Skravletråd

[Møffi]

Her jobber pappan i et lite firma der de har mye egne prosjekter de skal følge opp, han har egentlig mer enn nok med å få tatt 12 uker, må be om å få en del av de utsatt... Men han skal ha gradert uttak fra antakelig desember, da blir det i hvert fall en dag i uken hjemme. Noe mer har han rett og slett ikke mulighet til

[Lille*Trille]

Vi kommer nok til å gå for 80% hvis vi ikke skal ta 100% og så ulønnet permisjon den siste tiden. Har ikke helt skjønt hvordan jeg kan regne ut hvor mye vi tjener på det. Mannen tjener litt over 6G og jeg litt under og begge har jobber som dekker det over 6G. Blir uansett ikke mer enn de de 12 (eller evt 10) ukene på faren her. Jeg har ikke noe i mot å gå hjemme (tror jeg foreløpig i alle fall ) og han har ikke så veldig lyst.

Infomøter på NAV hørtes smart ut. Hvordan finner jeg ut om det er et tilbud der jeg bor

[MonThe]

Vi kommer nok til å gå for 80% dekning og lengst permisjon. Her har vi kommet fram til at kjære ikke skal ta ut all permisjonen han har krav på, jeg skal isteden ta ut ulønnet permisjon den perioden. Han tjener godt over 6G, fordelt på 3 ulike jobber ( en mann med mange jern i ilden) så han får ikke dekket det han "taper" av noen av arbeidgiverne, da det er summen tilsammen som utgjør over 6G. Han kommer nok til å ta permisjon fra den ene jobben, slik at vi får noen dager i uken der vi har helt fri sammen. I tillegg har han mye fri da "hovedjobben" hans følger skoleruta, så vi får en masse tid hjemme i alle ferier + helger Og han har ganske fleksible arbeidstider, starter sjelden på jobb før klokken 13, så vi har alle morgener/formiddager sammen

Men vi kommer nok til å ta kontakt med NAV i forkant slik at vi gjør det riktig

Endret 18. mars 2011 av MonThe

[sommerfuglen1982]

Pappan her tar kun det han må (og helst 10 uker i flg han selv).

Jeg skal være hjemme i 7 mnd ekstra (uten lønn) uansett, så for oss lønner det seg at så mye som mulig er til fri fordeling i mellom oss.

Pappan her er en såkalt "nøkkelperson" som ikke kan være borte så mye, dessuten har han mulighet til å ha hjemmekontor uten at han da kan ha fullt ansvar for den lille hele dagen. Han mener derfor han kommer til å kunne bli godt kjent med den lille ved å avvikle sin permisjon og være hjemme og ha ansvaret når han har mulighet.

Jeg vil gjerne være hjemme litt ekstra og har ikke lyst til å sende den lille i barnehagen før han er passert 1,5 år om vi har mulighet til å nyte tiden med han hjemme.

Jeg synes det er flott at det er likestilling og papparollen i fokus, men jeg mener det bør være mulighet for tilpassing til de som ikke har mulighet til å avvikle det slik reglementet er. Kjedelig å miste uker pga jobb og arbeidsliv ellers

[Gjest Ruccola]

Jeg aner ikke hva vi gjør, men jeg tenker litt at siden kjære tjener såpass mye mer enn meg, vil vi merke det veldig godt om han "bare" får 80% av lønna si når han skal ta permisjon.

Hvordan blir dette i praksis om han tar det som tidskonto og er hjemme en dag i uka?

Blir det bare litt på hver lønning da?

Kjære skulle sette seg inn i dette her, men han har ikke hatt tid enda...og nå begynner jeg å stresse litt på dette

[kiri]

Er det ingen andre som tenker at pappa'n skal ha mer enn han må ha?

Sist tok mannen min ut 6 uker mer enn det han måtte og vi (spesielt jeg) er veldig glad for det. Denne gangen har jeg planer om å være hjemme lengre med ulønnet permisjon og vet ikke helt hvordan vi gjør det med pappapermen. Det er økonomien som kommer til å styre litt der. Selv tror jeg han ønsker å ikke gå 100% hjemme i 12 uker, men spre det utover. Jeg tror at mange fedre kjeder seg lett hjemme fordi de ikke har samme nettverk som vi bygger opp med barselvenninner og andre venninner som jobber deltid og kan ta en kafetur midt på dagen osv. Min mann var veldig mye hjemme i egen stue og det er begrenset hvor lenge det er gøy..

En annen liten "mmoralpreken" som nok gir meg et skikkelig stempel som rødstrømpe, men dette er nå min mening.

Det er ikke sånn at pappaen skal være hjemme flest mulig uker for å kunne kose seg hjemme sånn som mor gjør og bli godt kjent med barnet. Veldig mange blir veldig overrasket over hvordan livet i permisjon/som mamma er. Hva det gjør med deg når du går fra en bidragsytende jobb til å gå hjemme og sørge for at klærne blir vasket, innkjøp gjort og middagen laget. Hvor mye jobb det faktisk er å ta vare på et lite barn og en husholdning, hvor kokko i hodet man kan bli av å bare gå der å dikke-dikke, passe på klesvasken og de avgjørelsene man legger mye arbeid ned i å ta er om man skal bytte til sportsdelen nå eller om man skal vente. For veldig mange i dag er det en veldig stor forskjell på det å bidra i yrkeslivet og være hjemme og i hvertfall hos oss så gjorde det noe med meg. Jeg lagde meg prosjekter (som ble veldig viktige) som feks å fjerne løvetann i plenen. For min mann som har en "viktig jobb" blei det dermed et sprik mellom våre hverdager/liv og hvordan vi "så på den andre" om dere skjønner. Han klarte liksom ikke (med rette) å forstå helt hva som skjedde med meg og hvordan husmor/mammarollen gjorde slike endringer på meg som person. Hvor ulike hverdager vi hadde og hvordan det påvirket oss som par. For det forlate en jobb man kanskje har studert mange år for å få og så gå hjemme gjør noe med oss. Jeg blei overrasket over hvor krevende det var, hvor fort dagene gikk og hvor lite man rakk, hvor lange dagene kunne være, hvor kokko i hodet man kunne bli av at den største utfordringen man fikk var når man måtte sette på vaskemaskinen for at den ikke skulle bråke når ungen skulle sove. Hvor synd jeg synes på pappaen som gikk glipp av mange "den første gangen" i utviklingen og hvor heldig jeg følte meg som fikk oppleve det og skjønte ikke at det kanskje var like stort at man så at barnet gjorde det for andre gang, men at det var første gang man selv så det. Hvor lite viktig man kunne føle seg, hvor utrolig heldig man kunne føle seg som fikk være hjemme og gjøre det aller viktigste av alt, hvor mange fysiske og psykiske endringer hormoner pga graviditet/fødsel/amming førte til (det tar 9 mnd å være gravid og 9 mnd og få tilbake kroppen), hvordan man måtte planlegge og tilrettelegge dagen etter mat og søvn på barnet og hvor låst man da kunne bli, hvor mange småtriks man lærte seg som du bare må bruke tid og erfaring med ungen for å forstå, hvordan man nærmest kunne kaste ungen til faren når han kom hjem, hvordan man kunne bli sprø av sutredager og hadde lyst til å kaste ungen ut av vinduet, hvor UTROLIG deilig det kunne være med en aktivitet eller noe sosialt uten barn, hvor mye verdt egentid ble, så lite stimulert man kunne bli i forhold til jobben man hadde før, hvor utrolig mange gleder og opplevelser man fikk observere og være en aktiv del av, hvor fantastisk dagene kunne være med helt enkle ting som en trilletur og kaffe i solen, hvordan man "levde gjennom den andre som var på jobb og hadde noe å fortelle ved middagsbordet". Rett og slett; så mye man lærte, så endret man ble, så knyttet og kjent med barnet man ble.

Og det var dette jeg ville at pappan også skulle erfare. At han skulle forstå og lære av egen erfaring at det var viktig å holde det jevnt ryddig, at når man festet M i bilen så måtte man være rask med ditt og bruke ekstra tid på datt, hvis ikke blei det grin fra start og en lite hyggelig biltur. Og ikke bare ved å få høre fra meg at "du må gjøre det AKKURAT sånn som jeg gjør det, for alle andre metoder er feil og funker ikke". Men at han skulle finne ut selv. Og når vi begge da var i jobb igjen og hverdagen krevde at ting gled lett og smidig, så var det ikke bare jeg som visste om alle de 1000 små oppgavene som måtte gjøres jevnt og trutt, hvordan ting måtte være og gjøres, jeg slapp å mase på han for han så det han også og viste viktigheten av det. Han hadde sine metoder som funket for han som var annerledes enn mine, men de funket! Han hadde også kjedet seg hjemme, sånn som jeg kunne, han visste hva man trengte å ha på av klær både inne og ute til de ulike værforholdene osv. Vi fikk en MYE større forståelse for hvordan den andre (og det gjaldt både den som var hjemme og den som var på jobb) om hvordan den andre hadde det med sin livssituasjon og hva man da trengte/motiverte/ble glad for at den andre gjorde. Vi ble MYE mer likestilt av at han fant ut hvordan det var å være hjemme hele dagen, hele uka, uten meg tilstede, og jeg fant ut hvordan det var å komme hjem til en som var understimulert og frustrert over sin "luksusdag" hjemme, mens jeg var på jobb og kom sliten hjem (sånn som han hadde gjort i 10 mnd). Jeg er veldig glad for at han ikke tok sin pappaperm mens jeg tok ferie og dermed bare hadde to uker til å kose seg hjemme. For da ville det blitt bare kos og ikke lærdom hos oss. Jeg tror at mange tror at det er kos å gå hjemme og at man kan rekke så utrolig mye av egne prosjekter (hvor mange kjenner ikek menn som skal pusse opp og rekke det utroligste i pappapermen eller mødre som ikke rekker å lese en eneste av alle de bøkene de skulel lese eller en eneste avis?) Sannheten er at mange ofte sover når ungen sover og får ikke gjort stort. Hvordan man ikke klarer å forstå "hva man gjør hele dagen når man bare går hjemme" før man har erfart det selv. At her er det mange av begge kjønn som får seg en stor overraskelse (inkl meg selv).

En jeg kjenner jobber som inspektør(?) på en barneskole og har et overordnet ansvar(?) for de "vanskelige" barna "som har en mappe". De med tilpasningsvansker/problemer med ditt og datt osv og han sier at disse barna i hovedsak har ett fellestrekk og det er skilte foreldre (dette er kun hans mening og ingen forskning akkurat, men jeg tror det er noe i det). Han kunne ha møte med foreldrene om barnets ve og vel hvilke tiltak de gjøre, hvor foreldrene ble sittende å krangle seg imellom om "når han er hos deg følger ikke du opp ditt og datt" eller "jammen når han er hos deg får han masse godteri og sjokoladepålegg i nistematen og blir såklart hyper". Han så hvordan foreldrene ikke klarte å være samkjørte/konsekvente/ressurssterke nok til å gi barnet det han/hun trengte når de var skilt og så mye annet grums lå i luften. Og hvilken betydning har ikke slike "urokråker" på klassemiljøet, læringsmiljøet og oppvekstmiljøet til våre og de 30 andre ungene i klassen? Hvor mange stille, snille piker har ikke fått for lite oppmerksomhet fra læreren fordi andre høylydt har brukt opp lærerens tid på å gjøre apestreker og KREVE oppmerksomhet? Og hvor mange urokråker kunne ikke hatt det bedre om forholdene hjemme var bra og det var oppfølging fra to i det daglige og ikke bare én forelder?

Personlig mener jeg at det er en direkte sammenheng mellom pappaer som tar nok (det kan jo variere hva som er nok) pappaperm, og lærer seg alt det jeg snakket om over, og skilsmisser. Noen pappaer bidrar automatisk masse med AS Hus, Hjem og Familieliv og trenger ingen perm for å lære dette, andre må erfare og lære det med egen erfaringe (og denne delen mener JEG er større enn mange vil innrømme).

Blei litt rotete dette her, men håper noe skjønte noe og at øya ikke er helt firkanta...

Endret 18. mars 2011 av kiri

[flickan]

Morsomt med litt diskusjon rundt fedre i permisjon

Jeg har nettopp kommet hjem fra en uke i nord i anledning min bestemors begravelse, så jeg har ikke fått oppdatert meg helt her inne enda. Men jeg har fått med meg at Minnimusepus venter ei jente, gratulerer På tide at det kom noen flere jenter i klubben

Selv har jeg enda ikke hatt UL, har ikke før om godt over 2 uker, så jeg venter fortsatt i spenning. Har ikke fått mage enda heller (ser bare tykkere ut :gjeiper: ), og ikke kjent liv, så jeg begynner jo å bli litt utålmodig siden alle sier at flergangsmødre kjenner liv og får mage tidligere. Men men, er ikke bekymret, merker godt på hele kroppen at jeg er gravid.

Siden jeg er student og ikke har krav på betalt permisjon (kun engangsstønad), skal far ha all permisjon han har krav på. Det innebærer 47(57) uker minus 9+12 uker (mors del og fars del), altså 26 uker. Er så idiotisk at han mister fedrekvoten bare fordi jeg ikke har jobbet.. Vi planlegger å gjøre det sånn at han tar 1 dag i uken med en gang de første 6 ukene etter fødsel er gått fram til like over jul, deretter tar han 50% permisjon minst fram til sommeren. Det vil utgjøre ca 14-18 uker. Resten har vi ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal fordele. Sannsynligvis vil han ta ut noe gradert som en dag i uken igjen, mens noe sparer vi kanskje til vi skal flytte sørover om 2 år. Det kan være kjekt med litt ekstra fri da, og ikke minst vil det legge mindre press på at begge må få jobb raskt samtidig som det skal klaffe med barnehageplass. Jeg melder meg opp som 100 % student hele tiden, men jobber bare helhjertet for å klare 50% det første året, de siste 50% tar jeg som en bonus hvis jeg klarer, evt at jeg tar opp fag jeg med fordel kan forbedre karakter i. Det viktigste er at jeg er 100% student på papiret for at far ikke skal miste enda mer av permisjonen.

Endret 18. mars 2011 av flickan

[LineGourmet]

<Kiri:

Jeg syns ikke du er noen rødstrømpe ( i hvert fall ikke i negativ forstand ). Skjønner godt hva du mener og jeg har de samme tankene selv uten å ha noen erfaring med hvordan det egentlig er.

Men jeg ser veldig frem til 2.halvåret hvor vi deler permen 50/50 og er hjemme og på jobb helt likt. Jeg tror det er godt for han å være hjemme alene både med ansvaret og med gledene og får se det som faktisk må til for at ting skal fungere Samtidig har vi begge kontakt med arbeidslivet (annenhver dag eller noe) så jeg syns planen vår er helt ideell! Også er det jo noe med å føle at man bidrar likt på alle måter også. Hos oss tjener vi omtrendt det samme, så det er ikke sånn at han er hovedforsørger liksom..

[MonThe]

Hos oss tjener vi omtrendt det samme, så det er ikke sånn at han er hovedforsørger liksom..

Må bare si at her i huset er ingen "hovedforsørger" -- mannen tjener mer enn meg, men vi deler på alle regninger/lånet/mat (setter inn en fast (lik) sum på felleskonto hver måned som går til alt vi har felles, inkl. hushold/mat) .. Bare så det er sagt! Skal ikke ha på meg at jeg blir "forsørget" av mannen!

[Sunshine]

Her har jeg vært forsørger i alle år Han har betalt sin del selv som student, og jeg har betalt litt ekstra nå og da Nå som han jobber tjener jeg en del mer enn han, men har et mye høyere forbruk så han sitter med mer igjen hver måned likevel

Endret 18. mars 2011 av Sunshine

[Gjest Ruccola]

Vi har også fellesøkonomi og deler på alt.

Men faktumet at han tjener mye mer i mnd enn meg er der jo alikevel

Noen som vet hvordan dette med tidskonto spiller seg ut lønnsmessig om man har 80% av lønna?

Altså om han har fri hver fredag som pappaperm, hvordan ordner arbeidsgiver det lønnsmessig?

[Sunshine]

Da får man vanlig lønn 4 dager i uka, og permisjonslønn en dag i uka (Lønnsansvarlige blir veldig glade når man velger en en gradert løsning )

Endret 18. mars 2011 av Sunshine

[kiri]

Så lenge man velger 100% lønn og får betalt det over 6G så spiller det jo ingen rolle hvem som tjener mest for hvordan man fordeler permisjonen? Vi får begge betalt det over 6G, så om han eller jeg tar permisjon spiller derfor ingen rolle bortsett fra at jeg mister 1500kr i mnd i kjøregodtgjørelse, han ingenting. Men det kan jeg leve med.

Jeg skjønte ikke helt hvordan du alltid kan ha vært forsørger samtidig som han (stort sett) har betalt sin del, Sunshine, men jeg liker godt forhold hvor ting er litt omvendt og det er jenta som tjener mest Har selv en utdannelse og jobb i et manne-mann-miljø (byggebransjen). Ellers kjenner jeg godt til det med ulikt forbruk... Min mann er at typen som sparte opp endel penger da han var i vanlig militære og tjente ca 50 øre dagen... Jeg er mer den som bruker det jeg har og føler ikke at jeg har "god råd" i dag selv om jeg tjener langt mer enn enkelte andre i kvinnelige lavtlønnsyrker.

[kiri]

(Lønnsansvarlige blir veldig glade når man velger en en gradert løsning )

Jepp, og de andre sjefene også som skal planlegge med at man er på jobb da og da, men ikke når den tredje fredagen i mnd faller på fullmåne :gjeiper:

Jeg kommer til å bli skikkelig upopulær når jeg skal tilbake i jobb og ikke vil jobbe fulltid. Å ha ansatte som skal jobbe 60,00% er mye vanskeligere å planlegge med enn sånn det normalt er at man jobber et sted mellom 98 og 180%

Jeg utnytter det ikke, men det i seg selv er nesten en grunn for å være sykemeldt i svangerskapet for å bevise til arbeidsgiver at det går fint an å jobbe redusert. For dere som har jobber hvor det har vært jenter før dere som har fått barn og gått opp veien er nok dette et langt mindre problem enn det er for meg som er den første bedriften har hatt i fødselsperm på sine nesten 60 år.

[kiri]

dobbelt

Endret 18. mars 2011 av kiri

[Gjest Ruccola]

Jeg har en stilling på ca 80 % og tjener vel ca 200.000 i året

Sambo har 100% stilling og tjener over 400.000 i året, tror kanskje nermere 450.000

Så om vi tar 80% får vel jeg da bare 80% av mine 80% ?

Mens han får 80 % av sine 100% ?

[kiri]

Jeg har en stilling på ca 80 % og tjener vel ca 200.000 i året

Sambo har 100% stilling og tjener over 400.000 i året, tror kanskje nermere 450.000

Så om vi tar 80% får vel jeg da bare 80% av mine 80% ?

Mens han får 80 % av sine 100% ?

Ja.

[Gjest Ruccola]

Er så innmari dårlig på dette permisjonsgreiene

Derfor sambo skal sette seg inn i det og ordne med det.

Men jeg vil tro at det absolutt vil lønne seg for oss å ta 100%, må bare få avklart alt dette med tidskonto og om det lar seg løse med jobbene våre, og tankene om hvordan vi vil ha det

Vanskelig dette her!

Er det vanlig å ta et møte med NAV for å prate om slike ting?

[VirreVapp]

Vi har ikke helt bestemt hvordan permisjonen skal deles enda. Jeg har en mann som ønsker å være mye hjemme med lille, og det synes jeg er helt topp. Men vi vil se det litt an utover i permisjonen ift amming etc. Jeg kan også tenke meg å bytte jobb etter permisjonen, så dette vil også spille inn. Finner jeg en jobb jeg virkelig ønsker kan det være jeg korter inn min del.

Vi tjener omtrent like mye nå, så vil ikke tape grusomt mye om han tar mer permisjon enn 10/12 uker.

Synes det forøvrig er flott at det blir mer fokus på fedre og permisjon med lenger fedrekvote. Er nok litt "rødstrømpe" på det området Synes det er uendelig viktig at pappa får endel alenetid med babyen også.

[LineGourmet]

Fra d ene til det andre.....hvordan får dere disse "bannerne" nederst, hvor det står hvor gammel babyen er?

God morgen Telise

Klikk på tickeren du liker, så kan du lage din egen. Du limer inn koden (tror det var BBC-kode eller sånn ca) inn i signaturen din