Tornerosas vinter

[Gjest Miss O'Hara]

Heia Kosemose

[Tornerosa]

Ja. Tusen takk. Hjelper veldig å lese innspillene og kommentarene deres, virkelig. Føler meg helt som en novise nå. Det er akkurat to uker siden sist jeg så ham, han har blitt meg fremmed på en måte. Og, tiden er jo én ting, den udefinerte situasjonen som har oppstått er verst. Jeg vet ikke lenger hvem han er, ift meg. Men jeg vet i hvertfall at han må bryte isen, i fall der er noen. Han må vise meg hvor lista ligger, for ham. Når lista er lagt, blir jeg mer bekvem. Vel og merke hvis lista legges der jeg ønsker den skal ligge...

Det er hovedgreia; handlinger og ord som jeg tror vil virke positivt, beroligende, "riktig", vil kunne slå ut i motsatt retning. Det er dét jeg er redd for. Noe så enkelt som å fortelle, forsikre om at jeg i løpet av høsten er blitt veldig glad i ham. Jeg vet at det er gjensidig. Men jeg vet ikke om det føles bra for ham å bli minnet om det, i fall han er livredd for å gå inn i noe som vil kunne kreve noe av ham. Han sa det på telefonen, at han tror jeg trenger noe som han ikke kan gi meg. Og jeg svarte at ja, han har rett i at det er hva jeg ønsker meg - men på sikt. Lenger framme. En vakker dag. Ikke nå, ikke i morgen, ikke med det første. Kanskje har jeg umerkelig gitt signaler om at jeg har det travlere enn jeg har. Og selvfølgelig, hodet mitt er mer modent enn hans, i denne sammenhengen. Men det skal sies; jeg, den reserverte, kom ikke på banen før han hadde overbevist meg ettertrykkelig. Jeg har ikke hatt noen grunn til å forutse hans retrett. Han staket opp kursen.

Så hva gjør man; forsiktig med ordene - og risikere at han tror at jeg er lunken, at jeg trekker meg, eller være rausere med ordene - og risikere at han trekker seg.

Nei, han må legge listen. Jeg tør ikke før han viser meg.

Om seks timer kjører jeg. Før den tid skal minsta komme hjem med venninne, jeg skal steke pannekaker, kjøre til og fra og til og fra, vente på paps, barnevakten. Jo, putte inn en dusj ett eller annet sted.

Endret 16. november 2010 av Tornerosa

[Kosemose]

Tornerosa, jeg aner ikke, men tenker som så: husk: du har vært kjølig og tilbakeholdende før, det skremte ham ikke, tvert i mot. Så om du ikke er som en kald fisk, så kan det virke som om litt tilbakeholdenhet er bedre enn det motsatte. Men gudene vet, mannen er kompleks. Men det virker bare ikke som om han har dårlig selvtillit og avlyser alt hvis du ikke står med hjertet utenpå.

[Emile]

Tviler på at han tror du er lunken hvis du er tilbakeholden med ordene. Det er da bare en uke siden, eller er det to?, at han fikk mailen fra deg. Nærmest som en kjærlighetserklæring å regne.. I alle fall nok til at han forstår at han har tent et eller annet i deg, som får deg til å drømme om fremtid, familie og barn sammen. Med ham.

Du kan ikke gjøre annet enn å føle deg frem. Eller se hvor han legger lista, som du sier. Skjønner at du er spent, mer enn spent sikkert. Tenk så deilig det blir å SE han!

[Emile]

Wow, Kosemose har fått sexy lips!

[Kosemose]

Wow, Kosemose har fått sexy lips!

Juhuuuu!

[Gjest Miss O'Hara]

Oj! Kyssbart!

[Tornerosa]

Ja, han burde vite det han trenger å vite, for å si det sånn... Mulig de beste samtalen vi kan ha, handler om situasjonen her og nå, hvem vil hva og hvor mye og når og hvorfor og hvorfor ikke. Men til og med den samtalen er jeg redd for.

Når jeg prater med meg selv (hele tiden ), har jeg alt så klinkende klart, du verden som jeg formulerer setninger, og de blir fantastiske! Men jeg ser for meg at når han sitter foran meg, og ser på meg med de store, blågrå, snille øynene, så blir jeg litt mer østers...og knoter og sier bare tull.

I hvertfall. Jeg skal ta med innflyttingsgaven, det føles greit, han vet at jeg har skaffet ham noe. Det er ikke annet enn et bollesett fra Stelton, én stor og fire små, i plast. Ganske kult, egentlig, til snacks og denslags. Salat. Hadde også kjøpt to sett kvalitetssengetøy, jeg vet han har litt lite av det, nedsatt fra dyrt til den latterlige prisen 49,-, men det avventer jeg. Bollesettet er nok.

Hadde også kjøpt en liten greie til datteren, et lite teservice med "prinsesseoppskriftsbok", men det avventer jeg også. Det var helt naturlig på det tidspunktet jeg kjøpte det, tatt i betraktning hans smågaver til ungene mine og kjøp av julegaver til dem. Men tar ikke med nå, tar ikke sjansen.

Jeg skal også greie å holde kjeft om fredagen, når jeg får femten gjester på besøk til mat. Tror jeg. Jeg orker ikke utsette meg selv for at han sier nei. Ikke sant?

Steker pannekaker. To unger i kjelleren i vilter lek.

[Tornerosa]

du har vært kjølig og tilbakeholdende før, det skremte ham ikke, tvert i mot. Så om du ikke er som en kald fisk, så kan det virke som om litt tilbakeholdenhet er bedre enn det motsatte.

Kjølig og tilbakeholdende er kanskje litt å overdrive, men ja, jeg har vært den av oss som har fulgt etter. Men jeg vil jo påstå at jeg har gjort nettopp dét, også... Jeg har ikke på noen måte vært avvisende, jeg har fulgt opp. Kontrasten har blitt tydelig fordi han har vært så...jeg skal ikke si pågående, for det høres negativt ut. Men han har ledet an, på en måte. Vært den med alle de store, fine ordene.

Men du har rett, at jeg er litt avventende, burde ikke skremme ham. Som du sier, Emile, det brevet sa vel ganske mye...

Endret 16. november 2010 av Tornerosa

[Tornerosa]

Om tre timer er jeg underveis.

Herregud, så fjortis jeg føler meg...

Nei, ikke fjortis. Fordi dette betyr så utrolig mye, utfallet av dette betyr natt eller dag, svart eller hvitt. Det er dette eller ingenting. Det er virkeligheten akkurat nå, og den skal man ikke kimse av. Virkeligheten er ikke til å spøke med. Livet er ikke til å spøke med. Jeg har alltid vært meget tilpasningsdyktig, jeg har bodd under ganske ekstreme og veldig ulike forhold rundt om på kloden, forholdt meg til så ulike mennesker at man ikke skulle trodd de tilhørte samme rase. Jeg er en kameleon. Men ikke når det gjelder dette, jeg ville aldri greid å tilpasse meg et liv i ensom majestet, når det kommer til hjerte. Og blir det ikke noe av dette, ser jeg ikke hva det vil kunne bli noe av... Miraklenes tid er nok forbi. Han er mitt mirakel, han er den eneste jeg har virkelig sunget helt rent sammen med. Jeg var aldri der med eksen, jeg var nok ung, dum og naiv. Nå er jeg ikke det, nå vet, kjenner, forstår jeg. På en helt annen måte. Og jeg VET at this is it. Hadde det bare ikke vært for den forbaska dårlige timingen. Den kan ødelegge alt.

Gjenstår én tur ut for å hente unge, ingenting annet på plakaten fram til åtte. Oj. Jeg må sysselsettes.

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor skal ALT alltid prates om? Kjærlighet trenger ingen ord...

[Tornerosa]

Hvorfor skal ALT alltid prates om? Kjærlighet trenger ingen ord...

Snøft.

Hvor mange forhold, og begynnende forhold, har vel ikke tatt kvelden fordi man ikke greide å snakke om ting?

[Gjest brutal_mann]

Snøft.

Hvor mange forhold, og begynnende forhold, har vel ikke tatt kvelden fordi man ikke greide å snakke om ting?

Mjo... Men en kan kverulere og si at like mange har gått åt skogen fordi en ikke klarte å være stille. Men nå var ikke DET mitt poeng. Mitt poeng er hvorfor ikke fokusere mer på hva en gjør og har sammen, en om alt som _potensielt_ kan skape kaos?

Du VET at han ikke kan planlegge særlig langt frem. Fint, da er det utgangspunktet og mer enn det trenger en ikke vite. Så kan en bruke resten av tiden på fysisk nærhet. I alle definisjoner av ordet.

[Emile]

Hehe, du må sysselsettes ja..når du endelig har et pust i bakken. Ok da, pga omstendighetene sikkert.

Brutal mann - kjærlighet trenger ingen ord. Ah, sant, så sant. Men av og til kommer en ikke utenom vet du. Lett å tolke varme blikk og gode klemmer, mens andre ting krever ord. Jeje, åff kårs - you know.

[Tornerosa]

Ok, du har rett, b_m, på en måte. Alt til sin tid. Jeg får skru på alt jeg har av intuisjon og føle meg fram. Satse på at jeg greier å ta inn det som måtte ligge i lufta. Uten å spørre.

Barnevakt i hus, én unge i hus. Dette går greit. Gruer litt til lang kjøretur i bekmørta, håper jeg finner fram. Har vært i det nye huset bare én gang. Greier ikke å se for meg øyeblikket når han åpner døra.

Ja, nevrotisk. Ja, på tuppa.

[Tornerosa]

Ok.

Tenk på meg.

[Kosemose]

Tenker tenker tenker! God tur! Kjør pent! :klemme:

[pøbelsara]

Det kosemose sa.

[Gjest brutal_mann]

Ok, du har rett, b_m, på en måte. Alt til sin tid. Jeg får skru på alt jeg har av intuisjon og føle meg fram. Satse på at jeg greier å ta inn det som måtte ligge i lufta. Uten å spørre.

Barnevakt i hus, én unge i hus. Dette går greit. Gruer litt til lang kjøretur i bekmørta, håper jeg finner fram. Har vært i det nye huset bare én gang. Greier ikke å se for meg øyeblikket når han åpner døra.

Ja, nevrotisk. Ja, på tuppa.

Ta den kaste seg i armene på og råkline med

[Molo]

Lykke til!