Kostholdsråd/lære samme som på 70-80-tallet

[Margaret]

NB: Jeg la denne ut også på lavkarbo.no, men pga. useriøse/lite relevante svar legger jeg den ut her, hvor jeg har fått bedre svar før.

Jeg har et ernæringslærekompendium som jeg brukte i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Den sier blant annet dette:

- Å drikke minst en liter melk (skummet) om dagen

- Spise mye brød, (grovt eller fint brød blir lite spesifisert) poteter, havregryn, bananer, poteter, druer, gulrøtter poteter, og ikke glem poteter... Karbohydrat blir faktisk omtalt som den viktigste næringskilden for alle alderstrinn.

- Spise minst mulig kjøtt og ost, og egget står sist på lista. Gjennom hele boka blir kjøtt og proteiner til stadighet referert til som roten til alt ondt, en skal visst omtrent ikke spise kjøtt i det hele tatt, bortsett fra litt fet fisk og til nød kylling. Fettet er nemlig den store fienden.

- Spise mye usyrnede meieriprodukter. Ifølge denne boka er det visst viktigere å drikke melk enn vann.

- Grøt, grøt, melkemat og mer grøt.

- Om forbrenning: Utdatert informasjon om diabetes, spiseforstyrrelser, stoffskifte og insulin. Det står om diabetes, men ingenting om insulinresistens eller andre grunner til overvekt annen enn overspising. I denne boken blir også overvektige til stadighet harselert med i form av karikaturer, og det står ingenting om de psykiske belastningene overvekt medfører.

Innholdet i kompendiumet er hentet fra "mat og ernæring", en lærebok for VGS fra 80-tallet, så det er naturlig at vitenskapen har kommet seg lenger. Det som bekymrer meg er at det bare er litt over fem år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, og lavkarbo var tabu i heimkunnskapen. Jeg husker godt at HK-lærerinnen lot Fedon få gjennomgå der vi lagde de fordømte grøtene.

To spørsmål:

- Hvordan i alle dager unngikk folk på 70-80-tallet insulinresistens, diabetes, overvekt og andre livsstilrelaterte problemer p.g.a mye stivelse i kosten? Man blir jo lært at det kun er i dette tiåret det finnes overvekt/fedme...Og nei, jeg tviler sterkt på at ungene den gang var mer aktive enn barna som vokste opp på nittitallet. Familien min og jeg bodde på landet, og vi var også aktive hele dagen.

- Lærer ungdomsskoleelever fremdeles slike Ola Pottit - kostråd på skolen?

En annen grunn til at jeg lurer på hvor langt den norske stat og helsevesenet har kommet innenfor ernæring er fordi jeg var på sykehuset for litt siden. Det var god standard på alt der unntatt maten. Kneippbrød, margarin, poteter, havregrøt, syltetøy og annet søtt pålegg (jeg spurte etter skinke/salami, men "det hadde de bare på søndager" som om det skulle vært midt under krigen.) Servelat og leverpostei var omtrent det eneste de hadde av kjøttpålegg. Til middag var det omtrent bare lapskaus, posesuppe og farser; ikke mye lavglykemiske eller vegetariske alternativ å oppdrive. Det medførte at jeg, som har levd på lavkarbo i et år snart, ikke kunne spise noe av maten der. Jeg spurte en lege, som sa at "alt slikt må bestilles og det tar ekstra tid." Jeg trodde sykehus var forpliktet til å ha vegetariske alternativ! Hun ville ikke svare på det med lavkarbo engang, det var bare rundsnakk. Andre dagen ble jeg så drittlei av melen mat som alltid kom med snerk eller støv (no shit) på at jeg ringte mamma, som også sverger til lavglykemisk mat. Hun kom med koteletter og salat fra kjøpesenteret. Kommer Norges helsevesen noen gang til å godta lavkarbo som et godt kosthold?

Endret 23. januar 2011 av Margaret

[Wiggins]

Før jeg prøver å svare på spørsmålene dine så vil jeg si litt om vitenskap (ernæringsfysiologi er i høyeste grad en vitenskap). Vitenskapelig metode dreier seg om å alltid betvile de gjeldende teorier og alltid søke forklaringsmodeller som bedre forklarer gamle og nye data. I blant får man nye data som ikke stemmer med gjeldende teorier, og da må man enten søke å revidere eksisterende teorier eller å forkaste dem og finne nye. Den modellen som best forklarer observerte data og forutsier nye er den man skal velge. Dette er for at man skal finne en stadig bedre forklaringsmodell, eller med andre ord sannere viten.

Det ville vært rart om ikke vitenskapen ernæringsfysiologi hadde gått fremover siden 80-tallet. Et spørsmål mange da kanskje vil stille er hvorfor man skal høre på rådene nå når det skolevitenskapen har sagt tidligere er tildels feilaktig? Som forklart over så søker vitenskapen hele tiden å komme fram til bedre erkjennelse og sannere viten, så det som er gjeldende teori nå er formodentlig en bedre teori enn den som gjaldt på 80-tallet. Det er høyst sannsynlig ikke den ultimate og sanneste teori, men det er det beste vi har nå. For 200 år siden var det ingen måte på hvilke positive helseeffekter det hadde å røyke, vi har heldigvis kommet et stykke siden den gang.

Om 20 år kan det hende at vi ler av denne tiden der mange hoppet på lavkarbo og ketose uten å tenke på at det kanskje hadde sideeffekter som man kjenner til om 20 år.

Med hensyn til rådene fra 80-tallet så er det i hvertfall en ting de hadde delvis rett i: Storfekjøtt bør man spise veldig sjelden. Det er beviselig høy korelasjon mellom tykktarmkreft og inntak av storfekjøtt.

To spørsmål:

- Hvordan i alle dager unngikk folk på 70-80-tallet insulinresistens, diabetes, overvekt og andre livsstilrelaterte problemer p.g.a mye stivelse i kosten? Man blir jo lært at det kun er i dette tiåret det finnes overvekt/fedme...Og nei, jeg tviler sterkt på at ungene den gang var mer aktive enn barna som vokste opp på nittitallet. Familien min og jeg bodde på landet, og vi var også aktive hele dagen.

Folk var faktisk mye mer aktive på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. For eksempel fantes det ikke fjernkontroll eller trådløs telefon (det var det i hvertfall veldig få som hadde), så man beveget seg hver gang telefonen ringte eller man skulle skifte kanal. Det var også langt færre bygninger som hadde heis og rulletrapp, så dette og flere andre ting medførte at folk rørte mer på seg i hverdagen. En annen ting er jo at reallønnen har steget enormt siden den gang, så mat utgjorde en mye større andel av husholdningsbudsjettet den gang. Dermed kunne man ikke bare kjøpe alt mulig av snacks og godteri.

Det var nok ikke så mange voksne som trente aktivt, men ser du på nyheter og filmer fra 70-tallet vil du se at folk er gjennomgående mye tynnere enn gjennomsnittet nå, ikke fordi de trente mye, men fordi de spiste moderate mengder og var ganske aktive i hverdagen. Dataspilling begynte å bre seg utover 80-tallet, og ble stort på 90-tallet. Mens barn tidligere fant på noe sammen der de beveget seg, begynte de nå å sitte stille og spille, og gjerne gomle snacks ved siden av.

Et par andre ting det er beviselig høy korelasjon mellom er overvekt og diabetes, så at antallet diabetestilfeller øker i takt med at gjennomsnittsvekten i Norge øker er å forvente.

- Lærer ungdomsskoleelever fremdeles slike Ola Pottit - kostråd på skolen?

Jeg har ikke sjekket den seneste læreplanen, men jeg vil tro at man ikke er helt avleggs og følger med på hva ernæringsmyndighetene anbefaler. Det er vel også noen individuelle forskjeller på lærerne; ikke alle lærere er like flinke til å oppdatere seg faglig.

At du ikke syntes maten på sykehuset var noe å skryte av er du nok ikke alene om. Jeg tror det i hvertfall delvis skyldes at maten blir sladeringspost når budsjetter må reduseres her og der. Brød er billig, og å skulle gi folk bare kjøtt og grønnsaker til frokost, lunsj og kvelds i tillegg til middag ville blitt mye dyrere.

[AnonymBruker]

Lavkarbokosthold er luksuskosthold og slett ikke nødvendig (for de fleste). Jeg synes ikke du kan forvente å få slik unødvendig spesialbehandling på et sykehus som formodentlig har lavt budsjett. Det er ikke rart at de bare har visse typer kjøtt på søndager - det er jo faktisk dyrt.

[bergans]

Jo, mye har endret seg på over tredve år, det er bare å ta noen kjappe søk på hva om blir anbefalt i alskens nyhetsoppslag og av ymse statlige råd når media vil ha en "sunn" artikkel. Det at en såpass avleggs bok fortsatt er i bruk har lite med om den er gjeldende vitenskapelig sett, men at det norske skoleverk ikke har prioritert bøker og materiell på noen mannsaldre. Og det er synd i seg selv. De få fagene som blir får oppdaterte verk er f.eks religionsfag (dvs mangelen på dem) og matematikk (her skårer vi som nasjon ganske lavt på standardiserte internasjonale tester).

Og så har vi et annet problem, og det er at Norge, og n\mange andre vestlige land, har vært idioter og tenkt kun på den akademiske delen av skolegang. Gym og heimkunnskap har blitt kuttet ned til under et minimum, fordi helse, ernæring og sunn fornuft ikke blir nevnt som inntakskrav ved høyere utdanning, ei heller setter arbedistakere noe krav til livsstil ved ansettelser. De to viktigste valgene du tar igjennom helelivet ditt, hva du spiser og hvor mye du beveger deg, er derfor degradert til en times jalla per uke. Resultat; over en av fire nordmenn er overvektige, gjennomsnittsvekten hos vernepliktige har steget med nesten fem kilo siden 80-tallet, og diabetes type II blir nå diagnostisert hos pubertale barn.

Hvis du setter deg litt inn i ernæringshistorikk og vitenskapelige data de siste tredve år, så vil du oppdage flere ting. Det at egg blir frarådet hang sammen med at det blr publisert en rekke papirer på at egg var salmonella- og kolesterolbomber. Frykten for alt hvitt og rundt var enorm, helt til nye studier viste at kolesterol var litt mer enn bare fy (LDL, HDL, VLDL og TAGs for nevne noe), og fjørfeindustrien fikk pålagt nye regler for å minske salmonellanivåene. Det tok likevel lang tid før folk kjøpte egg, og nå er egg og kvitt kjøtt anbefalt som gode, sunne proteinkilder.

Rødt kjøtt bør ikke spises mer enn tre ganger i uka, og enda sjeldnere hvis det er snakk om røkt, saltet eller grillet kjøtt. Dette fordi det er en sammenheng mellom inntak av heterocykliske aminer (innmari effektive radikaler) og mage-tarmhelse, noe som kun har blitt evident det siste tiåret eller så. Stort inntak av pølser, bacon og burgere, koblet med lite fiber og trening, er noe av det dummeste du kan gjøre.

Å kutte drastisk ned på inntak av enkle karbohydrater, men øke inntak av sunt protein og komplekse karbohydrater er det alle anbefaler i dag. Men svært få, om noen, anbfaler ekstrem lavkarbo, og ingen forskning viser at det er en mer effektiv strategi, sammenlignet med andre dietter når du ser på effekten over 12-24 måneder. Jeg er nå dum nok til å anta at folk vil beholde et vekttap i mer enn ett år, så mine råd gies på grunnlag av en endring for livet, og ikke for bikinisesongen 2011 eller fordi det virker for en kjendis.

Statistikken viser også at det gjennomsnittlige energiinntaket ikke har økt noe særlig de siste tiårene, noe som kom som en overaskelse da man skulle prøve å forklare fedmeepidemien i første omgang. Spørsmålet var nettopp dette med hvorfor blir vi syke og overvektige nå, av de samme matvarene som generasjoner før oss har klart seg fint på? Svarene var enkle, og brutale; vi beveger oss knapt (dermed er vi positiv energibalanse fra dag èn) og vi benytter oss av ihjelprosessert mat som helst skal importeres fra et annet kontinent. Så vi spiser litt mer, beveger oss minimalt og har glemt hva det vil si å dyrke egne grønnsaker.

Atkins har foråvidt eksistert i over tredve år nå, så hvis dette hadde vært den endelige løsningen så burde den ha vist det for litt siden. Og det er jo besynderlig at de som har lavest risiko for metabolske syndromer og kardiovaskulær sykdom er vegetarianere og samfunn hvor plantebasert mat utgjør opp mot 60-70% av det daglige energiinntaket. Japanerne har den høyeste forventete levealder i verden, og meg bekjent så spiser de lite bacon, fløte og proteinshakes.

Kanskje løsningen er så banal som dette; la bevegelse være en enorm og ufravikelig del av livet, spis balansert med sunt fett, masse f&g i løpet av dagen, og sats på godt med protein fra gode kilder (vilt, fisk, kvitt kjøtt, litt magert rødt). Og tenk på miljøet når du kjøper både mat. Da er det en viss risiko for at det er noe igjen til andre.

[AnonymBruker]

Hadde innbyggerene faktisk spist riktig..

[AnonymBruker]

Det er ingen som blir feite av kostholdet beskrevet overfor hvis de hadde fulgt det og vært i aktivitet i tillegg.

[Gjest Coarvi]

Det er snart 10 år siden jeg hadde heimkunnskap, og de kostholdsrådene vi lærte om var hvertfall mer oppdatert enn det du TS kommer med her. Der var det mye fokus på grove kornprodukter, "riktig" fett, nok vann og riktig sammensetning av karbo og protein. Så kanskje det "bare" er din skole, TS, som er litt avleggs på det området? Hvorvidt kostholdsrådene jeg lærte på skolen er avleggs eller ei skal jeg ikke blande meg i, men de hvirket hvertfall mer oppdatert enn det du har vært borti, TS.

[Gjest Kevlarsjäl]

Vi lærte veldig fornuftig om kosthold da jeg gikk på ungdomsskole og vidregående. Husker blandt annet det var stort fokus på vitaminer, og hvilke matvarer som inneholder de forskjellige. Jeg er vokst opp på nittitallet.

Men selv om skolen hadde vært utdatert på dette området, tror jeg ikke det hadde hatt så voldsomt mye å si. De fleste tror jo relativt blindt på hva som blir skrevet i avisene og sagt på TV og diskutert på diverse radiokanaler.

Og nyhetsmediene våre fokuserer mye på slanking/kosthold og mosjon. (En annen debatt er jo selvfølgelig om det nyhetsmediene rapporterer er plausibelt og sann informasjon...)

Og en siste ting, som jeg har forstått:

Det hjelper ikke å lære folket om noe de ikke bruker. Mer mosjon, mindre/sunnere mat er et enkelt prinsipp, som er vanskelig for oss å følge, bare se eksemplet til Lance..

Men det kommer nok til å ta lang tid før skolen begynner å lære oss om hvordan vi kan være vegetarianere på en sunn måte, eller hva som er fordelen med et rawfood-kosthold osv. Rett og slett fordi det blir for nytt og kontroversielt. (noe som er synd, i forhold til vegetarisme..)