Er jeg slem nå?

[AnonymBruker]

Lurer på hva dere mener. Har en tenåring på 14 år. H*n ville på kino med venner i dag, og jeg sa ja til både det og å kjøre/hente dem.

Så fant vi ut at filmen har 15års grense. Så jeg sa nei, ettersom de under 15 kun kan komme inn i følge med foresatte. Og venner som har fylt 15 er jo ikke foresatte!

Etter en del masing og diskusjon, har h*n nå akseptert beslutningen, og vi leier i stedet en film de kan se på hem (men da ikke med alle som skulle på kino, da flesteparten faktisk drar).

Er jeg urimelig som fastholder at regler er regler og til for å overholdes? H*n ar sikkert sett verre filmer hjemme hos folk, men jeg føler likevel et ansvar for å gå foran som et godt eksempel og vise i praksis at regler er til å respekteres.

Hva synes dere?

[Lista]

Jeg synes du var kjip, og jævlig overbeskyttende.

Endret 7. januar 2011 av soenes

[redchilli]

jeg hadde nok latt han dra.

[Sweetpea25]

Enig med personen over meg!

Man tar ikke skade av å se en film med 15 års grense når man er 14 år!

Idiotisk, rett og slett!

[Xaphan]

Jeg syns du var litt streng, ja. Kjipt å ikke få lov til å bli med de andre på kino bare fordi du er ett år for ung. De aldersgrensene er vel mest veiledende, tror ikke de blir så godt opprettholdt verken blant foreldre, barn eller kinopersonale.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, filmen er da den samme uansett om aldersgrensen er 3, 8, 15 eller 18. Dersom tenåringen din ville taklet helt fint å se filmen, forandres ikke dette av hva (veiledende?) aldersgrense måtte være. Jeg synes ikke det var slemt, jeg synes det var en urimelig, urealistisk, ubegrunnet og tullete beslutning.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok latt h*n dra, men h*n kunne jo risikert å ikke slippe inn på filmen. En gang da jeg var 14 og skulle på 15-kino, så skulle plutselig han som tar billetten utenfor kinoen vite hvor gammel jeg var. Det hele endte med at jeg ikke slapp inn. Det var kjipt, virkelig kjipt. Særlig når noen i vennegjengen hadde gått inn, og ikke ville ut igjen ..

[PepsiMax]

Må nok si meg enig med resten her ja.

Syns i alle fall at du heller skulle lest litt om filmen og utfra det bestem om h*n er gammel nok til å se filmen.

Om tenåringen er 14 eller 15 år har ikke så mye å se. Er veldig stor forskjell på hvor utviklet de er psykisk i den alderen,hva de tåler.

[Nuith]

Tja, jeg ser ikke helt poenget i å nekte en 14-åring å dra og se en film med 15-års grense.

Men jeg ville ikke kjørt ham/henne dit selv, all den tid sjansen absolutt er tilstede for at h*n ikke slipper inn, og kjøreturen derfor har vært helt forgjeves. Jeg ville heller ha gjort som TS og foreslått en leiefilm (som forsåvidt godt kunne hatt 15-års grense) eller en kinofilm med lavere aldersgrense.

Spesielt ille dersom nesten alle ungdommene slipper inn, mens èn eller to (som kanskje ser yngre ut, eller bare ble tilfeldige stikkprøver) blir bedt om legitimasjon og deretter avvist. Synes personlig at det hadde vært bedre at hele gjengen gjorde noe sammen som alle kunne være med på.

[AnonymBruker]

Ja du er overbeskyttene. Så overbeskyttene at du må sensurere kjønnet selv om du skriver anonym

[Gjest Raina]

Hønemor alert!

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jo, jeg føler meg vel som verdens kjipeste også. Det var ikke filmen i seg selv som fikk meg til å tvile, den hadde h*n tålt helt fint.

Men plutselig følte jeg veldig på dette med å gå foran som et godt eksempel. Vise at regler er til for å overholdes, og at ingen kan sile ut regler som ikke passer oss, og ignorere disse. For meg går det på holdninger og verdier, og respekt for regelverk. Mulig det er teit, men det var slik jeg følte det.

Når vi leste på hjemmesiden til kinoen, oppfattet jeg det absolutt ikke som noe veiledende aldersgrense. 15årsgrenser må man ha fylt 15 for å komme inn på, eller så må foresatte være med. Det var h*n enig i, og stemningen er god nå. De har fått leiefilmer og godteri og skal være hjemme.

Jeg føler veldig på ansvaret som tenåringsmor. Vi kommer inn i en tid nå som består av å teste grenser, helst tøye dem. Jeg vil ikke komme i den situasjonen at jeg sier ja, ja, så nei, det er du for ung til, bare for å få det slengt at "ja, men når det gjaldt reglene på kino, var det ikke så nøye!".

Hvor drar vi grensen?

Pluss at jeg også tenkte litt som innlegg #7, at h*n kanskje ikke slipper inn. H*n ser yngre ut enn h*n er, og også yngre enn sine venner.

[lovedrug]

Jøss,skal du ikke pakke han i bomull mens du holder på da?

[Gjest Raina]

Jøss,skal du ikke pakke han i bomull mens du holder på da?

H*n

Endret 7. januar 2011 av Raina

[lovedrug]

AAh,sorry

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig på ansvaret som tenåringsmor. Vi kommer inn i en tid nå som består av å teste grenser, helst tøye dem. Jeg vil ikke komme i den situasjonen at jeg sier ja, ja, så nei, det er du for ung til, bare for å få det slengt at "ja, men når det gjaldt reglene på kino, var det ikke så nøye!".

Hvor drar vi grensen?

Pick your battles. I stedet for å jobbe med å holde ham unna kinofilmer, burde du jobbe med å holde ham unna å bli avhengig av sigaretter, store mengder alkohol, hasj, ubeskyttet sex - ikke ved å nekte ham å gå ut i verden alene, men ved å lære han om all dritten, alle konsekvensene disse tingene fører med seg. SELVSAGT er det forskjell på en uskyldig film og det å drikke seg drita - det fungerer ikke å tenke prinsipper, fordi de to tingene han kanskje er "for ung til" er fryktelig forskjellige, den første får ham kanskje til å skvette, den andre er potensielt skadelig på flere måter.

[Gjest Gjest]

Vokste opp med en far som var som du. Så 15 & 18-års grense filmer på video hjemme hos venninner fra jeg var 13-14 år uten problemer.. Ville se Die Hard (tror det var 3'en) på kino da jeg var 1mnd unna å fylle 15. Spurte min far om lov. Hans argumenter lignet dine. Han prøvde seg til og med på at jeg ikke ville slippe inn...

Tingen var, jeg hadde vært å sett filmen med venninna mi uka før. Måtte bare sjekke om faren min ville latt meg se den..det ville han ikke. Typisk. Ikke drakk jeg.. ikke røyket jeg..(er 29 år nå og gjør det fremdeles ikke) Var/er ei snill og grei jente som elsker film..

Lærte tidlig å lyve for faren min..

TS:

Synes du var litt for streng. Noen ting er greit å kjempe for. Andre ting er mindre viktige i det lange løp...

[Gjest Airi]

Det her synes jeg var veldig unødvendig. Vennene glemmer det nok ikke med det første heller, og vil sikkert terge tenåringen din med dette i lang tid.

[AnonymBruker]

Pick your battles. I stedet for å jobbe med å holde ham unna kinofilmer, burde du jobbe med å holde ham unna å bli avhengig av sigaretter, store mengder alkohol, hasj, ubeskyttet sex - ikke ved å nekte ham å gå ut i verden alene, men ved å lære han om all dritten, alle konsekvensene disse tingene fører med seg. SELVSAGT er det forskjell på en uskyldig film og det å drikke seg drita - det fungerer ikke å tenke prinsipper, fordi de to tingene han kanskje er "for ung til" er fryktelig forskjellige, den første får ham kanskje til å skvette, den andre er potensielt skadelig på flere måter.

Takk for et saklig svar! Enig i at jeg bør velge mine kamper, og kanskje jeg valgte feil denne gangen.

Jeg er ikke så hønemor som folk her skal ha det til. Som 12-åring fikk han ta tog alene i 5 timer, med togbytte for å besøke venner. I påsken skal han på the gathering i 4 dager alene med venner, det er flere av vennene som ikke har fått lov. Jeg har ikke strengere innetider enn de andre vennene hans.

Vokste opp med en far som var som du. Så 15 & 18-års grense filmer på video hjemme hos venninner fra jeg var 13-14 år uten problemer.. Ville se Die Hard (tror det var 3'en) på kino da jeg var 1mnd unna å fylle 15. Spurte min far om lov. Hans argumenter lignet dine. Han prøvde seg til og med på at jeg ikke ville slippe inn...

Tingen var, jeg hadde vært å sett filmen med venninna mi uka før. Måtte bare sjekke om faren min ville latt meg se den..det ville han ikke. Typisk. Ikke drakk jeg.. ikke røyket jeg..(er 29 år nå og gjør det fremdeles ikke) Var/er ei snill og grei jente som elsker film..

Lærte tidlig å lyve for faren min..

TS:

Synes du var litt for streng. Noen ting er greit å kjempe for. Andre ting er mindre viktige i det lange løp...

Takk til deg også. Jeg ser absolutt poenget ditt. Jeg føler vi har et veldig åpent forhold, basert på ting han har kommet og delt med meg som han slett ikke hadde måttet dele. Så det er ikke akkurat noe tyranni dette, hvor jeg er umulig å diskutere med.

Og det er godt mulig det blir en prat senere og at han kan få lov til å prøve å komme inn på kino en annen gang. Jeg er ikke verre enn at jeg kan innrømme det, om jeg har vært for streng, eller plukket feil kamp.

Men jeg synes fortsatt at regler er til for å overholdes.

[Gjest Airi]

Og det er godt mulig det blir en prat senere og at han kan få lov til å prøve å komme inn på kino en annen gang. Jeg er ikke verre enn at jeg kan innrømme det, om jeg har vært for streng, eller plukket feil kamp.

Høres fint ut Det vet han sikkert å verdsette.