Etnisk norske kvinner

[Gjest Gjest]

Kvinner som er gift/samboer med utenlandske menn, enten de er fra spanktalende land eller muslimske land, velger selv å gi barnet et navn fra den andre kulturen, eller så "tilater" de det pga de elsker mannen så himmelsk mye, er det så vansklig å forstå..

Hva er det med at mannen aldri velger eller tillater barnet et navn fra den norske kulturen? Er ikke kjærlighet å gi og ta i like stor grad? Hvorfor ender det alltid opp med at mannen skal velge?

[Mann 42]

Det var en av de samme kvinner du nettopp opphøyde til dommere i spørsmålet (mine motdebattanter i denne tråden) som hevdet dette.

Èn?

[Søtaste]

Etnisk norsk kvinne gifter seg med muslimsk mann, får barn, og gir dette barnet muslimsk fornavn. Ser at dette blir mer og mer vanlig.

Dersom den norske kvinnen hadde bodd i Irak med sin ektemann, tror dere ett sekund at barnet ville fått norsk fornavn? Nei. Det var forresten en digresjon. Poenget her, og det store spørsmålet, i et samfunn hvor innvandrere skal inbtegreres, hvorfor i all verden går vi langt enn lengre i å tilpasse oss deres skikker, nykker og krav? Synes vi det er greit at norske barn, født av norsk mor får et muslimsk navn? Her har de valgt et internasjonalt navn (Andreas) som mellomnavn, men et tydelig muslimsk navn som fornavn:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3934644.ece

DET ER IKKE INTEGRERING VI DRIVER MED; DET ER VI SOM TILPASSER OSS DEM!

Patetsik innlegg, du kjenner visst ikke til værlden utenfor Norge.

[Tabris]

En opplysningskampanje om "Kvinner som lider under egen underlegenhet i andres omsorg innenfor ekteskap".

[Mann 42]

Jeg lurte litt på hvor lang tid det skulle ta før noen tok den der.

[Tabris]

Ja, det er ser ut til å være et utpreget problem. I hvertfall i følge de som ikke lever i den situasjonen.

For å være litt seriøs: Selvsagt finnes det nok noen norske kvinner som er "kulturelt underdanige" (herregud, for et uttrykk), og at de er gift med ikke-norske menn som kan være dominerende. Jeg påstår ikke at dette ikke eksisterer. Men jeg er rett og slett uenig i det grunnleggende premisset for tråden, på samme måte som jeg var uenig i det grunnlegggende premisset i den andre tråden du prater om, Cuckold. Problemet er at du starter en tråd hvor du legger et premiss som vi alle må godta for å kunne debattere, men det er ikke gitt at ditt verdensbilde er det eneste riktige.

Endret 6. desember 2010 av Tabris

[Gjest Apis]

Etnisk norsk kvinne gifter seg med samisk mann, får barn, og gir dette barnet samisk fornavn. Ser at dette blir mer og mer vanlig.

Dersom den norske kvinnen hadde bodd i Irak med sin ektemann, tror dere ett sekund at barnet ville fått samisk fornavn? . Det var forresten en digresjon. Poenget her, og det store spørsmålet, i et samfunn hvor samer skal inbtegreres, hvorfor i all verden går vi langt enn lengre i å tilpasse oss deres skikker, nykker og krav? Synes vi det er greit at norske barn, født av norsk mor får et samisk navn? DET ER IKKE INTEGRERING VI DRIVER MED; DET ER VI SOM TILPASSER OSS DEM!

[Cuckold]

Det er kanskje ikke så rart at man ikke ser problemet når man i fullt alvor mener at det naturlige vil være at barn i ekteskap mellom muslimsk mann og ikke-muslimsk kvinne skal oppdras som muslimer dersom de bor i Norge - for å veie opp for all den norske kulturen barna får inn fra samfunnet de bor i.

Er det et enkelt menneskes holdning, eller er det noe norske kvinner som sliter med egen omsorg utenfor egen bolig i andres fravær, mener unisont?

Det var en av de samme kvinner du nettopp opphøyde til dommere i spørsmålet (mine motdebattanter i denne tråden) som hevdet dette.

Èn?

Hehe, snakk om å snuble i egne ben. Det var jo du selv som mente at det naturlige ville være at jeg satte både mine erfaringer med multikulturelle par og det jeg har av kunnskap om islam i bero og i stedet opphøyde mine 4-5 motdtebattanter til overdommere og sannhetens voktere på dette området. Da utgjør faktisk en av disse en betydelig prosentandel.

Det er for øvrig ikke bare Tabris av de fire, fem som mener dette, som du ser mener også Christine at det ikke er kulturelt underdanig av en norsk ikke-muslimsk kvinne å godta at barna hennes oppdras som muslimer:

Men det betyr ikke at de er kulturelle underdanige fordi de velger å gi barna et muslimsk navn, oppdra barna til å bli muslimer. Det handler som sagt om kompromisser, og valg man gjør som foreldre til sine barn. Noen ganger er man enige, andre ganger ikke. Samtidig er det sånn at man må ha samtykke til foreldrene som tar del i foreldreansvaret for å melde barn i et trosamfunn. Jf. barnelova.

I tilegg når man bor i Norge så vil den norske kulturen dominere.

Jeg tror med andre ord det snarere er snakk om en uenighet om hva som skal defineres som kulturell underdanighet enn en uenighet om de faktiske forhold, at mange norske kvinner i kulturblandede forhold strekker seg svært langt slik at mannens kultur på mange måter får forrang i hjemmet.

[Gjest Girl]

Prøv som etnisk hvit norsk mann å kapre ei muslimsk dame... Spesielt ei med et lass med brødre. Det er en del ting i kulturen fra Midtøsten og Pakistan som vi IKKE trenger i dette landet. La meg si det sånn, jeg driter i hudfargen, men bryr meg mye om kultur og mellom-mennskelige verdier. Jeg var åpen for innvandring til jeg tilbrakte en måned i et arabisk land. etter å ha sett hvordan en behandler mennesker der, og de verdier disse folkene, eller mangel på sådan, forfekter, så vil jeg ha minst mulig med arabiske, jødiske og pakistanske kulturer å gjøre.

Har du noen gang vært i Pakistan?

[Tabris]

Jeg er helt enig med deg i at det er ulik oppfatning om hva som kan betegnes som "kulturell underdanighet". Jeg kan ikke se at en barn blir oppdratt som muslim er det samme som kulturell underdanighet, da har du et ganske uvanlig forståelse av begrepet. Det kan være så enkelt som at religion ikke er så viktig for den norske mor enn for den muslimske far. Derfor er det greit for mor at barnet oppdras i den muslimse tro siden dette rett og slett er viktigere for far enn for mor. Men for mor er det f.eks kanskje viktig at barnet er med på 17.mai og at de feirer en tradisjonell jul. Er da far "kulturell underdanig" om han synes det er ok?

For meg handler det om at et barn som vokser opp med foreldre fra ulike land og ulike kulturer ofte vil få innspill og påvirkning fra begge kulturene. Det er jo helt naturlig. Jeg vil heller si det omvendt - hvis far er muslim, men ikke får lære opp barnet i muslimsk tro, ikke får følge noen muslimske tradisjoner, ikke feire muslimske høytider med barnet, ikke gi det et navn fra hans kultur, ikke på noen måte oppdra barnet til å lære og forstå om egen kultur i tillegg til det dominerende norske (som er naturlig, siden barnet vokser opp i Norge), ja, da er far kulturelt underdanig.

[Cuckold]

Ja, det er ser ut til å være et utpreget problem. I hvertfall i følge de som ikke lever i den situasjonen.

For å være litt seriøs: Selvsagt finnes det nok noen norske kvinner som er "kulturelt underdanige" (herregud, for et uttrykk), og at de er gift med ikke-norske menn som kan være dominerende. Jeg påstår ikke at dette ikke eksisterer. Men jeg er rett og slett uenig i det grunnleggende premisset for tråden, på samme måte som jeg var uenig i det grunnlegggende premisset i den andre tråden du prater om, Cuckold. Problemet er at du starter en tråd hvor du legger et premiss som vi alle må godta for å kunne debattere, men det er ikke gitt at ditt verdensbilde er det eneste riktige.

Nå var det jo ikke jeg som startet denne tråden, og som jeg skrev ville jeg nok aldri reagert på navnvalget til paret i artikkelen det linkes til, barnet fikk jo to navn, et fra hver kultur, det jeg kritiserer er forhold der hun strekker seg lenger og f.eks lar far dominere i forhold til livssyn.

Endret 6. desember 2010 av Cuckold

[Phaedra]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Nå var det jo ikke jeg som startet denne tråden, og som jeg skrev ville jeg nok aldri reagert på navnvalget til paret i artikkelen det linkes til, barnet fikk jo to navn, et fra hver kultur, det jeg kritiserer er forhold der hun strekker seg lenger og f.eks lar far dominere i forhold til livssyn.

...Noe du kaller "underdanighet". hvor har du alt dette fra?

[Cuckold]

Nå var det jo ikke jeg som startet denne tråden, og som jeg skrev ville jeg nok aldri reagert på navnvalget til paret i artikkelen det linkes til, barnet fikk jo to navn, et fra hver kultur, det jeg kritiserer er forhold der hun strekker seg lenger og f.eks lar far dominere i forhold til livssyn.

...Noe du kaller "underdanighet". hvor har du alt dette fra?

Far er muslim, mor er ikke-muslim, f.eks kristen. ∧ Mor godtar at begges livssyn ikke skal veie likt tungt i barneoppdragelsen, men at barna oppdras som muslimer. → Far dominerer i forhold til livssyn.

[Tabris]

Men det er ikke underdanighet om man har kommet til enighet om det. Jeg misliker den overdramatiske språkbruken, jeg tror kanskje du hadde fått mer forståelse for temaet hvis du hadde ordlagt deg litt annerledes. Og kanskje også generalisert litt mindre.

[Cuckold]

Men det er ikke underdanighet om man har kommet til enighet om det. Jeg misliker den overdramatiske språkbruken, jeg tror kanskje du hadde fått mer forståelse for temaet hvis du hadde ordlagt deg litt annerledes. Og kanskje også generalisert litt mindre.

Jeg synes det virker litt underlig at ordet underdanighet skulle være så "overdramatisk" i denne sammenheng. Hvor forsiktig skal man uttrykke seg for ikke å støte noen? Det virker for øvrig som at de 4-5 kvinnene jeg har debattert med i denne tråden er reelt uenig med meg og nettopp står for det jeg vil kalle kulturell underdanighet. Derfor ville det bare tildekke den reelle uenigheten om jeg pakket budskapet inn i vatt ved å bruke enda mer forsiktige ord.

Jeg oppfatter dette som et problem, men jeg forventer selvsagt ikke at de kvinner dette gjelder her og nå skal si seg enige i at de er kulturelt underdanige overfor sine fremmedkulturelle menn, det ville jo vært ganske spesielt, det er jo ikke SM-ere dette her. Tror du skal lete lenge utenfor SM-miljøet for å finne kvinner som vil innrømme at de er underdanige, selv blant burkakledde kvinner i Afghanistan eller Saudi-Arabia. Når man er underdanig utenfor en SM-setting føler man bare at forskjellene er helt naturlige og rettferdige.

Endret 6. desember 2010 av Cuckold

[Tabris]

Ordbruken støter meg ikke. Den fører bare til at jeg ikke tar det seriøst.

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker litt underlig at ordet underdanighet skulle være så "overdramatisk" i denne sammenheng. Hvor forsiktig skal man uttrykke seg for ikke å støte noen? Det virker for øvrig som at de 4-5 kvinnene jeg har debattert med i denne tråden er reelt uenig med meg og nettopp står for det jeg vil kalle kulturell underdanighet. Derfor ville det bare tildekke den reelle uenigheten om jeg pakket budskapet inn i vatt ved å bruke enda mer forsiktige ord.

Jeg oppfatter dette som et problem, men jeg forventer selvsagt ikke at de kvinner dette gjelder her og nå skal si seg enige i at de er kulturelt underdanige overfor sine fremmedkulturelle menn, det ville jo vært ganske spesielt, det er jo ikke SM-ere dette her. Tror du skal lete lenge utenfor SM-miljøet for å finne kvinner som vil innrømme at de er underdanige, selv blant burkakledde kvinner i Afghanistan eller Saudi-Arabia. Når man er underdanig utenfor en SM-setting føler man bare at forskjellene er helt naturlige og rettferdige.

Er det ikke noe drøyt å se verden gjennom et SM-filter?

[Cuckold]

Ordbruken støter meg ikke. Den fører bare til at jeg ikke tar det seriøst.

Det får jeg leve med. Men du baserer deg jo på en misforstått oppfatning av begrepet underdanig hvis du tror det ikke kan benyttes dersom den underdanige selv er enig i ordningen og skjevheten. Det er ikke slik at underdanighet forutsetter tvang. Tvert imot: Underdanighet opphever langt på vei behovet for tvang.

[AnonymBruker]

TS... Du må huske at kvinner blir våte i trusa av menn som dominerer dem. Så etter noen år med ødeleggende feminisme er den norske mann ikke Mann lenger. Invandrede mannfolk med en solid kjønnsdelt bakgrunn er mye heitere. Det vi norske menn må"forstå, og handle etter, er at feminisme er tulle PK. Kvinner vil, innerst inne, ha en Mann som styrer, bestemmer og leder.

Amen. Det er avskyelig, og det blir tilsvarende vanskelig å respektere disse kvinnene, men sånn er det.