Silje_Mor Skrevet 5. november 2010 #22 Skrevet 5. november 2010 Tenk da jenter, at dette er det vi har fått her ute på nett: Singelnett Vel, jeg fikk da hvertfall frem et smil! Ts hihi ja , er mye rart som finnes
AnonymBruker Skrevet 5. november 2010 #23 Skrevet 5. november 2010 Henger meg på her litt, jeg. Har vært singel i tre uker, og det er i grunn ganske lenge merker jeg. Det har vært de langeste dagene i mitt liv! Håper ting blir bedre snart.
Silje_Mor Skrevet 5. november 2010 #24 Skrevet 5. november 2010 Henger meg på her litt, jeg. Har vært singel i tre uker, og det er i grunn ganske lenge merker jeg. Det har vært de langeste dagene i mitt liv! Håper ting blir bedre snart. Ja føler med deg er på kun første uka jeg , er ganske hardt men føler meg litt bedre nå siden mandag, skjønner hvertfall at jeg gjorde det riktige.. men stikker jo ennå, det gjør det sikkert lenge går nok bra for oss alle her til slutt 1
AnonymBruker Skrevet 7. november 2010 #25 Skrevet 7. november 2010 Tiden leger sårene, helt sant. De tre første ukene er untakstilstand, de første tre mnd er heling. Og så... Savnet etter den ene som vekte så mange følelser er der ennå. Og følelsen av å ha mislykket.. Alle venner stifter familie mens jeg skal ut på byen. Feil.. Det var jo ikke det jeg ville! Så vet nesten ikke hva jeg savner mest: han eller drømmen
Steinar40 Skrevet 7. november 2010 #26 Skrevet 7. november 2010 (endret) Tiden leger sårene, helt sant. De tre første ukene er untakstilstand, de første tre mnd er heling. Og så... Savnet etter den ene som vekte så mange følelser er der ennå. Og følelsen av å ha mislykket.. Alle venner stifter familie mens jeg skal ut på byen. Feil.. Det var jo ikke det jeg ville! Så vet nesten ikke hva jeg savner mest: han eller drømmen Det er nok egne drømmer som er det største problemet. Sammen med følelsene av å ha gjort feilvurderinger, dumme valg og ha mislykkes. Endret 7. november 2010 av Steinar40
AnonymBruker Skrevet 9. november 2010 #27 Skrevet 9. november 2010 Henger meg på her litt, jeg. Har vært singel i tre uker, og det er i grunn ganske lenge merker jeg. Det har vært de langeste dagene i mitt liv! Håper ting blir bedre snart. Klart ting blir bedre! Hver dag teller.. merker du at ting blir lettere? En må ikke stenge følelsene helt ute, de kommer til overflaten uansett! Men finn på det du kan finne på, hold deg i gang med noe. Det er også mange som har gått gjennom dette før, så bevis på at det ordner seg finnes Hilsen TS Ps. Jeg møtte forresten eksen min på mandag. Fikk mange følelser i sving, men jeg tror det er fordi jeg er så glad i hele personen. Følte meg lett etterpå og gjorde ikke tingene noe verre. Selvom jeg merker at jeg trenger denne avstanden en periode!
AnonymBruker Skrevet 9. november 2010 #28 Skrevet 9. november 2010 Det er nok egne drømmer som er det største problemet. Sammen med følelsene av å ha gjort feilvurderinger, dumme valg og ha mislykkes. Ja, jo. Man fikk det ikke til og man så ikke ting like klart! Kan være kjempe tungt å innse at man kunne gjort ting på en annen måte. Men man må gå videre.
AnonymBruker Skrevet 9. november 2010 #29 Skrevet 9. november 2010 Jeg er singel for første gang på maaangen år og det føles vondt og jeg har sagt til eksen min at jeg kan ikke ha noe som helst kontakt med han. Vet at vi kommer til å treffes pga felles venner ol, men orker ikke tanken på å se han og at han ikke lengre er min
Silje_Mor Skrevet 10. november 2010 #30 Skrevet 10. november 2010 Jeg er singel for første gang på maaangen år og det føles vondt og jeg har sagt til eksen min at jeg kan ikke ha noe som helst kontakt med han. Vet at vi kommer til å treffes pga felles venner ol, men orker ikke tanken på å se han og at han ikke lengre er min vet hvordan den følelsen er men det går nok bedre til slutt , vent å se
AnonymBruker Skrevet 10. november 2010 #31 Skrevet 10. november 2010 Jeg er der hvor jeg står ganske tomhendt. Har akkurat funnet leilighet, får nøklene neste uke. Er slitsomt dette her, men på en måte blir det godt å komme seg bort. Legge seg alene i sin egen seng og se på film, lese en bok og gjøre hva man vil.
Silje_Mor Skrevet 10. november 2010 #32 Skrevet 10. november 2010 Jeg er der hvor jeg står ganske tomhendt. Har akkurat funnet leilighet, får nøklene neste uke. Er slitsomt dette her, men på en måte blir det godt å komme seg bort. Legge seg alene i sin egen seng og se på film, lese en bok og gjøre hva man vil. akkurat det med å få gjøre akkurat det man vil, er en ganske deilig følelse da jeg syns det er helt herlig nå, det har jeg savnet hvertfall
AnonymBruker Skrevet 10. november 2010 #33 Skrevet 10. november 2010 Selv om det er j#### vondt så har jeg fått en ro og klumpen i magen er borte for første gang på lenge. Jeg hadde sykt kjærlighetssorg for 1 mnd siden. Han kom tilbake etter en liten uke. Jeg gav alt av meg selv og viste hvor høyt jeg elsket han, men han klarte ikke gi noe tilbake. Kun minimalt. Nå tror jeg han har det vondere en meg, men jeg orker ikke leve i et forhold som gjør meg lei meg. Ser frem til å ikke ha noe som helst føleser, forventninger for en mann. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Jeg kan for første gang i mitt liv si at jeg er singel. Tror alt for mangen inklu meg går rundt å håper og håper alt for lenge at det skal bli bra. Har drømmer og håp, men sjelden at det kommer tilbake når man først har fått det skikkelig dårlig. Noen mennesker slutter å gi og bry seg like mye om kjæresten sin når hverdagen kommer og forelskelsen har roet seg og man tar den andre for gitt. Jeg orker ikke lenger å bli siste priotert. Hjelper lite hvor mangen fine ord han sier, når det ikke er handlinger. For min egen selrespekt så har eg gitt slipp på en jeg elsker. Tenker at det venter meg noe bedre der ute en dag, men nå skal jeg ikke fokusere på å treffe noen nye. Jeg skal ta vare på meg selv og mine barn og bygge meg opp selv. Jeg er ikke avhengig av en mann. Ahh skal bli så godt å slippe bruke energien min på å gå rundt å være skuffet og lei. Jeg slipper å få dårlig selvtilitt pga mannen min ikke har lyst å ha sex med meg. Nå kan jeg nyte all oppmerksomhet jeg får av andre menn med god samvittighet. Tar det til meg og smiler Jeg kommer til å bli en drømmedame. Har lært så utrolig mye etter å ha brennt meg og jeg er sterkere en aldri før. Jeg klarte å gi slipp på en jeg elsker fordi han ikke hadde samme syn på et forhold og ikke tok seg tid til å priotere meg/oss. Jeg vil ikke bli tatt for gitt og gjøre alt for en person og få minimalt tilbake. Jeg er mye mer verdt en som så. Jeg skal aldri mer krype for en mann, aldri mer sende vær så snill meldinger, fine meldinger til han. Jeg tror jeg er blitt kynisk og kald av hele greia. Men jeg ser det postive i det. Jeg har erfart å kunne få sterke føleser for en ny mann, følesen av å elske en mann igjen, en som jeg kunne gjort alt for. Men han kan ikke gjøre meg lykkelig og bedre å finne det ut nå etter 1.5 år en seinere. Jeg nekter å legge meg ner pga han. Jeg vil leve Det er håp og selv om det virker håpløst så går det over med tiden..
Silje_Mor Skrevet 10. november 2010 #34 Skrevet 10. november 2010 Selv om det er j#### vondt så har jeg fått en ro og klumpen i magen er borte for første gang på lenge. Jeg hadde sykt kjærlighetssorg for 1 mnd siden. Han kom tilbake etter en liten uke. Jeg gav alt av meg selv og viste hvor høyt jeg elsket han, men han klarte ikke gi noe tilbake. Kun minimalt. Nå tror jeg han har det vondere en meg, men jeg orker ikke leve i et forhold som gjør meg lei meg. Ser frem til å ikke ha noe som helst føleser, forventninger for en mann. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Jeg kan for første gang i mitt liv si at jeg er singel. Tror alt for mangen inklu meg går rundt å håper og håper alt for lenge at det skal bli bra. Har drømmer og håp, men sjelden at det kommer tilbake når man først har fått det skikkelig dårlig. Noen mennesker slutter å gi og bry seg like mye om kjæresten sin når hverdagen kommer og forelskelsen har roet seg og man tar den andre for gitt. Jeg orker ikke lenger å bli siste priotert. Hjelper lite hvor mangen fine ord han sier, når det ikke er handlinger. For min egen selrespekt så har eg gitt slipp på en jeg elsker. Tenker at det venter meg noe bedre der ute en dag, men nå skal jeg ikke fokusere på å treffe noen nye. Jeg skal ta vare på meg selv og mine barn og bygge meg opp selv. Jeg er ikke avhengig av en mann. Ahh skal bli så godt å slippe bruke energien min på å gå rundt å være skuffet og lei. Jeg slipper å få dårlig selvtilitt pga mannen min ikke har lyst å ha sex med meg. Nå kan jeg nyte all oppmerksomhet jeg får av andre menn med god samvittighet. Tar det til meg og smiler Jeg kommer til å bli en drømmedame. Har lært så utrolig mye etter å ha brennt meg og jeg er sterkere en aldri før. Jeg klarte å gi slipp på en jeg elsker fordi han ikke hadde samme syn på et forhold og ikke tok seg tid til å priotere meg/oss. Jeg vil ikke bli tatt for gitt og gjøre alt for en person og få minimalt tilbake. Jeg er mye mer verdt en som så. Jeg skal aldri mer krype for en mann, aldri mer sende vær så snill meldinger, fine meldinger til han. Jeg tror jeg er blitt kynisk og kald av hele greia. Men jeg ser det postive i det. Jeg har erfart å kunne få sterke føleser for en ny mann, følesen av å elske en mann igjen, en som jeg kunne gjort alt for. Men han kan ikke gjøre meg lykkelig og bedre å finne det ut nå etter 1.5 år en seinere. Jeg nekter å legge meg ner pga han. Jeg vil leve Det er håp og selv om det virker håpløst så går det over med tiden.. Du høres ut som en kjempe sterk person og ei flott dame! kjenner meg igjen i mye av det du skriver, mye er likt.. jeg ønsker deg kjempe masse lykke til videre kjempe bra at selvtilliten er på vei tilbake, det er jo ganske viktig
AnonymBruker Skrevet 12. november 2010 #35 Skrevet 12. november 2010 Jeg er singel for første gang på minst 12 år. Blir rart å gå ut på byen som det og tror ikke jeg vil føle meg singel på en god stund heller.
Silje_Mor Skrevet 14. november 2010 #36 Skrevet 14. november 2010 Håper alle single har hatt en fin helg så langt nå er det bare å nyte søndagen
AnonymBruker Skrevet 14. november 2010 #37 Skrevet 14. november 2010 Du høres ut som en kjempe sterk person og ei flott dame! kjenner meg igjen i mye av det du skriver, mye er likt.. jeg ønsker deg kjempe masse lykke til videre kjempe bra at selvtilliten er på vei tilbake, det er jo ganske viktig Tusen takk for fine ord. Idag føler jeg som den mest ensomme personen på jord. Det er utrolig vondt at den man trodde elsket deg har spillt et spill. Han er kald og kynisk og har ikke vært ærlig med meg. Han klarer ikke gi slipp, men jeg kan ikke være vennen hans. Jeg er fortsatt sterk og holder meg langt unna han. Han er ikke verdt mine tårer. Jeg er nok blitt litt skadet og sliter med å forestille meg at jeg noensinne kommer til å klare satse igjen, men nå er det meg selv og ungene som betyr noe. Han kan bare leve singel livet og gjøre det han liker best. Feste, jobbe, fotball og kompiser. Han kommer nok til å selge seg nytt på nytt og alt kommer for en dag. Stor i ord, liten på jord! Lykke til videre du også.
Silje_Mor Skrevet 15. november 2010 #38 Skrevet 15. november 2010 Tusen takk for fine ord. Idag føler jeg som den mest ensomme personen på jord. Det er utrolig vondt at den man trodde elsket deg har spillt et spill. Han er kald og kynisk og har ikke vært ærlig med meg. Han klarer ikke gi slipp, men jeg kan ikke være vennen hans. Jeg er fortsatt sterk og holder meg langt unna han. Han er ikke verdt mine tårer. Jeg er nok blitt litt skadet og sliter med å forestille meg at jeg noensinne kommer til å klare satse igjen, men nå er det meg selv og ungene som betyr noe. Han kan bare leve singel livet og gjøre det han liker best. Feste, jobbe, fotball og kompiser. Han kommer nok til å selge seg nytt på nytt og alt kommer for en dag. Stor i ord, liten på jord! Lykke til videre du også. Skjønner hvordan du har det ja. Syns det er bra du fortsatt er sterk og holder deg unna han. Bare tenk på alt det vonde han har gjort mot deg, det gjør jeg. Selv om ensomheten sniker seg innpå, så er det bare å tenke at han ikke er verdt det. Han fortjener det ikke! Sånn tenker jeg, og det er kjempe viktig føler jeg. Vi fortjener noen som setter pris på oss for den vi er og ikke oppfører seg som egoistiske drittsekker hele tiden. Vi fortjener å ha det bra!
frk.Sanna Skrevet 15. november 2010 #39 Skrevet 15. november 2010 Skjønner hvordan du har det ja. Syns det er bra du fortsatt er sterk og holder deg unna han. Bare tenk på alt det vonde han har gjort mot deg, det gjør jeg. Selv om ensomheten sniker seg innpå, så er det bare å tenke at han ikke er verdt det. Han fortjener det ikke! Sånn tenker jeg, og det er kjempe viktig føler jeg. Vi fortjener noen som setter pris på oss for den vi er og ikke oppfører seg som egoistiske drittsekker hele tiden. Vi fortjener å ha det bra! Men han er egentlig ikke en drittsekk. Hadde han vært det hadde dette vært så mye enklere. Idag har jeg ikke en god dag. Igår hentet han de siste tingene sine og jeg har vært helt ødelagt siden og må holde masken foran ungene mine. Har ikke klart å sagt til de at vi ikke er kjærester lenger og det var han de spørte etter når jeg hentet de i barnehagen. Jeg fikk en meld fra han idag at det er ikke lett dette her og at han håper jeg har det bra så godt det lar seg gjøres og at han tenker på meg. Han har det vondt selv. Ja klart han har det vondt det er vondt å se den man har vært sammen med være totalt knust :/ Jeg føler jeg vrenges innvendig. Helt for j..... er det rett og slett. Men man kan jo ikke tvinge en person til å føle og ville det samme Takk for klem og støtten. Godt å lufte tankene sine.
janne84 Skrevet 15. november 2010 #40 Skrevet 15. november 2010 I morgen er det 4 uker siden jeg ble singel, etter 8.5 år som samboere. Alle sier det kommer til å gå bra, men det ser man ikke selv når man står opp i det. Ukene er greie, da jobber man jo. Helgene er ikke noe særlige, da tenker man mye. Bor for tiden med søsteren min og hennes familie, får ny leilighet 1 desember. Gruer meg til å bli helt alene, har ikke så veldig stort nettverk her, kun kollegaer, ingen nære venner.. Er i den alderen der "alle" gifter seg og får barn, jeg er faktisk den eneste fra "ungdomsgjengen" som ikke har stiftet familie, hadde aldri trodd jeg kom til å være nesten 30 og singel...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå