Betale på date

[Kamikatze]

Jeg mente det, ja, Katze. Som jeg skrev, Avtaler vi å gå på kino eller å gå ut og spise, så betaler vi hver for oss, eller en kjøper billetter og den andre godis. Dette er ikke rocket-science, men jeg syns ikke det er skrevet i sand at man ENTEN betaler for seg, ELLER for begge, eller deler alt broderlig 50/50. Det handler om skjønn, høflighet og å oppføre seg skikkelig.

Å, er vi enig? Da kan vi bare skyte en hvit pil etter forsoningssexen, da... :gjeiper:

I min bok er det greit: Om en inviterer, betaler en. Om en bare havner i samme situasjon, som synkronsult, eller blir enige om at kino i kveld hadde vært kult, feier enhver for egen konto.

Deiting er jo en slags keitete og kunstig måte å bli kjent med folk på. Da er også tegn på golddiggery og manglende folkeskikk ting som må kalkuleres inn i ulempene ved å få seg fastglufse.

Liker ikke deiting, jeg. Er for mange jenter der ute som deitsurfer.

[Steinar40]

Deiting er jo en slags keitete og kunstig måte å bli kjent med folk på. Da er også tegn på golddiggery og manglende folkeskikk ting som må kalkuleres inn i ulempene ved å få seg fastglufse.

Enig. Det gir inntrykket av å være en særdeles kunstig måte, og ikke minst direkte kynisk. Egoisme personifisert.

Liker ikke deiting, jeg. Er for mange jenter der ute som deitsurfer.

Du mener altså at mange damer bare er ute på egotripp?

Endret 30. mars 2011 av Steinar40

[Kamikatze]

Du mener altså at mange damer bare er ute på egotripp?

Nei, jeg mener at mange jenter deiter som tidsfordriv, og ikke egentlig for å finne en partner. Eller for å få venninnekred, uten nødvendigvis å se på deitene som potensielle partnere.

Jeg tror ikke dette når riktig opp til egoisme (før de begynner å utnytte godtroende menn til å få gaver etc. når de på forhånd vet de ikke kommer til å gå videre med ham). Det er heller tanketomhet.

[Stefan]

Det å dra med en date på restaurant synes jeg bare er urutinert. For det første så virker det som man prøver litt for mye, og for det andre viser det seg at det ofte blir pinlig når det gjelder akkurat dette punktet.

Jeg tar med kjæresten på restaurant. En date tar jeg med meg på en rolig, koselig pub, eller en cafè. Der er det langt mer naturlig at man betaler separat. Er jeg i et forhold derimot, kan jeg fint spandere en helaften i ny og ne.

[Gjest KateW]

Enig med Stefan, men når jeg sier "date på restaurant" så er det ikke første date. Da er det date med noen man kjenner, men som ikke nødvendigvis er kjæreste enda.

[Kosemose]

Jeg vil aldri la ham betale for meg med mindre jeg tenker at det blir en neste gang fra min side. Jeg liker dårlig å stå i (taknemmelighets-) gjeld til noen, og tenker det er frekt å la en mann betale for middag eller kino hvis man vet med seg selv at man aldri kommer til å gi noe tilbake på noen som helst måte. Kan skjønne at det var sånn i gamledager, da kvinnene ikke tjente egne penger eller i bestefall var svært dårlig betalt, men med min økonomi ville jeg følt det ubehagelig å skulle ta imot noe fra noen som ikke står meg nær. Jeg tenker at det å la noen spandere på meg er en intim handling og en gest som sier noe om framtidig vennskap eller framtidige dater.

Må legge til: jeg syns heller ikke noe om venninner som skal krangle om regninga hvis vi er ute. Hvis en venninne insisterer på å betale fordi jeg kan "betale neste gang" blir jeg redd for å glemme det osv. Mye bedre å betale hver for seg og heller konsentrere seg om samtalen!

Endret 31. mars 2011 av Kosemose

[Steinar40]

Nei, jeg mener at mange jenter deiter som tidsfordriv, og ikke egentlig for å finne en partner. Eller for å få venninnekred, uten nødvendigvis å se på deitene som potensielle partnere.

Jeg tror ikke dette når riktig opp til egoisme (før de begynner å utnytte godtroende menn til å få gaver etc. når de på forhånd vet de ikke kommer til å gå videre med ham). Det er heller tanketomhet.

Som vanlig definerer jeg dette noe ulikt

I mine øyne er behov for oppmerksomhet en type egotripp.

Utnytte andre er bare totalt uakseptabel oppførsel.

[AnonymBruker]

Men tilbake til spørsmålet til TS..

Jeg også synes det kan være litt pinlig når det kommer til å betale. Jeg tar frem lommeboken og skal betale for meg selv og han foreslår kanskje å betale for oss begge. Da vet jeg ikke om jeg skal insistere eller legge lommeboken tilbake i vesken og si takk. Hvis jeg gjør det siste er jeg redd han tror jeg bare latet som om jeg skulle til å betale, hvis jeg insisterer er jeg redd for å fornærme han.. (Det har skjedd flere ganger) Uansett blir jeg flau og begynner og rødme

Men sånn ellers, hvis en mann sier til meg eller motsatt "kan jeg få lov å invitere deg på restaurant/konsert/kino forventer jeg at den som inviterer betaler. La oss si at den som inviterer har valgt byens beste restaurant og regningen ender opp på 1500,- per person synes jeg det blir feil å forvente at den som ble invitert skal betale for seg. Eller etter konserten fortelle hvor mye bilettene kostet og forvente pengene tilbake.. Men sånn som dere andre sier, da kan heller den som ble påspandert noe spandere noe etterpå eller neste gang.

[Bankai L]

Det er vel ikkje verre enn å styre samtalen i den retningen? Skal vi dele regningen?

Eg kan ta denne så tar du neste, osv. Hvis man føler et ubehag når regningen nærmer seg så ta det opp med engang slik at det blir avklart før det blir enda rarere.

[Gjest padawan]

visse tegn kan jo misforstås der også gitt.

[death-row]

jg synes at dt må være, likkestilling,. stakkars gutten da. kan man ikke bare betale ver sin del?

[Gjest BettyBoop28]

Har i det siste begynt å date endel, og har gjenoppdaget hvor utrolig pinlig det er når man skal betale for ting på date. Jeg synes at mannen bør betale på de første datene, og det virker som de fleste menn også synes det. Men jeg vil selvfølgelig ikke virke uhøflig, så jeg tilbyr meg alltid å betale for alt. Når man er ute og spiser er jo det greit nok, da er det bare å skynde seg å plukke opp regningen og begynne å finne fram penger. Men dersom man skal på kino, konsert, kaffedate osv er det mye vanskeligere å tilby seg å betale på en måte som ikke er awkward. Hva pleier dere gjøre? Pleier dere bare forte dere opp til kassa før ham slik at dere kan betale? Hva hvis han kommer dit før dere og begynner å finne fram penger? Hva sier/gjør dere da? Usj, syns bare det er så utrolig pinlig situasjon!

Jeg har pleid å snike opp lommeboka for å hinte om at jeg kan sikkert betale, men har alltid blitt avfeid med: Neida jeg tar det. Har erfaring med at de fleste gutter foretrekker å få betale på første date jeg.

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet og delt. Diskusjon om komplimenter finner dere her.

Iah, mod

[Wunderbarbara]

Jeg for min del takler ikke å gå på restaurant på date. Jeg blir nervøs og klarer ikke å spise, man tørrprater om hva som er på menyen ("oi, dette ser godt ut, hva skal du bestille?" "jeg er ikke så glad i lam" osv) og det hele er bare krampeaktig. Og hvis jeg klarer å spise blir jeg mett og føler meg ukomfortabel og uopplagt, klarer ikke å drikke så mye vin som jeg føler jeg trenger for å roe nervene osv. Også har vi den noen ganger klamme regningssituasjonen. Nei takk!

Da går jeg heller på pub, hvor vi kan drikke øl og skravle i mye mer avslappede omgivelser. Og der er det helt naturlig å kjøpe annenhver gang, så det med betaling er ikke noe tema engang.

Når jeg først går på restaurant er det med noen jeg kjenner såpass godt at vi faktisk kan snakke om hvem som betaler hva ("jeg har litt dårlig råd nå", eller "jeg fikk lønning, så dette går bra"), og unngår dermed problemet på en avslappet og fin måte.

Problem solved!