Jeg finner styrke i andres selvmord.

[Gjest salt]

Jeg er en jente i slutten av 20 årene som er veldig usikker og redd for livet. Jeg føler meg svak og unormal i forhold til alle andre. For noen år siden begynte jeg lese på nettet om folk i alle aldre som har tatt selvmord. Og noe i meg begynte å bli fascinert av å lete frem facebook/myspace og andre profiler av folk som har tatt selvmord, og jeg begynte faktisk å kjenne trøst i at andre slet så mye at de tok selvmord. Da særlig folk som ser lykkelig ut og ser ut som at de ikke har noen slike problemer.

Noe i meg gjør at jeg da ikke føler meg alene med å synes at livet er tungt, og jeg har i det siste begynt å tenke på at jeg faktisk kjenner styrke til å gjøre ting fordi jeg ikke vil "gi opp" slik som de gjorde, også tenker jeg også at jeg har det tøft og tungt men jeg har det heldigvis ikke så ille at jeg ender livet. Selvom man flørter med tanken når man har det tungt liksom..så kunne jeg aldri gjort det.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg veldig angstfull (som jeg enda er) og veldig usikker og rett og slett ødelagt/knekt av dårlig selvtillit. Jeg fikk vite her om dagen at en jente som gikk to klasser over meg hadde tatt selvmord. Først tenkte jeg "nei fader det var skikkelig trist" men så begynte jeg å kjenne at det faktisk blir en trøstende og drivende kraft i meg for å kjempe meg frem.

Jeg så alltid opp til henne, var misunnelig på henne fordi hun var populær blant de jeg synes var kule, hun var tynn, kule klær, kjekke kjærester, hun hadde alt jeg ønsket jeg hadde. Jeg følte meg så failure og hadde gjort alt for å bli like populær som henne. Dette er selvsagt lenge siden, men jeg hadde aldri trodd at ei som var så heldig skulle hengt seg.

Men det gjorde hun da, og følelsen av å føle en slags glede og livslyst pga dette, det gir meg dårlig samvittighet og jeg lurer på om andre her synes jeg er faktisk ond og ikke et bra menneske pga dette Hva feiler det meg?? Hva tenker du om meg?

[Cuckold]

Jeg er en jente i slutten av 20 årene som er veldig usikker og redd for livet. Jeg føler meg svak og unormal i forhold til alle andre. For noen år siden begynte jeg lese på nettet om folk i alle aldre som har tatt selvmord. Og noe i meg begynte å bli fascinert av å lete frem facebook/myspace og andre profiler av folk som har tatt selvmord, og jeg begynte faktisk å kjenne trøst i at andre slet så mye at de tok selvmord. Da særlig folk som ser lykkelig ut og ser ut som at de ikke har noen slike problemer.

Noe i meg gjør at jeg da ikke føler meg alene med å synes at livet er tungt, og jeg har i det siste begynt å tenke på at jeg faktisk kjenner styrke til å gjøre ting fordi jeg ikke vil "gi opp" slik som de gjorde, også tenker jeg også at jeg har det tøft og tungt men jeg har det heldigvis ikke så ille at jeg ender livet. Selvom man flørter med tanken når man har det tungt liksom..så kunne jeg aldri gjort det.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg veldig angstfull (som jeg enda er) og veldig usikker og rett og slett ødelagt/knekt av dårlig selvtillit. Jeg fikk vite her om dagen at en jente som gikk to klasser over meg hadde tatt selvmord. Først tenkte jeg "nei fader det var skikkelig trist" men så begynte jeg å kjenne at det faktisk blir en trøstende og drivende kraft i meg for å kjempe meg frem.

Jeg så alltid opp til henne, var misunnelig på henne fordi hun var populær blant de jeg synes var kule, hun var tynn, kule klær, kjekke kjærester, hun hadde alt jeg ønsket jeg hadde. Jeg følte meg så failure og hadde gjort alt for å bli like populær som henne. Dette er selvsagt lenge siden, men jeg hadde aldri trodd at ei som var så heldig skulle hengt seg.

Men det gjorde hun da, og følelsen av å føle en slags glede og livslyst pga dette, det gir meg dårlig samvittighet og jeg lurer på om andre her synes jeg er faktisk ond og ikke et bra menneske pga dette Hva feiler det meg?? Hva tenker du om meg?

Så lenge dette er en hjelp for å klare deg gjennom hverdagen og holde deg unna tilsvarende er det helt greit. Det viktigste er at du ikke gir opp selv, og at du ikke benytter deg av metoder som går utover andre. Tankene dine skader ingen. Kanskje du skammer deg litt over dem selv, det er vel derfor du skriver om det her på KG, men du kan trøste deg med at vi mennesker har mange rare tanker og forbudte følelser, og det som teller her er at du faktisk holder deg unna å gå den veien selv.

Endret 26. januar 2011 av Cuckold

[Gjest Gjest]

I det minste så opprettholder du ikke andres lidelse ved å føle et medynk, mange velger nettopp å tråkke på andre på den måten og mener det beste, i det minste så er du ingen hykler.

[AnonymBruker]

Hva feiler det meg?? Hva tenker du om meg?

Psykopat

[AnonymBruker]

Når jeg leser det slik du skriver det og dersom jeg forstår deg korrekt så vil hvertfall ikke jeg tenke noe negativt om deg i så måte.

Som noen andre sa så er du ærlig nok til å si det og til å innrømme ovenfor deg selv at du føler det slik. Det er vel noe i det som du sier som gir deg noe av livsgnisten tilbake og en måte å tenke på i ditt tilfelle er jo nettopp at det er en pen "gave" fra dem som dessverre valgte å ta sine liv til deg at du på grunn av dem klarer å se litt annerledes på deg selv på tross av dine selvmordstanker.

Håper du har det godt da, klem fra meg