Hvor mye sparer dere til barna?

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har litt dårlig råd og mye gjeld som vi betaler ned på - og vi sparer derfor minimumsbeløpet på konto hver måned (200kr per barn.)

Rett og slett fordi jeg vil at barna skal ha en sikkerhet til de blir større.

Hvor mye sparer dere til barna i mnd?

Og når får barna "utbetalt" disse pengene?

[Gjest pysepusen]

Vi sparer sånn ca det samme som dere. Barna vet ikke om det og kommer heller ikke til å gjøre det. Vi sparer på egen konto i vårt navn. Så får vi se når barna trenger det. Vil de reise som utvekslingsstudenter så får de gjerne noe da, når de blir studenter kan de få et månedlig beløp - eller det kan være hjelp med egenkapital til hus. Hvert barn - sitt behov!

[Glynis]

Hvis dere har dårlig råd og mye gjeld ser jeg ingen grunn til å spare til barna.

Det er da bedre at dere får dere en stabil økonomi slik at dere kan hjelpe dem når de trenger det.

[Carpaccio]

Kjempelurt å spare på egen konto i barnets navn, for da styrer man selv når barnet skal få råderett over pengene. Ikke alle 18-åringer har evne til å forvalte penger på en fornuftig måte.

[AnonymBruker]

Vi har to kontoer i våre egne navn som er tenkt til henne. Den ene er virkelig hennes, der satt vi inn penger hun fikk til dåpen og julegave etc. Den andre er barnetrygd-kontoen. Den vil jeg selv disponere. Forhåpentligvis fortsetter vi å ha jobb begge to, slik at økonomien er romslig. Da blir barnetrygd-pengene spart til f.eks. språkreise, førerkort, evt nedbetaling på første huslån.

Dåps, bursdags- og julegavepengene er jo hennes, så pengene på den kontoen kan hun få til det hun vil når som helst (så lenge mannen og jeg synes det er rimelig fornuftig bruk av dem). Synes det er viktig at hun lærer seg å bruke av sine egne penger hvis hun ønsker seg noe utenom det mest nødvendige.

[barnehagetanten]

Vi sparer 500,- mnd til våre barn.

Tenker at de får pengene når de skal kjøpe sin første egen bolig.

[Gjest AnneShirley]

Hvis dere har dårlig råd og mye gjeld ser jeg ingen grunn til å spare til barna.

Det er da bedre at dere får dere en stabil økonomi slik at dere kan hjelpe dem når de trenger det.

Veldig enig i denne.

Vi sparer penger "generelt" og absolutt med tanke på å hjelpe barna senere. Men å sette av penger etter noen fast rate eller spare i barnas eget navn har vi aldri sett poenget med.

De får kontoer i eget navn til penger de får til jul og bursdag (f.eks fra oldeforeldre ol) og til å "tømme sparegrisen" på. Men de større summene er det vi som forvalter inntil vi velger å gi det til dem.

Endret 25. januar 2011 av AnneShirley

[Gjest Gjest]

Vi sparer heller ikke til barna, men selvfølgelig generelt. Jeg er ikke motstander av å hjelpe barna økonomisk i spesielle situasjoner, men i utgangspunktet synes jeg at vårt bidrag må være å forsørge dem i oppveksten og hjelpe dem til å bli i stand til å forsørge seg selv når de er voksne.

Mine foreldre hadde aldri særlig god råd, og jeg måtte klare meg selv (økonomisk, altså – fikk noe praktisk hjelp og masse følelsesmessig!) i etableringsfasen. Senere har de bl.a. arvet noe, og da har jeg og søsknene fått litt penger. Hyggelig, men ikke forventet eller nødvendig.

Noe helt annet: Barna har fått sparegriser og hver sin konto. Vi prøver å lære dem verdien av å spare. Det regner jeg som en mye større gave til barna enn en (om aldri så hemmelig) konto som de kan få "i fanget" når de skal etablere seg.

[Maddebs]

Nå har vi veldig veldig liten gjeld og generelt så er økonomien ganske så god hos oss. Når vi skal spare til velsa så tenkte vi å ta barnetrygden å sette inn på en konto til hun blir større.

Men har man dårlig råd er det vel viktigere å sørge for at den daglige økonomien er i orden, enn at man absolutt mååå spare til barna sine. De vil nok være like glad i dere uansett penger spart eller ikke:)

[Gjest AnneShirley]

Vi prøver å lære dem verdien av å spare. Det regner jeg som en mye større gave til barna enn en (om aldri så hemmelig) konto som de kan få "i fanget" når de skal etablere seg.

Godt poeng.

Jeg har også mye mer fokus på hvordan vi fra tidlig alder kan "lære dem opp" til god forvaltning av personlig økonomi enn på hva vi kan klare å sette av til dem.

Selv fikk jeg gradvis større ansvar for egen pengebruk i oppveksten, så det ble ingen brå overgang verken da jeg fylte 18 eller da jeg flyttet hjemmefra. Jeg vil overføre mye av det mine foreldre gjorde til mine egne barn.

God (evt dårlig) økonomistyring går gjerne i arv fra foreldre til barn, så å leve som et godt eksempel for barna, involvere dem i diskusjoner og formidle gode holdninger er det beste man kan gjøre for at barna skal få god økonomi som voksne.

[AnonymBruker]

Mor og far har aldri spart for meg. Jeg fikk en mynt i uken jeg puttet på bøssa mi og var i banken å tømte den når den var full, de pengene gikk bort på en dag på 18årsdagen min da jeg trengte noe men ikke hadde penger, og da var jeg jo gammel nok / dum nok til å sløse bort:p

[momo]

Her har barna hver sin konto med penger fra besteforeldrene sine.

Nå sparer jeg ikke til de da jeg har stram økonomi, og kommer å ha det til den dagen jeg får jobb etter studier, og er en del år dit. Men da skal jeg spare til barna og. Men det blir nok en konto i mitt navn. Og de pengene skal brukes til førekort, sprakreise, studier og lignende.

[flickan]

Vi sparer ikke til barna spesifikt men betaler heller ekstra ned på huslån når vi kan det. Det er bedre rente enn på en vanlig sparekonto, og jeg mener derfor at det er den smarteste måten å spare på. Det gir litt romsligere økonomi nå som vi er i etableringsfasen siden vi betaler mer på lånet enn vi må, og dess mer lån som er nedbetalt når barna er større, dess friere står vi til å hjelpe dem med huskjøp, osv da.

[Gjest AnneShirley]

Jeg tenker akkurat som deg Flickan. Og jeg er absolutt enig i at ekstra nedbetaling på lån er den beste form for sparing.

[la_luz]

Vi setter barnetrygden over på en langsitigfondsspareavtale. Planen er at barnet kan bruke dette til å komme inn på boligmarkedet en gang. Men hvis det er slik at vi trenger pengene. Da mener jeg de som ikke er satt inn enda. Penger i gaver går på en høyrentekonto. Disse tenker jeg kansje å bruke når barnet trenger dyrer ting når det blir større.

[AnonymBruker]

Vi sparer ikke til barna spesifikt men betaler heller ekstra ned på huslån når vi kan det. Det er bedre rente enn på en vanlig sparekonto, og jeg mener derfor at det er den smarteste måten å spare på. Det gir litt romsligere økonomi nå som vi er i etableringsfasen siden vi betaler mer på lånet enn vi må, og dess mer lån som er nedbetalt når barna er større, dess friere står vi til å hjelpe dem med huskjøp, osv da.

Slik tenker vi også, men begge barna har hver sin konto som vi setter inn bursdagspenger osv på.

I tillegg vet jeg besteforeldrene har opprettet konto til dem (i besteforeldrenes navn) som de skal få når de blir voksne. Hvor mye de sparer vet jeg ikke, men det er i grunn uvesentlig også. For oss er det tanken som teller.

[flickan]

Vi har også egne kontoer (fond) i barnets navn hvor gaver, osv settes inn på, forresten.

[Sign]

Jeg sparer i fond for ungene mine, kr. 300,-pr mnd på hver av dem. VPS kontoene står i mitt navn. I tillegg har jeg en konto på hver av dem registrert i mitt navn hvor jeg setter inn kr. 200,- hver måned + pengegaver gitt av min familie også settes inn på disse kontoene (dette fordi jeg og barnas far ikke bor sammen og jeg ønsker å disponere pengegaver gitt av min familie uten å måtte konferere med han).

Dessuten har begge barna kontoer i eget navn; en sparekonto hvor de setter inn bursdagspenger etc og en brukskonto med minibankkort hvor månedslønn settes inn og hvor de selv er ansvarlig for bruken. Her setter jeg og barnas far inn like mye hver måned.

Jeg vet ikke hva pengene skal brukes til. Kanskje sertifikat eller når de skal etablere seg? Synes det er ok å spare når man har muligheten til det.

[Jens]

Sparer barnetrygden for begge hver måned. Den dagen de skal studere/kjøpe bil/leilighet har de da penger til dette.

[Gjest Gjest]

Sparer barnetrygden for begge hver måned. Den dagen de skal studere/kjøpe bil/leilighet har de da penger til dette.

Jeg ville ikke gitt et kontantbeløp på titusenvis av kroner til en ungdom som skulle begynne å studere, altså. Takket være Lånekassen har alle råd til å studere. Hvis du tenker å gi ungene penger for at de skal slippe å få så stort studielån, bør dere lage en skikkelig avtale om det.

Greit at en 19-åring er myndig, men den dagen han/hun er tjuesju og vil kjøpe leilighet, er det kjipt at kapitalen forsvant i studietida – og ekstra kjipt om studenten har lagt seg til dyre vaner underveis …