Jeg savner kompisen min.

[AnonymBruker]

Jeg må bare få det ut en plass. Jeg savner kompisen min!!

Har kjent han i snart 4 år, og han har alltid vært spesiell for meg. Like sær og rar som meg selv. Har også samboer som jeg har vært sammen med i snart 3 år. Kompisen min var aldri overbegeistret over forholdet, men det gikk bra frem til for 1 år siden. Da begynte han å snakke om at han hadde følelser for meg. Jeg syntes hele greia var veldig vanskelig, spesielt siden jeg og sambo hadde en utrolig dårlig periode. Heldigvis kom vi helskinnet ut på andre siden, og nå går det veldig bra. :rødme: Men jeg følte jo at jeg måtte være ærlig med sambo ang kompisen min, og det endte med at vi ikke har hatt noe særlig kontakt siste året. Jeg pratet jo selvfølgelig med han, og forklarte hvorfor vi ikke kunne fortsette som vi hadde gjort. Han ble jo lei seg, noe som ikke akkurat var morro.

Det hender vi sender noen mld innimellom, noe sambo er klar over og syntes er greit. Men ikke noe mer enn det. Og jeg savner den kontakten vi hadde! Jeg savner å ta en whiskey å høre på bra musikk. Jeg savner å prate i tlf om tull og tøys. Og jeg savner de entusiastiske mld om bra sanger vi hadde funnet. Jeg savner vennen min! Han har flere ganger bedt meg på besøk igjen, men jeg føler ikke det blir rett ovenfor sambo. Jeg vet jeg ikke hadde likt det om det var omvendt. Og det som er mest tragisk av alt, er at jeg tviler på om kompisen min noen gang har hatt reelle følelser for meg. Han er en ensom ulv, og jeg tror det var mest fordi han kjente meg og var trygg på meg. Så hvorfor måtte han begynne å tulle til alt... Arg!! Jeg håper han får dame snart!!

[AnonymBruker]

Har bare en klem til deg, jeg savner også den beste kompisen min. Mer enn kjæresten, faktisk. :-/

Hva med å prøve å spleise han med noen?