min datter ble ikke invitert

[AnonymBruker]

Da dagen kom, så møtte alle jentene opp, og søstren min endte bursdagsselskapet sitt på gråten, fordi disse to jentene hadde en tendens å ta kontroll. De ødela bursdagsleker, de sneik seg inn på badet 3-4 stk og låste døra, de hvisket og tisket og oppførte seg rett og slett dårlig, til tross for at både min far og mor var der og gjorde det de kunne for å holde styr på barna.

Nei, det er ikke greit å utelukke på den måten, men det kan være en grunn til det, og da er det lurt å finne ut av hva problemet er.

Ja men da burde jo barnet få vite grunnen det blir jo noe anent når TS ringer moren og moren sier det ikke skal være noe selskap der.

[Rakel]

Hørtes ikke helt friskt ut, nei.

Da min eldste datter gikk i 1.klasse, kom hun hylgråtende hjem fra skolen.

Hun fortalte at det var blitt delt ut invitasjoner i klasserommet når de skulle gå hjem, og da hadde alle jentene fått unntatt henne.

Jeg tenkte at dette sikkert må ha vært feil, så jeg ringte moren.

Fikk sjokk, da hun svarte frekt; Ja, det stemmer det! Men det er ikke bare henne, det er også xxxx. (Dette er ei jente som lå på sykehus, og ikke var i klassen da) Jeg sier dette til moren, at hun ligger jo på sykehus, og derfor var det faktisk KUN min datter som ikke ble invitert. Moren svarer bare: Ja.

Jeg skjønte at her når man ikke frem, det høres jo ut som det er morens verk faktisk..?

Dette var helt i starten da barna ikke var blitt helt kjent enda.

Datteren min viste seg å bli en av de "populære", og var med i en kjernegjeng på 3, som også hadde 3-4 stykker utenom som de var sammen med på fritiden. Denne jenta var desverre en av de som havnet litt utenfor, og sjelden ble invitert på ting av de andre.

Jeg sa at hun skulle invitere alle når de fleste i klassen skulle komme, og min datter var helt enig. Fordi hun VISSTE hvordan det var å stå utenfor, så fikk hun lært hvordan det er på den siden også.

Men jeg må si at på foreldremøte så koooste jeg meg da de tok opp det å utelate andre elever.

Jeg fortalte om episoden da min datter ble utelatt, uten å nevne navn, mens jeg så rett på henne. Hun var ildrød i ansiktet.

Alle uttrykte hvor simpelt det var, og hvordan i all verden noen kunne få seg til å gjøre dette. Det var en nytelse å se hvordan hun vred seg i stolen der. JEG visste jo, og hun.

Herlig!!!

Dette var for 15 år siden da...

Endret 25. oktober 2010 av Rakel

[Gjest mor]

Jeg har skrevet litt tildligere; mor til ti-åting som ikke ba alle jentene i bursdag...

Min datter går i klasse med 8 jenter. To av disse ble ikke bedt, rett og slett fordi:

- Hun aldri leker med dem

- Hun ble ikke bedt i deres bursdag

- Disse to jentene ligger et godt stykke forbi resten av jentenes modenhetsnivå. Jeg tror de ville synes bursdagen var kjedelig og barnslig og ikke hatt mye positivt å bidra med.

Når mener dere det er greit at man slutter å be alle eller ingen da? Det er jo ikke vanlig å be alle jentene i klassen ut ungdomsskolen liksom?? Jeg har vært konsekvent med å ikke utelate noen inntil 10-års bursdagen. Jeg tenkte at de nå var blitt så store at de har fått mer etablerte vennskapskretser. Hadde de to jentene vært jenter som ikke hadde noen venner, som ikke var populære osv, ville jeg tenkt meg om en gang til i forhold til å ikke be de, men når de er populære jenter med sine vennekretser, synes jeg ikke det var mye å lure på.

[ToveM]

Her har vi alltid hatt som regel på skolen at hvis ikke alle jentene/guttene eller hele klassen er invitert, skal ikke invitasjoene deles ut i klassen/på skolen