Britisk eller amerikansk

[AnonymBruker]

Hei!

Da jeg gikk på skolen fikk vi beskjed av engelsklæreren vår om at vi måtte velge mellom amerikansk eller britisk.... En blanding av de to var heller ikke akseptert....

Og iallefall var ikke norsk-engelsk uttale noe h*n likte.... De som snakket norskengelsk eller den varianten h*n ikke snakket fikk faktisk dårligere karakterer også.

Hva mener dere? Riktig at lærere fokuserer mye på korrekt uttale og ordforråd av en engelskvariant, eller at læreren fokuserer mer på ordforråd? Hvilken type engelsk snakker dere??

[The Kitten]

Det er fullt mulig å ha fokus på både uttale og ordforråd.

[Berentsens]

Høres merkelig ut. Det viktigste bør da være at det klarer å uttrykke dere forståelig på engelsk.

[Gjest Tigress]

Eg snakkar britisk engelsk, og er engelsklærar.

I læreplanen i alle fall på vgs står det ingenting om aksent, berre om uttale. Eg er faktisk litt uviss nett no om det står noko om intonasjon. Generelt sett er det likevel slik at ein ikkje legg vekt på aksent, og i engelsktalande land reknar ein språkbrukarar som flytande sjølv om dei har aksent.

Det viktigaste er at elevane klarer å uttrykkje seg på engelsk, og der vil eg seie at ordforråd er mykje, mykje viktigare enn aksent. Eg ville aldri gitt pes til ein elev som skreiv amerikansk, tvert om oppfordrar eg elevane til å fokusere på den dei likar best, i den grad dei er interesserte. Eg snakkar sjølv britisk, så dei elevane som gjerne vil snakke britisk engelsk kan få mykje betre hjelp enn dei som snakkar amerikansk. I skriftleg språk bryr eg meg lite om dei blandar så sant elevane ikkje er på særleg høgt nivå - då brukar eg å peike på inkonsistens.

[Lene?]

Hei!

Da jeg gikk på skolen fikk vi beskjed av engelsklæreren vår om at vi måtte velge mellom amerikansk eller britisk.... En blanding av de to var heller ikke akseptert....

Og iallefall var ikke norsk-engelsk uttale noe h*n likte.... De som snakket norskengelsk eller den varianten h*n ikke snakket fikk faktisk dårligere karakterer også.

Hva mener dere? Riktig at lærere fokuserer mye på korrekt uttale og ordforråd av en engelskvariant, eller at læreren fokuserer mer på ordforråd? Hvilken type engelsk snakker dere??

Ja, eg synast at det er heilt rett at ein ikkje skal blande dei to. Det er to heilt ulike språk! Då eg gjekk på VGS hadde eg Internasjonal Engelsk som eit av mine valfag. Og om ein blanda dei to språka, fekk ein stryk eller 2 i karakter. Eg synast at læraren SKAL setje variant i fokus, i like høg grad som uttale og ferdigheit. Då kan ein vere heilt trygg på at ein faktisk kan språket og ikkje ein blanding av to.

[Gjest Cho]

Vi ble ikke introdusert for britisk-engelsk og amerikansk-engelsk før på ungdomsskolen.

Da hadde vi jo allerede hatt x antall år med "vanlig" engelsk, og kunne grammatikk relativt godt (til da hadde vi lært britisk-engelsk). Vi fikk ikke velge, men da læreren vår snakket amerikansk-engelsk var det dette vi lærte.

Selvfølgelig fikk vi ikke lov til å blande språkene - da blir jo grammatikken feil.

Skrev man "colour", fikk man feil. Ingen hadde særlige problemer med det.

Men TS - hvorfor reagerer du (eller gjør du det?) på at man fikk dårligere karakter hvis man snakket norsk-engelsk? Det er jo ikke et språk, og det sier seg jo selv at man ikke får godkjent hvis man snakker halvparten ett språk og halvparten et annet?

[Gjest Anjelika]

Men TS - hvorfor reagerer du (eller gjør du det?) på at man fikk dårligere karakter hvis man snakket norsk-engelsk? Det er jo ikke et språk, og det sier seg jo selv at man ikke får godkjent hvis man snakker halvparten ett språk og halvparten et annet?

TS tenkte vel på at aksenten var norsk, ikke selve ordene. Man bør ha intonasjonen på plass, men ellers så ser jeg ikke helt problemet med at man kan tydelig høre gjennom uttalen at personen er fra Drammen. Amerikansk og britisk er dessuten ikke to forskjellige språk, det er to varianter/dialekter av engelsk. Folk på Bahamas, India, Pakistan, Irland, Australia og i Sør-Afrika snakker jo også engelsk selv om de ikke snakker en av de to typene dere mener er korrekte.

Jeg har hatt flest lærere som snakket skikkelig upper class british og en lærer som var amerikansk, og har endt opp med å snakke amerikansk selv (mye pga media tenker jeg, og har også hatt amerikansk kjæreste).

Vi lærte språklige forskjeller mellom britisk/amerikansk som colour/color og flat/apartment osv, men fikk lov å skrive begge deler totalt inkonsekvent såvidt jeg husker. Ordforråd er viktigere enn å velge en bestemt aksent, man snakker jo engelsk uansett hvilken dialekt man velger.

[Gjest Cho]

Jeg mente dialekt!

Får mye pepper for det der, jeg blander alltid dialekt og aksent og sånt.

Hvis TS snakket om aksenten, så forstår jeg bedre. Ser ikke helt hvorfor uttale skal ha noe å si for karaktergrunnlag.

[Gjest Anjelika]

Jeg mente dialekt!

Får mye pepper for det der, jeg blander alltid dialekt og aksent og sånt.

Hvis TS snakket om aksenten, så forstår jeg bedre. Ser ikke helt hvorfor uttale skal ha noe å si for karaktergrunnlag.

Nå ble jeg litt usikker selv på hva TS mente egentlig!

Men jeg er iallefall enig med deg, uttale har ingenting å si og språklig sett kan man slippe unna med å blande ord fra forskjellige dialekter også og fremdeles snakke flytende og forståelig engelsk.

Skriftlig sett bør man vel forsøke å være konsekvent, men så lenge man bruker ord som faktisk er listet opp i engelsk ordbok så blir det vel ikke direkte feil heller om man skulle klare å blande litt.

[AnonymBruker]

TS, trådstarter her!

Til Chos innlegg:

Men TS - hvorfor reagerer du (eller gjør du det?) på at man fikk dårligere karakter hvis man snakket norsk-engelsk? Det er jo ikke et språk, og det sier seg jo selv at man ikke får godkjent hvis man snakker halvparten ett språk og halvparten et annet?

Jeg er enig i at norsk-engelsk ikke er et språk, og ser at jeg har formulert meg litt dårlig her.... Det jeg mente var aksenten, og at de som snakket med tydelig norsk uttale(aksent) fikk betydelig dårligere karakterer selv med et godt ordforråd...Poenget mitt var da at hvis du ikke snakket samme aksent(som læreren) fikk du dårligere karakter...

Ville bare høre hva dere syns om saken:)

[Meaty]

Jeg har blitt totalt språkforvirret i mitt voksne liv. På skolen lærte vi britisk-engelsk av de fleste lærere. Colour, cinema, etc. På TV gikk det mest i amerikansk-engelsk. Vi lærte forskjellene mellom disse (skriftlig) på skolen, og at vi skulle være konsekvente mtp ord som nettopp colour. Men vi fikk ikke feil selv om vi skrev movie theatre i stedet for cinema.

Nå har jeg hatt nord-irsk samboer i over åtte år, og når jeg møter engelsktalende folk jeg ikke kjenner, så tror de jeg er irsk eller skotsk. (Ulster-dialektene høres egentlig ut som en blanding av disse.) Nå har det blitt naturlig for meg å bruke dialektord som han bruker, som f.eks. wee i stedet for little. Men det hender også at jeg bruker amerikanske ord, særlig ord som jeg ikke bruker så ofte. Jeg spurte f.eks. en liten jente om hun ville ha "candy". Hun skjønte ikke hva jeg mente, for jeg skulle sagt "sweets".

Men grammatikken min har også blitt dårligere, pga at jeg ubevisst tar etter hvordan min samboer snakker. Alle der borte sier f.eks. "He should have went home", når det er "gone home" som er riktig. Dette gjelder alle verb, og jeg blir smårar av det!

[Gjest Cho]

Jeg er enig i at norsk-engelsk ikke er et språk, og ser at jeg har formulert meg litt dårlig her.... Det jeg mente var aksenten, og at de som snakket med tydelig norsk uttale(aksent) fikk betydelig dårligere karakterer selv med et godt ordforråd...Poenget mitt var da at hvis du ikke snakket samme aksent(som læreren) fikk du dårligere karakter...

Ville bare høre hva dere syns om saken:)

Aha, da er jeg med!

Og det du beskriver synes jeg er helt på trynet, man kan ikke kreve perfekt uttale som grunnlag for muntlig karakter.

[bananajan]

Aha, da er jeg med!

Og det du beskriver synes jeg er helt på trynet, man kan ikke kreve perfekt uttale som grunnlag for muntlig karakter.

Jeg mener å huske at uttale brukte å være en del av læreplanen, slik at man skulle lære enten RP eller AE og bruke det konsekvent? Mulig jeg tar helt feil her.

[Karmosin]

Jeg synes det er veldig pussig at god uttale, det være seg RP eller AE, ikke skal ha effekt på muntlig karakter. Mener å huske at en medelev aldri klarte å få mer enn 5 muntlig på videregående, fordi hun snakket Thor Heyerdahl-engelsk, mens vi som fikk til uttalen kunne klare å få beste karakter hvis vokabular og denslags var på stell.

[Sequax]

Jeg lærte RP-engelsk da jeg gikk på skole i London, men snakker litt mer avslappet idag...

http://en.wikipedia.org/wiki/Received_Pronunciation

[Wonders]

amerikansk. Jeg sier ikke lorry lissom, jeg sier truck.

Jeg sier ikke autumn, men fall.

[Hoppetaujenta]

Viktigst å ha et greit ordforråd og kunne gjøre seg forstått.

Engelsk er dog det vakreste å høre på, og jeg foretrekker det.

Endret 11. november 2010 av Margareth

[Gjest imli]

Ein lærer vel britisk engelsk i grunnskulen? No tenkjer eg på skrivemåtar og ord/uttrykk. Eg lært i alle fall at farge heiter "colour" og haust heiter "atumn".

Korleis ein uttalar orda, går vel meir på muntleg karakter?

[kallekrakil]

Hei!

Da jeg gikk på skolen fikk vi beskjed av engelsklæreren vår om at vi måtte velge mellom amerikansk eller britisk.... En blanding av de to var heller ikke akseptert....

Og iallefall var ikke norsk-engelsk uttale noe h*n likte.... De som snakket norskengelsk eller den varianten h*n ikke snakket fikk faktisk dårligere karakterer også.

Hva mener dere? Riktig at lærere fokuserer mye på korrekt uttale og ordforråd av en engelskvariant, eller at læreren fokuserer mer på ordforråd? Hvilken type engelsk snakker dere??

Det er opptil den enkelte med hvilken uttale en ønsker å uttale ordene med. Selv på lærerstudiet lærte vi at om det var med norsk, britisk (RP) eller amerikansk (GA) "dialekt" spilte det ikke noe så lenge ordene ble uttalt riktig. Engelsk hører ikke til de to landene. Indisk engelsk, jamaicansk engelsk, enkelte afrikanske uttaler av engelsk er også en engelsk dialektform. Så da burde en jo kunne velge mellom alle disse også? Hva med Skottland, Wales, Nord-England, Irland? Er dette også noe en skal følge gjennomgående om en velger en dialekt en skal holde seg til?

Å trekke en elev om alt er korrekt ellers fordi en ikke liker dialekten så og si vil i mine øyner være rent snobberi og gå mer på lærerens høyst personlige smak enn noe faglig. Skulle en på norsk muntlig eksamen ha snakket enten ren bokmål eller nynorsk slik som i NRK også da eller?

Selv snakker jeg RP med innslag av en norsk dialekt for.eks på "r" slik at det høres litt mer nord-engelsk ut.

[Gjest Ludovie]

Det er opptil den enkelte med hvilken uttale en ønsker å uttale ordene med. Selv på lærerstudiet lærte vi at om det var med norsk, britisk (RP) eller amerikansk (GA) "dialekt" spilte det ikke noe så lenge ordene ble uttalt riktig. Engelsk hører ikke til de to landene. Indisk engelsk, jamaicansk engelsk, enkelte afrikanske uttaler av engelsk er også en engelsk dialektform. Så da burde en jo kunne velge mellom alle disse også? Hva med Skottland, Wales, Nord-England, Irland? Er dette også noe en skal følge gjennomgående om en velger en dialekt en skal holde seg til?

Å trekke en elev om alt er korrekt ellers fordi en ikke liker dialekten så og si vil i mine øyner være rent snobberi og gå mer på lærerens høyst personlige smak enn noe faglig. Skulle en på norsk muntlig eksamen ha snakket enten ren bokmål eller nynorsk slik som i NRK også da eller?

Selv snakker jeg RP med innslag av en norsk dialekt for.eks på "r" slik at det høres litt mer nord-engelsk ut.

Jeg synes det er synd at fremtidige engelsklærere ikke blir opplært til at det faktisk spiller en rolle hva slags aksent man har. En sterk norsk aksent vil for eksempel kunne være til hinder for kommunikasjonen, idet mottakeren vil kunne ha vanskelig for å forstå hva som blir sagt, og fordi hun/han kan bli "distrahert" av den dårlige uttalen slik at innholdet i det som blir sagt kommer litt i bakgrunnen. Det å ha en god uttale er også en del av det å beherske et språk. Kraftig aksent gjør dessuten at man oppfattes som mye dårligere i språket enn man faktisk er, noe som f.eks. kan være til ulempe i jobbsammenheng. Å ta uttaleferdigheter med i betraktningen når man setter karakter, er derfor etter min mening helt på sin plass.

Det er selvfølgelig riktig at engelsk ikke bare tilhører Storbritannia eller USA. Allikevel, jeg synes at det er naturlig at nordmenn som snakker engelsk forholder seg til en av disse to variantene (med mindre de har tilknytning til et bestemt engelskpråklig område); britisk engelsk fordi vi har ganske tette bånd til Storbritannia, pluss at det er her engelsk opprinnelig kommer fra, og amerikansk engelsk fordi USA er et veldig stort land med en spesiell posisjon i verden - ikke minst når det gjelder populærkultur.

Imidlertid, uansett hvilken variant av engelsk man velger å forholde seg til, har man et problem, idet den aktuelle varianten nødvendigvis vil være forbundet med et bestemt geografisk område, og en bestemt sosial klasse. Det gjelder derfor å velge en variant som er mest mulig nøytral, og minst mulig markert. For amerikansk engelsk vil dette typisk være "General American", som er den varianten som er mest hyppig brukt i media, og den har dessuten svært stor geografisk spredning i USA. For britisk engelsk vil dette være en litt nedtonet RP. Hvis man f.eks. har bodd i, eller har familie fra, et bestemt engelskspråklig område, vil det selvfølgelig være naturlig at engelsken man snakker bærer preg av dette. For alle andre nordmenn derimot, er det (etter min mening) uhørt å skulle snakke f.eks. en skotsk dialekt eller australsk engelsk.