Å ikke spise mat

[AnonymBruker]

Dersom man har middagsgjester, og en av gjestene ikke kan FORDRA en av ingrediensene (la oss si at du skal ha tomatsuppe da, og vedkommende hater tomat). Hva er mest uhøffelig av gjesten å gjøre? 1. Ikke spise, eller 2. Spise, men bli dårlig.

Jeg er en av de som er veldig kresen. Jeg spiser ikke rødt kjøtt fordi jeg en gang ble vant til å ikke spise det, og syns derfor det er som å tygge plast. Jeg spiser ikke poteter eller ris, og svært lite melk fordi jeg er laktoseintolerant. Det er bare noe eksempler. Men jeg er veloppdragen, og spiser alltid maten jeg får når jeg er på besøk hos andre, enten det innebærer kjøtt, poteter, melk eller andre ting jeg egentlig ikke liker. Jeg spiser det fordi jeg mener at man må være såpass takknemlig at man tar det man får når man blir invitert til mat.

Men så er det jo slik at med f.eks kjøtt så blir jeg veldig kvalm i etterkant av måltidet. Og av melk får jeg vondt i magen. Det er uhøffelig å ikke spise maten, og (jeg syns) det er uhøffelig å komme med formaninger i forveien på at jeg ikke kan spise det og det og det. Hva er minst dumt?

[Gjest Consensio]

Vet ikke hvordan det er med de fleste her, men jeg pleier iallefall å si ifra til mine venner hva jeg tåler og ikke tåler iallefall. Man drikker ikke melk (eller får i seg andre slike produkter) dersom man er allergisk. Det er jo bare dumhet.

Om det er noe man fint kan spise, men kanskje ikke liker så godt, så pleier jeg ikke si noe. Jeg spiser, men da kanskje ikke opp alt.

[AnonymBruker]

Det er da absolutt ikke noe uhøflig ved å spise ting man blir dårlig av. Jeg sliter med sånt selv, det er ganske ille å sette seg til bordet og se at det ikke er noe der man tåler. Jeg synes også det er pinlig å si fra på forhånd, så jeg unngår helst å dra på middag til folk, eller på restauaranter der jeg ikke har sett menyen...

[AnonymBruker]

Det er da absolutt ikke noe uhøflig ved å spise ting man blir dårlig av.

Å la være å spise mente jeg selvsagt :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd at det ikke har vært noe tilgjengelig jeg kan spise. Eksempelvis om det ble servert kjøtt, saus, grønnsaker og ris, ville jeg sagt at jeg spiser dessverre ikke kjøtt, men denne sausen synes jeg er kjempegod, og så ville jeg forsynt meg av det jeg klarte å spise (masse saus og grønnsaker, og litt ris, for eksempel).

[Gjest Pittelillemeg]

Takk for svar, alle tre Det er rett i det som noen sa at det går fint å spise litt av det, selv om man kanskje ikke liker det. Føler bare at jeg blir sett på som prippen og småspist, selv om jeg kanskje sier at jeg ikke kan spise mer av det fordi jeg enten blir kvalm, eller blir dårlig av det (jeg er på det stadiet at jeg faktisk blir fysisk kvalm av det jeg ikke liker).

Jeg har noen venner som pleier å invitere meg på middag, og jeg prøvde to ganger å be dem om å ta hensyn til at jeg blir dårlig av melk og rødt kjøtt. At de selvsagt måtte lage det de ville, men at jeg ikke kan spise melk og rødt kjøtt. Da fikk jeg at det kunne da ikke være SÅ ille, og at jeg ikke måtte være så prippen og småspist. Følte meg litt ille til mote når maten kom på bordet, og det var oksekjøtt til hovudrett og is til dessert. Spiste jo selvsagt maten, men var dårlig i to dager etterpå.

Men når det kommer mat som jeg ikke nødvendigvis liker, men heller ikke misliker så sterkt at jeg blir kvalm så spiser jeg selvsagt uten å klage, men spiser ikke så mye bare.

Edit: Og deeer ble jeg ikke så anonym likevel...

Endret 15. januar 2011 av Pittelillemeg

[Gjest Airi]

Hvis du ikke har spist noe særlig rødt kjøtt på årevis, vil du ha store problemer med å bryte det ned, fordi du mangler enzymene som tar seg av den jobben. Det kan du fortelle disse vennene dine. Du har rett og slett en intoleranse for rødt kjøtt. Du kan trene deg til å spise det, men overgangsperioden vil være smertefull. Noen får til og med feber av det.

Endret 15. januar 2011 av Airi

[Cata]

Jeg nekter plent å spise ting jeg vet jeg ikke tåler, som f.eks. skalldyr eller nøtter. Spesielt skalldyr gjør meg dårlig og jeg tror ikke vertskapet ville synes det var særlig stas med en gjest som sto med hodet i toalettskåla resten av kvelden . I slike tilfeller blir det tilbehør på meg.

Får jeg servert mat jeg "ikke liker" så spiser jeg naturligvis, men forsyner meg nok mer beskjedent enn om jeg hadde fått servert mat jeg virkelig synes smaker godt.

[AnonymBruker]

jeg har tomatallergi, og sitter ofte i en situasjon hvor det serveres noe med tomat, f.eks. saus, i pizza eller ketchup. spiser jeg det blir det ille, men noen forstår det ikke og tror at det å spise f.eks. tomatsuppe ikke kan være så ille, fordi det ikke er en hel tomat i det...

jeg er også kresen på noe mat, og må ha kjøttet mitt stekt veldig godt (liker det helst svidd). dette pleier jeg å si fra om på forhånd hvis jeg spiser hos noen jeg kjenner godt.

ellers pleier jeg å spise det jeg liker. hvis jeg ikke liker det kjøttet de serverer, da spiser jeg tilbehøret. har altfor mange ganger spist mat jeg enten ikke tåler eller liker, og det gjør situasjonen ganske fæl og fører til at man ender opp med å takke nei til middagsinvitasjoner neste gang. så da spiser jeg heller det jeg liker.

hvis jeg tar noe på tallerkenen fordi jeg aldri har prøvd det før, eller fordi det er noe jeg liker - men så viser det seg å smake vondt - da pleier jeg å spise litt og gjemme resten blant annen mat.

[Gjest Blondie65]

Det er visse grønnsaker jeg ikke liker - disse blir liggende på tallerkenen. Så er det noen jeg ikke er så begeistret for, disse spiser jeg likevel. Så er det en del jeg ikke tåler og da sier jeg faktisk nei takk til dessert f.eks. siden den inneholder krem/is. Jeg kan ikke spise noen form for pudding eller is. I tillegg til dette er jeg også inntolerant til hvetemel så svært mange kaker utgår.

Jeg har lært at man ikke kan forvente at ens venner husker fra gang til gang at man ikke tåler det ene eller det andre, men jeg er sluttet å spise ting jeg blir syk av av høflighet.

Endret 15. januar 2011 av Blondie65

[Gjest Naenia]

Folk jeg kjenner med den typen problemstillinger tilbyr seg ofte å ta med noe selv eller hjelpe til med å lage det om vertinnen ikke forstår det.

[kulu-kulu]

Om jeg skulle ha laget mat til deg,hadde jeg blitt litt lei meg for at du ikke hadde sakt ifra på forhånd,at du ikke tåler visse matvarer.

Man vil jo at gjestene skal like maten,og gå hjem og føle at de har hatt en fin kveld

[Piggsvin]

Det er ikke alt jeg er like glad i, og det spiser jeg uten å kommentere noe. Men når jeg får servert ting jeg ikke tåler så er det uaktuelt å spise det. Isåfall ville det blitt oppkast og diaré på menyen før desserten ble servert. Når jeg blir invitert på middag sier jeg alltid fra om på forhånd hva jeg ikke tåler. Og foreslår f.eks å ta med min egen saus hvis verten vil lage en saus med noe jeg ikke tåler. Syns det er både pinlig og kjedelig at det må være sånn, men har også opplevd å komme til middag og ikke tålt noe av det som blir servert, og det var nok ganske pinig og kjedelig for verten. Og ikke ble jeg særlig mett heller :gjeiper:

[Sola^]

Usj...

eg har laktoseintoleranse, men så lenge eg begrenser inntaket pleier det å gå nokså greit. Når det derimot gjelder is og riskrem/risgraut, eller kremkaker så pleier eg å vere bra forsiktig. Kanskje eg spiser ein liten porsjon viss eg har lyst på, men ofte så hopper eg over (som til lunsj på julaften hos svigers så spiste eg skiver i staden for graut).

Viss eg derimot skal ha folk på middag og kvar kjem med "tåler ikkje"(denne skjønner eg, men kan vere vrient viss det gjelder fleire ting som t.d. melk/gluten/egg++), eller "liker ikkje". Viss den eine hater lam, den andre ikkje spiser svinekjøtt, ein tredje må ha alt svartsvidd, og den fjerde ikkje tåler løk så blir eg ein smule irritert. Da får eg lyst til å droppe heile middagen, eller så får dei spise det dei liker/tåler da. Hater kresne folk...har ein mann som ikkje liker fisk og blir sprø i blant pga. det...

[Gjest Pittelillemeg]

Ok, men da har jeg jo egentlig svaret mitt. Det høffeligste er å spise maten du får, men beskjedent dersom du ikke liker det. Jeg ville aldri sagt til verten eller vertinnen at jeg ikke liker det og det og det fordi det er så mye jeg ikke liker og det blir bare dumt å komme med liste over alt en ikke liker. Det ser jeg på som utakknemlig ovenfor de som ber over på middag og som gjerne slaver rundt for å fornøye gjestene sine. Men ting jeg rett og slett ikke tåler kan jeg fint si ifra om på forhånd uten at de skal ha rett til å belære meg om at sånn og sånn. Så får det være opp til verten/vertinnen å bestemme om de vil ta hensyn til det eller ikke.

Føler bare at folk syns det er uhøffelig uansett hvordan jeg prøver å løse det.

[Gjest Pittelillemeg]

Folk jeg kjenner med den typen problemstillinger tilbyr seg ofte å ta med noe selv eller hjelpe til med å lage det om vertinnen ikke forstår det.

Det er jo ganske smart, og jeg har tenkt på det flere ganger. Men vil ikke både gjester og verten/vertinnen finne det en smule upassende at man kommer med "medbrakt"?

[Gjest Blondie65]

Det er jo ganske smart, og jeg har tenkt på det flere ganger. Men vil ikke både gjester og verten/vertinnen finne det en smule upassende at man kommer med "medbrakt"?

Prat med verten før middag. Dersom jeg skal spise dessert bør det være frukt og da kan jeg f.eks. spise fruktsalaten mens de andre dynker denne i krem. Dersom du har med en saus til middagen er det jo ikke nødvendig å utbasunere til alle hvorfor det er to sauser - bare å si at i dag har vi rødvinssaus og bernaisesaus til biffen. F.eks.

Som regel er det spleiselag i min vennegjeng da. Så da tar alle med seg noe og kan selvsagt spise sin egen rett.

[ToveM]

Det er vel stor forskjell på ting en ikke tåler og ting en ikke liker. Har ingen problem med å lage spesielmat til gjester som har allergier og ikke tåler div. matvarer. Verre med folk som ikke liker noe..og ikke engang vil smake mat de kanskje ikke har smakt før.

[Trillrund]

Jeg har spist så mye mat jeg ikke liker, at som voksen forbeholder jeg meg retten til å bare spise ting jeg synes er godt. Og ting jeg ikke tåler, spiser jeg overhode ikke.

Men jeg smaker alltid på maten. Er den ikke god, spiser jeg veldig lite, er tilbehøret godt, tar jeg mer av det.

Jeg har også blitt så uhøflig at jeg har sluttet å lyve om at "det var så godt"... Jeg holder heller kjeft, svært få så spør direkte hva man synes om maten, så hvis noen bryter ut i lovprisning av middelmådig eller dårlig mat, holder jeg bare kjeft og lar dem tro at den som tier samtykker....

Jeg hater derfor lettvindte løsninger som lunsjtallerken på kurs og konferanser. Da er det alltid en del der jeg ikke spiser....

Edit: Jeg blir heller ikke fornærmet hvis folk ikke spiser alt jeg har laget, men jeg synes de bør smake på nye ting før de sier "liker ikke" -kyllinger

Endret 15. januar 2011 av Trillrund

[Gjest Pittelillemeg]

Edit: Jeg blir heller ikke fornærmet hvis folk ikke spiser alt jeg har laget, men jeg synes de bør smake på nye ting før de sier "liker ikke" -kyllinger

Jeg smaker alltid på all mat. Kan ikke si at man ikke liker noe dersom man ikke smaker på. Det gjelder ting jeg egentlig ikke liker fra før av også. Jeg liker f.eks ikke tilberedt tomat, men jeg smaker likevel fordi det kan jo hende at akkurat denne retten liker jeg.