Kan gresset være grønnere på den andre siden?

[Gjest Gjest_Arne]

"Jeg forsøker igjen.... håper ikke denne blir slettet!"

Hei,

Jeg har satt meg selv i en vrien situasjon som jeg ikke liker.

Skal ikke legge skylden på noen andre utenom meg og jeg er heller ikke ute etter å høre hvor umoralsk jeg er..

Saken er at jeg er i et forhold som har vart i 14 år, vi har 2 barn og er som en vanlig norsk kjernefamilie.

Vi har vært i foreldrefellen hvor barna har tatt mye fokus og kjæresteforholdet ikke har blitt vannet.

Denne trenden snudde vi for ½ år siden.

Men så skjedde det..

plutselig helt ut i fra intet kom jeg i kontakt med ei flott dame på jobben.

Jeg hadde ingen ambisjoner men vi hadde en helt klar fleipete tone på starten.

Etter en liten stund ble det mer fleip og mer flørt, til slutt falt hun pladask for meg.

Dette var jeg ikke klar over før hun fortalte det til meg etter en gang vi hadde rotet litt sammen.

Hun er faktisk stormende forelsket i meg.

Jeg liker jenta veldig godt men har nesten ingen følelser for henne, selv om jeg raskt kunne fått mange sterke følelser.

Det som stadig surrer i hodet mitt nå er om det er slik livet mitt skal være.

Jeg analyserer forholdet jeg er i og føler at det egentlig ikke gir meg noe som helst, bortsett fra trygghet og varme da.

Jeg er jo glad i og jeg elsker samboeren min men liksom det er ikke noe spennende lengre.

Er det bare barna som holder oss sammen?

Jeg er utrolig usikker på hvordan veien blir videre. Jeg vil jo ikke såre familien min men det er liksom noe som gjør at jeg ikke klarer å stoppe.

Jeg vil tro det er mange som har vært i samme situasjon.

Kanskje det er noen som har noen gode råd?

[I Grosny]

Hvis du roter med hun på jobben, så kommer du til å bli så ivrig at hun skygger for dama di.

Mitt råd er "fingra av fatet". Hvis du har et hjem med dame og barn der du faktisk har det godt, så bør du satse litt mer på å nyte familielivet.

Men er dama di kjeftekjerring, som hyler og skriker og ikke gir deg fred i ditt eget hjem, så er det bedre å hoppe over gjerdet.

Damer skal ikke være spennende, de skal være deilige. Ta heller ut spenninga di i sport eller noe annet. Gjør spennende og interessante ting med barna dine.

Endret 28. oktober 2010 av I Grosny

[Avaleona]

Først av alt vil jeg bare si at jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon du er i.

Før du gjør noe som helst bør du nok finne ut hva du selv vil. Om du gjør dette alene, sammen med kompiser eller i samtale med en profesjonell får være opp til deg.

Ikke innled et forhold til denne dama på jobben før du evt. har gjort det klart for din kone at du ikke lenger vil være sammen med henne.

Om du skulle ende opp i et forhold til dama på jobben, vil nok barna før eller siden finne ut av at du var "utro mot mamma". Jeg har to eksempler på venninner som ikke har kontakt med faren sin etter at de fikk vite det.

Allikevel er det jo kjent at det er normalt å få følelser for andre når man er i et langt forhold, men disse følelsene er også kjent for å gå over etter en stund. Derfor er det dumt å ikke holde fingrene av fatet før man finner ut hva man virkelig vil.

Uansett tror jeg at du har mye å kjempe for, 14 år med kona er vel ikke noe man bare legger på hylla? Om jeg var i din situasjon ville jeg heller prøvd å pleie forholdet til kona. Eventuelt avtale å ha en "date night" en gang i uka/måneden? Prøv å gjøre litt ting dere ikke pleier, om det er å gå på en lokal cafè eller ta en tur sammen på byen. Det er mye som kan hjelpe til å vekke gamle følelser til liv igjen

[AnonymBruker]

Mitt råd er at du blir værende der du er. Du får ikke noe bedre for deg og barna dine enn trygghet og varme.

Jeg forlot familien min på omtrent samme grunnlag som deg, og selv om jeg ikke har angret, så ville jeg ikke gjort det igjen. Det kostet alt for mye for barna, meg, min eks, familien m.m.

Så lenge du har det greit men kjedelig, så bli værende og gjør heller noe for å forbedre det du har! Alt kommer tilbake i nye forhold, og så fremst du ikke jevnlig ønsker å skifte famile/partner så har du det best med å bli.

Det er mitt råd

[Gjest alida]

Kanskje det er noen som har noen gode råd?

Nei.. men jeg ønsker det var meg du skrev om. Det kunne nesten vært det, selv om noen detaljer ikke stemmer.

Så hadde jeg sagt at ingen skal måtte ha det slik som du og jeg har det hjemme - sats på meg!!

Ikke greit å ha funnet sjelevennen, den perfekte mann, bare for å innse at det aldri vil bli oss, for han er allerede tatt, selv om forholdet er elendig, og de to får ut det verste i hverandre.

Kan ikke råde deg til annet enn å tenke deg grundig om. Jeg har vært i et ulykkelig forhold i mange år, kun for barnas skyld. Så våkner du en dag, innser at du har satt livet ditt på pause i den tro at du har "ofret" deg for barna. Til ingen nytte. Det eneste du har gjort, er å ende opp angrende og småbitter over egne, dumme valg. Barn takler et brudd, bare det er gjort riktig, og de voksne har barnas beste som førsteprioritet. Samtidig er det ingen garanti for at gresset er grønnere på den andre siden. Det er jo også noe som heter "at gresset er grønnest der det vannes". Jeg har prøvd i 10 år å vanne mitt gress, men det visner likevel.

Jeg mister den beste mannen i verden, fordi både han og jeg er fanget i elendige forhold, men ingen har motet til å bryte ut. Jeg er nok nærmere bruddet enn han, men hva hjelper det. Når jeg ikke kan få dele livet med den fantastiske mannen jeg ønsker, uansett hva jeg gjør.

Livet, og kjærligheten, er vanskelig.

[Gjest Niema]

Så lenge du har det greit men kjedelig, så bli værende og gjør heller noe for å forbedre det du har! Alt kommer tilbake i nye forhold, og så fremst du ikke jevnlig ønsker å skifte famile/partner så har du det best med å bli.

Veldig godt råd dette her. Hvor lenge tror du hun nye er spennende? Og når hverdagen innhenter deg igjen så spørs det om du ikke angrer bittert...

[AnonymBruker]

Nei, gresset er ikke grønnere. Dette er nytt og spennende og dere viser deres beste sider. Men etterhvert vil dere også bli fanget av hverdagen, og da er det kanksje ikke så spennende lengre. Hverdagen kommer ekstra fort når det er brudd og barna blir sinte/lei seg, og den "dumme" nye dama har skylden. Ingen drømmesituasjon.

Sats på det gode, trygge livet du har med kone og barna dine. Og plei forholdet, det går alltid i bølger, hvor noen perioder er vanskeligere, men har dere holdt sammen i 14 år har dere mye fint å ta vare på.

Kan jeg spørre om dere har vært sammen siden dere var unge? For da skjønner jeg jo at du lurer på om det kanskje er noe annet og bedre du burde oppleve? Du har nok møtt den store kjærligheten i kona di, som du elsker. Hold på henne, det blir ikke bedre!

[AnonymBruker]

Gresset er grønnest der det blir næret best.... Akkurat nå er det hos flørten på jobb.

Men om du skulle bryte ut av ekteskapet nå, slå deg til ro med flørten på jobb, kanskje vil hun ha barn også- når rutiner og småbarnsperioden er over dere og ting blir kjedelig igjen- Vil det da være verdt det?

Jeg tror ikke det...

[Gjest fri]

Jeg kjenner meg igjen. Har nylig vært igjennom noe av det samme.

Jeg har vært i et forhold i 8 år. Som de siste årene har fått lite fokus og lite engasjement fra oss begge.

Det var da jeg begynte å merke at jeg lett kunne fall for noen andre, at jeg må ta en runde i ringen med meg selv.

Jeg skal heller ikke nekte for at jeg har tenkt tanken utallige ganger før, altså å gå fra han. Men det er så vondt, at jeg ikke har hatt styrke nok.

Og velger heller å bli, fremfor å lide meg igjennom et brudd.

Men hvem tjener på det? Ingen.

Man lever en gang. Og faktisk så syns jeg ikke det er min rett å holde på en mann jeg kanskje ikke lenger elsker. Det er ikke riktig for noen av oss.

Og når jeg tilfeldig møter en annen, og merker at jeg kunne falt for han, uten at vi så mye som har tatt på hverandre. Så skjønte jeg at her må det gjøres noe.

Etter mye tanker, kommer jeg frem til at jeg faktisk må ta sjansen å sjekke om det er grønnere på den andre siden. For tenk HVIS!! Og det er nettopp det som plager meg. Om det ikke stemmer, så ok. Da har jeg hvertfall prøvd. Og jeg lot en mann jeg setter enormt høyt gå fri, og få muligheten til å finne seg en annen.

Jeg var også opptatt av å ikke rote meg bort i noen andre FØR jeg var sikker på hva jeg ville. Og det er jeg så uendelig glad for nå.

Vi avsluttet forholdet for noen dager siden, og jeg kunne gjøre det med alt i behold fra min side. Jeg har ikke gjort noe feil med noen andre.

Det er vondt som F! Men jeg vet at det er riktig... barna vil også få det bedre på den måten. Der har jeg to store forbilder i mine egne foreldre, som gikk fra hverandre men klarte å fungere supert pga oss barna. Sånn vil jeg også være. Og da trenger man hvertfall ikke drasse rundt på "skjeletter i skapet" ved å rote med noen andre først... selv om det ofte er lettere.

Jeg håper du finner ut av hva du vil. Lykke til!

[Gjest Dhanu]

Gresset er gjerne grønnere på den andre siden akkurat nå, når "forholdet" ikke er preget av forpliktelser av noe slag.

Men hvor grønt det vil være med stebarns-/steforeldrepoblematikk, barn som er bitre fordi dere brøt opp familien, bitre ekser dere må forholde dere til inn i evigheten, og omgangskrets og øvrig familie som dømmer dere i sitt stille sinn...

Vel, jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke giddet å sjekke det ut!

[Gjest Dainty]

Gresset er gjerne grønnere på den andre siden akkurat nå, når "forholdet" ikke er preget av forpliktelser av noe slag.

Men hvor grønt det vil være med stebarns-/steforeldrepoblematikk, barn som er bitre fordi dere brøt opp familien, bitre ekser dere må forholde dere til inn i evigheten, og omgangskrets og øvrig familie som dømmer dere i sitt stille sinn...

Vel, jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke giddet å sjekke det ut!

Enig.

Og jeg er av den mening at et trygt, godt familieliv for barna er uhyre verdifullt - og at det bør være svært gode grunner for at et brudd er det riktige å gjøre. Jeg kan faktisk ikke skjønne dem som bryter opp noe slikt for en forelskelse, eller for å få vite hvorvidt gresset er grønnere eller ikke. Jeg blir litt matt av sånne voksne.