The patter of tiny feet

[*Joyce*]

Gratulerer så mye! Kos dere sammen og nyt den første tiden, den er helt spesiell!

[Ripsy]

Gratulerer så masse med den lille jenta! Kos dere masse!

[BareBea]

Hurra!! Gratulerer med jenta!!

Godt å høre det har gått bra, nå er det bare til å kose seg og bli kjent med det nye familiemedlemmet.

Kos dere masse, vi gleder oss til å høre mer!

[Gjest Delphina]

Gratulerer med snuppa!

Var nesten forventet at det hadde skjedd noe.

[Teita]

Gratulerer så mye!

[arven1]

Ååååh, herlig Gratulerer så mye med den perfekte lille frøkna deres. Så bra at fødselen ble positiv! Kos dere masse med hverandre og den lille

:kgbaby:

Endret 8. september 2011 av arven1

[Plutseliten]

Gratulerer så mye!!

[andemor]

Gratulerer med jenta deres! :kgbaby: Koselig å høre at dere koser dere.

[Mary Poppins]

Da lille tulla kom til verden:

I firetiden om morgenen mandag 5. september våknet jeg av at jeg hadde vondt i magen, og det kom takvis. Likevel var jeg skeptisk, for det kom hyppig men uregelmessig, og jeg regnet med dette kunne være maserier. Men jeg vekket mannen i 6.30-tiden og ymtet frempå om at noe var på gang. Det tok vel under 2 sekunder før han spratt ut av sengen med et kjempeglis. Vi ringte føden, men bestemte oss for å vente hjemme en stund til for å se hva som skjedde. Var fremdeles redd for at dette kun var maserier. Så mannen hadde hjemmekontor, og løp mellom telefonmøter og sofaen for å sjekke om jeg hadde det bra. Og det hadde jeg. Fikk slappet ordentlig av mellom riene, som etter hvert ble mer regelmessige og økte i styrke.

I 15-tiden bestemte vi oss for å ta turen til Ullevål for å sjekke status. Da kom riene med ca 5 min mellomrom og begynte å bli ganske vonde. Ble sjekket, og jeg hadde 4 cm åpning allerede . Ble derfor lagt rett inn på fødeavdelingen, som var veldig stille og rolig den dagen. Fikk en kjempegrei jordmor som hadde god tid til å ta seg av oss gjennom hele fødselen. Da jeg kom meg i sengen ble jeg sjekket igjen, og hadde da 6 cm, så det gikk fremover. Begynte også på dette tidspunktet å bli sliten etter 12 timer med rier, og det gjorde skikkelig vondt. Så da bestilte vi epidural, som ble satt etter 15 min. Det var virkelig himmelen! Jeg kunne knapt kjenne riene, selv om jeg så på utskriften at de var relativt sterke. Så da fikk jeg faktisk sovet litt, lest avisen og småpratet med mannen, og samlet nye krefter før siste økt. Var også oppe og stod med prekestol ganske lenge for at jenta skulle komme seg nedover i bekkenet.

Så, mens jeg lå og slumret litt, gikk vannet. Og da ble det fart på sakene! Riene kom hyppigere og hyppigere, og jeg begynte å kjenne pressetrangen. Men var ikke fullt åpen enda, så fikk beskjed om å ikke trykke. Det var nesten umulig! Nå begynte det også å gjøre ganske så vondt igjen iom at epiduralen ikke tar pressriene. Til slutt hadde jeg omsider nådd 10 cm, og fikk lov å trykke. Herregud, for noen krefter som finnes i kroppen min! Etter x antall press (var helt i ørska så jeg mistet totalt oversikten) kom jenta mi til verden, litt før halv elleve på kvelden. Jeg fikk henne rett på brystet, og det er uten tvil det mest magiske og samtidig det mest absurde øyeblikket i hele mitt liv! Tårene fosset, og jeg ble helt overveldet av et beskytterinstinkt for denne lille skapningen, min lille datter.

Etter et par sting, en dusj og litt kveldsmat fikk vi flytte inn på barselhotellet. Den første natten var helt surreell, men helt fantastisk. Plutselig hadde vi et lite krek som måtte mates, skiftes på og bysses. Og hun er vår!

Så, alt i alt en udramatisk og fin fødsel. Selvfølgelig var det kjempevondt, men en opplevelse jeg absolutt ikke ville vært foruten.

[*Frida*]

Å, for ei fin fødselshistorie!

Gratulerer så masse med vesle tulla!

[*Joyce*]

Takk for at du deler! Nydelig historie!

Igjen, gratulerer så mye med den lille jenta!

[andemor]

Åååå... Nå ble jeg rørt! (ja, man griner jo liksom ikke no særlig for tida. ) Du var lur som fikk epidural på et tidspunkt der du kunne slappe skikkelig av når du fikk det, altså. Det blir definitivt mitt valg neste gang!

[arven1]

for en fin historie Blir så rørt av alt som har med fødsel og bebis om dagen

Høres ut som en fin fødsel!!! Du er flink... Må innrømme at jeg er spent på de mye omtalte "urkreftene" våre selv. Hører jo mye om de fra kvinner som har født.

Må innrømme at jeg gruer-gleder meg til det skjer, er så spent på hva som skjer og hva det innebærer. Vet jo at det blir vondt, men det er spennende likevel.

Gratulerer med veloverstått og fin innsats!

[Gjest Delphina]

Så nydelig historie!

Kjenner jeg grugleder meg litt nå. Det er tross alt en stor ting!

[Mary Poppins]

Takk for alle gratulasjonene

Det blir så liten tid til å sette seg ned med KG mellom bleier, amming osv, men jeg får stjålet til meg noen øyeblikk innimellom så jeg følger med i bøkene til dere andre også! Skal bli flinkere til å skrive der også når ting er litt mer rutine her hjemme.

Vi koser oss sånn! Lille tulla er verdens søteste, og oppfører seg egentlig eksemplarisk.

Det vi har måttet jobbe mest med er ammingen. Dagene på barselhotellet gikk veldig bra, hun spiste og koste seg. Så, på dag 3 gikk det over fra råmelk til ordentlig melk, og jeg fikk skikkelig brystspreng! Auau... og da fikk hun plutselig problemer med å få tak i puppen. ikke så rart egentlig, det var jo plutselig en helt ny pupp! men vi har jobbet oss gjennom det, og det går bedre og bedre. Nå er utfordringen å avslutte et måltid. Hun spiser en del, og så slipper hun og vil sove. Men om jeg prøver å legge henne vekk (i sengen/ bagen e.l.) vil hun ha mer mat. Så skjer det samme igjen, men om jeg lar henne ligge hos meg sovner hun fint. Problemet er om natten når jeg gjerne vil sove etter et måltid. Hadde vært fint om hun kunne fortsette å sove når jeg legger henne i sengen igjen. Tar gladelig imot tips dersom noen har...

Nei, jeg får fortsette en annen gang. Nå er det en liten en som vil ha oppmerksomhet

[*Joyce*]

Det er fullt lovlig å bare være aktiv i sin egen bok når man er nybakt mamma, altså!

Når det gjelder nattpuppen har jeg ett ord til deg - samsoving. Jeg syntes det var fantastisk deilig, etterhvert husket jeg knapt at jeg hadde vært våken for amming, for det gikk så smertefritt. Turnerose spiste, og så rullet vi til hver vår side igjen og sov videre. Og for min del var det også veldig hendig fordi jeg kan ha problemer med å sovne igjen etter å ha vært oppe av senga. Men det er jo noe man må gjøre seg opp en mening om selv. Vi hadde forøvrig en sånn ammemadrass fra Dry Kid i senga den første tiden, den var en trygghet for vår del rent mentalt, men slettes ikke nødvendig. Den flyttet ut da jeg innså at den lå helt flatt i senga fordi jeg sluttet å ta kantene opp igjen etter amming.

[*Frida*]

Kjekt å lese her!

Mitt tips er å ikkje la henne få sovne ved puppen. Stryk henne på kinnet eller inni hånda. Så ho får drikke seg heilt mett, før du legger henne i seng/vogn for å sove.

[BareBea]

Flott histore du deler med oss! Utrolig de kreftene.. hvor kommer de fra egentlig?

Dersom min neste fødsel skulle ta lengre tid høres det fristende ut med epidural. Høres ut som du fikk det på et perfekt tidspunkt også.

Kjenner til dette når den lille sovner i matfatet. Da tar ammingen så unødig lang tid! Hverfall om natten når hvert minutt med søvn teller! Her har min lille heldigvis vært effektiv med noen av nattmåltidene, mens andre drøyer og drøyer.. så jeg skal få med meg tipsene du får inn her!

Kos deg videre med den lille!

[andemor]

Samme problem har vi Mary Poppins... Jeg prøver å "lære" henne på dagtid å suge så mye som mulig. Nattestid har jeg de to siste nettene håndmelket ut den første tynne melka slik at hun ikke sliter seg ut på å suge ut den. Har gitt henne det fra et lite shotteglass eller noen medisinglass vi fikk med fra sykehuset. Deretter har jeg lagt henne til puppen for den litt tjukkere melka som er mer mettende. Vet ikke om dette vil straffe seg i lengden ved at hun blir litt lat, men for oss som har baby som MÅ vokse litt nå, så tar jeg heller det problemet senere..

[Teita]

For en fin fødselshistorie Gleder meg nå!

Ønsker deg og familien din all lykke fremover