Jeg skal gå ifra mannen min.....trenger noen gode råd!!

[Gjest Anonymous]

Takk til dere begge to!! Det er slike svar jeg egentlig ønsket å få..... Litt mer oppmuntring enn bare bebreidelse.

Ja, det er ei jente jeg har og vet at selv om hun er liten så forstår hun mer enn vi tror, men hun er ei sterk lita tulle så det går nok bra. Jeg vil aldri nekte pappan å se henne, og han skal få se henne når han vil, men hun blir boende hos meg siden han har reisejobb.

Grete:

Du sier at du liksom bor med "broren" din.... det er slik jeg også har følt det. Og det mener jeg er litt feil. Det er trist for deg som blir utstøtt av venner og familie. Synes det er deres "oppgave" å støtte deg i avgjørelsen og ikke rakke ned på deg. Har heller ikke sagt til mannen min at jeg elsker ham på lenge. Jeg er forferdelig glad i ham, for han har ikke gjordt meg noe vondt, men det har seg bare slik at jeg ikke kan bo med en jeg ikke elsker.

Jeg tror også at gresset kan være grønnere på den andre siden, for på den siden jeg står nå, er det vissent!

Det er godt å få "prate" om problemene her som en kan være anonym.... Blir litt lettere i sinnet når en får ut det en tenker på!

[Pludre]

Hei

Bare et lite spørsmål, hvilke stjernetegn er dere ?? Det er ikke alle tegn som passe sammen skjønner du !

Håper du gidder å svare meg

Klem fra Pludre12

[Gjest Anonymous]

Jeg er skytten og han er fisken, men jeg tviler på at det har noe å si...... Stoler ikke helt på det derre....

[tingeling]

hei anonym

først vil jeg si at jeg har full forståelse, var selv i nesten akkurat samme situasjon for snart 2 år siden (har ikke barn, så det er jo ikke helt det samme). jeg møtte mannen (nå ex) min når jeg var 17, giftet meg når jeg var 22. når jeg var 24 innså jeg at forholdet hadde utviklet seg til hva jeg følte var et søskenforhold, jeg var velidg glad i ham, men ikke på måten som skal til for å få et ekteskap til å fungere. han elsket meg fremdeles.

vil gjerne dele med deg hva jeg gjorde, og som fungerte veldig bra for meg.

(NB! vi hadde et forhold hvor vi ikke kranglet... men det sier jo sitt...) jeg lot ham vite veldig gradvis hvilken vei det bar. trakk meg mer og mer unna, men behandlet ham hele tiden med respekt, og forsøkte å vise at jeg ikke ønsket å såre ham. et eksempel var at da det føltes helt feil å si at jeg elsket ham, så sa jeg likevel at jeg var glad i ham, og ville at han skulle ha det bra. vi fikk etterhvert tid hos kirkens familierådgiver (NB! arangert av kirken, men ikke kristent!), og utrolig nok var hun faktisk enig i at jeg trengte tid for meg selv. fikk veldig mye ut av timene med rådgiver, selv om jeg hele tiden visste at jeg kom til å gå. vi fikk gått igjennom forholdet, og det viste seg at mye hadde ligget og grumset over lenger tid (sånn går det når man ikke snakker om problemr ) det gikk et halvt år fra jeg første gang hintet innpå at ting ikke sto bra til, og til vi ble enige om å gå ifra hverandre. dette høres sikkert kort ut for noen, og langt ut for andre, men det som er viktig er at vi brukte nok tid. når jeg gikk var jeg 100% sikker, og selv om jeg fremdeles er glad i eksen min har jeg ikke angret eller tvilt et sekund. han tok også det endelige bruddet veldig pent, og vi har en god, men noe distansert tone i dag.

skal ikke gå inn på det praktiske her, men siden du uansett må til familierådgiver (siden dere har barn), vill jeg begynt med å skaffe time der, ikke bare til den obligatoriske samtalen, men for rådgivning.

dette ble langt, men ville gjerne få frem hvor viktig det er å ta seg tid, og å være 100% sikker før man går.

lykke til, anonym

klem fra tingeling (som nå gjør noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske: studerer i utlandet )

[Pludre]

Hei igjen

Må dessverre informere om at Skytten og Fiskene nok ikke er noen særlig god kombinasjon. Du er altfor impulsiv og søker spenning i forhold til ham som nok er mer rolig og forsiktig av seg. Fisker er som regel følsomme og forsiktige og gjør ikke de helt store sprellene.

Men du derimot som er Skytte søker spenning og går egentlig fort lei hvis det ikke skjer nok rundt deg, og friheten er veldig viktig for deg. Det er som du sier selv, du savner å leve livet, du er jo fremdeles ung og savner vennene dine og så har du et lite barn å ta deg av. Det kan fort bli litt for mye for deg, du savner nok tiden som var når du ikke var bundet av mann og barn og kunne gjøre akkurat som du ville.

Men uansett om du tar meg alvorlig eller ikke, lykke til med fremtiden uansett hva du gjør, det er kun du som kan bestemme hva du vil gjøre.

Gi meg en lyd om hva du syns da, om det jeg sa stemte

Klem fra Pludre12

[Gjest Anonymous]

Må jo innrømme at det hørtes litt interesant ut.....

Kan du fortelle meg hvilket stjernetegn jeg passer sammen med da??

[Gjest Anonymous]

Jeg er mannen i dette tilfellet og jeg elsker henne over alt på jorden,men jeg har kansje tatt henne for en selvfølge at hun alltid er der for meg.

Jeg prøver hele tiden å forbedre meg men hun har allerede bestemt seg for å reise så det er ikke så mye jeg kan gjøre utenom å be til gud at når hun har fått festet fra seg at hun kan komme tilbake til meg.

Vi var unge men vi har en liten jente som jeg ønsker skal ha to foreldre!!Jeg er villig til alt og har bedt på mine knær om vi ikke kan prøve rådgivning ol.

Hun er den jeg vil ha og håper derfor hun etter hvert kan komme tilbake,hun er livet mitt!

[Gjest Anonymous]

Jeg "mannen" forstår henne godt at jeg har ødelakt ungdommen hennes men forholdet vårt har gått i bølgedaler og det tror jeg er normalt.

Hele livet mitt dreier seg kun om de to "jentene" mine og jeg kan ikke tro at vi ikke kan prøve å få hjelp før hun gir opp.

Jeg har kansje ikke oppfattet signalene hun gav meg til å være så alvorlig som det de var,og det lider jeg for i dag.

Jeg er totalt knust og vet ikke hva jeg skal gjøre.Jeg vet at jeg er en "sofagris"men jeg føler det som om når jeg er hjemme fra jobb (jobber turnus 12 dg på 9dg fri)at da vil jeg være hjemme og kose meg med dem og kansje ikke måtte gå ut å feste hele tiden som jeg føler hun vil.jeg er hjemmekjær men har prøvd å la henne gå ut med venninner det er ikke alltid lett i og med at jeg ser lite til henne til vanlig og hun er min store kjærlighet.

[tingeling]

kjære begge anonyme, dvs første innskriver og mannen hennes.

jeg vil gjerne gjenta mitt tidligere råd om veiledning. selv om en av dere har bestemt dere for å gå, vil dette hjelpe dere i den prosessen dere er inne i. ved å prate med en utenforstående, på en organisert måte, får dere gått igjennom følelsene deres, hva som har vært positivt, og hva som har vært negativt i forholdet deres. det vil kanskje hjelpe dere å se ting fra hverandres synsvinkel, og selv om det nok ikke får dere tilbake sammen igjen, så blir et brudd mye 'renere' på den måten. siden dere har barn sammen er det så utrolig viktig at dere klarer å beholde respekten for hverandre, og klarer å samarbeide. dessuten kan veiledning hjelpe dere, slik at dere, når dere en gang går inn i nye forhold, ikke gjør de samme feilene en gang til.

jeg har selv vært hvor du, første anonym, er nå. hadde bestemt meg for å gå, følelsene var borte, men uansett fikk jeg veldig mye ut av veiledningen, og det samme tror jeg eksen min gjorde.

ønsker dere lykke til i fremtiden

klem fra tingeling

[Gjest Anonymous]

det mange her sier er at har man først giftet seg så må man bare holde ut- er det slik- det kaller jeg å ikke ta ansvar for livet sitt- og jeg synes du er en moden og tøff 21 år gammel jente som tør å ville bli lykkelig- og når man er 21 år- som meg selv- så er det vanskelig å si hva som er ett godt forhold- når man ikke har noe særlig erfaring- men du er også en mor

og hvis du holder på noen som du ikke føler for da blir man en dårlig mor og...

men det kan jo også hende at du har blitt innhentet av hverdagen...

kos