Gå til innhold

Livet med Pittelille


sunflower87

Anbefalte innlegg

Ja det er helt ufattelige mengder hun kan helle i seg, til tross for at hun er så liten! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan får jeg flyttet dagboka mi forresten? Den kan jo ikke ligge på graviditet lengre :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise: Jeg får snart foreldrestipendet mitt, og den 20. kommer overgangsstønad. Er så deilig når man slipper å tenke så innmari mye på at det må holde så og så lenge før neste utbetaling kommer. NYT pengene :nigo:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Delphina

foreldrepengene er kommet inn :nigo::danser:

Så deilig! :danse:

Husk at babyer vokser mye også, så de spiser mye, men en god del kommer jo ut bakveien også. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det ingen tvil om :fnise: Et av M sine store talenter foreløpig er å produsere noen bleier av en annen dimensjon!

Det er så deilig å se at Pittelille blir mett! Nå forstår jeg jo hvorfor hun var så urolig på sykehuset, og hvorfor hun ikke fikk sove om natta. Hun var jo sulten jo, og jeg forsto det ikke. :tristbla: Jeg tror ikke jeg har nok melk til å gjøre henne mett, og nå når jeg supplerer med mme, så har hverdagen endret seg betraktelig til det bedre. Nå har jeg en jente som fint kan være våken uten å gråte, hun kan ligge i armene mine og bare kikke forundret rundt seg. Det er akkurat som om hun titter på verden og lurer på hva dette er for et merkelig sted. Før igår gikk jo all hennes våkentid til å prøve å få mer mat. Nå er hun mett og god, og vi kan bruke tiden til å bli kjent, kose og sove. Akkurat slik det skal være.

Jeg merket at jeg selv har blitt mye mer rolig nå. Jeg koser meg med matingen, og jeg koser meg med babyen min. Før igår var min hverdag preget av at jeg gruet meg til neste måltid. Jeg visste at det aldri var langt unna, for hun ville jo ha mat hele tiden. Naturlig nok siden hun aldri ble skikkelig mett etter hvert måltid. Hver gang hun gråt ble jeg stresset, og jeg følte meg ikke akkurat som "the mother of the year". Nå begynner jeg å se at jeg faktisk kan være en god mamma, selv om det føles litt sårt at jeg ikke kan amme babyen min. Jeg gir jo bare flaske nå, selv om 50% av maten kommer fra puppen min. Jeg tror nok at melka mi vil forsvinne litt etter litt, og mme vil nok ta over for fullt til slutt. Men hun får det jeg har, og så lenge hun vokser og trives så burde det være nok.

Poenget er at jeg kjenner jeg forelsker meg mer og mer i jenta mi for hver dag som går. Jeg kjenner at vi knytter bånd for hver gang jeg holder henne, gir henne flaske eller når vi samsover på natta.

Det er en helt utrolig ting dette, det å være den viktigste personen i livet til en annen en. Det å være mamma. Det er det største jeg har opplevd noengang... :hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at ting tar seg til. Det må være helt utrolig å endelig ha tulla hos deg :rodmer: Samsoving skal visstnok være kjempebra for baby, så det er det fint at du gjør :) men er du ikke redd for å rulle over og mose henne? :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var det i begynnelsen, men jeg fant ut , etter å ha bygd et slags rede i senga, at jeg beveger meg ikke en tøddel i senga når hun er der. Helt fascinerende! :jepp: Så nå får hun all den kosen og nærheten hun trenger, og jeg får søvnen min. Win-win-situasjon! I tillegg så våkner hun bare en til to ganger om natta nå, og det er jo helt nydelig :fnise:

Forresten så har vi gullets oldemor på besøk denne uka. Uansett hvor koselig det er å ha fire generasjoner i hus, så kan dere forvente et par frustrerte innlegg denne uka. For nå er det ikke bare en person som skal gi meg gode og velmenende råd (noe jeg takler når det er mamma) men to! Jeg kommer til å gå fra konseptet jeg! :bond::blink::balltre:

Endret av sunflower87
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flinke jenta mi sov hele natta alene i senga si inatt, og jeg klarte å amme på den ene puppen igjen! :danser: Ikke minst har gullet gått opp 200 gram på tre dager :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja hun er kjempeflink synes jeg (selvfølgelig er hun best i verden, hun er jo min :fnise: ) :rodmer:

Men stakkars jenta mi har hatt skikkelig mageknip inatt. Jeg tror hun drikker for fort når hun drikker fra flaske, og i tillegg så er jo mme litt hardere for magen enn mm. Så da ble enden på visa at hun fikk skikkelig vondt i magen. Hun prompa hele kvelden igår, og fy som det stinka :fise: Først i totiden inatt fikk hun endelig sove, og da hadde jeg endt opp med å måtte dra frem begge puppene. Lite behagelig, men stakkars Pittelille hadde det enda verre. Og som takk så ventet den deiligste bleia på meg idag morges når vi våknet for nattmat :fnise:

Oh the joys of being a mum!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker dere alle de kjolene jeg kjøpte fra Pinup clothing? Sånne "etter fødsel" kjoler som en del av Prosjekt Sunflower skal bli deilig igjen?

Jeg kommer oppi dem alle sammen, og jeg har offisielt flat mage igjen :bolledeig::strix::hoppe::hoppendeglad:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempegøy! :nigo: Nå har jeg bare fire kilo igjen før jeg veier det samme som jeg gjorde på mitt slankeste! :nigo: Gullet mitt har rett og slett slurpa i seg to av kiloene mine bare iløpet av de siste to dagene :hakeslepp: Det er nemlig nøyaktig to dager siden jeg begynte å amme igjen! Det er gøy det altså, men det trenger ikke fortsette i den farten så mye lengre. Vil jo beholde litt former også :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankene mine går til de sårede og drepte samt deres pårørende i Oslo... For en verden jeg har født Pittelille inn i... At noen synes det er akseptabelt å drepe ungdommer på leir er meg helt ubegripelig. Selvfølgelig er også bilbomben uhorvelig tragisk, men å ta det steget og drepe ungdommer som ikke har fått startet livet skikkelig engang... Jeg blir så trist :trist:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så enig, synes det er helt ubegripelig.

At mange foreldrepar (og alle de andre pårørende) har mistet sine fine, oppegående ungdommer mens de var på en uskyldig sommerleir er bare så urettferdig..

Sjokk.

Endret av Kokos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...