Ingenmannsland

[Gjest kanskjedamen]

Jeg har en ufattelig sjarmerende mann i livet mitt. Han er en god venn, en jeg er ekstremt komfortabel med, og hver gang vi møtes så glir vi automatisk inn i en omgangsform der vi har langt mindre grenser enn jeg har med de fleste andre. Vi blir så fortrolige, på et vis. Han er som balsam for sjelen, og antagelig det mennesket jeg trives aller, aller best i selskapet til. Han løfter hverdagen min. Vi har samme humor, og jeg føler at han ser meg, og jeg ser ham. Og han er fantastisk på alle måter.

Men vi treffes ikke så ofte, og mellom hver gang vi møtes blir jeg usikker på om dette bare er noe som er i hodet mitt. For min del er dette nære vennskapet noe som grenser over mot noe mye mer, men vi har aldri så mye som kysset hverandre. Selv om folk som ser oss utenfra nok kunne trodd vi har et forhold. Men hver gang vi treffes så er han så intenst til stede. FB-meldinger, kommentarer på ting jeg skriver på FB, SMSer, holder av plassen ved siden av seg på møter, sørger for at vi deltar på de samme tingene, og fra vi møtes til vi reiser så er vi som et team. Småting som er helt i grenseland, og som ikke er hverken det ene eller det andre. Jeg aner rett og slett ikke hva vi er. Er vi venner eller mer enn venner.

Jeg vet ikke engang hva jeg vil. Det er gode og åpenbare grunner til at det er en dum ide om dette utvikler seg i romantisk retning. Det har med avstand å gjøre, praktiske ting. At vi er på forskjellige steder i livet. At vi på en måte er kolleger. En liten aldersforskjell "feil vei" Uten at det egentlig er en stor greie. Og det handler om at når vi reiser hjem til hverdagen vår, så settes "vi" på pause til neste gang vi treffes. Vi sender sms innimellom, men ikke så mye mer. Men for meg tar det lengre og lengre tid å "komme over ham".

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne finne ut hva han tenker om meg. Innerst inne.

[Gjest Gjest]

OK, PAUSER= IKKE bra!

I sånne situasjoner hvor man er usikker er det svert sjeldent man er heldig. Mister man kontakt, kan det også bety uinteressant. Desperasjon betyr ikke et varig forhold, avstand for mange betyr dabbe av med interesse. hvis ikke du føler noen sikkerhet i dette er det best å la være. Man skal ikke såre hverandre, og du bør huske på at det finnes noen som kan forgude deg så du ser det tydelig og klart.