Dine og mine barn - Ferier

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 4 år og har begge barn fra før. Vi har valgt å ikke flytte sammen av hensyn til barna. Min kjæreste bor hos oss når han ikke har sin sønn. Sønnen trives best i hjemmetraktene og vi sees derfor lite. Vi har vært på et utall ferier og har etter alle kunstens regler forsøkt å tilrette ferier som passer oss alle. Det ender dessverre hver gang, absolutt hver ferie, med at sønnen til min kjæreste - han er 14 år- blir stille, sur, mutt og legger en real demper på stemingen fordi han "savner mamma". Han atpå kan gråte ved sengen vår om natten! Han snakker med mor og "hun savner han så fælt.." Dette går igjen utover mine barn og jeg selv føler at jeg går på tå og hev fordi han etter hvert ikke hygger seg. Sist gang reiste vi på 3 overnattinger og den samme leksa. Denne skiweekend midt i bakken skulle være en ferie ment for barna da alle står på ski, men igjen ble det savn og slitsom weekend.

Nå har jeg sagt i fra at jeg ikke ønsker å reise på noen ferie med han lenger. Den eldste min har også sagt at dette vil hun ikke lenger, det er ikke hyggelig for noen.

Resultatet er selvfølgelig forferdelig for sønnen. Han vil fremover bli utelukket fra en del opplevelser, og jeg føler meg forferdelig. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

lei av å høre om barn som "ødelegger" for steforeldrene.

Sorry, men ingen medfølelse fra meg her.

Han er 14, men han er fortsatt et barn i mine øyne (jeg er godt voksen). Synes ikke du snakker på en pen måte om sønnen til din kjære

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt det. Det er heller ikke pent. Jeg er klar over at han er et barn. Nettopp derfor føler jeg situasjonen forferdelig. Jeg ba vel egentlig ikke om medfølelse, jeg ba om tanker rundt dette. Det fikk jeg jo. Så det du mener er at når jeg ikke lenger kan tilføre denne gutten en hyggelig ferie sammen med resten av oss, så bør jeg bryte ut og ikke plage han med dette?

Takk i alle fall, for tankene:)

[Gjest Lille-pus]

Vi har vært sammen i 4 år og har begge barn fra før. Vi har valgt å ikke flytte sammen av hensyn til barna. Min kjæreste bor hos oss når han ikke har sin sønn. Sønnen trives best i hjemmetraktene og vi sees derfor lite. Vi har vært på et utall ferier og har etter alle kunstens regler forsøkt å tilrette ferier som passer oss alle. Det ender dessverre hver gang, absolutt hver ferie, med at sønnen til min kjæreste - han er 14 år- blir stille, sur, mutt og legger en real demper på stemingen fordi han "savner mamma". Han atpå kan gråte ved sengen vår om natten! Han snakker med mor og "hun savner han så fælt.." Dette går igjen utover mine barn og jeg selv føler at jeg går på tå og hev fordi han etter hvert ikke hygger seg. Sist gang reiste vi på 3 overnattinger og den samme leksa. Denne skiweekend midt i bakken skulle være en ferie ment for barna da alle står på ski, men igjen ble det savn og slitsom weekend.

Nå har jeg sagt i fra at jeg ikke ønsker å reise på noen ferie med han lenger. Den eldste min har også sagt at dette vil hun ikke lenger, det er ikke hyggelig for noen.

Resultatet er selvfølgelig forferdelig for sønnen. Han vil fremover bli utelukket fra en del opplevelser, og jeg føler meg forferdelig. Hva tenker dere?

Jeg tenker du gjør det eneste riktige overfor dine egne barn her.

For, - når alt kommer til alt, - så er du ikke mor til din kjærestes sønn.

Dere bor ikke i samme hus, og deler vel dermed heller ikke noen faste utgifter (vil jeg tro).

Dere er to familier slik situasjonen er i dag, og det ville jeg tatt konsekvensen av og tatt med min egen familie på ferie. Så får det bli farens oppgave å legge til rette for (og betale) for sønnens ferie.

Dette ble harde ord, men det er min oppriktige mening.

[Gjest chickpea]

lei av å høre om barn som "ødelegger" for steforeldrene.

Sorry, men ingen medfølelse fra meg her.

Han er 14, men han er fortsatt et barn i mine øyne (jeg er godt voksen). Synes ikke du snakker på en pen måte om sønnen til din kjære

Nå er ikke stesønnen det eneste barnet som det må tas hensyn til her, det er andre barn i bildet her også og TS er ikke bare "steforelder" (noe hun ikke heller er siden hun og mannen har valgt å ikke bo sammen av hensyn til barna) hun er også en mor som må tenke på hva som er best for hennes egne barn.

TS: jeg personlig synes at din kjæreste bør ta det opp med guttens mor å ikke snakke så mye om hvor fælt hun savner han, de allerfleste 14-åringer klarer seg en helg uten mamma, så jeg lurer på om ikke det kan skyldes dårlig samvittighet over mamma som sitter alene hjemme og har det fælt uten ham. Ikke så lett for en følsom gutt å ha det hyggelig da..

[AnonymBruker]

Klart det er lov til å sette foten ned i og med at dere ikke bor sammen. Dere bor hver for dere. Da MÅ man heller ikke bruke feriene sammen med hans sønn når situasjonen er vanskelig. Pappa må selv sørge for sønnen i ferien. Det er ikke ditt ansvar.

Guttens mor og far bør kanskje snakke litt om hvorfor han har "seperasjonsangst" og hjelpe han på vei til å greie å hygge seg sammen med andre også når mor ikke er tilstede. Han er en stor gutt og det er naturlig å greie seg uten mor og / eller far noen dager.

Lykke til

[AnonymBruker]

Ta med guttens mor på ferie da vel.

[Cata]

Synes du gjør det rette. Han blir jo strengt tatt utelukket fra noe han ikke liker å være med på, så hvor stor skade gjør det? Slik det er nå så er det jo faktisk ikke hyggelig for noen. Ikke har gutten det bra, ikke har du det bra og dine barn reagerer også. Da er det neppe trivelig for guttens far heller.

Altså - ingen fellesturer før gutten evt. blir så stor at han kan reise på tur med dere uten å savne moren så innmari.

En annen sak er at i mine øyne begynner en 14 åring å bli såpass stor at han skulle kunne "tåle" noen dager vekk fra mamma uten å bli oppløst i tårer. Han har da tross alt faren sin der når dere er på tur.

[AnonymBruker]

Ta med guttens mor på ferie da vel.

Så langt har jeg faktisk også strukket meg at jeg har invitert henne med på en reise slik at han kan bo litt mellom oss alle. Hun var ikke interessert...(uten at jeg synes hun er merkelig av den grunn)

[AnonymBruker]

TS her..

Guttens far har snakket med mor. Vi har snakket med gutten. Vi har forsøkt å sørge for ferier hvor det skjer litt, slik at han ikke blir sittende å tenke så mye.

Det går bare rett og slett ikke bra.

Jeg setter pris på tilbakemeldingene her. Jeg ser at jeg ikke tenker helt galt. Det jeg imidlertid er fryktelig redd for er at han skal sitte igjen og føle seg utelukket i og med at jeg har tenkt til å fortsette å reise på ferie. Jeg sitter ikke hjemme for å vente på at han blir stor nok. For jeg tror nok det ville blitt det beste for han. Om ingen reiste.

Jeg legger til for de som trenger det. Jeg er IKKE den onde stemor. Jeg er ingen hverken "ste" eller "mor" til gutten. Vi bor separat. Vi har to hjem og jeg lever ikke sammen med gutten. Jeg synes IKKE han ødelegger for meg med vilje. Han er et barn. Jeg er en voksen han av og til er sammen med og da vil jeg at han og vi skal ha det hyggelig.

[AnonymBruker]

Dra på ferie uten sønnen. Det skulle da bare mangle! Dere er særboere og din mann tar ansvaret for sin sønn og deres ferier. Dette må far og mor ordne opp i sammen. Dersom dere gjør hva dere kan for å involvere han og planlegge ferier han burde interessere seg for, så prøv igjen når han er stor nok. Kanskje når han er 20!

GOD FERIE MED BARN SOM VIL VÆRE MED!

[Nuith]

Synes det virker veldig merkelig at en gutt på 14 ikke kan dra på ferie uten mamma - da jeg var 14 gråt jeg da jeg måtte dra på familieferie jeg også, men det var fordi jeg ikke ville forlate kjæresten min i 2 uker....

[AnonymBruker]

Kanskje han rett og slett skal måtte ta ansvaret for dette. La far fortelle han direkte at han ikke er så hyggelig å ha rundt seg når han faller til hjemlengsel og at det derfor ikke er aktuelt å reise på ferie sammen med andre. At det er for mye forlangt at andre skal bruke ferien sin på å være sammen med en som ikke vil være der? Spør far om han ikke kan snakke med mor slik at de aktivt kan jobbe frem en bedre situasjonen for gutten. Han er stor!

[L@dy]

Sønnen trives best i hjemmetraktene og vi sees derfor lite.

Kanskje det er litt av problemet, at dere sees så sjelden at han rett og slett er usikker på "familiesituasjonen"? Du skriver at kjæresten din bor sammen med deg og jeg regner med dine barn, så hans sønn føler seg kanskje som en outsider?

Jeg tenker at kanskje sønnen har behov for PAPPA tid, så kanskje de to sammen vil få en flott ferie sammen kun de to.

[Cata]

Kanskje det er litt av problemet, at dere sees så sjelden at han rett og slett er usikker på "familiesituasjonen"? Du skriver at kjæresten din bor sammen med deg og jeg regner med dine barn, så hans sønn føler seg kanskje som en outsider?

Jeg tenker at kanskje sønnen har behov for PAPPA tid, så kanskje de to sammen vil få en flott ferie sammen kun de to.

*peker på hovedinnlegget* Faren bor bare sammen med TS de ukene han ikke har gutten sammen med seg. Det er jo nettopp pga barna de har valgt å ikke flytte sammen på permanent basis.

[SmallTalk]

Jeg synes det er rart at en 14-åring ikke klarer seg uten mamma'n sin for noen dager. Han har jo faren sin der, og da burde det ikke være noe problem...

[Gjest Harriet]

Kanskje det er litt av problemet, at dere sees så sjelden at han rett og slett er usikker på "familiesituasjonen"? Du skriver at kjæresten din bor sammen med deg og jeg regner med dine barn, så hans sønn føler seg kanskje som en outsider?

Jeg tenker at kanskje sønnen har behov for PAPPA tid, så kanskje de to sammen vil få en flott ferie sammen kun de to.

Akkurat det tenkte jeg og. At gutten føler seg utenfor og utilpass når an reiser med dere. Han trenger ikke være noe mammadalt, men at lengselen etter mor blir større når han føler seg utafor er jo helt naturlig.

[AnonymBruker]

Lever gutten i tosomhet med mor når han ikke er hos far? Høres ut som en tidligere her nevnte, at moren lager skyld på barnet ved å absolutt si at hun savner han så forferdelig. Ikke sikkert mor er glad for at du og dine barn er på ferie med han, kan ligge flere grunner uten at jeg skal lage kjepper i hjula,. Men det viktigste tror jeg er å be far snakke med mor, at det virker som deres felles sønn har det bedre om hun er positiv til turer og ferie, oppmuntrer sønnen, snakker om hvor fint han har det/skal ha det isteden.

Jeg ville gitt beskjed til far at dine barn blir preget av alt styret rundt mor og gutten, som påvirker alle og gutten selv. Men umulig å si hva som er best! Syns du virker til å ta et riktig valg i forhold til egen familie!

[Kosemose]

Kan dere ikke snakke med gutten da, høre hva han vil, evnt hva som skal til for at han skal få en hyggelig ferie sammen med dere? Kan hende det ender med at far og sønn drar på ferie alene og at han ikke er med deg og dine barn på ferie. Kanskje han føler seg fremmedgjort sammen med deg og dine barn, kanskje han føler på at pappan kjenner dine barn mye bedre enn han kjenner deg, kanskje han er sjalu? Syns uansett ikke du trenger laste ham for å ødelegge feriene. Det er vel vondest for ham? Syns dere bør snakke med ham for å finne en løsning jeg. Når han er 14 år bør det være mulig.

[La Guapa]

oj...er han 14 år og gråter etter moren sin når han er med faren?????

Vi har også en 14 åring som kommer annenhver helg og i ferier.

Men jeg ser på en 14- åring som en "ung voksen" og hadde blitt veldig overasket om hun hadde grått og ødelagt ferien sin p.g.a savn.

Enten er det hjerte-smerte- verden- er-grusom-perioden (den har de fleste fjortiser) der han kjenner på hormon- melankonien sin og trenger en knagg å henge følelsene på.

Eller det kan være en slags protest mot en familiekonstellasjon han ikke synes er optimal for ham selv.

ELLER han savner faktisk mora si...men når han er 14 år har han da sikkert vært på leirskole/ konfirmasjonsleir/overnattinger hos kompiser...så det høres RART ut.

Jeg ville lagt ansvaret på ham selv han er tross alt snart konfirmant:

"vi skal på ferie igjen.Sist vi reiste sammen hadde du det ikke bra og vi ble lei oss fordi du savnet moren din så mye og gråt på natten. Du trenger ikke å dra fra moren din i år hvis du føler det sånn enda, vi forstår det.Hvis du har kommet over denne perioden og føler deg klar for å dra er vi veldig glad for at du blir med!....."

Plaser ansvaret på gutten selv, han er 14 år og bør ikke få diktere om dine barn skal få ferietur med deg alene bare eller om du skal ha med kjæretsen.