Jeg er ikke fornøyd jeg!

[AnonymBruker]

Hei alle kvinner (og menn)

Jeg har et "problem" føler jeg...

Jeg blir aldri tilfredsstillt føler jeg.

Snakker da om tilværelsen. Livet.

Nå skal dere høre...

Jeg har et flott hus på landet som jeg eier med min fantastiske samboer.

Vi har katter og hunder og vårt liv sammen er det mange vil kalle perfekt. Mannen min har en bra jobb og vi har to helt nye biler.

Jeg har også en "bra" jobb. Har en del ansvar i et firma, Men jobber veldig lav stilling så har kun utbetalt rundt 14.000,- i mnd.

Det er vel kansje det som plager meg da. Lav lønn. Men jeg sliter med helsa, Så kan ikke jobbe mer enn jeg gjør.

(leddproblemer)

Jeg er 25 og mannen min er 32 forresten.

Vi har ikke barn.

Jeg vet ikke, Men jeg er så lei..Av å ikke tjene mer, Av å ikke reise mer, Av å ikke greie å bli frisk og gå ned i vekt (b.l.a)

Jeg har heller ikke mange venner her. Flytta fra Stavanger til Bergen for å bo med mannen min.

Føler det er noe som mangler..Altså har VI det veldig flott. Jeg og han..Å jeg er så glad i våre hunder..(har 3)

Men jeg klarer liksom ikke være lykkelig. Hvorfor det?

Jeg har jo igrunn alt jeg ønsker meg. Bortsett fra god mnd's inntekt og topp helse. Men jeg fungerer jo normalt, og jeg klarer meg med lønna.

Er det bare jeg som er veldig negativ og utakknemmelig her?

Hvorfor streber jeg etter mer? Hvorfor blir jeg ikke tilfreds?

Jeg er kjent for å være en ganske glad jente. Jeg ser alltid det positive i hverdagen og er alltid veldig takknemlig. DERFOR plager denne følelsen meg.

Kan også nevne at jeg ikke har førerkortet. Har ikke engang begynt, Da jeg ikke har spart opp nok penger enda. Men dette plagermeg altså også da..Siden jeg stadig er avhengi av at mannen eller andre kjører meg. Må også ta buss til jobb. Liker å ta buss, Men kunne tenkt meg å kjørt bil. Jeg har helt fantastiske svigerforeldre. Og hele slekten til min mann er veldig nær meg.

Hva synes dere? Har jeg er veldig bra liv og er utakknemlig eller har jeg rett til å klage med 14.000 utbetalt, slitne ledd, uten lappen, venner og overvekt?

[AnonymBruker]

Hei alle kvinner (og menn)

Jeg har et "problem" føler jeg...

Jeg blir aldri tilfredsstillt føler jeg.

Snakker da om tilværelsen. Livet.

Nå skal dere høre...

Jeg har et flott hus på landet som jeg eier med min fantastiske samboer.

Vi har katter og hunder og vårt liv sammen er det mange vil kalle perfekt. Mannen min har en bra jobb og vi har to helt nye biler.

Jeg har også en "bra" jobb. Har en del ansvar i et firma, Men jobber veldig lav stilling så har kun utbetalt rundt 14.000,- i mnd.

Det er vel kansje det som plager meg da. Lav lønn. Men jeg sliter med helsa, Så kan ikke jobbe mer enn jeg gjør.

(leddproblemer)

Jeg er 25 og mannen min er 32 forresten.

Vi har ikke barn.

Jeg vet ikke, Men jeg er så lei..Av å ikke tjene mer, Av å ikke reise mer, Av å ikke greie å bli frisk og gå ned i vekt (b.l.a)

Jeg har heller ikke mange venner her. Flytta fra Stavanger til Bergen for å bo med mannen min.

Føler det er noe som mangler..Altså har VI det veldig flott. Jeg og han..Å jeg er så glad i våre hunder..(har 3)

Men jeg klarer liksom ikke være lykkelig. Hvorfor det?

Jeg har jo igrunn alt jeg ønsker meg. Bortsett fra god mnd's inntekt og topp helse. Men jeg fungerer jo normalt, og jeg klarer meg med lønna.

Er det bare jeg som er veldig negativ og utakknemmelig her?

Hvorfor streber jeg etter mer? Hvorfor blir jeg ikke tilfreds?

Jeg er kjent for å være en ganske glad jente. Jeg ser alltid det positive i hverdagen og er alltid veldig takknemlig. DERFOR plager denne følelsen meg.

Kan også nevne at jeg ikke har førerkortet. Har ikke engang begynt, Da jeg ikke har spart opp nok penger enda. Men dette plagermeg altså også da..Siden jeg stadig er avhengi av at mannen eller andre kjører meg. Må også ta buss til jobb. Liker å ta buss, Men kunne tenkt meg å kjørt bil. Jeg har helt fantastiske svigerforeldre. Og hele slekten til min mann er veldig nær meg.

Hva synes dere? Har jeg er veldig bra liv og er utakknemlig eller har jeg rett til å klage med 14.000 utbetalt, slitne ledd, uten lappen, venner og overvekt?

Hei! Kjenner meg veldig igjen i det du snakker om.

Var i nøyaktig samme situasjon for litt over et år siden. Siden da har jeg flyttet, fått nye venner, droppet gamle, begynt å deite, fått førerkortet, skiftet jobb og skaffet meg en langsiktig nav-hjelp. Mye jobb, men veldig verdt det.

Jeg synes ikke du har rett til å "klage", men du har rett til å ikke være tilfreds. Men, jeg har en følelse av at den manglende tilfredsheten kommer mest av et litt skadet selvbilde i forbindelse med flytting og at du ble mer avhengig av noen andre enn deg selv, enn mangel på materielle goder?

Personlig har mine lykkeligste perioder vært når jeg har vært jobbløs og uten studieplass, men med mange gode venner og den friheten jeg trenger. Mine mest ulykkelige perioder har vært hvor jeg har jobbet masse, tjent mer penger enn jeg har kunnet bruke men har vært isolert.

Så, mitt tips er egentlig å bare finne ut hva selve roten til denne mangelen på tilfredshet kommer av, så er det bare å sette i gang med is i magen og forandre på ting. Du har det i deg

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Helt sikkert sant det du sier at den manglende tilfredsheten kommer mest av et litt skadet selvbilde i forbindelse med flytting og at jeg ble mer avhengig av noen andre enn meg selv...

Men i motsettning til deg er jeg nok mest "ulykkelig" med lav lønn, og lite arbeid. Jeg har i motsettning til deg ikke venner når jeg går her hjemme da...

Blir mye død-tid...

Lengter etter "noe"......

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Helt sikkert sant det du sier at den manglende tilfredsheten kommer mest av et litt skadet selvbilde i forbindelse med flytting og at jeg ble mer avhengig av noen andre enn meg selv...

Men i motsettning til deg er jeg nok mest "ulykkelig" med lav lønn, og lite arbeid. Jeg har i motsettning til deg ikke venner når jeg går her hjemme da...

Blir mye død-tid...

Lengter etter "noe"......

Det krever jo litt guts, men hva med å skaffe seg en hobby, melde seg på et kurs eller noe som er bare "ditt"? På den måten kan du kanskje også etterhvert få venner som er bare dine også, på en naturlig ikke-kontaktannonse-måte

Angående lønnen finnes det kanskje noen støtteordninger dersom tapt arbeidsinntekt er relatert til en permanent skade eller "lyte" som de sier så fint på NAV Ellers er det jo mulig å skifte jobb, men det er noe jeg personlig synes man bør være on top of the game for å gjøre.

Lykke til`a

[AnonymBruker]

Vel, det er en av tingene du kan gjøre noe med, nemlig overvekt. Meld deg på Grete Roede-kurs, så møter du samtidig lieksinnede.

Lykke oppstår gjerne ved å sette seg mål og klare dem. Du kan i hvert fall begynne med overvekten, så ser du at ting blir bedre etterhvert.

Hva med å melde seg på en treningsform du klarer, f.eks vannaerobic?

Angående venner, så er det vanskelig å få venner når man er misfornøyd med livet. Så du må bare begynne et sted, og se fremover.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Er riktig det at jeg burde begynne på kurs eller noe!

Pengene kan jeg ikke gjøre noe med desverre.

Men 14.000 er vel ikke SÅ ille?

Takk for svar igjen!

Nå mangler bare motivasjonen...hehehe

[I Grosny]

Takk for svar. Er riktig det at jeg burde begynne på kurs eller noe!

Pengene kan jeg ikke gjøre noe med desverre.

Men 14.000 er vel ikke SÅ ille?

Takk for svar igjen!

Nå mangler bare motivasjonen...hehehe

Motivasjon. Jeg er feitere enn deg men gikk ned 3 kg siste måned. Det er moro. Skiturene er mye morsommere, og nå orker jeg å ta i så mye at jeg mer flyter gjennom løypa. Med et kraftigere fraspark, så sitter skiene bedre også, og alt går lettere og fortere.

Jeg gåper leddplagene ikke hindrer mosjon. Men det gjør det vel?

[Knitcat]

14.000 kr er da ikke så ille tatt i betraktning at mannen din tjener bra og at dere ikke har andre utgifter enn til dere selv.

Hva med å se litt på hva du kan gjøre med vekten din. Du er sikkert plaget av smerter og derfor går mange treningsformer ut. Kontakt en ernæringsfysiolog og kom i gang med fornuftig kosthold og en trening du kan klare.

Hva skal dere med 2 biler når det bare er mannen din som kjører? Selg den ene bilen og bruk pengene på sertifikatet og resten på en brukt bil. Det er helt supert å kunne komme rundt selv, og man trenger absolutt ikke kjøre i en ny bil.

Kan du bytte til en fysisk enklere jobb, så du klarer flere timer?

Klarer du å gjøre noe fysisk på fritiden? Ta en titt på forskjellige hundeklubber i området der du bor, og kom deg litt ut med andre hundeeiere.

Liker du håndarbeid? Det finnes sikkert strikkekafeer eller møter i husflidlag. Hva med filmklubb, boksirkel, besøksvenn? Hva interesserer du deg for?

[Gjest Heloise]

Det er kanskje noen som kaller det egoistisk men...

Jeg hadde vært mye mer ulykkelig hvis jeg tjente mindre og reiste mindre enn jeg gjør. Så jeg ser den delen av problemet. Men nå får jeg aldri reist nok heller

[Gjest Gjest]

Ja, jeg forstår deg. Er ikke i helt lik situasjon som deg, men jeg tjener heller ikke mye. Sliter med å få pengene til å strekke til. Og da får en jo ikke reist noe. I dagens samfunn er det mange som tjener bra, og som ikke helt forestiller seg at andre ikke har råd til å reise for eksempel. Venninnene mine reiser til utlandet tre ganger i året, tror jeg. Gjerne til Karibien, Asia og sånt. Ja, ja...

[AnonymBruker]

Grunnen til at vi har en ny bil er jo fordi jeg har tenkt til å ta førerkortet. Har nok av erfaring på gamle biler som bare må til reparering hele tiden. Bedre å ha en ny. Å heller ha den frisk lenge?

Vi har masse utgifter. Vi har jo 3.mill i lån på huset f.eks...

Så 14.000 i mnd er ganske lite da. Min mann har vel utbet 25.000. Ikke all verden det heller..

Nei jeg kan ikke drive med for mye fysisk aktivitet pga leddsykdom desverre. Derfor er overvekten vanskelig å bli kvitt også.

Jobben min er ikke fysisk krevende. det er kontor.

Kan alikevell ikke jobbe mer enn 60% som jeg gjør nå...

Kinky situasjon dette...Men må bare prøve å finne ut noe. Jeg vil melde meg på grethe roede eller noe, Som foreslått her..

Kansje gjøre noe annet også på fritiden...

Mest av alt vl jeg ha mer lønn...Reise...ja..

Men man kan vel ikke få alt her i livet..

[AnonymBruker]

Jeg tror du trenger venner.. Rett og slett. Man trenger venninner ved siden av kjæresten. Noen å gjøre ''jenteting'' med

[Gjest gjest]

Jeg har lappen, men ikke bil....så må ta buss/tog/etc. Helt ok, tar mer tid, men er billigere i mnd, miljøvennlig og jeg kan sove eller lese for å utnytte tiden til noe.

Jeg tjener 2-3000kr mindre enn deg, men bruker pengene svært økonomisk. Jeg reiser 2-3mnd i året. Skal 2mnd på reise nå i et billig land i Asia, minimumsbudsjett er 4500kr i flybillett t/r og 10.000kr i lommepenger. Fullt mulig! ;-)

Jeg har en mann jeg snart mister tror jeg (forholdet er på vei til å ryke), han er 32, jeg er 28. Ingen barn.

Jeg har god helse, men sliter med at jeg ike alltid lytter til kroppen (som medfører stressrelaterte plager jeg kan skylde meg selv).

Jeg er en personlighetstype som er krevende og selvsentrert, gjør livet ofte vanskeligere enn det er, har vanskelig for å bli tilfreds da jeg hele tiden har høye ambisjoner og er sterkt selvkritisk.

Jeg har funnet ut at min mistilfredshet kommer delvis fra lav selvfølelse (må ikke forveksles med selvtillit, dette har jeg nok av). Min løsning på dette har vært å lese bøker om emnet og jobbe mot å bli mindre selvkritisk. Samt å jobbe mot å være mindre selvsentrert (som man også veldig ofte blir når man er syk/sliter med helsa), ved å jobbe som frivillig i en organisasjon. Finnes mye man kan gjøre, noe for enhver helse og smak! Det er viktig med gode venner!!! Grunnen til at jeg evner å være tilfreds er nok at de dagene jeg ikke er det, tar jeg meg selv i nakken og sier til meg selv: Jeg har det jo egentlig veldig bra! For det har jeg jo! Man må vel bare lære seg å akseptere tingene man ikke liker som man ikke får gjort noe med, bruke kreativiteten og gjøre ting på en annerledes måte pga det man ikke kan endre på, samt endre det man kan endre osv.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har lappen, men ikke bil....så må ta buss/tog/etc. Helt ok, tar mer tid, men er billigere i mnd, miljøvennlig og jeg kan sove eller lese for å utnytte tiden til noe.

Jeg tjener 2-3000kr mindre enn deg, men bruker pengene svært økonomisk. Jeg reiser 2-3mnd i året. Skal 2mnd på reise nå i et billig land i Asia, minimumsbudsjett er 4500kr i flybillett t/r og 10.000kr i lommepenger. Fullt mulig! ;-)

Jeg har en mann jeg snart mister tror jeg (forholdet er på vei til å ryke), han er 32, jeg er 28. Ingen barn.

Jeg har god helse, men sliter med at jeg ike alltid lytter til kroppen (som medfører stressrelaterte plager jeg kan skylde meg selv).

Jeg er en personlighetstype som er krevende og selvsentrert, gjør livet ofte vanskeligere enn det er, har vanskelig for å bli tilfreds da jeg hele tiden har høye ambisjoner og er sterkt selvkritisk.

Jeg har funnet ut at min mistilfredshet kommer delvis fra lav selvfølelse (må ikke forveksles med selvtillit, dette har jeg nok av). Min løsning på dette har vært å lese bøker om emnet og jobbe mot å bli mindre selvkritisk. Samt å jobbe mot å være mindre selvsentrert (som man også veldig ofte blir når man er syk/sliter med helsa), ved å jobbe som frivillig i en organisasjon. Finnes mye man kan gjøre, noe for enhver helse og smak! Det er viktig med gode venner!!! Grunnen til at jeg evner å være tilfreds er nok at de dagene jeg ikke er det, tar jeg meg selv i nakken og sier til meg selv: Jeg har det jo egentlig veldig bra! For det har jeg jo! Man må vel bare lære seg å akseptere tingene man ikke liker som man ikke får gjort noe med, bruke kreativiteten og gjøre ting på en annerledes måte pga det man ikke kan endre på, samt endre det man kan endre osv.

Lykke til!

Tusen tusen takk! Dette innlegget var en veldig god trøst til meg!

Jeg tar med meg det du skriver. Du er nok veldig lik meg du

Tusen takk for at du (og alle dere andre) tar dere tid til å svare!!

Jeg trenger motivasjon, Å dere hjelper meg svært mye! Spesielt dette siste innlegget, Ga meg gnist!