AnonymBruker Skrevet 11. november 2010 #1 Skrevet 11. november 2010 Jeg sliter mye med angst om dagen, det er så ille at jeg nesten ikke fungerer. Samboeren min er stortsett den eneste som klarer å få meg til å slappe av, og denne helgen reiser han bort....fra fredag morgen til søndag kveld... Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette Har gruet meg i flere uker allerede. Vi har en sønn på 7 år som er hjemme med meg, og det gjør meg enda mer redd...hva om jeg får panikkanfall når det er bare meg og han?? stortsett alle jeg kjenner skal bort i helgen, og vi har ikke bil. så vi blir alene hjemme... Hjelp....
AnonymBruker Skrevet 11. november 2010 #3 Skrevet 11. november 2010 Sånn har jeg det ofte også. Husk på at angsten ikke kan gjøre deg noe, du dør ikke, og husk at angsten for angsten ofte er større enn annen angst. Altså, du er redd for å få panikk, og da får du panikk fordi du er redd. Liker du musikk? Sett på en cd du liker og syng med. Når du synger, må du puste, og da får du ikke spent deg eller hyperventilert. Ta en time om gangen. Del opp dagen. F.eks. "da kan jeg og sønnen dra på lekeplassen, etter det er det barne-tv, etter det er det leggetid, etter det går det noe på tv jeg vil se..." Det er trygghet i stabilitet og rutiner. Prøv å bare tenke på det minuttet du er i akkurat nå. Jeg har vært uten samboeren min i flere uker nå, og jeg trodde jeg skulle ha konstant angst. Men angsten ble lettere å tåle etter hvert, og jammen klarte jeg meg alene. Det blir man stolt og sterk av, av å se at man klarer seg selv! Let opp gamle tråder om angst her, kanskje du får noen tips
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2010 #4 Skrevet 11. november 2010 Del helgen inn i biter. Finn noen filmer, og lag filmmaraton med guttungen. Begrens litt hvor mye sukker, koffein, søtstoffer osv du gomler ned i nevnte filmmaraton, så du ikke får det å stri med på toppen. Sov. Pust. Sett deg ut og se på været. Planlegg hva du gjør om du får anfall. En 7 åring har nok luktet lunten allerede, og vil stort sett kunne forstå "mamma har fått hikke i hodet, sett på en film så kommer jeg om en stund". Det går bra
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #6 Skrevet 12. november 2010 nå har han reist....og jeg kjenner angsten komme krypende. Håper denne helgen går fort..... 2 netter igjen alene.....
Bonito Skrevet 12. november 2010 #7 Skrevet 12. november 2010 Dette klarer du! Gjør som de andre her inne har sagt. Del opp dagen. Jeg hadde 1 dagen tilbake på jobb i går, etter å ha blitt sykemeldt pga panikkangst. Det hendte selvfølgelig på jobb. Jeg gruet meg som en hund hele onsdagen, og sov bare 2 timer. Men jeg kom meg gjennom ved å konstant tenke at det er jo bare 7.5 timer av livet mitt. Er nok sant som en sa over her, at angsten for angsten er nesten værst. Jeg vet du ikke har det lett nå. Men prøv å distrahere de ødeleggende tankene. Sett på musikk, tv osv. Har sønnen din våknet ennå? Jeg heier på deg!
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #8 Skrevet 12. november 2010 Dette klarer du! Gjør som de andre her inne har sagt. Del opp dagen. Jeg hadde 1 dagen tilbake på jobb i går, etter å ha blitt sykemeldt pga panikkangst. Det hendte selvfølgelig på jobb. Jeg gruet meg som en hund hele onsdagen, og sov bare 2 timer. Men jeg kom meg gjennom ved å konstant tenke at det er jo bare 7.5 timer av livet mitt. Er nok sant som en sa over her, at angsten for angsten er nesten værst. Jeg vet du ikke har det lett nå. Men prøv å distrahere de ødeleggende tankene. Sett på musikk, tv osv. Har sønnen din våknet ennå? Jeg heier på deg! Tusen takk Sønnen er på skolen, og i kveld blir jeg helt alene da han skal sove hos besteforeldrene Dagen ser så lang og skremmende ut nå, men det går...det MÅ gå.... Grått i 1 time nå, men det er litt godt det også. Så blir jeg trøtt og kanskje får sove....
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #9 Skrevet 12. november 2010 Snakk med legen din, og be om å få Sobril Gjør kjapt og greit unna med angsten dersom den er "i veien". Har slitt med mye forskjellig angst i mange år, men har sluttet på alle medisinene nå. Har en pakke sobril i skapet, for da vet jeg at der kan jeg gå om jeg må. Så slipper jeg en hel del angst for angsten også...
Gjest Ts Skrevet 12. november 2010 #10 Skrevet 12. november 2010 Snakk med legen din, og be om å få Sobril Gjør kjapt og greit unna med angsten dersom den er "i veien". Har slitt med mye forskjellig angst i mange år, men har sluttet på alle medisinene nå. Har en pakke sobril i skapet, for da vet jeg at der kan jeg gå om jeg må. Så slipper jeg en hel del angst for angsten også... Kan ikke ta sobril fordi jeg er gravid
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #11 Skrevet 12. november 2010 (endret) Fy faen, skal du bringe flere unger inn i den dysfunksjonelle familien? Å vokse opp som barn med klin gæren forelder er helt for jævlig. Barn skal ikke måtte være sin forelders terapeut, barnevakt, tjener og foresatte. Jeg blir kvalm når jeg hører om at andre barn skal måtte gjennomgå dette. Vi er allerede mange nok som har måttet vokse opp slik og som aldri har hatt en normal barndom. vi misunner de som barnevernet ga fosterforeldre eller som fikk bo hos den friske forelderen da denne innså hvilken jævelskap den psyke forelderen gjorde med barnet og dermed valgte skilsmisse og å ta med seg barnet ut. Endret 14. november 2010 av Bond 1
Independent_ Skrevet 12. november 2010 #12 Skrevet 12. november 2010 Jeg sliter mye med angst om dagen, det er så ille at jeg nesten ikke fungerer. Samboeren min er stortsett den eneste som klarer å få meg til å slappe av, og denne helgen reiser han bort....fra fredag morgen til søndag kveld... Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette Har gruet meg i flere uker allerede. Vi har en sønn på 7 år som er hjemme med meg, og det gjør meg enda mer redd...hva om jeg får panikkanfall når det er bare meg og han?? stortsett alle jeg kjenner skal bort i helgen, og vi har ikke bil. så vi blir alene hjemme... Hjelp.... Heisann ts Det er trist at du sliter med angst. Det fins så mange mennesker som sliter med angst, og det er jo veldig alvorlig. Kan jeg spørre hvordan type angst du har? Er det noe som er diagnosert av en lege/psykolog, eller er det bare at du har redsel for å være hjemme alene? De opplysningene har mye å si for hvilke fremgangsmåter du kan bruke for å takle angsten.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #13 Skrevet 12. november 2010 Be angsten gå å bysselalle. Du er et sterkt individ som bør kreve makten tilbake! Ja jeg har angst selv, og vet at det der høres ut som en drømmesetning. Og løsningen er ikke piller, det bare fortrenger problemene. Ta utfordringen og bevis for deg selv hvor sterk du er. Pusteteknikker, rolig musikk og kan hjelpe til med å roe situasjonen.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #14 Skrevet 12. november 2010 Trist å lese innlegget ditt, TS! Skjønner godt hvordan du har det. Har angst selv, og hatt det i mange år. Det tok flere år, men nå har jeg lært meg at det er JEG som er sjefen over angsten, og ikke omvendt. Det er vanskelig, det kan til tider være jævlig forferdelig... Med pustevansker, kvalme, brekninger, følelsen av at jeg skal besvime, skjelving og kaldsvetting. Men for hver eneste ting jeg overvinner - så kan jeg tenke på det i neste vanskelige situasjon.. Det gikk bra sist også, så hvorfor skal det ikke gå bra denne gangen? Har hatt angst i 15 år... Men jeg har aldri kastet opp, og ei heller aldri besvimt når jeg har fått panikkangst. Det er en del av frykten at det skal skje.. Hvis du trenger å snakke med noen, så gi meg et pip. Jeg vet veldig godt hvordan du har det... Vær sterk! Finn på noe kjekt sammen med sønnen din, pris deg lykkelig over at du har en liten krabat i magen Lykke til! - Og snart er det søndag - Og da er samboeren din tilbake. Du kan være stolt over deg selv!
Gjest Raggy Skrevet 13. november 2010 #15 Skrevet 13. november 2010 Kjære deg, dette går bra! Du er ikke alene om å leve med angsten:) visst du ikke har snakket med legen din om dette synes jeg du skal gjøre det, det finnes god hjelp å få. Forsøk å hold fokus på at sønnen din skal få en god helg, lag god mat, kjøp godteri. De kveldene jeg har det vanskelig hjelper det meg mye å gi meg selv pleie. Jeg tar lange bad, legger ansiktsmaske og bruker hårkur. Jeg bruker også lang tid på å stelle og lakke neglene mine. Da går tiden og jeg fjerne fokuset på angsten. Du vet disse panikkanfallene kommer som regel ikke, de bare henger over oss som en svart sky:) Ikke la angsten bestemme over deg! Si til angsten at du skal finne på noe koselig så den må desverre vente på tur, visst det kan gi noe mening. Jeg vet det er vanskelig, men forsøk å bli kjent med angsten din, snakk til den slik at "dere kan samarbeide. Håper dette kan være til hjelp, jeg heier på deg!!!
AnonymBruker Skrevet 13. november 2010 #16 Skrevet 13. november 2010 Jeg bare lurer på hva du har angst for? Har aldri vært i situasjonen selv, så er bare nysgjerrig. Det første som slår meg er at det er bra at du får litt alene-tid, for du kan jo ikke være avhengig av mannen din 24/7 Dette klarer du nok kjempebra! Bare slapp av, gjør noe du liker, kos deg under ullteppe med kakao og film Nyt tiden alene Sett på musikk som bare du liker, se en skikkelig jentefilm, surf på nettet etter julekjole. Lykke til!!
LetThemEatCake Skrevet 13. november 2010 #17 Skrevet 13. november 2010 Jag tror att du trenger å prata med någon utomstående, typ psykolog eller kurator. Man ska inte ha sådan ångest att man är rädd för att vara ensam! Gör du något aktivt för att inte ha ångest eller låter du det bara vara? Man kan inte gå runt och vara rädd hela livet, man måste ta tag i problemen också! Först måste man acceptera ångesten som en del av livet, alla har ju ångest ibland, sedan måste du göra något för att hantera den. Har du några verktyg du kan ta till när det blir extra jobbigt? Till exempel lägga puzzel, ringa en god väninna, hålla i något varm, puste en stund.. Du måste hitta något som fungerar för dig och det kan du få hjälp med hos någon som är proffs på ämnet! Om du inte vet vart du ska vända dig kan du alltid kontakta din vanliga läkare eller vårdcentral, de kan remittera dig vidare. Vet din man om att du känner så här inför att han åker bort? Om inte så kan det nog kännas mycket bättre om du talar om det. Men försök inte få honom att stanna hemma eller få dåligt samvete för att han åker, då när du bara ångesten. Intala dig själv att du klarar det här istället för att säga att du kanske inte klarar av det flera veckor innan! Då bekräftar du bara dina egna farhågor och ångesten blir värre. Det blir en slags självuppfylld profetia när man tänker att "jag klarar det aldrig". Du behöver nog lite tid för dig själv. Då måste du konfrontera ångesten och det är bara nyttigt! Du måste göra det förr eller senare ändå. Ta hand om dig och lycka till!
AnonymBruker Skrevet 13. november 2010 #18 Skrevet 13. november 2010 Takk for alle fine svar! Jeg har nok angst for angsten, og jeg blir så svimmel når jeg får angst og det blir jeg så redd av. Da vil jeg ikke være alene.... Gårsdagen gikk greit, men i dag er jeg full av angst...Det kjennes så lenge ut til det er morgendagen og han kommer hjem.... Har dusjet, kost meg med frokost men nå sitter jeg bare å stresser.....
Gjest Raggy Skrevet 13. november 2010 #19 Skrevet 13. november 2010 Takk for alle fine svar! Jeg har nok angst for angsten, og jeg blir så svimmel når jeg får angst og det blir jeg så redd av. Da vil jeg ikke være alene.... Gårsdagen gikk greit, men i dag er jeg full av angst...Det kjennes så lenge ut til det er morgendagen og han kommer hjem.... Har dusjet, kost meg med frokost men nå sitter jeg bare å stresser..... Gå ut en tur, gjerne i litt tempo. Da produserer kroppen et hormon som lindrer angst. Jeg strener avgårde i skogen visst det blir for ille, det funker:) Har du familie som vet hvordan du har det? Kanskje du kan ringe noen å fortelle hvordan du har det slik at du slipper å være alene. Det er på ingen måte noe å skamme seg over at en har angst, det rammer veldig mange av oss selv om vi ikke snakker om det. Vet du noe om hvorfor du har angst?
Gjest Raggy Skrevet 13. november 2010 #20 Skrevet 13. november 2010 Se her:) http://www.sidetmedord.no/
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå