Gravid og problemer med kjærestens venner

[AnonymBruker]

Hei!

Er en 20 år gammel jente som er 40 uker på vei om bare noen dager. Har et lite problem ang. noen av kjærestens venner og jeg vil gjerne høre deres synspunkter angående dette... For jeg begynner å lure på om det bare er jeg som er sær og vrang..

Et par av kjærestens kompiser har vært veldig stygge mot meg. Deriblant sendt slemme meldinger, kalt meg stygge ting, prøvd å splitte kjæresten og meg (mulig pga. sjalusi). De har også ødelagt mye mellom kjæresten og meg. Jeg har alltid prøvd å være høflig, hyggelig, inkluderende osv. Men akkurat disse ba jeg ryke og reise etter disse hendelsene. Et par av disse har han ikke kontakt med mer, men han ene er bestekompisen hans fortsatt.

For et år siden eller to har han fått en del nye venner. En av disse liker jeg godt da han alltid har vært inkluderende ovenfor meg (feks. sagt til kjæresten at jeg gjerne må bli med på fester, la meg til på facebook hvor han ofte prater med meg, latt meg møte kjæresten hans ol.), prøvd å bli kjent med meg osv. Mens resten har holdt meg veldig utenfor, selvom jeg har oppsøkt dem for å bli kjent. Noen av dem har ikke giddi å prate med meg nesten selvom jeg har prøvd. Jeg har lagt dem til på Facebook fordi jeg tenkte de kanskje var sjenerte, men de ignorerte bare....

Men SÅ ble jeg gravid. Kompisen jeg kommer overens med spør MEG ofte om hvordan jeg har det, spør MEG hvor lenge det er igjen eller når han tror babyen er her. Han prater selvsagt til kjæresten angående dette også, men også meg.

Problemet kommer til de andre. Denne kompisen som har vært skikkelig idiot mot meg vil plutselig bli venner "igjen". Men han later også som at han ikke husker hva som har blitt gjort og sagt, samt at han nekter for mye av dette. Og så har vi disse kompisene som plutselig skal bli kjent (men disse ignorerte meg jo før, da jeg prøvde...). Og disse som fortsatt ignorerer meg, men maser på kompisen når babyen kommer. Sistnevnte gjorde at jeg ble litt småsur, da dette er folk som ikke kjenner meg og så snakker de om magen min, babyen min, hvor de synes jeg burde føde, vekta mi osv!? Hva fankern gir dem rett til dette når de ikke kjenner meg!?

Jeg føler de bare vil inn i livet mitt nå som det gir dem noe de vil ha (møte, holde, bli kjent med babyen). Men det irriterer meg også grusomt at kjæresten min har ikke giddi å sette seg inn i dette, aner ikke når termin er, men likevel er det HAN alle disse folka tar kontakt med. Jeg føler meg ignorert av mennesker jeg ikke kjenner, noen jeg aldri engang har møtt, når det gjelder MIN kropp, MITT barn og MITT liv Mine venner har alltid ønsket å ha kontakt med kjæresten slik at han kjenner disse. Og selvom det ikke er hans kropp det gjelder akkurat nå, så spør dem likevel ofte hvordan han har det i forhold til dette osv. Jeg trodde det var det som var normalt? Ikke før ignorere, være idioter, og SÅ skulle tvinge seg inn i livet til noen når de har/opplever noe fint de vil være en del av?

Er det dumt av meg å bli grinete over dette? Hvordan kan jeg få kjæresten til å forstå? Skal jeg bare la dem få viljen sin og la meg selv føle meg brukt? Er redd for at når babyen er ute vil det gå tilbake til slik det var, at de er idioter og ignorerer meg, men plutselig skal på besøk fordi de vil møte babyen... Og når baby ikke er interessant lenger, eller det er problemer, så bare forsvinner dem igjen..

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at jeg har vært borti så mange mennesker som kun er i livet ditt når det er noe positivt, eller de vil ha noe. Mens når du trenger dem, det er noe negativt, eller du generelt bare vil være med dem eller noe så forsvinner de igjen. Men dukker opp nok en gang når det passer dem... Jeg er lei av å bli brukt. Og tror ikke dette hjelper så mye på situasjonen...

[AnonymBruker]

ingen???

[AnonymBruker]

Heerefred, de prøver å engasjere seg i livet ditt fordi du skal bli mor til deres venns barn. Ikke fordi de plutselig liker deg noe bedre enn tidligere.

[Gjest Awsome]

Er det dumt av meg å bli grinete over dette?

Hvordan kan jeg få kjæresten til å forstå?

Skal jeg bare la dem få viljen sin og la meg selv føle meg brukt?

Er redd for at når babyen er ute vil det gå tilbake til slik det var, at de er idioter og ignorerer meg, men plutselig skal på besøk fordi de vil møte babyen... Og når baby ikke er interessant lenger, eller det er problemer, så bare forsvinner dem igjen..

Nei, eg hadde også blitt "grinete" over slikt. Men eg hadde rett og slett gitt faen i folka om eg ikkje fikk respons og hadde ikkje hatt noen problemer med å gi beskjed til de om det når de plutselig prøvde å være venner når det var åpenbart at det var pga det som var i magen min. De skulle nå ihvertfall fått svare for seg før eg hadde så mye som vurdert å være vennlig mot de igjen.

Du må nesten bare snakke med han, prøve å forklare hvordan tingene er og hvordan du føler deg/opplever situasjonen. Du har ikkje spurt han om hvorfor disse folkene (er det snakk om mannfolk eller kjerringer forresten?) bare overser/ignorer/holder deg utenfor då? Det burde jo være mulig for han og spørre dem om grunnen til det. For det må jo være ein grunn. Ellers så har du lov til å be han om å ikkje diskutere deg og din mage/vekt/fødested/etc med dem, de har ingenting med det å gjøre.

Om de ville bli kjent med og møte babyen deres skulle man trudd de forsto at du også kom til å være der, med babyen, stort sett heile vegen. Du er tross alt moren og matstasjonen til barnet.. Uansett, nei, eg syns ikkje du skal bare la de få gli inn i livene deres eller la de få viljen sin. Du skal ikkje la fremmende folk som oppfører seg dårlig få tråkke på deg eller dine grenser.

Hadde glatt bedt de dra til ein viss varm plass selv, men eg har ein samboer som hadde støtta meg i den uttalelsen. Vi er begge slike som tenker: eg gidder ikkje kaste vekk tida på noen som ikkje aksepterer eller utviser normal høflighet ovenfor min kjæreste.

[AnonymBruker]

Heerefred, de prøver å engasjere seg i livet ditt fordi du skal bli mor til deres venns barn. Ikke fordi de plutselig liker deg noe bedre enn tidligere.

Men de har jo ingen grunn til å ikke like meg?? Jeg prøver jo hele tiden å smile, være hyggelig og glad. Har latt kjæresten låne bort feks. dvd´er som er mine til dem, noen har jeg fortsatt ikke fått igjen men....Sørger for å ha brus og snacks om jeg vet noen av dem kommer til oss for å feks. gjøre lekser... Spør dem hvordan de har det... Prøver å inkludere dem ved å invitere dem på ting osv. Men de har jo vært totalt uinteresserte, ikke noe takk, gidder såvidt svare meg om jeg spør om noe... Og så har vi jo disse som er helt motsatt da..

Og hvorfor i alle dager skal de få bry seg med livet mitt bare pga. ungen min? De skal ha kjæresten og ungen min med på ting kanskje, lurer på hvordan de har det, men stenger meg ute?

[Gjest Vilma]

Hva med å bare ikke bry deg? Pjatt med når de spør om noe, smil pent og vent på at de forsvinner ut av livet ditt igjen? De gjør det neppe for å være slemme, så hvorfor ikke bare la dem holde på?

Skal man irritere seg over alle de dumme menneskene der ute får man knapt gjort noe annet. Bry deg om de som du liker og som liker deg, du kan ikke forandre hverken kjæresten din eller vennene hans.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har sagt at jeg ikke liker dette. Spesielt da jeg fikk vite at jenter jeg aldri engang har hørt om mente jeg burde føde der og der, fordi der kom jeg til å trives. Hvordan i alle dager kan de vite det? Og at de skal diskutere feks. vekta mi... Føler nesten jeg blir baksnakket på en måte, av folk jeg ikke aner hvem er...

Er for det meste menn/gutter. Er et par jenter/damer, men kjæresten har ikke såå god kontakt med disse til at jeg gidder å bry meg. Jeg stenger dem bare helt ute i steden for og sier til kjæresten at han ikke skal prate om meg, min kropp eller litt for "intime" ting når det gjelder babyen. At den har det bra osv. er ok, men når det blir snakk om feks. det faktum at hun er veldig liten synes jeg ikke folk har noe med når jeg ikke engang liker å prate med min egen familie om det noe særlig.

Prøver å prate med kjæresten om det, men virker som at han synes jeg er vrang bare.. Men så setter han venner veldig høyt også...

Men jeg klarer ikke legge det fra meg.. Føler jeg nå må være på vakt og virkelig passe på at jeg ikke lar meg bli brukt/at kjæresten lar de få vilja si (ja, jeg har virkelig store sår/arr fra tidligere lignende hendelser). Han er veldig opptatt av samhold og å være "populær" og nå er han jo midtpunktet blant vennene... Men jeg sitter skikkelig med følelsen av å bli utestengt fra noe som egentlig handler om min egen kropp og mitt eget barn... Og når kjæresten i tillegg ikke vet noe som helst siden han hverken spør hvordan jeg har det, eller gidder å sette seg inn i dette så synes jeg det blir litt rart... Han vet jo ikke engang når jeg har termin fordi jeg har sluttet å fortelle han ting etter jeg fant ut at han deler alt mulig med disse folka...

Er noen av hans venner som plutselig skulle bli bedre kjent da de fikk vite at jeg var gravid som jeg har latt komme inn i "varmen". Men dette kun fordi de spurte MEG om hvordan jeg/babyen hadde det og ville bli kjent med meg samt inkluderer meg... Og det faktum at jeg aldri har forsøkt så hardt å bli kjent disse, som med de andre.

[AnonymBruker]

Hva med å bare ikke bry deg? Pjatt med når de spør om noe, smil pent og vent på at de forsvinner ut av livet ditt igjen? De gjør det neppe for å være slemme, så hvorfor ikke bare la dem holde på?

Skal man irritere seg over alle de dumme menneskene der ute får man knapt gjort noe annet. Bry deg om de som du liker og som liker deg, du kan ikke forandre hverken kjæresten din eller vennene hans.

Jeg trenger jo ikke pjatte med siden de gidder jo ikke prate med meg... De overser meg alltid... Jeg vil ikke forandre dem, helst vil jeg ikke ha noe med dem å gjøre akkurat nå siden de har holdt meg så utenfor hele veien... men er det så forbanna vanskelig å inkludere og å faktisk bli kjent med henne dem faktisk sitter å prater om/diskuterer?