Å ikke spise mat

[Sola^]

Det er vel stor forskjell på ting en ikke tåler og ting en ikke liker. Har ingen problem med å lage spesielmat til gjester som har allergier og ikke tåler div. matvarer. Verre med folk som ikke liker noe..og ikke engang vil smake mat de kanskje ikke har smakt før.

I teorien er det okay, men i blant kan det vere vanskeleg. Nokon har så mange allergier og intoleranser at ein verkeleg må vri hjernen. Er dei allergiske så skal det ikkje mykje til før det går rett vest sjølv om ein verkeleg har prøvd også.

[AnonymBruker]

Jeg spiser alt mulig selv, og det skal mye til før jeg ikke liker maten i det hele tatt (unntak er når noe er altfor salt, de få gangene det skjer er det stort sett pga produksjonsfeil). Jeg synes ikke det er uhøflig å la være å spise ting man ikke tåler, eller å si fra om dette på forhånd. Oftest finner man en løsning, det kommer sikkert litt an på hvor mange gjester man skal ha og hvor omfattende allergiene/intoleransene er, men jeg har i hvert fall ikke opplevd det som et problem. Og jeg ville jo aldri med vilje servert ting folk fikk helseproblemer av å spise... De gjestene mine som har hatt slike begrensninger (i tillegg til noe "kresenhet" som at de ikke liker egg, paprika etc) har enten plukket ut ting de ikke tåler når jeg ikke har visst om det på forhånd, eller vi har kommet fram til noe sammen. Om noen er vegetarianere er det heller ikke noe problem, ikke veganere heller med mindre de ikke takler at redskapen er brukt til kjøtt o.l - men da får de ta med mat selv. Dersom jeg skulle hatt et stort selskap og det var mange som hadde ulike begrensninger, ville jeg kanskje foreslått spleiselag hvis jeg ikke hadde tid til å forberede noe som passet alle. Det vil jo komme an på hvor overlappende respektive allergier etc er.

Jeg har mer problemer med folk som pirker i maten bare fordi de ikke liker masse vanlige ingredienser, men hvis de diskret legger til side de tingene de ikke liker gjør det jo egentlig ikke noe. Et skrekkeksempel jeg hørte om var ei som takket nei til vertsskapets hjemmelagde hamburgere og dro og kjøpte frossenpizza til seg og ungene. Ikke fordi de ikke liker hamburger heller, de bare hadde mer lyst på pizza. Da kan man begynne å snakke om uhøflig.

[LadyB]

Et skrekkeksempel jeg hørte om var ei som takket nei til vertsskapets hjemmelagde hamburgere og dro og kjøpte frossenpizza til seg og ungene. Ikke fordi de ikke liker hamburger heller, de bare hadde mer lyst på pizza. Da kan man begynne å snakke om uhøflig.

Herregud, er det mulig? Så pinlig!

Jeg spiser alltid mat jeg får servert, selv om jeg ikke liker den, men da spiser jeg jo litt mindre enn jeg ellers ville gjort.

[SmallTalk]

Jeg kan gjerne lage "spesial mat" til folk med allergier eller intoleranser (gjorde det senest i dag), men jeg gidder ikke lage spesial mat til folk som er kresne. Da mener jeg virkelig kresne, ikke at folk har noen ting de virkelig ikke klarer å spise.

Jeg ville ikke servert tomatsuppe til en person jeg vet ikke liker dette, men jeg hadde ikke giddet å steke grandis ved siden av middagen fordi en av gjestene ikke likte noe av maten som sto på bordet, men godt kunne spist en grandis isteden.

Jeg anser det som en selvfølge at jeg lager mat som alle kan spise dersom jeg har allergikere på besøk. Får jeg besøk av en person med egge-allergi, så lager jeg maten uten egg. Får jeg besøk av en person som ikke tåler melk, ja, da lager jeg maten uten melk. Værre er det ikke. Men får jeg besøk av en person som ikke liker noen ting, da får personen gå sulten fra bordet. Jeg pleier å lage mat som de aller fleste spiser.

[Gjest Blondie65]

I teorien er det okay, men i blant kan det vere vanskeleg. Nokon har så mange allergier og intoleranser at ein verkeleg må vri hjernen. Er dei allergiske så skal det ikkje mykje til før det går rett vest sjølv om ein verkeleg har prøvd også.

Det er ikke verre enn at en spør den som er allergisk hva de kan spise eller om de kan ta med noe.

[Gjest Pittelillemeg]

Et skrekkeksempel jeg hørte om var ei som takket nei til vertsskapets hjemmelagde hamburgere og dro og kjøpte frossenpizza til seg og ungene. Ikke fordi de ikke liker hamburger heller, de bare hadde mer lyst på pizza. Da kan man begynne å snakke om uhøflig.

Okay, DET var frekt Snakk om folkeskikk.

Jeg hadde nok en periode da jeg var litt yngre (14-17 år, nå er jeg 21) der jeg pirket mye i maten. Litt på grunn av problemer med mat og litt på grunn av at jeg ikke likte maten. Og når jeg ikke liker noe men spiser det likevel blir jeg så kvalm at jeg til tider kaster opp. DET har litt med at jeg gjennom barndommen alltid har måttet spise mat jeg ikke liker, så vel som å måtte spise det opp til siste bit. Det var litt derfor jeg startet emnet, for å finne ut hva som er "minst uhøffelig" å gjøre når en situasjon oppstår der jeg får servert mat jeg ikke kan spise. Det beste er nok å si ifra på forhånd, og tilby meg å enten hjelpe til eller å ta med en liten rett selv dersom verten/vertinnen helst ønsker å lage noe jeg ikke kan spise. Eventuelt, spise tilbehør eller legge diskret til side de tingene jeg ikke spiser (ved f.eks gryteretter etc.).

Men det ALLER beste hadde jo vært om jeg kunne klart å lære meg å spise mat jeg ikke liker uten å bli superkvalm etterpå...

Endret 17. januar 2011 av Pittelillemeg

[AnonymBruker]

Min mening er egentlig at så lenge du prøver å gjøre det beste ut av det selv, prøver å ikke være uhøflig og også virker som du ønsker å lære å like mer mat, så bør ikke folk reagere så veldig. Det virker som du har en god innstilling, og du er trossalt ganske ung.

[Vera Vinge]

Jeg kjenner godt til det å ha flere ting jeg ikke spiser (enten pga. intoleranse eller valg om å ikke spise kjøtt), og jeg sliter fortsatt med at jeg ikke liker å være til bry når jeg er på besøk. Men min erfaring er nå likevel at de fleste verter gjerne tilpasser menyen så lenge de vet om det på forhånd. Jeg har mange ganger foreslått å ha med egen mat eller lage noe hos dem, men det virker som om de fleste helst vil stå for maten selv. Da syns jeg det er enklere å f.eks. ta med en kake til kaffen, sånn at jeg bidrar med noe, uten å måtte komme før og gå i veien for verten på kjøkkenet. Og hvis jeg skal være helt ærlig føles det litt mindre stakkarslig også, å kunne bidra med kake eller dessert framfor å skulle lage noe helt eget på et fremmed kjøkken.

Selv er jeg jo vant til å lage til spesialmat, og tar det som en utfordring når gjester har allergier/intoleranser. Når det gjelder ingerdienser jeg vet visse gjester ikke liker, unngår jeg også disse, fordi jeg tross alt vil at folk skal kose seg med maten. Men nå har jeg få i min omgangskrets som lister opp alt de ikke liker - det er mer snakk om ting jeg har oppdaget at noen ikke liker. Jeg syns rett og slett det er utrolig sært å ha virkelig mange ting man bare ikke kan spise. Jeg hater krem, det eneste jeg kommer på i farten som jeg virkelig ikke liker, men jeg er da likevel i stand til å skjære meg et lite stykke bløtkake og spise det mens jeg svelger pent (mens jeg venter på å kunne skylle det hele ned med brus/vann/te).

Jeg hadde en bekjent tidligere som jeg visste var kresen, og jeg spurte til og med hva hun ikke likte da jeg skulle invitere til middag. Ingen fisk overhodet, ingen skalldyr, ingen "sære" grønnsaker, ikke hvitløk, og lista fortsatte. Jeg la meg da i selen og lagde kylling, nøtralt og greit tenkte jeg, hvorav noen fileter var marinert i en mild sennepssaus, mens jeg hadde laget én med bare salt og pepper. Tilbehøret bestod av ovnsbakte poteter og de vanligste grønnsakene jeg kunne komme på. Hva gjorde hun? Hun tok selvsagt den ene umarinerte fileten og noen få potetbåter, samt at hun jobbet hardt for å få pirket ut noen få gulrotbiter fra bollen, mens hun ikke turte å nærme seg de andre grønnsakene. Hun spiste jo noe, så jeg burde vel være fornøyd med det, men jeg må innrømme at jeg ble litt irritert. Jeg syns jeg allerede hadde laget en kjedelig middag for alle, etter hennes anvisninger, og da ble jeg litt irritert over at hun ikke en gang kunne late som hun anstrengte seg. Men så skal det vel sies at det var mye annet ved denne personen, som sikkert gjorde at jeg ble ekstra irritert, og det gjør meg ikke så mye at jeg aldri treffer henne lenger (en eks av et familiemedlem). Noen ganger er matsæreheter bare ett uttrykk for generell særhet og ønske om særbehandling, spør du meg. Mens jeg selvfølelig vet at det er fullt oppegående og flotte folk som har mye de ikke liker, altså. Jeg syns vel bare det er normal folkeskikk å smake litt av ting man ikke er så begeistret for, og rose maten selv om man har smakt bedre.

[Gjest Pittelillemeg]

Jeg syns vel bare det er normal folkeskikk å smake litt av ting man ikke er så begeistret for, og rose maten selv om man har smakt bedre.

Jeg er enig i det. Det har med innstillingen å gjøre, som vedkommende før deg sa. Man kan fint være sær og ikke spise noen spesielle ting, men har man den innstillingen at "Nei, dette liker jeg ikke, og det har jeg bestemt meg for!" så må det være forferdelig stusselig å gå på middagsbesøk eller å gå ut å spise. Jeg har en venninne som er litt slik. Liker hun ikke noe, så liker hun det VIRKELIG ikke. Da skal vi ikke en gang smake på, og helst skal vi gjøre masse balluba ut av det også.

Jeg føler ikke at min kresenhet gjenspeiler personligheten min akkurat. Jeg er riktignok litt spesiell, men langt fra sær og dårlig folkeskikket. Det med kvalmen er noe som kommer til og med ved ting jeg egentlig liker, men som kanskje har litt rar konsistens (sushi f.eks. Elsker sushi, men blir ufattelig kvalm av å spise det).

[Gjest Pittelillemeg]

Min mening er egentlig at så lenge du prøver å gjøre det beste ut av det selv, prøver å ikke være uhøflig og også virker som du ønsker å lære å like mer mat, så bør ikke folk reagere så veldig. Det virker som du har en god innstilling, og du er trossalt ganske ung.

Hadde bare flere tenkt slik... For meg virker det som om folk tenker enten eller. Enten så liker du all mat, eller så er du kjempesær og vanskelig som ikke liker all mat.

[AnonymBruker]

Hvis jeg er på middagsbesøk hos noen, og får ferdig opplagt på fatet - så spiser jeg det som er der. Det er ikke mye jeg ikke liker, men brokkoli, erterstuing og bønner feks unngår jeg hjemme. Jeg klarer likevel å presse det i meg når jeg er på besøk om jeg skulle få det servert. Kan jeg derimot ta selv på fatet, så unngår jeg jo bare brokkolien feks Men hadde jeg fått et ferdig fat med mat forran meg på bordet med feks bernaisesaus som jeg ikke tåler, hadde jeg bare sakt "ååh jeg tåler ikke bernaisesaus, men ingen fare - jeg skraper det bare vekk fra kjøttet" Tåler man ikke noe, så tåler man ikke det. Er da ingen som kan bli fornærmet for det. Ingen ønsker vel at gjesten skal ende opp på do i 30 min rett etter middagen :D

[pulverheksa]

Når jeg inviterer middagsgjester. Tar jeg hensyn til allergier og slikt. Kresenhet tar jeg i utgangspunktet ikke hensyn til.

Men jeg opplever jo stadig at jeg tar hensyn til kresenhet også f.eks jeg vet at min venninne ikke tåler synet av tomat, da lager jeg noeannet enn tomatsuppe. Jeg vil jo at gjestene mine skal ha det kjekt når de er på besøk. Som oftes kjenner jeg gjestene mine såpass godt, at jeg automatisk tar litt hensyn.

Hadde jeg hatt allergi, eller en intoleranse da hadde jeg ikke spist noe som jeg vet jeg hadde blitt dårlig av, bare for at verten skal være fornøyd.

Jeg hadde enten tatt med meg noe selv, eller gått sulten.

Helsen går foran, redselen for å fornærme noen.

Det samme gjelder om noen er på besøk hos meg og sier, det kan jeg ikke spise. Da hadde jeg strukket meg langt for å finne på noe som personen kunne spise.

[Vera Vinge]

Jeg føler ikke at min kresenhet gjenspeiler personligheten min akkurat. Jeg er riktignok litt spesiell, men langt fra sær og dårlig folkeskikket. Det med kvalmen er noe som kommer til og med ved ting jeg egentlig liker, men som kanskje har litt rar konsistens (sushi f.eks. Elsker sushi, men blir ufattelig kvalm av å spise det).

Jeg vil bare legge til det jeg skrev over, at jeg selvfølgelig ikke syns man skal lide seg gjennom ting man blir fysisk dårlig av. Jeg kan bare ikke spise litt vanlig pasta f.eks, for da er jeg dårlig i et par dager etterpå, og det er jeg ikke interessert i. Samtidig er det nok sånn at når det gjelder melkeprodukter, som jeg heller ikke tåler så godt, så spiser jeg litt. Det fordi jeg syns det er så mange ting jeg ikke kan spise, at jeg ikke vil mase om noe jeg bare får litt vondt i magen av, som også går over etter noen timer. Men jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke vil spise melkeprodukter selv om det "bare" gir moderate smerter.

[LukaFrost]

Jeg løser problemet ved å invitere folk til den og den matretten, da vet folk hva jeg serverer og har anledning til å takke nei til invitasjonen.

[AnonymBruker]

Dersom man har middagsgjester, og en av gjestene ikke kan FORDRA en av ingrediensene (la oss si at du skal ha tomatsuppe da, og vedkommende hater tomat). Hva er mest uhøffelig av gjesten å gjøre? 1. Ikke spise, eller 2. Spise, men bli dårlig.

Jeg er en av de som er veldig kresen. Jeg spiser ikke rødt kjøtt fordi jeg en gang ble vant til å ikke spise det, og syns derfor det er som å tygge plast. Jeg spiser ikke poteter eller ris, og svært lite melk fordi jeg er laktoseintolerant. Det er bare noe eksempler. Men jeg er veloppdragen, og spiser alltid maten jeg får når jeg er på besøk hos andre, enten det innebærer kjøtt, poteter, melk eller andre ting jeg egentlig ikke liker. Jeg spiser det fordi jeg mener at man må være såpass takknemlig at man tar det man får når man blir invitert til mat.

Men så er det jo slik at med f.eks kjøtt så blir jeg veldig kvalm i etterkant av måltidet. Og av melk får jeg vondt i magen. Det er uhøffelig å ikke spise maten, og (jeg syns) det er uhøffelig å komme med formaninger i forveien på at jeg ikke kan spise det og det og det. Hva er minst dumt?

Så drit i å dra da. Eller spør hva de skal lage... Er det noe du ikke tåler så bli hjemme, er vel ikke verre. Du kan jo invitere til middag hjemme hos deg selv? Så kan du lage det du liker, siden du er så kresen. Hva er poenget med å dra på middag til noen når du ikke skal spise noe? Det er jo ganske frekt! Og man skal selvfølgelig ikke spise noe når man blir syk av det, kun for å tilfredstille andre.

Oppfordr vennene dine til å finne på noe annet enn å ete en kveld.

[jenta123]

jeg bruker også å spise opp alt selv om jeg ikke liker det. så jeg trur det beste er å gå for nr.2, men med mindre du er allergisk syns jeg det går fint an å si at dette tåler jeg ikke eller noe.

[Gjest Pittelillemeg]

Så drit i å dra da. Eller spør hva de skal lage... Er det noe du ikke tåler så bli hjemme, er vel ikke verre. Du kan jo invitere til middag hjemme hos deg selv? Så kan du lage det du liker, siden du er så kresen. Hva er poenget med å dra på middag til noen når du ikke skal spise noe? Det er jo ganske frekt! Og man skal selvfølgelig ikke spise noe når man blir syk av det, kun for å tilfredstille andre.

Oppfordr vennene dine til å finne på noe annet enn å ete en kveld.

Tror du mistet litt av poenget mitt. Jeg skal selvsagt ikke takke ja til middagsinvitasjon for så å sitte der og se ut som et naut mens alle de andre spiser. Jeg spurte etter hvordan det best kan løses (kanskje noget dårlig formulert). Jeg er ganske klar over at det er frekt å ikke spise når man blir invitert til middagsselskap. Alt er ikke "enten, eller".

Tror vennene mine hadde syntes jeg var ganske sær og utakknemlig om jeg takket nei til alle invitasjoner som kom kun fordi jeg ikke kan spise det og det. Jeg er ikke et dårlig menneske fordi jeg er kresen. Jeg har bare sanser som ikke alltid er like greie.

Det med å spørre på forhånd hva de skal ha er forsåvidt et godt tips, men det igjen vil jo uansett kreve en forklaring på hvorfor jeg spør. Kan liksom ikke "Vil du komme på middag?", "Ja, hva skal du ha?", "Oksekjøtt", "Åja, nei da kommer jeg ikke...". Da virker jeg jo bare stakkarslig og selvmedlidende.

[Vera Vinge]

Så drit i å dra da. Eller spør hva de skal lage... Er det noe du ikke tåler så bli hjemme, er vel ikke verre. Du kan jo invitere til middag hjemme hos deg selv? Så kan du lage det du liker, siden du er så kresen. Hva er poenget med å dra på middag til noen når du ikke skal spise noe? Det er jo ganske frekt! Og man skal selvfølgelig ikke spise noe når man blir syk av det, kun for å tilfredstille andre.

Oppfordr vennene dine til å finne på noe annet enn å ete en kveld.

Mener du altså at alle allergikere, vegetarianere eller andre som blir dårlige av mat skal takke nei til alle middagsinvitasjoner? I så fall kan jeg fortelle deg at det blir et ensomt liv for de som skulle være så uheldige. Man kan selvsagt invitere hjem og gjøre andre ting også, men mange sosiale situasjoner består av å samles rundt mat, og det er ikke alltid man kan lage denne selv. Man skal da ikke isolere seg hjemme av den grunn. Ganske provoserende at du foreslår det, faktisk.

[Mixelite]

Jeg er vel ikke den rette til å svare, for jeg kommer ikke på noen slags matslag jeg absolutt ikke liker. Derimot tåler jeg ikke gluten og melk, så jeg våger meg frempå likevel.

Jeg er en av de heldige, tror jeg. I selskaper vet vertsskapet at jeg ikke tåler gluten og melk og lager mat deretter. Det betyr ikke at all maten er slik jeg kan spise, men at jeg kan spise noe. Kjøttet blir ikke stekt i smør, f.eks. Evt. sauser og tilbehør jeg ikke kan ha, fløtegratinerte poteter eller hvitvinsgratinerte ting og tang med smør eller ost f.eks, lar jeg bare passere og ingen sier nøder meg til å spise noe som helst de vet jeg ikke tåler.

Det eneste som plager meg nå, er at jeg i det siste har blitt dårlig av poteter. _Det_ sliter jeg litt med. Det er liksom en ting å la litt tilbehør gå forbi, men å sende vanlige poteter videre og bare sitte og "maule", det er verre. Heldigvis har jeg ikke vært i den situasjonen ennå... -men jeg er sikker på at når den oppstår, så vil ingen nøde meg til å spise poteter heller.

Jeg ble plutselig ekstra takknemlig for venner og familie jeg har

[Gjest Pittelillemeg]

Jeg ble plutselig ekstra takknemlig for venner og familie jeg har

Du er heldig som har så forståelsefulle venner og familie! Jeg har det til en viss grad jeg også, men tror de syns det at jeg blir så kvalm av ting jeg ikke liker høres veldig svada ut. Og det kan jeg jo forsåvidt forstå (èn ting er at jeg blir kvalm av ting jeg ikke liker, men hvem blir vel kvalm av ting de liker??).

At mat skal være så vanskelig.