Ekstrem hjemlengsel

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg befinner meg en hel verden unna kjæresten og familien min. Jeg er på en 3,5 ukers tur til Afrika, og jeg hadde virkelig trodd det skulle gå fint. Men her sitter jeg med veldig, veldig hjemlengsel. På dagen er alt lyst og fint, men så fort kvelden kommer vil jeg bare hjem, hjem, hjem.

Nå er det 3 uker til jeg er hjemme i Norge, og jeg vet det ikke virker særlig lenge. Men jeg teller ned hver eneste dag, selvom det virkelig er flott her, og jeg opplever mye unikt.

Har du vært i en lignende situasjon? Eller har du noen tips til hvordan jeg kan tenke positivt og komme meg igjennom dette? Takk for svar

[AnonymBruker]

Du er i Afrika, jente! Nyt turen og opplev landet. Kanskje det er første og siste gang du er der?

La turen bli et minne for livet - ikke et minne om hjemlengsel.

(Og forøvrig.. Tre og en halv uke er ikke lenge.)

[PecanPie]

Enig med AB 20:16.

Jeg har stor forståelse for at du savner familien din og kjæresten din. Men tenk deg om: Du er i Afrika i 3,5 uker. Det går fort! Det er lov å telle ned, men ikke la savnet gå ut over opplevelsene.

Kos deg masse på tur!

[AnonymBruker]

Jeg var i australia i 3 mnd mens familien min og kjæresten min var hjemme i norge. det var de første dagene som var verst, men etter det klarte jeg å glede meg over alt jeg var så heldig å få oppleve :-) Det er tøft i starten, men det er ikke ofte du får til Afrika å oppleve det du gjør akkurat nå. du må heller prøve å se lyst på ting, gå ut og ha det gøy! :D

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet dere har rett, og jeg prøver virkelig å snu tankegangen min. Jeg synes bare det er så utrolig vanskelig, savner kjæresten min så fælt

[AnonymBruker]

Du heter tilfeldigvis ikke Charlotte og blogger?

[AnonymBruker]

Du heter tilfeldigvis ikke Charlotte og blogger?

Nei, faktisk ikke. Flere som har hjemlengsel altså.. It's hard.

[PecanPie]

Nei, faktisk ikke. Flere som har hjemlengsel altså.. It's hard.

Ja, det er hardt. Da jeg bodde i utlandet over lengre tid snudde jeg litt på mentaliteten og var på en slags rar måte glad for at jeg savnet kjæresten min. Det ble en slagt bekreftelse på at jeg virkelig var glad i ham og ønsket å være sammen med ham.