sliten =)

[AnonymBruker]

hei, jeg velger å ligge dette annonymt for jeg føler berre for å få ut litt frustrasjon uten att noen vet hvem jeg er =)

jeg går på skole for tiden og trivst kjempe me det. JEg har også en kjæreste som er like gammel som meg og han jobber på båt. e måned hjemme og en måned ute.

vi var fra hverandre nesten ett år før vi fant ut att vi ville prøve igjen, for vi var me hverandre hele tiden uansett å såg ikke gale i å prøve. vi var sammen 1,5 år før det ble slutt, kjent hverandre i 8 år, vert i lag no i 2 måneder. Vi har det egentlig vedigt bra, det er 2 timers avstand mellom oss. Men av og til føler jeg att vi går på tomgang.

Når vi ringes er det skjeldent det er liv i oss, det er som regel stille å ingen sier noe. jeg gleder meg alltid til å prate me han, men i andre enden virker det ikke alltid sånn..

menst vi var fra hverandre hadde han noen få jenter på gang. 2 av dem er vekke å null kontakt med, men den siste er begynt å skape seg igjen. Av og til føler jeg han skjuler noe, men jeg kan ikke annet enn stole på han. jeg vet ikke om han skriver mellinger med henne når jeg ikke er med han eller om han snakker med henne. Vi var på fest me hu no i helga å hu skapa seg skikkeligt å prøvde virkelig å psyke meg ut å va kjempe bitch. jeg er vel en av dem personene som klarer å takle å få drit i tryne å gjør igjenting igjen. men jeg blir så sliten av å tenke på sånt.

jeg vet jeg selv sliter litt me sjalusi, men ikke det å eige en person. det kunne jeg aldri gjort. men jeg vet jeg kan stole på han innerst inne, men av og til kommer denne tvilen vi alle har. å vist jeg tar det opp, blir han megasur. det gjelder vel egentlig det meste.. jeg føler vel egentlig vi kjører rundt i en rundkjøring uten å finne en vei ut...

er dette normalt med par som finner igjen som en gang har gått fra hverandre?

jeg vil bare att vi skal komme oss videre på veien i lag, men jeg føler mei tom å oppbrukt.. Alt har vært mye stress når vi ikke var sammen, å nå når vi først er blitt sammen prøver jeg å slappe av og ikke la ting komme å ta over mei. men jeg føler att om jeg slapper av sånn som jeg gjør nå, så tenker jeg bare "negativt".

er det noen som kansje har noen gode råd om noen skjønner hva jeg skriver å mener =)? er kansje litt vanskeligt, når ein vil sei so mykje, men klare kansje ikkje få ut alt når ein fust vil =)

men eg håpe kansje nåken kan svara =)