"Stebestemor"

[Gjest Gjest]

Jaja. Stakkar barn. Jeg syns både dette innlegget og ts sitt innlegg lyser av egoisme, og lite interesse for andres behov. Dette er noe du burde har lyst å gjøre dersom du er glad i din partner.

Så hjernedødt å komme med sånt når du overhodet ikke vet noe som helst om menneskene det er snakk om. Så totalt fullstendig fordomsfull og selvgod at det blir latterlig.

[AnonymBruker]

Så hjernedødt å komme med sånt når du overhodet ikke vet noe som helst om menneskene det er snakk om. Så totalt fullstendig fordomsfull og selvgod at det blir latterlig.

Helt enig! De er alltid noen som syns som veldig synd på barna. Enten så blander man seg for mye eller for lite. Ikke lett å gjøre disse synserene fornøyd.

[Gjest Line]

Hallo!!! Ts er da vel ikke forpliktet til å være barnvaktslave heller da!!!

Jeg kommer til å bli i samme situasjon, men det er jammen ikke noe selvfølge at jeg skal være noe fast barnevakt. Ungene hans har aldri løftet en finger for å hjelpe oss hvis de ikke får penger for det så hvorfor fortjener de det?

Syns det er noen merkelig holdninger fra dere. Stemødre har i følge flere på KG ingenting de skal ha sagt, men dukker det opp barnebarn så får de værsågod ta sin del av ansvaret!

Skjønner dere ikke hvor selvmotsigende dere er?

Herlig. Endelig et ærlig menneske. Helt enig. Jeg hadde ikke giddet heller :O)

[Gjest Likestilling?]

Tipper ikke en "ste-bestefar" ble forventet å skulle ta våkenetter med konas barnebarn...

Det å ikke ta ansvar er jo ikke det samme som å melde seg ut. Selv om bestefar skifter bleier, tar våkenetter osv, så vil antakelig hans kone ofte være til stede under samværet, og får slik sett utviklet en relasjon til barna.

Dersom hun ØNSKER å ta ansvar, burde hun selvfølgelig være velkommen til det, i samråd med foreldrene til barna.

[kaprifolen]

Helt ærlig, hvor mange våkenetter er det snakk om med et barnebarn i et gjennomsnittlig besteforeldre-barnebarn-forhold?

Jeg fikk inntrykket av at TS stort sett har tenkt å melde seg ut, fremfor å dele gleden med mannen sin...

[Løvetanten]

Helt ærlig, hvor mange våkenetter er det snakk om med et barnebarn i et gjennomsnittlig besteforeldre-barnebarn-forhold?

Jeg fikk inntrykket av at TS stort sett har tenkt å melde seg ut, fremfor å dele gleden med mannen sin...

Det er kanskje fordi du ikke er stemor selv og ikke vet hvordan dynamikken i en blandet familie kan være. Ingen stemor eller -far med vett i hodet melder seg ut av partnerens familie.

Som steforelder skal du stille opp, men ikke blande deg. Si ifra, men ikke oppdra. Være uenig, men ikke få si det. Støtte, men ikke få støtte tilbake. Gi, men ikke forvente å få noe. Ta imot, men ikke ha lov til å gi igjen.

Min påstand er at ingen som har forsøkt seg på denne rollen bør si noe om dens form og innhold. Det blir som å gi råd om barn uten å ha noen.

Synsing er lite konstruktivt.

[AnonymBruker]

Som steforelder skal du stille opp, men ikke blande deg. Si ifra, men ikke oppdra. Være uenig, men ikke få si det. Støtte, men ikke få støtte tilbake. Gi, men ikke forvente å få noe. Ta imot, men ikke ha lov til å gi igjen.

Håper dette er ironi.....

[Gjest originalmor]

Tipper ikke en "ste-bestefar" ble forventet å skulle ta våkenetter med konas barnebarn...

Det å ikke ta ansvar er jo ikke det samme som å melde seg ut. Selv om bestefar skifter bleier, tar våkenetter osv, så vil antakelig hans kone ofte være til stede under samværet, og får slik sett utviklet en relasjon til barna.

Dersom hun ØNSKER å ta ansvar, burde hun selvfølgelig være velkommen til det, i samråd med foreldrene til barna.

Jeg kommer ikke til å stille opp mer enn jeg har anledning til for egne barnebarn, jeg kommer til å stille opp men ikke sånn at fordi jeg er bestemor så må jeg være barnevakt hele tiden.

Det er rart det der med at stefar og stebestefar slipper unna med mange forventninger, det er ikke så mye de må tenke på. Og det jeg gjerne reagerer på i innlegg fra stemødre er hvor passive og lite engasjerte fedrene er, de overlater alt det ubehagelige til stemor (finnes sikkert unntak, men det er ikke de vi hører fra her).

[Gjest Annaires]

Helt ærlig, hvor mange våkenetter er det snakk om med et barnebarn i et gjennomsnittlig besteforeldre-barnebarn-forhold?

Nettop! Tror ikke noen av besteforeldrene/stebesteforeldrene har hatt en våkennatt med noenav barnebarna. Med unntak av en natt, hvor snuppa ble syk da hun overnattet hos min mor.

Hos oss deltar besteforeldre/stebesteforeldre på lik linje ovenfor alle barnebarna. Godt er det

[kallekrakil]

Min mann har blitt bestefar. Jeg har selv små barn, og er ikke klar for å være mer enn mor.

Har derfor et avslappet og distansert forhold til hans barnebarn.

Han mener at jeg burde involvere meg mer, og ser nok for seg en del barnevakt i fremtiden.

Det er helt Ok for meg, men da er det hans ansvar mener jeg.

Jeg tar selv mesteparten av ansvaret for mine barn, dvs. hvis de våkner om natten, skal på arrangement osv. osv. Han stiller opp på det meste, men de er mitt ansvar (ikke hans barn).

Er det da fælt / feil av meg å ikke ønske noen rolle overfor hans barnebarn, og at de er hans ansvar?

Forstår deg godt. En skal ikke føle seg forpliktet til å måtte være "stebestemor" på lik linje med hvordan en er bestemor for egne barnebarn.

En helt normal tilnærming vil være å være rundt dem og snakke med og delta igjennom din mann, men at det er han som tar initiativ til aktiviteter og sammenkomster med sin egen familie, eller hans familie som inviterer dere.

Du skal ikke trenge å måtte delta noe aktivt, men om du mener at du ikke skal snakke med dem eller stå på julegaven fra dere begge og rett og slett melde deg ut da tror jeg du skaper mer problemer enn du egentlig ønsker.

[Jade]

Hvis jeg hadde hatt stebarn, hadde jeg blitt kjempeglad for å bli stebestemor. Men ikke hvis jeg ble lovet vekk som barnevakt (uten å bli spurt engang), og ble sittende igjen med alt ansvaret for pass, bleieskift, stell, nattevåking, osv, mens han som hadde lovet meg bort gikk på byn eller slappet av med andre ting. Det er nok av nybakte foreldre som parkerer babyene sine hos foreldrene sine "hver helg". Kanskje det er det TS er redd for?

Aller helst (hvis jeg hadde vært TS) hadde jeg villet at han skulle involvert seg mer i mine barn, og at jeg også involverte meg i hans barn og barnebarn.

Endret 10. november 2010 av Jade

[AnonymBruker]

Skal barna lide i en merkelig situasjon der den de kjenner som sin bestemor ikke egentlig vil ha dem der? Jeg synes du er egoistisk.

[AnonymBruker]

Skal barna lide i en merkelig situasjon der den de kjenner som sin bestemor ikke egentlig vil ha dem der? Jeg synes du er egoistisk.

Hun er ikke bestemoren deres!!! Ungene har allerede det. Herregud, er det noen som har vanskelig å forstå norsk eller?

[Gjest imli]

Eg syns ikkje det er så rart at TS ikkje er så interessert i mannens barnebarn når han ikkje engasjerar seg i ungane hennar... Kanskje begge kan engasjere seg meir i kvarandres familiar?

[kaprifolen]

Det er kanskje fordi du ikke er stemor selv og ikke vet hvordan dynamikken i en blandet familie kan være. Ingen stemor eller -far med vett i hodet melder seg ut av partnerens familie.

Som steforelder skal du stille opp, men ikke blande deg. Si ifra, men ikke oppdra. Være uenig, men ikke få si det. Støtte, men ikke få støtte tilbake. Gi, men ikke forvente å få noe. Ta imot, men ikke ha lov til å gi igjen.

Min påstand er at ingen som har forsøkt seg på denne rollen bør si noe om dens form og innhold. Det blir som å gi råd om barn uten å ha noen.

Synsing er lite konstruktivt.

Vel, nå vet vel du sannsynligvis fint lite om hvilken familiesituasjon jeg har/har hatt.

Jeg leser innlegget her kun ut i fra hvordan TS ordlegger seg, og jeg tror stemødre/stebestemødre er like flinke til å sette ord på følelsene sine på et forum som andre. Og det er utfra dette jeg sier ifra hvordan det oppfattes.

[Pastill]

Hei TS!

Synes det er voksent og modent av deg at du setter grenser for deg selv, og sørger for at du har overskudd nok til å ivareta dine barns behov.

Hvorfor vil bestefar/mann gjerne at du involverer deg mer? Hva legger han egentlig i det, utover at han muligvis ser for seg barnevaktsitting fremover? Jeg blir så nysgjerrig på om ditt og hans bilde av å "involvere seg mer" stemmer overens?

Pastill

[Gjest Ruccola]

min mor og min far er begge oppigjengifte.

Jeg har ikke barn, men flere av mine søsken har.

Kona til pappa er forholdsvis ny enda, så hun blir tittelert med navnet sitt.

Man sier da "Bestefar og Anne"

Mannen til mamma har vert der mye lenger, og også helt fra tanteungene mine var født.

Der sier man "bestemor og besten"

Så bestefar er den skikkelige farfaren, men besten er stebestefaren.

Barna har null problem med å skille dette!

Mannan til mamma er en stor del av livet vårt alle sammen, mens kona til pappa som sagt er veldig ny enda, og ikke like inne i familien på grunn av det.

Så TS, om du har vert der ei stund, så vil jeg sbsolutt si du bør vere der for barnebarna til mannen din - SAMMEN med mannen din!

Han vil lett kunne bli mellom barken og veden viss ikke, og det er ikke mye morro for verken han eller barna/barnebarna hans.

Da vil du muligens bare støte dem fra deg

[Gjest TS]

Hei TS!

Synes det er voksent og modent av deg at du setter grenser for deg selv, og sørger for at du har overskudd nok til å ivareta dine barns behov.

Hvorfor vil bestefar/mann gjerne at du involverer deg mer? Hva legger han egentlig i det, utover at han muligvis ser for seg barnevaktsitting fremover? Jeg blir så nysgjerrig på om ditt og hans bilde av å "involvere seg mer" stemmer overens?

Pastill

Vel, jeg skal prøve å svare enkelt. De fleste med barn vet hvordan hverdager flyr med jobb, middag, henting, bringing, kveldsmat og legging.

Min kjære mann er da ikke så flink til å besøke sine barn i denne hverdagen. Jeg har jo liten tid i ukedagene og veldig mange helger har vi på hytta som vi elsker å bruke. Vi har hatt diskusjoner hvor jeg mener han bør være flinkere til å besøke barn/barnebarn oftere, men han liker av en eller annen ikke å gjøre det uten meg...

Han foreslår da middager hjemme hos oss, men med treningstider både kl. 4 og klokken fem så er ikke dette enkelt å få til, og min mann lager som regel ikke middag... I tillegg forsøker jeg å få til et par treningsøkter selv, så det er rimelig tett timeplan.

I disse tilfellene hvor han foreslår at vi inviterer så blir det som regel at han får besøk mens jeg kjører barn,evt. trener selv, og de er dradd hjem før jeg er tilbake. Da blir det jo alltid spørsmål om hvorfor jeg ikke er hjemme for å møte dem. (Gleder meg til de oppdager hvor hektisk det kan være..)

Jeg skjønner jo at han ønsker at jeg skal være mer tilstede for hans familie, men akkurat i denne fasen av mine barns og mitt liv er det rett og slett ikke plass og tid til så mange fler..

Mulig at det heller ikke er høyt nok prioritert vil mange si...

[Gjest Gjest]

Enig med TS jeg. Hadde ikke orket å leke bestemor for hans barnebarn så lenge jeg hadde barn/yngre barn selv. Da får han gjøre jobben.

Min store skrekk er at guttene mine skal komme hjem med dame som har barn fra før, og forvente at jeg skal leke overlykkelig bestemor... Aldri i livet om jeg vil!

Ville det ikke være en enda større skrekk hvis guttene dine kuttet kontakten med deg fordi du ikke vil være en del av barnas liv? Leser ut fra innlegget at du ikke vil det siden det er din store skrekk.

Nå er ikke jeg "stebestemor", men jeg er både "stetante" og tante. Broren min fant seg ei med barn fra før og de har nå fått en barn sammen. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er like glad i alle tre! Jeg føler de er mine nieser de to som ikke er det også, og jeg behandler de like alle tre.

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at mange er skeptiske til å engasjere seg i eller bli glade i stebarn eller stebarnebarn. De har ingen "rettigheter" til disse ungene, og om parforholdet de er i ta slutt vil det være stor sannsynlighet for at kontaken med ungene opphører.