Livet med Pittelille

[sunflower87]

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg kjente jeg ble litt skeptisk når hun påsto hun kunne se kjønnet, for det er jo absolutt ikke sikkert. Det ble litt bastant etter min mening. Men nå er det jo egentlig ikke en problemstilling jeg trenger å forholde meg til, siden jeg ikke er interessert i akkurat det. Men jeg kjenner at det absolutt kan være aktuelt å kanskje ta en 3D UL når jeg er i tredje trimester. Det er noen helt fantastiske bilder som blir tatt, og det hadde vært koselig å hatt noen slike i samlinga.

Nå har jeg forøvrig begynt å rydde litt gjennom klærne mine. Det er tragisk mye som ikke passer lengre. Jeg har vokst mye allerede nå jeg.... Jeg har jo vært gravid en gang før da, men da tok jeg abort. Så jeg velger å tro at kroppen kjenner igjen hormonene og jeg derfor vokser litt fortere enn andre førstegangs. Jeg har jo sett en mage allerede siden uke 8, og jeg er egentlig ganske slank av meg...

Meen litt koselig er det jo også da. Magen vokser jo fordi Pittelille trives inni der

Ja GUNS, det var helt nydeligt! Jeg gleder meg til å kjenne liv, og jeg får heelt bakoversveis av tanken på at det er faktisk ikke mange ukene igjen før jeg kan begynne å kjenne liv heller :rødme:

[Neala]

Uff, det er et styr med å vokse ut av klærne sine :gjeiper: Jeg har ikke brukt noe annet enn tights/strømpebukse siden uke 8 eller noe sånt, rett og slett fordi at alle dongeribuksene mine var for små! Fikk litt hakeslepp av hele greia, men det har jo stort sett går greit. Orker ikke bruke penger på mammabukser, for de jeg synes er fine er som regel veldig dyre også! Så jeg gleder meg til jeg kan ta på meg de igjen! Håper jeg ikke blir liggende med låsninger i ryggen lenge etter fødsel, sånn at jeg kommer meg ut å gå

Bare gled deg til første gangen du kjenner den lille bevege seg, det er faktisk helt SYKT!

[sunflower87]

Haha, ja det er ganske fælt egentlig. Jeg har brukt noen år på å samle opp en veldig anseelig samling med klær, men nå må jeg pakke ned i hvertfall 2/3 av den. Her går det i tightser, joggebukser og mannens dongeribukser. Mine egne vanlige bukser har jeg gitt opp for ganske lenge siden. Nå har jeg i tillegg begynt å pakke ned kjoler, topper og skjørt som kanskje ikke er heeelt anstendige nok å gå med med tanke på cup- størrelsen jeg har for tiden! :gjeiper:

Men det er vel en del av det dette også.

Nei jeg er ikke så gira på å kjøpe mammabukser helt ennå. Jeg syns jeg er altfor lite på vei til å bruke de buksene med strikk i livet. Prisene har jeg ikke sjekka ut enda, men jeg kommer vel til å få sjokk nok en gang tenker jeg. Det er jo en hel industri som tjener grove penger på kommende mødre! Nei huff, jeg er ikke gira på å bruke så mye penger på klær jeg ikke bruker så lenge. Men til slutt vil jeg være tvunget til å krype til korset jeg også :gjeiper:

[Neala]

Alt vi går gjennom for babyene våre Men vi skal ikke klage så lenge vi har friske og fine babyer

[sunflower87]

Å nei, ikke i det hele tatt! Jeg er veldig villig til å kaste hele klessamlinga mi dersom det gjør at Pittelille er frisk og fin! Man blir jo ganske glad i disse nurkene våre selv om vi ikke har fått møtt dem enda

[Gjesten]

Du kan jo prøve deg på noe sånt da? Jeg vet at den kule mage som hvertfall finnes et par steder i Oslo har hatt jeans uten strikk - som er lave nok foran til at de går under magen, men høye nok bak til å være anstendige

[sunflower87]

Uh! Takk Gjesten! alle slike tips mottas med et bukk og et takknemlig smil

[Gjesten]

Glad for å kunne hjelpe

Endret 19. desember 2010 av Gjesten

[sunflower87]

14 uker

Du er nå 14 uker på vei.

Unnfangelsen finner sted omkring: 8. oktober 2010

Hjertet begynner å slå: 2. november 2010

Embryoet beveger seg: 26. november 2010

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 3. desember 2010

Alle indre organer er ferdig formet: 3. desember 2010

Risikoen for spontanabort avtar: 17. desember 2010

Kvalmen avtar for de fleste: 24. desember 2010

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 31. desember 2010

Fosteret svelger og tisser: 14. januar 2011

Tid for ultralyd: 21. januar 2011

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 28. januar 2011

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 11. februar 2011

Fosteret begynner å høre: 4. mars 2011

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 1. april 2011

Mange fostre legger seg med hodet ned: 6. mai 2011

Svangerskapspermisjonen begynner: 12. juni 2011

Antatt termindato: 3. juli 2011

GODT NYTTÅR ALLE KG'ERE!! :D

Endret 31. desember 2010 av sunflower87

[Knøtteliten]

...Stikker innom for å legge igjen et spor...siden jeg sikkert (forhåpentligvis?) kommer til å henge her inne de neste 8-9 månedene Veldig fin dagbok du har, blir helt rørt jeg og takk for beroligende ord på innlegget mitt

Dessuten har jeg det som du hadde: tror ikke på testen, er faktisk sikker på at det pluss-tegnet bare var kødd og jeg ikke er gravid likevel så jeg kommer nok til å være skikkelig teste-tøs hver morgen fremover!

[sunflower87]

Velkommen skal du være Knøtteliten!

Bare koselig å være til hjelp, som du selv sa så hadde jeg det på akkurat samme måte. Og når jeg endelig hadde slått meg til ro med at testen ikke lurte meg, så gikk jeg rundt i fem uker og var oooooverbevist om at jeg kom til å miste Men her sitter jeg da, har allerede fått mage, vært på tidlig UL og gått til innkjøp av Angelosund (den kan virkelig anbefales, bare sånn btw! Den roer ned et urolig mammahjerte!!) og det er ingen tvil om at Pittelille klamrer seg fast inni der :rødme:

Og som de kloke KG- jentene sier: En strek er en strek, så du er nok good og gravid du også

[Knøtteliten]

Takk for det, håper frøet fortsatt henger der og blir til et lite gull streken var veldig klar og tydelig, bare ikke liiiike sterk som teststreken - men det er jo mer enn nok til å gjøre en gravid mammahjerne hysterisk engstelig

Høres koselig ut med hjertelyd da

Får jeg spørre hvordan blødningene dine var..?

Jeg blør mere nå enn i går, nå er det som en mild mens og jeg føler meg dermed overhoooodet ikke gravid lengre har måttet oppgradere til bind i dag. Og blodet er mer ferskt. Det fosser ikke blod, er fortsatt ganske lite, men dog..nok til at jeg føler jeg har mensen Har fortsatt ingen smerter da. Blir nok en tur til legen til uka..

[sunflower87]

Hos meg var det også friskt blod. Frisk blod i en hel uke i strekk. Det var derfor jeg brukte så lang tid på å faktisk ta en test. Sjansen for å være gravid var jo forsvinnende liten dersom jeg hadde mensen. Jeg hadde heller ingen smerter. Litt murringer av og til, og jeg er vant med ganske heavy menssmerter. Det var nok blod til at jeg måtte bruke tamponger. Det var ikke så mye blod som det pleier å være, men nok! Plutselig så stoppet det bare og etter det har jeg ikke hatt noen blødninger i det hele tatt.

Din blødning høres ganske lik ut som min, og som sagt så er jeg ganske gravid fremdeles. :-) Ring til legen og ta blodprøver så får du raskt svar på hvorvidt du fremdeles er gravid.

Masse lykke til! du må gi en lyd når du vet litt mer. Tenker på deg vet du

[Knøtteliten]

Takk for det skal oppdatere..

Jeg er også vandt med ganske heftige menssmerter, så at det murrer av og til nå ser jeg ikke på som smerter... Jeg må somregel stappe i meg 2 ibux når mensen starter, ellers ligger jeg rett ut i kramper.

Hører ut som du hadde det ganske likt som meg da, og betryggende å vite at det gikk bra med deg

*krysser fingre og tær*

[sunflower87]

Ja det er visst ganske normalt å få en mensenlignende blødning rundt de tidene man skulle hatt mensen visstnok. Ihvertfall rundt den første måneden man er gravid. har sikkert noe med at kroppen ikke er helt vant til det nye som skjer enda :-)

Har du noen symptomer da?

Hos meg har de aller fleste gått over heldigvis, men jeg er til tider kvalm enda og utrolig trøtt og sliten alltid! Krysser ´fingre og alt for at det går over snart, for det er utrolig slitsomt i lengden kjenner jeg. Syns ikke jeg får gjort noen ting vettugt!

[Knøtteliten]

Jeg må dessverre komme med en trist oppdatering.. skrev historien i tråden min, så jeg kopierer den hit:

Dette gikk ikke bra...

I går kveld begynte jeg brått å blø mye, fikk vanvittige smerter (som menssmerter) iløpet av 1 times tid, var så vondt at jeg så stjerner og planeter..

Tok meg en varm dusj for å bedøve smertene, siden jeg kun hadde ibux i hus og det stod at det ikke skulle tas av gravide.. Sto/satt i dusjen ca et kvarter før jeg måtte gi opp. Det var sånne krampetak nederst nede i magen at jeg visste ikke min arme råd, og skjønte igrunnen hva som var på gang...var ikke til å ta feil av...

Jeg hadde fått på meg undertøyet og satt på huk på badegulvet, holdt rundt bena mine og BET meg selv i knærne for å komme over den krampen som bygde seg opp.......og da kjenner jeg det kommer en stor klatt ut av meg Det var som en pose..som en te-pose i både størrelse og utseende.. Smertene ebbet ut i det sekundet klumpen kom ut og blødningen avtok mye. Jeg var i fysisk fin form, men skjønte hva som nettopp hadde skjedd

Jeg var helt tom resten av kvelden..klarte ikke å reagere. Var nesten likegyldig..helt fjern. Var bare takknemlig smerten var borte og så utslitt at jeg sovna.

Ringte legen i dagtidlig og fikk time. Kom på kontoret, satte meg for å fortelle...og først DA kom reaksjonen min. Jeg starta å hylgrine.. klarte ikke å få fram et ord først..satt bare å hulka i flerforldige minutter. Legen henta snytepapir og strøk meg medfølende på skuldra og sa at jeg måtte bare gråte og ta tiden min. Etter å ha fått hulka frem historien min og vært inne hos ham i nesten en halvtime (!) fikk jeg bekreftet det jeg både hadde fryket og allerede skjønt: JA jeg hadde vært gravid som bare det, og JA jeg hadde hatt en spontanabort rett før 6.uke.. Etter 3 kvarter var jeg ferdig hos ham og fikk tilbudet om at hvis jeg ville, kunne jeg få med meg en giro, slik at jeg kunne betale hjemme og gå ut en annen dør, så jeg slapp å gå gjennom venteværelset og betale i luka... "neida..*snufs* det går bra.." sa jeg, tørka mine blodskutte øyne og gikk ut.. Og der møtte jeg selvfølgelig en god bekjent.......

Så var det rett tilbake til jobb og late som ingenting...lett det når jeg jobber med barn men jeg kom meg igjennom dagen. Og det går, etter forholdene, greit med meg nå

[sunflower87]

Åneei!! så utrolig trist og ekkel opplevelse! Jeg fikk helt vondt i magen her nå

Beklager så mye at du måtte oppleve det, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det må ha vært for deg...

Håper at du har det greit, forholdene tatt i betraktning!

Hvordan ser du på fremtiden? Har du lyst til å prøve igjen, eller ønsker du å vente?

*Stor cyberklem* Jeg tenker på deg jeg!

[Gjesten]

Knøtteliten, så utrolig trist å lese historien din! Jeg håper det går bra med deg

Sunflower: Det er i alle fall godt å høre at det fremdeles går bra med deg! Godt nyttår, forresten! Håper kvalmen og trettheten gir seg ordentlig snart, må være slitsomt å gå rundt med slikt. Har du fortalt folk på jobben om baby ennå, så de i alle fall er forståelsesfulle?

[Knøtteliten]

Takk for det, det varmer..

Jeg tenker som så at jeg må legge det bak meg fortest mulig og leve videre, være takknemlig for at det skjedde NÅ og ikke senere.. (selv om det er hardt å svelge det faktum at hjertet til frøet antageligvis hadde begynt å slå akkurat i disse dager) Men må bare prøve å tenke som så at det var ikke liv laga, det var ikke meningen.. (fattig trøst, men det i det minste en trøst ).

Vet ikke om jeg takler presset med å bli en "offesiell" prøver med det første, tror det kommer til å svi hardt om det ikke blir noe resultat med det første. Tar det heller som det kommer.. Puler når vi føler for det, tenker jeg :gjeiper: uten å tenke. Så får det heller bli en bonus den mnd det evt sitter ei lita bølle i livmora mi igjen :rødme:

Det verste akkurat nå er at et vennepar av oss ganske nettopp fortalte at de skulle ha baby i sommer..og jeg tenkte "dere skulle bare visst...at vi venter baby hakk i hel!". Vi er mye sammen, så det var helt komisk at vi ble gravide på nesten samme tid, uten å vite om hverandre... Men det kommer de aldri til å få vite nå... Men gjett om jeg kommer til å tenke på spiren hver gang jeg ser den ungen da..

Godt å se du og Pittelille har det bra da iallefall

[sunflower87]

Knøtteliten, så utrolig trist å lese historien din! Jeg håper det går bra med deg

Sunflower: Det er i alle fall godt å høre at det fremdeles går bra med deg! Godt nyttår, forresten! Håper kvalmen og trettheten gir seg ordentlig snart, må være slitsomt å gå rundt med slikt. Har du fortalt folk på jobben om baby ennå, så de i alle fall er forståelsesfulle?

Godt nyttår til deg og Gjesten :-)

Jeg synes helt ærlig at det er deilig at jula er over! familieselskap er skikkelig energislukende har jeg funnet ut!

Jeg er ganske lei av det ja. Det er kjempeslitsomt i lengden og jeg kjenner jeg savner å ha et sosialt liv igjen, eller rettere sagt overskuddet til å ha et sosialt liv.

Jeg sa ifra til jobben ganske tidlig egentlig. Jeg syntes jeg skyldte jobben den da jeg fant ut at jeg var gravid bare noen uker etter at jeg hadde begynt. De er heldigvis veldig forståelsesfulle. Men jeg er jo redd for å bruke opp den forståelsen. Min verden dreier seg jo mye om baby nå, naturlig nok. Baby, kvalme og evigvarende trøtthet, i tillegg til mer praktiske ting som økonomi, boplass og om forholdet mellom meg og solsikkemannen kommer til å fungere. Men til syvende og sist så er det Pittelille som står i sentrum av alle disse tankene mine. Med andre ord er det mye babysnakk fra meg for tiden. Når jeg i tillegg er så mye sliten som jeg er, så blir det både babysnakk, klaging og gravidplageklaging. Fy så slitsomt det må være for omgivelsene, og da hovedsaklig jobben (siden jeg ikke treffer folk utenom sånn egentlig )

Så jeg håper kollegaer og sånt har forståelse for det også. Ergo det er mye forståelse ute og går, og jeg håper ikke jeg bruker den opp for tidlig!