Er det vanlig?

[anonyme-krim]

Jeg hadde verdens beste hund som jeg var veldig knyttet til. Dette kan egentlig bare forklares til mennesker med samme erfaring: Han sov med meg, han var alltid glad når jeg kom hjem, han trøstet meg når jeg var lei meg. Han lå på fanget mitt en hel dag hvis jeg var dårlig. Han hadde i tillegg veldig mange småting som gjorde han til den han var. Jeg klarer ikke å forklare dette, men det var tidenes hund - beste personligheten jeg noen gang har møtt (i en hund). Han døde for snart ett år siden, og jeg savner han fortsatt enormt. Er det vanlig? Jeg er ikke klar for å ny hund enda, mye pga at jeg ikke vil ha "erstatning", men også fordi jeg er litt redd at hunden ikke blir like bra, eller hva jeg skal si.

Er det vanlig å bli så trist når en hund dør?

[Gjest Sobril]

Ja, det er nok vanlig. Har hatt flere hunder, men mistet en spesiell for snart 10 år siden. Savner den bikkja fremdeles, og kan gjerne felle en tåre i ny og ned.

[tantethea]

Det er helt normalt å savne dyr man har hatt en spesiell kontakt med. Jeg savner min siste hund enormt mye, og vi snakker ofte om han i familien vår. Han betydde mye for mange:)

[Gjest Blondie65]

Hvorfor skulle det ikke være normalt. Man kan få et veldig nært forhold til hunden og merker at både hund og eier kjenner hverandre svært godt.

De jeg kjenner som har mistet hund har i alle fall tatt det tungt. Selv har jeg aldri hatt hund, men katt. Har opplevd noen katters død, men jeg tror ikke det helt kan sammenlignes.

[Aurora M.]

Hvorfor skulle det ikke være normalt. Man kan få et veldig nært forhold til hunden og merker at både hund og eier kjenner hverandre svært godt.

De jeg kjenner som har mistet hund har i alle fall tatt det tungt. Selv har jeg aldri hatt hund, men katt. Har opplevd noen katters død, men jeg tror ikke det helt kan sammenlignes.

Å jo, det kan det. Kommer helt an på hvordan forhold du har hatt til katten din det.

[KaDust]

Helt vanlig. Er nå 5 år siden hunden min døde, og jeg savner henne like sterkt enda.

Endret 26. desember 2010 av KaDust

[BeautyFuzz]

Off, eg vet godt ka du snakker om :/ Hadde en slik hund før eg også. Beste hunden med fantastisk personlighet. Bare nå fikk eg tårer i augene av å tenke på ho enda det er 4 år siden..

Men sorgen blir "bedre", snart vil man huske dei gode minnene og smile av dem.

Så det er helt normalt å ha hjertesorg .. Tror de fleste har det:)

[Skywalker]

Jeg hadde verdens beste hund som jeg var veldig knyttet til. Dette kan egentlig bare forklares til mennesker med samme erfaring: Han sov med meg, han var alltid glad når jeg kom hjem, han trøstet meg når jeg var lei meg. Han lå på fanget mitt en hel dag hvis jeg var dårlig. Han hadde i tillegg veldig mange småting som gjorde han til den han var. Jeg klarer ikke å forklare dette, men det var tidenes hund - beste personligheten jeg noen gang har møtt (i en hund). Han døde for snart ett år siden, og jeg savner han fortsatt enormt. Er det vanlig? Jeg er ikke klar for å ny hund enda, mye pga at jeg ikke vil ha "erstatning", men også fordi jeg er litt redd at hunden ikke blir like bra, eller hva jeg skal si.

Er det vanlig å bli så trist når en hund dør?

Jeg har hatt hunder sammenhengene helt fra 1982. Jeg har hatt opp til fem samtidig. Nå har jeg to (fikk en til omplassering nylig). Alle hundene mine har vært -og er slik du beskriver. Jeg bor alene med hundene mine, noe jeg har gjort i alle år. Tiden fra 2006 har vært en særlig tøff tid for meg. Det er det fremdeles. Men hundene mine har alltid vært en stor hjelp i tunge tider. Jeg kunne ikke leve uten en hund ved min side, det er sikkert. Og det er veldig tungt når en av dem må takke for seg.

Jeg våger å påstå at alle som har et nært forhold til sine kjæledyr opplever savnet på samme måten som deg. Jeg gjør i alle fall. En av mine hunder, gamle Buddy, var der for meg da livet falt i grus i 2006. Han og jeg fikk i år muligheten til å reise Norge på langs sammen, bare han og jeg. Han ble 11 år i sommer, og dette var nok den siste lange turen vår sammen. Tiden nærmer seg for at jeg må takke for godt følge. Og jeg kommer til å savne ham voldsomt. Jeg skjønner savnet ditt, TS!

[anonyme-krim]

Godt å høre at det ikke er så unormalt. Skjønner ta det er vanlig med sorg, men jeg ble og er så ufattelig lei meg. Han ble revet så innmari fort bort og, ble påkjørt og sjåføren kjørte bare videre. Det er jo et kapittel for seg selv, syntes det var heeelt forferdelig dårlig gjort av sjåføren.

Men jeg lurer på noe annet. Når syntes dere at det er greit med ny hund? Jeg vurderer til sommeren. Jeg skal ha av samme rasen, men tenker å kjøpe i en annen farge og tispe - slik at den ikke blir for lik.

[Gjest Blondie65]

Godt å høre at det ikke er så unormalt. Skjønner ta det er vanlig med sorg, men jeg ble og er så ufattelig lei meg. Han ble revet så innmari fort bort og, ble påkjørt og sjåføren kjørte bare videre. Det er jo et kapittel for seg selv, syntes det var heeelt forferdelig dårlig gjort av sjåføren.

Kondolerer med tapet ditt. Det er veldig vondt å miste trofaste følgesvenner, men enda verre når en ikke får forberedt seg.

Men jeg lurer på noe annet. Når syntes dere at det er greit med ny hund? Jeg vurderer til sommeren. Jeg skal ha av samme rasen, men tenker å kjøpe i en annen farge og tispe - slik at den ikke blir for lik.

Jeg tror at du er klar for det når du er klar for det. En ting er at du savner den hunden du hadde, men jeg tror det er vel så viktig å tenke over at du også savner det å ha hund!

Jeg kjenner forøvrig en som nylig mistet hunden sin og skulle ha en annen sort for å ikke sammenligne/bli minnet om den som døde. Vedkommende endte med samme rase, kjønn og pelsfarge. Mao. er hundene veldig like, men for det første er det nå en valp med et helt annet vesen enn den avdøde og for det andre - ja hunder er forskjellige individer slik at det ikke blir å kopiere hunden fordi om den ligner.

For min bekjente handlet det mye om å finne den riktige hunden.

[Skywalker]

Sorgen blir større når tapet er så plutselig mens hunden ellers er frisk. En gammel hund begynner å bære preg av alder og vi vet alle at den før eller senere blir syk. Da går det an å forberede på det uunngåelige selv om sorgen selvsagt er stor. Min mening er at du bør få deg ny hund så fort du kan og passer for deg. En ny hund vil aldri ta plassen til den gamle, men savnet blir lettere å bære.

Jeg pleier å si om mine hunder at de alle sammen befinner seg på sin egen lille hylle i hjertet mitt. På den hylla er det bare plass til en hund. Men jeg har plass til mange hyller. Alle hyllene henger like høyt. Med det mener jeg å si at alle hunder har sin egen personlighet, en personlighet vi lærer å elske. Forskjellige personligheter, siden hver hund har sine egne speisaliteter og kvaliteter. Jeg blir like glad i dem alle.

For deg er tiden inne til å henge opp ei ny hylle, med plass til en ny hund. Du glemmer ikke den andre. Etter hvert vil du huske alle de gode stundene, mens sorgen begynner å fade ut og bli borte.

Lykke til med ny hund!

[Leo]

Sorgen blir større når tapet er så plutselig mens hunden ellers er frisk. En gammel hund begynner å bære preg av alder og vi vet alle at den før eller senere blir syk. Da går det an å forberede på det uunngåelige selv om sorgen selvsagt er stor. Min mening er at du bør få deg ny hund så fort du kan og passer for deg. En ny hund vil aldri ta plassen til den gamle, men savnet blir lettere å bære.

Jeg mistet min følgesvenn gjennom nesten fjorten år like før jul i fjor og tårene renner fremdeles når han blir nevnt. Tårene rant for øvrig friskt når jeg nå i julen så igjen bilder av kjære hunder som har vært døde i flere tiår. Men som Skywalker sier, de har hver sin hylle.

Her ligger det nå en unghund ved bena mine. Født omtrent samtidig med at den gamle døde. Samme kjønn og samme rase, men likevel så forskjellig. Jeg tror med andre ord ikke at du skal være redd for at den hunden du evt. skaffer deg nå skal bli en erstatning. Det vil si, som tur- og hverdagskamerat kommer den til å bli minst like bra, men på en litt annen måte som passer dens personlighet. Han som ble borte fulgte meg gjennom mye, men, hvem vet, kanskje skal han som ligger her nå følge meg gjennom mer?

Han er en erstatning og mere til for det å ha hund, men han er på ingen måte verken sammenlignbar eller noen erstatning for de hundene som har vært livet mitt før ham.

I mine øyne er du helt normal som sørger dypt, men har du tid og anledning, så kjøp ny hund så snart som mulig!

Endret 31. desember 2010 av Leo

[AnonymBruker]

jeg sørger fortsatt over min første hund, som jeg hadde alle de vanskelige ungdomsårene, og som var min beste venn. Det er 7 år siden nå, men savnet er fortsatt der. Drømmer ofte om han, at han er sammen med meg og den andre hunden jeg har nå. Det er fantastiske drømmer, men trist når jeg våkner igjen. Han døde også fort og uventet. Jeg tenker at det er det greieste, så slipper man å gå å tenke på det ¨så lenge. Det er det verste tror jeg, er i den situasjonen med hesten min nå, hun er gammel, og har litt vondter.

[Capricorn]

Det er helt normalt å sørge over et dyr. Også lenge etterpå.

Husk at dette er ubetinget kjærlighet som kan være beinhardt å gi slipp på!

Jeg har mistet flere dyr gjennom årene og alle har satt forskjellige spor i meg. Alle har hatt sin egen sterke personlighet. Det er heller ikke verre å miste en hund enn en katt som noen tror. Sorgen etter den ene katten min er den verste jeg har hatt.

Jeg tror ikke man bør skaffe seg nytt dyr med en gang, men for noen kan det hjelpe veldig. Jeg er heller den typen som må få det på avstand først. Dette må du føle deg frem på selv.

Du må ikke være redd for å sammenlikne. Så fort den lille skapningen kommer inn i huset klarer den å sjarmere bort de tankene der

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg kan fortsatt felle en tåre når jeg tenker på hunden min som døde for i desember for ti år siden.

Men det er alikevel et godt minne. Det er bare når jeg ser bilder av henne at jeg får tårer i øynene. Eller hvis jeg tenker masse på henne.