Livet med Pittelille

[sunflower87]

Tusen takk begge to! Det er alltid kjekt å få høre at man er sterk og håndterer ting bra!

Ja hun virket skikkelig som en ordentlig fleinsoppavhengig hippie til tider. Det er som du sier nima, man føler ikke man blir tatt på alvor når det er rosa fløyel med hjerter på som preger måten man blir snakket til. Herregud vi er da voksne mennesker hele gjengen Men som du sier Delphina, det finnes nok de som trives best å få vite den fine versjonen av det hele og ikke den tøffe virkeligheten. Dog jeg kan ikke forstå hvorfor!

[Knøtteliten]

Hehe..jeg må le litt - ser så for meg den jormoren ca 50 år, litt gammel flisete permanent i et blondtgrått hår, buskete øyenbryn bak brilleglassene, med et vennlig labradorblikk og et kronisk vennlig smil om munnen med en stemme som er så mild at den når knappe 2 meter i omkrets

[sunflower87]

Det aller verste er at det eneste du bomma på der Knøtteliten var hårfargen!

[Gjesten]

Så bra at du har fått en jordmor du liker! Kan tenke meg at det er bedre med en som er litt realistisk ja, selv blir jeg alltid irritert på folk som heller vil se ting slik de ønsker at de var enn slik de faktisk er.

Tenk så kort tid det er igjen nå. Under to måneder! Tenk, om bare noen uker har du en sprell levende liten jente i armene

[sunflower87]

I know! Det er helt vanvittig! Det er jo bare 7 uker igjen til termin nå! Det skal bli så deilig å bli ferdig, få lov til å kose og knuge på lillejenta mi! Jeg våknet av noen seriøse kynnere idag, og i mitt søvndrukne selv så var jeg hellig overbevist om at nå var fødselen igang. Men siden jeg var så langt inni drømmeverden så tenkte jeg for meg selv "Det er godt førstegangsfødende bruker lang tid. Det betyr at jeg kan sove litt til, og jeg trenger jo hvilen." Så da gjorde jeg det Snakk om å ikke være helt med i det hele tatt

[sunflower87]

Åååååhreeee!! Jeg finner ingen sittemåter som er behagelig! Jeg setter meg i stolen og får tidenes protestspark fra Pittelille. Jeg snur meg og lener meg på andre siden, Pittelille følger etter og sparker vilt på den siden også. Jeg legger meg ned i godstolen, men da begynner ryggen og protestere (kan jo selvfølgelig ha noe med de 6 størrelser større melkemuggene jeg går rundt å bærer på ) så jeg snur meg på siden i liggende posisjon... Kjempebehagelig helt til Sjefen selv begynner å trippe på sideflesket og kiler meg fra innsiden!

Neinei, jeg får bare stå jeg. Ingen tvil om at jeg har mistet all bestemmelsesrett over kroppen min, og det er IHVERTFALL ingen tvil om hvem som er sjefen her i huset nå!

Jeg får gå å legge meg i senga heller tror jeg!

[Neala]

Jeg kjenner til den der De siste ukene av svangerskapet så klarte jeg aldri å finne noen behagelige stillinger. Men til gjengjeld forsvant det med en gang etter fødsel - du og du så godt jeg sov første natta!!! Det er ikke lenge igjen solsikka, og det er sååå verdt det

[sunflower87]

Ja det er ganske utrolig egentlig. Jeg har ikke store magen, så det er ikke den som er i veien, men uansett hvordan jeg sitter så skviser jeg visst ungen. Og det er ingen tvil om at hun kan protestere! Godt hun vet hva hun vil og at hun sier ifra om hva som ikke passer frøkna. Lover godt for framtida

Jeg gleder meg

[Gjest Delphina]

Haha, huff da. Ikke helt greit å ikke ha helt kontroll over kroppen, men som du skrev, så er det bra at frøkna sier ifra og protesterer. Det er jo bare 7 uker igjen nå vet du.

[sunflower87]

Ja, bare 7 uker igjen! Typisk at nå begynner jeg å nyte det å gå gravid :gjeiper: For en gangs skyld er alt bare velstand. Jeg har ingen diskusjoner gående med bf, jeg er ikke stressa pga et eller annet tull og jeg kan gjøre det jeg vil når jeg vil. Jeg har all tid i verden til å bare konsentrere meg om å kose meg den siste tiden!

Har forresten funnet tidenes vakreste gravid-sang

Capri- Colbie Caillat

She’s got a baby inside

And holds her belly tight

All through the night

Just so she knows

She’s sleeping so

Safely to keep

Her growing

And oh when she'll open her eyes

There'll be no surprise

That she'll grow to be

So beautifully

Just like her mother

That’s carrying

Oh Capri

She’s beauty

Baby inside she’s loving

Oh Capri

She’s beauty

There is and angel growin’ peacefully

Oh Capri

Sweet baby

And things will be hard at times

But I've learned to try

Just listening

Patiently, oh Capri

Sweet baby

Oh Capri

She’s beauty

Baby inside she’s loving

Oh Capri

Your beauty

Just like your mother

That’s carrying...Oh Capri

More lyrics: http://www.lyricsmode.com/lyrics/c/colbie_caillat/#share

Elsker teksten på denne altså! Den er så vakker!!

[sunflower87]

Advarsel: Dette innlegget bærer preg av jeg har vært altfor lenge våken, og burde egentlig legge meg fremfor å skrive her inne!

Jeg tar meg selv i å tenke hvordan livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke hadde blitt gravid. Dersom jeg ikke i et svakt øyeblikk og to hadde gått med på å prøve igjen med eksen. Når han kom krypende på sine knær og ønsket meg tilbake. Jeg visste ikke om det var det jeg ville. Jeg hadde nemlig truffet noen andre jeg. En snill og tiltrekkende fyr som helt sikkert hadde gjort meg lykkelig. Men eksen kom altså krypende tilbake, erklærte at han hadde gjort en feil når han gikk fra meg. Jeg har en skikkelig soft spot for angrende syndere jeg nemlig. Og i dette tilfellet var ikke veien fra å angre på sine synder til å gjøre opp på soverommet særlig lang. Spesielt ikke den kvelden jeg traff ham på byen. Akkurat den kvelden viste han meg akkurat hvor mye han angret!

Tiden gikk jo. Graviditet var så langt unna mitt tankemønster som overhodet var mulig. Jeg brukte ikke tradisjonell prevensjon. Jeg brukte Fertility Friend, noe som hadde fungert helt supert det drøye halvannet året jeg hadde holdt på med ham/ vært i et forhold med ham. Ingenting tydet på at det kom til å svikte meg nå. Løftet om å prøve på nytt rant ut i sanden, og en heftig flørt utviklet seg mellom meg og en god venn. Jeg trodde da som nå at han kanskje kan være en av det Rette med stor R, men nettopp på grunn av verdien av vårt vennskap så nølte jeg med å ta det videre. Det forhindrer ikke hjertet mitt i å slå ekstra hardt hver gang jeg ser ham.

Midt opp i denne nye gryende forelskelsen begynner mitt nye liv å utvikle seg. Det starter med at jeg for andre gang i mitt liv suger i å teste blendahvitt på graviditetstesten. Jeg er gravid, og hele livet mitt endrer seg i løpet av de to sekundene det tok meg å se på den testen. Min nye flørt var den siste jeg sa det til. Jeg klarte virkelig ikke å si det til ham, for hvordan sier du til en mann du er forelsket i at du skal ha barn med en annen? For å gjøre en lang historie kort: Han var en av to som prøvde å overbevise meg til å ta abort. Den andre var barnefaren. Jeg nektet jo, og til tross for en liten stemme fra magen så gikk jeg med på at jeg og bf skulle prøve igjen.

Det gikk jo som det gikk, og her sitter jeg. Jeg er 12 dager fra å være høygravid og jeg er alene. Det plager meg ikke egentlig. Det som plager meg er at den rette med stor R har blitt sammen med en annen jente. Jeg vet at de to ikke kommer til å holde i lengden. Det vet jeg fordi den gnisten som tentes mellom oss fremdeles er der. Men han valgte å gå den veien, og jeg valgte å gå min vei. Min vei innebar å prøve på nytt med eksen. Den innebar også det bevisste valget om å bli mamma, antageligvis det beste valget jeg noensinne har tatt.

Allikevel klarer jeg ikke å la være å tenke på hvordan livet mitt hadde sett ut om ingenting av dette hadde skjedd. I guess I'll never know!

Istedet for å tenke mer på det så skal jeg legge hodet ned på puta, lukke øynene og sovne til følelsen av bevegelsene av min lille datter som flytter på seg i magen. Det er nemlig den beste følelsen i hele verden...

[Gjest Delphina]

Først så vil jeg gi deg en kjempegod .

Det er mange slike tanker som surrer rundt i hodet, og man tenker på alt det man skulle, burde, som kunne ha skjedd. Det er så mange forskjellige veier man kunne ha gått. Hva om denne Rette med stor R kanskje ikke var helt den rette? Hva om? hva hvis? Slike tanker forsvinner aldri, spesielt ikke når pittelille'n din (og lillefrøkna mi) ikke var helt planlagt. Uansett må man bare se fremover og ignorere de alternative sideveiene. En dag så vil du møtte den Rette med stor R, han som aksepterer deg og pittelille.

Det kan virke som det er veldig lett for meg å skrive dette, men da jeg ble gravid, hadde jeg bare vært med forloveden i et halvt år. Litt over 180 dager hadde han vært min, og bare min. Jeg skulle ta en mastergrad i luftforurensing, jeg skulle det og det. Jeg tenker selv på det, men når jeg gjør det, så sier jeg ifra til megselv at dattern vår er det beste som har skjedd oss, selv om vi er et relativt "ferskt" par. Man kan ikke gå tilbake og forandre det som er gjort, man må bare se fremover og tenke på fremtiden.

Beklager innlegget mitt.. Ble litt engasjert.

Uansett, sender deg mange

[sunflower87]

Du har helt rett i det Delphina. Det er så mange veier man kan gå her i livet, og selv om jeg vet jeg valgte riktig når jeg bestemte meg for å beholde så vet jeg også at å velge en annen vei kunne vært vel så riktig der og da. En graviditet regnes jo faktisk som en livskrise, spesielt når man ikke har planlagt den. Det sier jo litt om den innflytelsen det har i livet vårt. Hvor utrolig omveltende en slik beskjed er.

Det er slik som du sier. man har planer for livet. Man vet hva man vil, og ikke minst hva man ikke vil. Jeg ville ikke bli alenemamma. Min mor har vært alene med meg og min bror i omtrent alle år, og selv om det jeg har hatt en kjempefin barndom for det meste, og selv om jeg ikke kjente til noe annet så har det alltid vært tøft for mamma. Nå i senere tid har hun fortalt meg at det var tider der hun gikk sulten og heller ga maten sin til meg. Det var rett og slett ikke nok penger til mat til oss begge. Det er utrolig sterkt gjort, og jeg er evig takknemlig over at det er mamma som er mamman min. Det kunne lett vært helt annerledes.

Nå idag er det heldigvis slik at vi kan fremdeles ta den utdannelsen vi ønsker, med påfølgende mastergrad. Vi må bare gå en litt annen vei enn det vi hadde sett for oss. For selv om vi hadde store planer for livet så er det ikke alltid det samsvarer med de planene livet har for oss! Nei jeg må snu nesa fremover og tenke at dersom denne kompisen min skulle være den jeg kunne delt livet mitt med, så vil han på et eller annet tidspunkt komme tilbake til meg. Kanskje vi da kan fortsette på den veien vi begynte å lukte på. Uansett så er faktum det at vi da ikke vil ta den veien alene, men sammen med det beste som noen gang har hendt meg. Nemlig datteren min!

Tusen takk for klemmen Delphina! Jeg sender en tilbake igjen jeg

[Knøtteliten]

Pssssst.. Jeg har fått meg dagbok

[sunflower87]

Jeg havna inn i tidenes tristeste tråd idag! Dere har sikkert lest den, men jeg linker til den allikevel jeg:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=558258&st=0

Kjempetrist! Tenk å være i en så jævlig situasjon...

[sunflower87]

Jeg har kjøpt to nye "etter-gravid" kjoler jeg idag

http://www.pinupgirlclothing.com/natalie-dress-blue-white.html

http://www.pinupgirlclothing.com/micheline-dress-black-pinup-couture.html

Jeg gleder meg til jeg kan bruke dem

Jeg måtte forresten hente min kjære søte lillebror på 16.mai fest inatt... Han var så søppelfull at han ikke klarte å holde seg på bena engang! Hva skjedde med den uskyldige lille broren min? Men jeg måtte flire litt Han var greit flau idag kan man si

[Gjest Delphina]

Så fiiine kjoler a du!

Man vokser opp med de kjære små lillebrødrene sine, og tror at de ALDRI kommer til å gjøre noe galt. Dog, der kan man ta så feil så. Da brodern var russ, så skrøt han fælt av tullete småting som i og for seg kunne vært farlig. Faren vår stod og lo, mens jeg stod der med et langt ansikt og pekefingeren halvveis oppi nesa på bror min.

Håper du har hatt en fin dag i dag

(Lillefrøkna har vært aktiv i dag , kjenner mer av bevegelsene, men kan være en-dags-tilfelle).

[nima]

Så fiiiine kjoler! Sånne vil jeg og ha

Gratulerer med dagen! Håper du har hatt en fin dag

[sunflower87]

Gratulerer med dagen ja! Jeg hadde helt glemt ut at det var 17 mai idag jeg preammetåke kalles det

Tusen takk! Jeg gleder meg i hel til å kunne bruke dem! Gjett om de er en motivasjon for å komme tilbake i form etter fødselen! Jeg elsker Pinup-stilen!

Ja han der bror min altså! Jeg har aldri sett ham slik før (av den logiske grunn at han er kun 16 år og snikdrikker fremdeles). Det var skikkelig grøftefyll på ham igår, og det er tydelig at han ikke er like slu som det jeg var. Mor satt nemlig oppe og ventet på ham, så når jeg kom hjem med fylliken av en bror så ble det mildt sagt månelyst. Jeg måtte ringe henne og advare henne på forhånd da. Kan ikke være så kult å se den lille sønnen sin være i den tilstanden!

Å så koselig med bevegelse Delphina Og du skal nok se at det ikke var en engangshendelse. Du kommer bare til å merke mer og mer sparking og herjing inni mageleiligheten din! Slik har det ihvertfall vært hos meg. Her danses det tango og disco hver eneste dag. Aller helst på de tidspunktene det passer dårligst, som sene kvelden når jeg skal sove, midt på svarteste natta når jeg endelig har fått sovne eller tidlig på morgenkvisten når jeg hadde håpet på å få sovet litt til

Håper dere har hatt en fin dag dere også

[Gjest Delphina]

Pin-up stil er så rått da! Har noen Iron Fist sko som går utmerket til stilen jeg har. Problemet er at jeg tårner over forloveden med dem. (Verste var at mamma faktisk synes de var kjempefine.. og de har hodeskaller på).

Tro meg, snikfylling har de fleste gjort, dog noen litt flinkere til å ikke drikke seg sørpe. Synes uansett det er litt skjønt at de etter oss i arverekka gjør sånne ting, de vi har sett fra de ble født. Det blir veldig merkelig å se dem vokse til.

Tror neppe det var som jeg sa i går.. Turning i dag også. Hehe, skjønne pittelita, hun føler bare for å underholde mamma på dårlige tidspunkt. Frøkna her er aktiv når jeg er våken, og ikke merkbart aktiv om natten. Hun er liten i forhold til pittelita (men stor nok).