Livet med Pittelille

[Neala]

[sunflower87]

Her har jeg helt glemt ut å oppdatere! Eller kanskje ikke så mye glemt som ikke hatt tid

Livet med Pittelille er helt fantastisk. Det blir bare bedre og bedre, og kan virkelig ikke sammenliknes med noe annet jeg har opplevd tidligere.

Jenta mi er snart 10 uker gammel. Hun smiler og babler, vifter med armer og bein når hun ser meg, elsker å ligge på brystet å få kos, og er generelt verdens herligste. Hun er et matvrak av ufattelige dimensjoner, hun har vokst 12 cm og lagt på seg 3 gode kilo siden hun ble født ( ), og både dobbelthaka og trippelhaka er godt synlig Hun hater intenst å sove på dagen, spesielt dersom jeg legger henne i vogna. Det er ingenting i hele verden som er så godt å sove på brystkassa til mamma, og der kan hun gjerne sove i fire timer i strekk. Det varmer et mammahjerte, og jeg "skjemmer" henne litt ut på akkurat det, i den grad man kan skjemme ut en 10 uker gammel liten en. Hun har vokst til å bli en veldig trygg og viljesterk liten frøken, og jeg kan veldig godt se at jeg får hendene mine fulle i fremtiden Hun ligner veldig på pappaen sin, med bollekinnene og det store gliset. Det vakre smilet hun får når hun ser meg er verdt mer enn noe annet, og jeg er så stolt over at jeg har klart å bære et så fantastisk vesen under hjertet og født henne.

Vi har blitt et fast innslag på universitetet. Det er harde dager de dagene vi er på skolen. Dagen starter så tidlig som klokken halv seks. Hun har begynt å sove rundt, så hun er gjennomsulten når hun våkner. Når vi kommer på skolen legger jeg henne i Moby Wrap-en, og der sovner hun rimelig kjapt og sover seg som regel gjennom hele forelesningen...Enn så lenge.... Så foreløpig går det veldig bra. Det er utrolig slitsomt, men akk så herlig det er å ha noe annet å gjøre enn å bare sulle hjemme hele tiden.

Pappaen går det litt opp og ned med. Vi har hatt litt konflikten oss imellom, konflikter som ikke har hatt noe med M å gjøre. Men som jeg har sagt hele tiden; forholdet mellom oss har ingenting med M og hans forhold, så jeg gjør mitt aller beste for å legge godt til rette for et forhold mellom dem. Og han er helt forgapt i jenta si når han treffer henne. Nå begynner vi så smått med samvær på fredag, så håper jeg vi får i gang noe litt mer forutsigbart etterhvert som han innser at han fint kan klare det. Det eneste dumme er at jeg på ingen måte har kommet lengre i arbeidet med å komme over ham. Jeg er like forelsket i mannen nå som det jeg var for et år siden, og det gjør kjempevondt at vi ikke kan være sammen. Men kanskje en gang i fremtiden dersom forholdene ligger til rette for det, dersom han har fått jobbet seg gjennom sine utfordringer og jeg mine, og ikke minst dersom vi faktisk er fri og singel enda.

Nå ble det et voldsomt langt innlegg, men slik må det bli når jeg er så lite flink på å oppdatere

Kort fortalt; La vita e bella

[Kokos]

Så godt å høre at dere har det fint! Dobbel- og trippelhake høres så nydelig ut Akkurat sånn de skal være!

Er kjempeimponert over at dere frekventerer universitetet allerede, du er virkelig flink!

Håper du og pappaen kan finne en løsning som fungerer bra i forhold til samvær med M, og at dere kanskje finner ut av forholdet mellom dere to etter hvert også.

[Gjesten]

Så godt å høre fra deg, og godt å høre om lillejenta! Hun høres helt nydelig ut, og du kan vel skjønne at brystet til mor er bedre enn en ekkel vogn

[sunflower87]

Det går kjempebra, over all forventning egentlig. Det å være mamma er en helt spesiell ting! At det er plass i hjertet mitt til all den kjærligheten altså

Idag har snuppa vært på sitt aller første samvær med faren uten meg. Det gikk kjempebra! Hele mannen var et eneste stort smil når jeg kom for å hente henne. Han var litt smånervøs, for hun gråt i vogna. Han prøvde iherdig å få henne til å sove, og var sikkert litt redd jeg skulle reagere for at hun gråt. Jeg bare lo det vekk og sa at det gjør hun med meg også og at hun hater å ligge i vogna, mye bedre å sove på noen. Da slappet han av, og pratet om hva de hadde gjort. Han har til og med skiftet bleie på henne HELT SELV :hakeslepp: Nei han er flink han der, og selv om det var mye tull og fram og tilbake under graviditeten så klarer han seg helt fint. Jeg kunne definitivt stått verre stilt.

Forholdet mellom oss vil ordne seg det også. Vi er jo gode venner selv om jeg finner det vanskelig å forholde meg til ham på den måten når jeg har de følelsene som jeg har. Spesielt når jeg merker at han ikke er helt ferdig med meg heller. Han søker blikkontakt hele tiden og har en helt spesiell glød i øynene og et litt nervøst smil når han snakker med meg. Jeg tror det vil ordne seg, vi må bare jobbe med hver våre utfordringer på hver vår kant først!

[Gjesten]

Det er godt å høre at alt går så bra, og jeg er virkelig glad for det du skriver om barnefar nå, jeg var ikke helt sikker på om han kom til å stille opp. Hva forholdet mellom dere angår, så er det vel bare å ta det med ro. At dere fungerer som venner er gull verdt nå som dere har et barn sammen

[Kitsch]

Så bra å høre at det har gått så bra med barnefaren. Godt at han stilte opp til slutt.

Høres så koselig ut å være mamma, gleder meg til det er min tur

[sunflower87]

Ja det er veldig koselig å være mamma. Man bruker hele graviditeten på å forestille seg hvordan det kommer til å være, men uansett hvor mye man funderer og hva man tror, så er det ikke i nærheten av sannheten! Nå er det jo virkelig ikke lenge igjen til det er din tur Pitteliten!! Fy så fort tiden går!

Ja jeg er helt enig Gjesten. Akkurat nå er det viktigst at vi klarer å holde en vennskapelig tone, så får alt annet komme i sin tid. Det er kanskje ikke vår tid enda, og det kan være at den aldri kommer. Men time will show. Jeg prøver å la være å tenke for mye på det egentlig, men det er litt vanskelig når man tilbringer nok en lørdagskveld i sitt eget selskap etter at man har lagt lille vakre ankelbiteren for kvelden. Blir litt for mye tid til grubling da.

[Kokos]

Synes du er flink og har en bra holdning til situasjonen uansett!

[Knøtteliten]

Her er det lenge siden jeg har vært! Godt å høre at forholdet til barnefar er (etter forholdene) så bra og det høres ut som en fantastisk kosejente du har.. snart er det jammen meg endelig min tur, og hooooi som jeg gleder meg til å holde han i armene

Endret 2. oktober 2011 av Knøtteliten

[sunflower87]

Pittelille fant ut at dte var morgen klokken fem...

Ja tenk nå er det ikke lenge til det er din tur! Fy så fort tiden har gått. Det er jo ikke så lenge siden jeg jublet for at Lillespire hadde bestemt seg for å komme tilbake og prøve igjen. Du har mye spennende foran deg. Det er noe helt spesielt dette! Nå har jeg faktisk kommet til det punktet at det hadde ikke gjort meg noenting å gjøre dette igjen. Faktisk har jeg kjempelyst til å gjøre det igjen. Spesielt fødebiten. Ja det er steinvondt og helt for jævlig til tider, men de timene man ligger i fødsel er også fylt med så mye forventninger og spenning at det alene er verdt de timene med vondt. For å ikke glemme den fantastiske lille skapningen man får i armene etterpå. Og følelsen man har når man kommer på barselhotellet....du forstår hva jeg mener når du er der! Jeg håper du får en slik god opplevelse. Jeg ser tilbake på den tiden med glede!

Og tenk, nå er antageligvis Delphina akkurat der! Så spennende :popcorn:

[sunflower87]

I dag fikk lille frøken Bollekinn sin aller første vaksine! Det var ikke stas gitt! Først gråt hun litt, så kjeftet hun godt på helsesøster, men det tok heldigvis ikke lang tid før det sedvanlige gliset og bablinga satte igang igjen. Ingen varige traumer her i gården med andre ord Det var nok verre for meg, jeg lider nemlig av en heftig sprøyteskrekk!

Hun ligger helt i det øvre sjiktet mtp vekt og lengde. Hun har vokst hele 16 cm siden fødselen og er nå 64 cm og 6710 g. steike meg! Men hun veier akkurat så mye som hun skal gjøre i forhold til lengden. Hun er nemlig helt perfekt Ingen tvil om at hun er stor for alderen. Jeg sammenliknet henne med de andre knøttene på 3 mnd på helsestasjonen idag, og de var jammen meg pittesmå

[Gjesten]

Hallooo??

Hver gang jeg ser noen med barnevogn på Helga Eng, lurer jeg på om det er deg

[Neala]

[sunflower87]

Hei på dere

Jeg er heeelt elendig på å oppdatere dagboka mi, og det verste er at jeg kan ikke love at det blir bedre

Livet som Pittelille sin mamma og masterstudent er kjempetravelt. Nå nærmer det seg eksamen, så jeg sitter med nesen langt nedi pensumbøkene mens jeg løper rundt med Pittellille på armen. Umulig oppgave? ja jeg vet, men det går på et eller annet vis. I tillegg er det dåp i helga, og selvfølgelig er det jeg som endte opp med å organisere hele greia. Så hey hvor det går :-P

Ellers er det helt fantastisk å få være med på utviklingen til lillehjertet mitt. Hun smiler og ler, reiser seg opp (mens hun holder seg i fingrene mine), hun har begynt å spise fast føde, og jeg lover dere, grøt.er.KONGE!! hun elsker det. Hun har vokst seg ut av bagen i vogna så her har vi brukt sportsvogn siden rett før hun ble 4 mnd. hvor blir babyen min av?!?!

Jeg kunne nesten sett for meg at jeg vil ha flere barn

Jeg skal prøve å være en flinkere dagbokskriver, om ikk annet enn for min egen del. Det vil være gøy å kikke i når jentungen løper rundt og har blitt stor jente.

[Knøtteliten]

Koselig å lese oppdatering fra deg ENN at gullet ditt er blitt 19 uker da

Og skal si du er effektiv...unge, eksamen og dåp - blir helt matt bare av tanken jeg

Men jeg blir forsåvidt matt av det meste for tiden går bare rundt og vagger og synes magen er for diger til å gjøre det meste

[sunflower87]

Tenk at du bare har drøye to uker igjen før termindato Knøttet! Det er jo helt utrolig, det er ikke så lenge siden du nettopp var blitt gravid igjen, og lurte på hvordan du skulle komme deg gjennom påsken

Ja hun har blitt stor, og hun er vakrest i verden

Det var definitivt mye å henge fingrene i på en gang. Det var godt å få dåpen overstått, ingen tvil om det. Nå kan jeg konsentrere meg om de kommende eksamener. Æsj det skal bli godt med juleferie.

Så til et litt annet emne. Eksen til bf. Jeg blir så hoppende sinna Jeg vil anse meg selv som en ganske snill og omgjengelig person. Jeg ønsker alle godt og gjør mitt beste for at de rundt meg skal ha det bra. Men hadde denne dama havna i grava, så skulle jeg stått med whiskeyflaska og dansa på graven hennes.... Tror adri jeg har hatet noen, før jeg traff henne.

Jeg og bf holder på å finne utav ting og tang. Det er helt klart for alle at vi ikke er ferdig med hverandre, men vi tar det rolig. Jeg går ikke inn i noe med ham igjen før jeg vet at dette er noe som kan vare. Men jeg elsker ham, og ville gått gjennom ild og vann for ham dersom det var nødvendig. Så har vi denne eksdama da. Kanskje dere husker det, men det var noen som fortalte bf at jeg ikke gikk på pilla (tåler ikke hormonene). Det var da altså henne. Hun har latt som om hun var venninna mi, pumpet meg for informasjon om forholdet mellom meg og bf, og hun bruker det nå mot meg for alt det er verdt. Ene og alene for å ødelegge. I tillegg klarer hun å sitte til mennesker som er MINE venninner og fortelle om alt hun "vet" om meg og bf, om forholdet mellom bf og M, og ikke minst klare å blære av seg at "jeg mener ikke noe vondt med det, for jeg og sunflower er jo gode venner vi"... Til disse venninnene mine, som hun nesten ikke kjenner forteller hun også tanker som bf har fortalt henne (av en eller annen idiotisk grunn) i all fortrolighet. I TILLEGG legger det hun frem som at han er en elendig pappa og at jeg er grunnen til det fordi jeg ikke presser ham nok. Heldigvis har jeg bare sagt positive ting om bf til mine venner, og de vet hvordan ting egentlig er. Sannheten ligger så langt fra denne eksdamas versjon som det er mulig å komme.

Jeg blir så inni heiteste helvete forbanna!! Det endte opp med at jeg tok opp telefonen til bf igår og fortalte hva som har blitt sagt. Jeg nevnte ikke at det var eksdama som løper rundt og slenger med leppa, det kunne bare slått tilbake på meg selv. Bf vet nemlig akkurat hva jeg mener om det kvinnemennesket. Heldigvis forsto han hva jeg mente med å si ifra, at han må vurdere hvem hans venner er og hvem som egentlig ikke fører til noe positivt.

Jeg skal i hvertfall ikke la henne ødelegge mine muligheter til å få dele livet mitt med mannen jeg elsker og barnet vårt! Treffer jeg henne i nærmeste fremtid, så vet jeg ikke hvordan det vil ende....

[sunflower87]

Årets første eksamensoppgave skrevet! nesten 5000 ord på to dager, jeg ble raskere ferdig enn mine medstudenter som ikke har en fire mnd gammel baby *skryte litt av seg selv*

[Gjesten]

Fliiink solsikke

[sunflower87]

Fliiink solsikke