være intressert. Når det var gått tre år forsto jeg at jeg kunne aldri klare å leve i et slikt forhold, og jeg følte virkelig jeg hadde prøvd alt. I tillegg ble jeg sur og grinete. Når jeg snakket med han om dette var svaret hans at jeg var altfor tilgjengelig for jeg var alltid klar. Prøvde å leke "hard to get", men det skjedde ikke noe mer. Jeg brøt iallefall for 1 1/2 år siden og har fremdeles kjærlighetssorg, der jeg tenker og drømmer om han nesten vær dag. Men minner meg selv alltid på hvordan jeg egentlig hadde det i forholde og vet at jeg har gjort det rettet. Selv om jeg savner han veldig...

[Tears.of.the.Sun]

Dere lever i et samboerskap uten lidenskap med andre ord? Det er veldig synd, og jeg syns virkelig synd i både deg og han. Det kan ikke være morro for han heller å aldri føle nærvær og kjærlighet. Jeg går sterkt ut ifra at dere har snakket sammen om dette begge to sammen og lagt alle følelser og tanker ned på bordet ?