Biologisk mor vil ha mer penger...

[Pastill]

Hei alle!

Vi står på terskelen til å kjøpe et hus, mannen min og jeg, og våre to bonusbarn som han har fra et tidligere ekteskap.

Med dette følger også et ønske fra barnas mor om en gjenforhandling av deres økonomiske avtale fordi "han er så mye bedre økonomisk stilt enn henne", især nå når han har en ny partner og vi har råd til å kjøpe et stort hus sammen. Min mann er avvisende i forhold til dette, da han mener hun som mor allerede får langt mer enn hun har krav på.

Allikevel gir hun seg ikke med å trygle og be, samt beskylde han for å være gjerrig. Hun gjentar og gjentar at de tidligere har avtalt at de skal kikke på deres økonomiske avtale igjen, hvis de skulle finne seg nye partnere og deres økonomiske situasjon skulle endre seg. Min mann hadde med en slik avtale sett for seg at hun skulle få mindre penger den dag hun eventuelt ble bedre stilt som følge av at hun ble samboende, ikke at han skulle betale enda mer etter at han selv ble samboende, nettopp fordi han bidrar til hennes økonomi med mer enn hun har krav på som mor.

Barna har det godt og er helt herlige! De har dessuten pene klær, leker og sykler, går på privatskole, får bli med mor på kino, i lekeland, og på utenlandsferier. Selv tar mor seg råd til både yogatimer og utenlandsferier uten barn. Hun bemerker imidlertid stadig at hun ikke kan ta dem med på restaurant, slik som vi kan. (Vi spiser en del ute da vi begge er i full jobb og ikke ønsker å bruke tid i kjøkkenet). Videre beklager hun seg over at barna på slutten av måneden må leve på havregryn når de er hos henne.

Barna bor 9 dager hos henne og 5 dager hos oss. Hun får hele barnebidraget, samt bidrag fra far ifølge statens satser. Alle utgifter til klær dekkes av henne, med unntak av større ting som vinterklær og sko, som deles 50/50. Alle øvrige utgifter deles også 50/50, så som fritidsaktiviteter, skolepenger og SFO. Gaver kjøpes ikke inn felles.

Hun deltidsarbeider for å være mer sammen med barna, hvilket hun får økonomisk kompensasjon for. Pengestøtten vil imidlertid bortfalle våren 2011, da barna ikke lenger har ekstra omsorgsbehov. Hun mener hun har dårlige muligheter for mer arbeid der hun jobber nå, og har vanskelig for å finne seg annet arbeid. Dette blant annet fordi hun ikke har kunnet forfølge sin karriere, men var en del hjemme med barna da de var mindre og min mann og hun stadig var gift.

Det skal tilføyes at de kjempet lenge for å redde ekteskapet, hun var ham utro og ba om skilsmisse, de gav likevel ekteskapet en ytterligere sjanse, men gikk endelig fra hverandre etter ønske fra min mann.

Så til problemstillingen:

Hvordan imøtegå hennes ønske om gjenforhandling? Jeg synes hennes krav er urimelige, men prøver virkelig å forstå hvorfor hun føler seg berettiget til mer økonomisk støtte fra min mann. Hva er det jeg ikke har tenkt på?

Hilsen Pastill

[AnonymBruker]

Hvordan imøtegå hennes ønske om gjenforhandling?

Vel, det er jo bare å få Nav til å beregne bidraget.

Jeg synes hennes krav er urimelige

Dersom Nav beregner bidraget, blir det iallfall "rettferdig" i forhold til hvordan storparten av skilte foreldre har det i dag, i og med at det er vanlig å la Nav (eller bidragskalkulatoren) være det som avgjør størrelsen på bidraget. Da slipper du egentlig å synes noe som helst. Men obs; husk at bidrag beregnet ut fra Nav sine satser iberegner f.eks. sfo, så da skal ikke bidragsyter dekke dette i tillegg, heller ikke halvparten av sykler e.l. slik jeg har forstått det.

[Pastill]

Hei AB!

Takk for pragmatisk og promte svar! Deilig befriende.

Men: De har allerede vært igjennom den runden - hun får bidrag av han satt etter statens satser (uten innblanding av NAV), samt at de er felles om å dekke utgifter til SFO, sykler med mer. Det kommer altså i tillegg.

Så, ja, du har rett, jeg er fri for å synes noe. Jeg synes likevel at avtalen er helt fin som den er nå, og ikke behøver gjenforhandles. Det samme mener min mann, men altså ikke mor. Og siden hun ikke slutter å mene min mann er urimelig i denne sammenheng, så er det en hemsko for deres samarbeide om barna.

Jeg mener at barna ikke mangler noe, annet enn at de ifølge hennes utsagn må leve på havregryn på slutten av måneden. Som de forøvrig elsker, og selv velger til frokost når de er hjemme hos oss. Min mann mener at barna har alt det de har bruk for, og i tillegg en masse som de bare har lyst på - og at han dermed ikke skal ut med mer penger for å sikre dem økonomisk.

Imidlertid lurer jeg på om det er noe jeg har oversett/ikke tenkt på - hva er det som driver mor til barna?

Pastill

[Gjest annemor30]

Hei!

Har du vært på NAV sine info sider og sett der? Står utfyllende informasjon om bidrag og hva det skal dekke. Hvis mor får økonomisk kompensasjon for å være hjemme for barna er "små" så får hun vel også dekt noen % av barnetilsyn..Be NAV om å regne det ut for da blir det rettferdig for alle parter og dere unngår konflikter:-)

Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Pastill, dette er det du nok absolutt ikke vil høre, - men jeg sier det likevel;

Husk at dette faktisk er en sak mellom barnas far og mor.

Du og far er samboere, så pass godt på dine egne penger, din egen inntekt. Det du spytter i nå for å være snill kan du aldri regne med å få tilbake på noe som helst slags vis. Er du heldig så går det greit, er du ikke heldig så vil du takke din skaper for at du ikke blandet deg for mye oppi de økonomiske forhold mellom far og mor.

Du har ikke forsørgeransvar overfor hans barn og det er heller ikke deg som skal betale, eller ikke betale, noe som helst til barnas mor (ikke en krone for å være presis, og det kan du være glad for).

[Pastill]

Pastill, dette er det du nok absolutt ikke vil høre, - men jeg sier det likevel;

Husk at dette faktisk er en sak mellom barnas far og mor.

Du og far er samboere, så pass godt på dine egne penger, din egen inntekt. Det du spytter i nå for å være snill kan du aldri regne med å få tilbake på noe som helst slags vis. Er du heldig så går det greit, er du ikke heldig så vil du takke din skaper for at du ikke blandet deg for mye oppi de økonomiske forhold mellom far og mor.

Du har ikke forsørgeransvar overfor hans barn og det er heller ikke deg som skal betale, eller ikke betale, noe som helst til barnas mor (ikke en krone for å være presis, og det kan du være glad for).

Bingo.

Og derfor oppfatter jeg hennes ønske om mer penger som en forespørsel om en indirekte betaling fra meg til henne, nå som barnefar bor med meg og har noen å dele sine utgifter med.

Hvilket også har fått min mann til å tenke over om han skal fjerne åpningen i deres avtale for en gjenforhandling hvis hun eventuelt får seg en ny samboer. Slik at det ikke vil spille inn på det far skal bidra med i forhold til barna og mor. Det skal ikke være hennes nye kjæreste som skal forsørge min manns barn.

Min mann ber meg om råd og om min mening, så jeg er ikke fritatt helt fra å synes. Jeg kan jo selvsagt velge å la være å mene noe, men synes ikke det er i orden at min mann (og indirekte meg selv) blir oppfattet som en åpen lommebok ...

Pastill

[Gjest wild bird]

Hvis mor føler hun har dårlig økonomi med de betingelsene der, bør hun for det første få seg full jobb. Og for det andre lære seg å disponere midlene sine bedre.

Nav beregner bidraget, og da må begge parter forholde seg til det. Enkelt og greit.

[Pastill]

Hei!

Har du vært på NAV sine info sider og sett der? Står utfyllende informasjon om bidrag og hva det skal dekke. Hvis mor får økonomisk kompensasjon for å være hjemme for barna er "små" så får hun vel også dekt noen % av barnetilsyn..Be NAV om å regne det ut for da blir det rettferdig for alle parter og dere unngår konflikter:-)

Lykke til:-)

Hei annemor30!

Takk for lykkeønsker, og vi ønsker helt klart å unngå konflikter.

Jeg mener deres avtale er helt i tråd med det statens retningslinjer legger opp til, og i tillegg får hun ytterligere økonomisk støtte av min mann. Men fordi jeg er kommet inn i bildet, og som følge av det så har barnefars økonomiske situasjon endret seg til det bedre, så vil hun ha mer penger.

Hun legger blant annet prisklassen på husene vi kikker på til grunn for at hans økonomiske situasjon er så god, at hun burde tilgodeses mere.

Forøvrig skal vi ha barna hos oss en dag mer når vi flytter, så vi får en 6/8-ordning. Med tiden er hans håp en 7/7-ordning.

Pastill

[Christina_]

Din samboer kan foreslå at NAV kan beregne barnebidraget? Kanskje dere kan skrive ut fra NAV sine nettsider hva barnebidraget er ment for å dekke.

At mor klager på at hun ikke får ta med barna ut, når hun jobber deltid syns jeg er latterlig av henne.

[Far til 2]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det TS beskriver.

Den gangen jeg var samværsforelder betalte jeg mange tusen kroner hver mnd til mor som et "svart" bidrag i tillegg det vanlige bidraget + hennes statlige/kommunale støtteordninger.

Dessuten betalte jeg alle fritidsaktiviteter og mye av utgifter til klær og sko.

Jeg var dessuten alene om å betale sykler i 8 år.

Jeg skriver ikke dette for å beklage meg, men for å vise at dere er på vei inn i samme fallgruve som meg. I mange år har mor hatt vesentlig bedre inntekt enn meg, men det var ikke nok. Derfor krevde hun ekstra bidrag for ikke å flytte langt med barna.

Idag er det jeg som er bostedsforelder og det som engang var situasjonen er ikke lenger situasjonen idag.

Jeg er enig med de som sier at du bør gå til NAV for å få en beregning gjort av dem. Men vær klar over at noen NAV ansatte ser det som sitt kall å tilføre mor mest mulig økonomiske verdier fra far. NAV gjorde i vårt tilfelle det jeg vil kalle alvorlige feil og feil da de prioriterte mors udokumenterte påstander fremfor mine dokumenterte påstander. Det var først da jeg klaget til fylkeskontoret at det lokale NAV kontoret gjorde om slik at bidraget ble ihht loven. Påse derfor at du ikke havner hos en saksbehandler som har som mål å gi mesteparten av fars penger til mor.

[Pastill]

Din samboer kan foreslå at NAV kan beregne barnebidraget? Kanskje dere kan skrive ut fra NAV sine nettsider hva barnebidraget er ment for å dekke.

At mor klager på at hun ikke får ta med barna ut, når hun jobber deltid syns jeg er latterlig av henne.

Jeg kan godt forstå at mor til barna ikke synes det er festlig å høre på to barn som er over seg av glede hver gang de kommer hjem fra far, og forteller om at de har vært på restaurant med far og den supersøte bonusmamma'en deres (ja, jeg har et veldig godt forhold til barna). At hun ikke kan tilby det samme selv, er forståelig at er gjenstand for beklagelse. Det gjør det jo ikke dermed mer riktig.

At hun ikke kan se hvilken gave hun gir sine barn i form av den tiden hun spanderer på dem når hun ikke arbeider, er litt tristere. Eller kanskje ser hun det i aller høyeste grad - men det hun virkelig sliter med er å få min mann til å sette stor nok pris på det til å betale henne noen ekstra kroner for det?

Pastill

[uten filter]

Om mor setter seg på bakbena og krever ny gjennomgang, kan jo far be om at NAV skal regne ut og kreve inn bidrag. Da har ikke mor / far noe mer de skal ha sagt, for da er det ingen tvil om at det er korrekt regnet ut.

Uansett hvor lite eller mye DU tjener, så er det kun fars inntekt som det skal regnes ut bidrag fra.

[Pastill]

Hvis mor føler hun har dårlig økonomi med de betingelsene der, bør hun for det første få seg full jobb. Og for det andre lære seg å disponere midlene sine bedre.

Nav beregner bidraget, og da må begge parter forholde seg til det. Enkelt og greit.

Hei!

Hun mener selv hun har problemer med å få seg fulltidsjobb der hun er nå, og neppe finner et like spennende arbeid noe annet sted. Jeg lurer også på om hun har dårlig samvittighet overfor sine barn, fordi de har gjennomgått en skilsmisse, og at hun dermed mener at hun burde tilbringe mer tid sammen med dem, istedet for å jakte sin karriere.

Hvordan få henne til å se, på en måte som ikke skaper konflikt, at med en mer fornuftig disponering av midler, så kan hun klare seg fint?

Pastill

[Gjest Rabadamtimtim]

Dere er ikke juridisk forpliktet til å hjelpe mor å gi barna et godt liv, men det er jo det moralsk riktige å gjøre.

Hvorfor skal mor måtte lide bare fordi dere må ha et digert slott av et hus? Dere kan da i stedet gjøre livet bedre for barna ved å hjelpe mor!

[Gjest wild bird]

Hei!

Hun mener selv hun har problemer med å få seg fulltidsjobb der hun er nå, og neppe finner et like spennende arbeid noe annet sted. Jeg lurer også på om hun har dårlig samvittighet overfor sine barn, fordi de har gjennomgått en skilsmisse, og at hun dermed mener at hun burde tilbringe mer tid sammen med dem, istedet for å jakte sin karriere.

Hvordan få henne til å se, på en måte som ikke skaper konflikt, at med en mer fornuftig disponering av midler, så kan hun klare seg fint?

[b]Hmmm, jeg er nok litt brutal, for jeg mener at beggers can`t be choosers. Tjener hun ikke nok, så kan ikke spenningsgraden på jobben være avgjørende for om hun vil jobbe mer. Alle sliter vel med dårlig samvittighet etter et brudd, og ønsker å kompensere overfor barna. Enten det gjelder tid, oppmerksomhet eller materielt. Sånn er situasjonen hennes, det er opp til henne å prioritere, men da kan hun ikke sutre over dårlig råd.

Og dessverre tror jeg ikke dere kan foreslå måter å disponere penger på uten at hun reagerer negativt på det. Økonomi er et følsomt tema for de fleste, og om andre skulle legge seg opp i dette, blir det ikke tatt vel i mot.

Endret 31. oktober 2010 av wild bird

[Pastill]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det TS beskriver.

Den gangen jeg var samværsforelder betalte jeg mange tusen kroner hver mnd til mor som et "svart" bidrag i tillegg det vanlige bidraget + hennes statlige/kommunale støtteordninger.

Dessuten betalte jeg alle fritidsaktiviteter og mye av utgifter til klær og sko.

Jeg var dessuten alene om å betale sykler i 8 år.

Jeg skriver ikke dette for å beklage meg, men for å vise at dere er på vei inn i samme fallgruve som meg. I mange år har mor hatt vesentlig bedre inntekt enn meg, men det var ikke nok. Derfor krevde hun ekstra bidrag for ikke å flytte langt med barna.

Idag er det jeg som er bostedsforelder og det som engang var situasjonen er ikke lenger situasjonen idag.

Jeg er enig med de som sier at du bør gå til NAV for å få en beregning gjort av dem. Men vær klar over at noen NAV ansatte ser det som sitt kall å tilføre mor mest mulig økonomiske verdier fra far. NAV gjorde i vårt tilfelle det jeg vil kalle alvorlige feil og feil da de prioriterte mors udokumenterte påstander fremfor mine dokumenterte påstander. Det var først da jeg klaget til fylkeskontoret at det lokale NAV kontoret gjorde om slik at bidraget ble ihht loven. Påse derfor at du ikke havner hos en saksbehandler som har som mål å gi mesteparten av fars penger til mor.

Hei Far til 2!

Med NAV på banen vil mor bli enda dårligere stilt enn i dag. Jeg tror ikke dette heller vil gavne samarbeidsforholdet, men kanskje det er nødvendig for "å sette foten ned".

Gratulerer med at det har ordnet seg for deg, tross en tornefull vei dithen. Hvordan har det virket inn på barna underveis?

Pastill

[Gjest wild bird]

Skjedde noe rart med siteringen min. Håper du kan lese svaret mitt likevel

[Pastill]

Dere er ikke juridisk forpliktet til å hjelpe mor å gi barna et godt liv, men det er jo det moralsk riktige å gjøre.

Hvorfor skal mor måtte lide bare fordi dere må ha et digert slott av et hus? Dere kan da i stedet gjøre livet bedre for barna ved å hjelpe mor!

Amen.

Vi er ikke tjent med at mor er eller blir dårlig stilt. Aller minst barna. Det er det min mann har for øye når han dekker utgifter ut over det han skal som et minimum.

Pastill

[AnonymBruker]

Hvordan få henne til å se, på en måte som ikke skaper konflikt, at med en mer fornuftig disponering av midler, så kan hun klare seg fint?

Pastill

Jeg tror ikke det er noe dere kan gjøre med det. Mannen min og jeg er i en lignende situasjon, og vi har måttet innse at vi ikke kan gjøre noe med mors prioriteringer.

Jeg ville i fars situasjon informert mor rolig og saklig om at hun allerede mottar mer enn hun har krav på. Enten får hun godta den ordningen, eller så får hun gå til NAV og kreve at de tar over jobben. I såfall kommer hun dårligere ut av det enn før, men det er altså hennes to muligheter.

I vårt tilfelle har jeg bedre råd enn mannen. Jeg er glad i barna hans og jeg betaler med glede feriereiser for dem. Vi er tross alt familie, selv om vi ikke er kjernefamilien. At mor da mener at far heller burde betale henne mer bidrag får rett og slett bli hennes problem. Mine penger gjør jeg som jeg vil med, og så lenge barna har alt de trenger og mer til så er det uaktuelt å bruke mine penger på å gi mor mer bidrag.

[Gjest rabadamtimtim]

Jeg tror ikke det er noe dere kan gjøre med det. Mannen min og jeg er i en lignende situasjon, og vi har måttet innse at vi ikke kan gjøre noe med mors prioriteringer.

Jeg ville i fars situasjon informert mor rolig og saklig om at hun allerede mottar mer enn hun har krav på. Enten får hun godta den ordningen, eller så får hun gå til NAV og kreve at de tar over jobben. I såfall kommer hun dårligere ut av det enn før, men det er altså hennes to muligheter.

I vårt tilfelle har jeg bedre råd enn mannen. Jeg er glad i barna hans og jeg betaler med glede feriereiser for dem. Vi er tross alt familie, selv om vi ikke er kjernefamilien. At mor da mener at far heller burde betale henne mer bidrag får rett og slett bli hennes problem. Mine penger gjør jeg som jeg vil med, og så lenge barna har alt de trenger og mer til så er det uaktuelt å bruke mine penger på å gi mor mer bidrag.

Så du kan få lov til å være heltinnen som tar de med på ferie og kjøper kos og hygge, mens mor skal måtte snu på kronene for å i de hele tatt sette mat på bordet?

Egoist!