"Det er tanken som teller"

[Gjest Purple Haze]

Inspirert av diverse tråder hvor folk er skuffet/lei/oppgitt over usle gaver hvor giveren tydelig ikke har lagt noe som helst omtanke i det, lurer jeg på hvorfor mange svarer "det er tanken som teller".

Ja, i utgangspunktet er det det. Men når man år etter år får skrot og ubrukelige ting, må det jo være mangelen på omtanke man reagerer på, og ikke prisen? Eller hva?

[Gjest brutal_mann]

Hva med de tilfeller der giver hvert eneste år spør og graver om hva vedkommende ønsker seg og aldri får noe som ligner på et svar en gang? Ikke trenger vedkommende noe, ikke vil vedkommende ha noe, og vedkommende mottaker er selvfølgelig ikke opptatt av pris. så kommer julaften da, og en møtes med et surt tryne når vedkommende pakker opp gaven. Hva skal en gjøre da?

[Gjest Purple Haze]

Hva med de tilfeller der giver hvert eneste år spør og graver om hva vedkommende ønsker seg og aldri får noe som ligner på et svar en gang? Ikke trenger vedkommende noe, ikke vil vedkommende ha noe, og vedkommende mottaker er selvfølgelig ikke opptatt av pris. så kommer julaften da, og en møtes med et surt tryne når vedkommende pakker opp gaven. Hva skal en gjøre da?

Da tenker jeg at det er mottaker som er problemet, og jeg tror faktisk jeg ville tatt vedkommende på ordet og ikke kjøpt gave.

Jeg syns gaver skal være en glede å gi, og en glede å få Men noen er jo bare utakknemlige, uansett. Og umulig å gjøre til lags.

[AnonymBruker]

det er ikke tanken som teller, dersom pakka du får er helt ut på jordet. ikke kom her å si at det er tanken som teller om du får f.eks undertøy i 5 str større, eller for små, brunkrem i helt svart, pyntegjenstander av ting du ikke selv liker, ny mobil dersom du er fornøyd med den du har

må faktisk være en tanke bak gava også -_-'

ellers kan man drite i å kjøpe, for da blir det ikke brukt uansett..

[Gjest Purple Haze]

det er ikke tanken som teller, dersom pakka du får er helt ut på jordet. ikke kom her å si at det er tanken som teller om du får f.eks undertøy i 5 str større, eller for små, brunkrem i helt svart, pyntegjenstander av ting du ikke selv liker, ny mobil dersom du er fornøyd med den du har

må faktisk være en tanke bak gava også -_-'

ellers kan man drite i å kjøpe, for da blir det ikke brukt uansett..

Enig. Det er helt bortkastet å gi noe som er tydelig ugjennomtenkt. Da kan man like gjerne spare pengene sine.

[Gjest Lebewesen93]

Kan jo være at personen som kjøpte gaven trudde at h*n som skulle få gaven kom til å like den ?

[Gjest fr21_5ffdsa]

Hva med de tilfeller der giver hvert eneste år spør og graver om hva vedkommende ønsker seg og aldri får noe som ligner på et svar en gang? Ikke trenger vedkommende noe, ikke vil vedkommende ha noe, og vedkommende mottaker er selvfølgelig ikke opptatt av pris. så kommer julaften da, og en møtes med et surt tryne når vedkommende pakker opp gaven. Hva skal en gjøre da?

Hvis vedk. ikke vil ha noe, så gir du ikke vedk. noe. Penger spart.

[Bernardette]

Tanken teller, men noen mennesker klarer ikke tenke. Jeg tror det er det som er problemet.

[AnonymBruker]

Tanken teller - på godt og ondt!

Jeg husker fra en av de trådene at det var noen som hadde fått en peispuster til tross for at de verken har vedovn eller peis - og det var noe giveren var klar over. Det er et godt eksempel på at gaven kan være så fin, spesiell og eksklusiv som bare det - hvis det faktisk ikke ligger en tanke bak blir den feil. Samtidig kan en mye billigere og enklere gave bli helt riktig, fordi det ligger en tanke bak den. Sånne kaffeavtaler fra bensinstasjon er kanskje siste-liten-panikkjøp for mange, men var perfekt gave til eg et år, fordi jeg da gikk forbi en av stasjonene i kjeden på vei til jobb hver dag.

[Gjest Purple Haze]

Kan jo være at personen som kjøpte gaven trudde at h*n som skulle få gaven kom til å like den ?

Da er det noen rare mennesker der ute, som kan tro at noen blir glad for å få f.eks dobørste eller buksestrikk

Tanken teller, men noen mennesker klarer ikke tenke. Jeg tror det er det som er problemet.

My point exactly

[Havbris]

Hvis det ikke ligger glede og omtanke bak det å gi noe til andre - så vil dette avspeiles i det man gir bort. Når det å gi gaver kun er en plikt som man ikke liker - så kan man jo gi bort hva som helst uten å tenke på om dette vil glede. Det viktigste blir da at man selv har gitt noe - ikke at den man gir til blir glad. Tanken som da ligger bak handler da først og fremst om en selv.

Endret 19. desember 2010 av Havbris

[Miss Desiree]

Er det med byttelapp på gaven, så skal jeg ikke klage :gjeiper:

[Gjest Pantherinae]

Jeg synes det er unødvendig å kjøpe gaver til folk bare for å kjøpe, ikke fordi man faktisk vil gi. Jeg elsker å gi bort gaver (det er mye morsommere enn å få!), og legger alltid stor omtanke i det jeg kjøper. Det hender noen ganger at jeg sjanser, man da sørger jeg isåfall for at det er noe som kan byttes (i en butikk hvor det går an å få byttet til seg noe annet fornuftig). Til mennesker som jeg aldri vet hva jeg skal kjøpe gave til har jeg enten laget avtaler om at vi ikke kjøper til hverandre, eller at vi heller bruker pengene på noe morsomt, ut å spise, på teater, kino, etc.

Jeg er ikke glad i "hva ønsker du deg, jammen hva ønsker du deg da??". Hvis jeg sier noe jeg ønsker meg, og ender opp med å få eksakt det til jul, føles det ut som noe jeg har bestilt, og ikke som om personen egentlig ville bruke tid på å tenke ut noe som er passe gave til meg. Nå er det kun nærmeste familie og aller nærmeste venner som kjøper gave til meg, så blir litt skuffa over sånt. Jeg er heller ikke vanskelig å kjøpe gave til, blir kjempeglad for en flaske vin til 100 kr, en pocketbok i en sjanger jeg liker til 50 kr eller lignende. Men når jeg har pekt den ut og sagt at "den ønsker jeg meg" føler det som jeg har lagt inn bestilling på julegave. Siden vi bare er noen få som kjøper til hverandre, og som kjenner hverandre veldig godt, synes jeg det er litt trist at de ikke gidder å tenke selv. De vet at jeg blir fornøyd av lite, og de jeg tenker på har også uttalt at "du er så lett å kjøpe gave til du!". Ene venninnen min, hvert år spør hun 100 ganger om hva jeg ønsker meg, og til slutt sier jeg at en flaske vin er jo alltids koselig. Hvert år får jeg en flaske vin. Er jo fortsatt glad for vin, men hadde blitt enda gladere for den hvis hun faktisk hadde tenkt at "hun er jo glad i vin, det vil jeg kjøpe i julegave til henne!". Hun burde kanskje ha plukket det opp etter at hun har kjøpt vin de siste 5 årene og jeg har blitt glad for den liksom.

[AnonymBruker]

Ja, jeg mener helt ærlig og oppriktig at det er tanken som teller. Har giveren lagt omtanke bak gaven så blir jeg glad, selv om det skulle vise seg å være noe jeg egentlig ikke trenger eller hadde lyst på. Når giveren tydelig ikke har brydd seg (f.eks. hvis de gir vin til en tørrlagt alkoholiker osv) så er det jo ingen god tanke bak, så da er det en dårlig gave.

Tanken teller. Gode tanker = gode gaver.

F.eks. hater jeg heklede duker. Det passer meg bare ikke. Likevel ble jeg veldig glad for en heklet duk jeg fikk fra en gammel tante. I hennes øyne var det en fin gave, hun hadde valgt ut en duk hun syntes var nydelig. Hun visste ikke at jeg ikke likte sånne. Så jeg ble glad fordi jeg visste at hun hadde tenkt på meg da hun kjøpte duken og hun trodde oppriktig jeg ville bli glad for den. Duken er kun brukt EN gang, og da fordi tante kom på besøk. Nå ligger den i ei skuff, og jeg blir fortsatt glad når jeg ser den. En dag gir jeg den kanskje bort til noen som vil ha den, men inntil videre ønsker jeg å beholde den.

[Gjest Purple Haze]

Ja, jeg mener helt ærlig og oppriktig at det er tanken som teller. Har giveren lagt omtanke bak gaven så blir jeg glad, selv om det skulle vise seg å være noe jeg egentlig ikke trenger eller hadde lyst på. Når giveren tydelig ikke har brydd seg (f.eks. hvis de gir vin til en tørrlagt alkoholiker osv) så er det jo ingen god tanke bak, så da er det en dårlig gave.

Tanken teller. Gode tanker = gode gaver.

F.eks. hater jeg heklede duker. Det passer meg bare ikke. Likevel ble jeg veldig glad for en heklet duk jeg fikk fra en gammel tante. I hennes øyne var det en fin gave, hun hadde valgt ut en duk hun syntes var nydelig. Hun visste ikke at jeg ikke likte sånne. Så jeg ble glad fordi jeg visste at hun hadde tenkt på meg da hun kjøpte duken og hun trodde oppriktig jeg ville bli glad for den. Duken er kun brukt EN gang, og da fordi tante kom på besøk. Nå ligger den i ei skuff, og jeg blir fortsatt glad når jeg ser den. En dag gir jeg den kanskje bort til noen som vil ha den, men inntil videre ønsker jeg å beholde den.

Så med denne logikken blir det sånn: Gode tanker = teller. Ingen/ubetenksomme tanker = teller ikke?

[AnonymBruker]

Nå ligger den i ei skuff, og jeg blir fortsatt glad når jeg ser den. En dag gir jeg den kanskje bort til noen som vil ha den, men inntil videre ønsker jeg å beholde den.

Hvis du blir glad hver gang du ser den så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke kan ha den framme på bordet?

[Gjest Lille-pus]

Kan jo være at personen som kjøpte gaven trudde at h*n som skulle få gaven kom til å like den ?

Veldig godt poeng fra Lebewesen93

Smaken er jo "litt" forskjellig (heldigvis og uheldigvis)

Når noen har brukt tid og tankearbeid på å finne noe til meg (og det er helt utenfor min stil, men giveren synes det er en virkelig flott gave) så prøver jeg å gi gaven et ærlig forsøk

Det har faktisk blitt en overraskelse innimellom. Positiv overraskelse sådann (selv om jeg ikke i min villeste fantasi kunne tenkt meg å kjøpe det selv !).

Kun en eneste gang har det vært så fælt at det bare havnet rett i boden (og ble stille båret ut i søppeldunken en mørk, mørk kveld )

Endret 19. desember 2010 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Hva med de tilfeller der giver hvert eneste år spør og graver om hva vedkommende ønsker seg og aldri får noe som ligner på et svar en gang? Ikke trenger vedkommende noe, ikke vil vedkommende ha noe, og vedkommende mottaker er selvfølgelig ikke opptatt av pris. så kommer julaften da, og en møtes med et surt tryne når vedkommende pakker opp gaven. Hva skal en gjøre da?

Vedkommende sier han ikke trenger noe, ikke vil ha noe, og at pris ikke har noe å si. Hvordan kan du forvente at en som ikke vil ha noe skal bli glad for det du kjøper. Du vet jo allerede at vedkommende verken trenger noe eller vil ha noe. Bedre å la være å gi noe, er jo det vedkommende ønsker!

[Gjest Blondie65]

Hva med de tilfeller der giver hvert eneste år spør og graver om hva vedkommende ønsker seg og aldri får noe som ligner på et svar en gang? Ikke trenger vedkommende noe, ikke vil vedkommende ha noe, og vedkommende mottaker er selvfølgelig ikke opptatt av pris. så kommer julaften da, og en møtes med et surt tryne når vedkommende pakker opp gaven. Hva skal en gjøre da?

Her har vi nok mye å lære alle mann. Jo mer konkret en er på hva en ønsker seg jo lettere er det for giveren å treffe blink.

Men så er det dette med kledelig beskjedenhet.

Hvis man har alle kjøkkenverktøyene i rustfritt overflate blir det ganske teit å bli sur for en ny vannkoker i hvit plast finish.

Jeg får heldigvis ikke - og ikke gir jeg heller - gaver uten en eller annen slags tanke bak.

[Gjest Blondie65]

Vedkommende sier han ikke trenger noe, ikke vil ha noe, og at pris ikke har noe å si. Hvordan kan du forvente at en som ikke vil ha noe skal bli glad for det du kjøper. Du vet jo allerede at vedkommende verken trenger noe eller vil ha noe. Bedre å la være å gi noe, er jo det vedkommende ønsker!

Hjelper lite dersom vedkommende forventer at du både gir gave og er synsk.

Jeg liker svært godt en bekjent som innkaller til møter der det av og til er en ekstra aktivitet i tilknytning til det: ingen tilbakemelding = ingen påmelding til aktivitet. Har jeg spurt hva X ønsker seg og bare fått fjada svar ja da blir det etter mitt hode. Kanskje man får et ordentlig svar neste gang.