Katt som styrter fram og beier seg

[Gjest Pet]

Katten min er så frampå, hver gang jeg åpner en dør er det liksom om å gjøre å bane seg vei og komme først gjennom døra. Når han er ute og har det helt fint MÅ han liksom komme styrtende og presse seg inn når jeg åpner døra selv om han egentlig ikke skal inn. Det samme gjelder inne. Åpner jeg døra til entreen kaster han seg fram og pløyer seg fram og roter til sko og støvler og når jeg sitter på toaletter hamrer han på døra med forpotene helt til jeg slipper ham inn. Har katter konkurranseinsinkt?

Han legger seg også i senga mi om kvelden og ligger og troner midt i senga så jeg må krype helt inntil veggen. Det er veldig vanskeilg å flytte på ham, men jeg bærer ham ut fra soverommet når jeg synes det blir for mye, da, selv om han klorer seg fast i overmadrassen.

Tror han at han er sjefen i huset, eller? Er det ikke mer vanlig at hunder oppfører seg så dominerende?

[AnonymBruker]

Hehe, vår katt er også sånn! Kongen på haugen ja

Og hundemennesker sier at katter ikke har personlighet?? :O

[fruBeist]

(...)

Han legger seg også i senga mi om kvelden og ligger og troner midt i senga så jeg må krype helt inntil veggen. (...)

Sånn er kona mi og! Problemet er bare at jeg nesten ramler ut av senga da.

Men katter, joda, vi har to. Yngstemann, Ibsen er liten, men han kan virkelig bruke plass allikevel. Klatrer i bokhyller, og favorittplassen hans må være på hattehylla i gangen.

Eldstemann, Elvis fant ut en gang at han skulle ligge i stolen. Problemet var bare at Ibsen lå der fra før. Men det brydde ikke Elvis seg om, så han la seg like greit oppå Ibsen!

[Gjest Pet]

Hehe, vår katt er også sånn! Kongen på haugen ja

Og hundemennesker sier at katter ikke har personlighet?? :O

Ja, katter er noen underlige skruer. Vet ikke så mye om kattepsyke så jeg lurer da litt på om det er et konkurranseinstinkt de har (hvertfall min ) når det er så om å gjøre å pløye seg vei og ta opp halve senga? Hva er det som driver disse dyra, egentlig?

[Gjest Pet]

Åh, nå har han lagt seg foran døra til gangen og venter bare på at jeg skal åpne døra for å gå på do. Nå blir det maktkamp her, merker jeg. Skal forsøke å lempe ham ut men mens jeg skrev nå ble jeg litt ettergivende (eller veldig) og slapp ham ut i gangen og nå har han sikkert lagt seg i vasken som han pleier. Og troner. For da vet han at jeg ikke åpner krana der, men heller går på kjøkkenet og vasker hender. Han er så sleip, altså.

[Gjest Pet]

Nå gikk jeg nettopp på do og der lå Prozac (har ikke lagt ut navnet hans her før for å skåne ham, men nå merker jeg at jeg begynner å gi litt f fordi han er så sta) veltet ut over hele badegulvet (har lite bad og stor katt). Kom meg så vidt bort til skåla. Ja, han er lykkepillen min, derav navnet, men det vet jo ikke han, stakkars. Nei, nå kom det mange følelser fram her!

[Gjest Pet]

Nei, nå ble jeg nok litt dyrefiksert (mer enn vanlig) og gikk over på fulgetanker av en eller annen grunn.

Fugler er vel en annen type dyr enn katter? Prozac har tatt fugler (og spist dem opp) men det har ikke noe med akkurat dette å gjøre.

Det jeg vil fortelle om er at jeg alltid har vært veldig glad i ugler. Hvorfor er en annen diskusjon, men for et par år siden pusset jeg opp leiligheten min og i et skap fant jeg to fine uglebokstøtter som jeg hadde fått av min eksmann og glemt. De var ca 10 cm høye, en støtte som sto i 45 graders vinkel, med en ugle på hver vannrette side. Uglene hadde røde glassøyne.

Jeg fikk selvfølgelig lyst til å ta dem i bruk igjen (hadde glemt dem ) De var krakelerte og det hadde samlet seg litt skitt og støv i sprekkene i årene som hadde gått og jeg bestemte meg for å vaske dem.

Det jeg da gjorde var å legge dem inn i øverste hylle i oppvaskmaskinen for å ta dem sammen med middagsoppvasken Jeg trippet rundt og gledet meg til vasken var ferdig og da det endelig lyste grønt og vasken var ferdig dro jeg hylla spent ut og da var uglene borte!

De var ikke å se i øverste skuff, men i bunnen på oppvaskmaskinen lå fire røde, anklagende øyne og kikket opp på meg. Uglebokstøttene var nemlig laget av gips, som hadde løst seg opp i oppvaskmaskinen.

Tenk at jeg fikk sjokk, da! Jeg ble jo veldig lei meg for uglene som hadde blitt oppløst men også bekymret for rørene, så jeg satt på maskinen igjen med en gang før gipsen rakk og stivne. Var ikke dette en artig historie?

Den er helt sann og er også publisert i en bok som heter Ting du bare gjør en gang. I tilfelle noen tror dette er tull.

[Gjest Pet]

Nå ligger Prozac i vasken, da. Vi er litt skuffet begge to, vi er vant til litt mer oppmerksomhet. Men vi trenger ikke elektrosjokk.

[^KinderMaxi^]

Har èn sånn katt vi også. Veldig frekk på en måte. Hehe. Han tigger mer enn en hund også.

Skulle lage hjemmelaget hamburger en gang, lot kjøttdeigen ligge på benken - var borte i 10sek. Der sitter han, på benken, og spiser kjøttdeig :O

Den andre katten vår er mer beskjeden og søt. Men biter over hver ledning hun kommer over da =/ Hehe

Katter HAR personlighet - uten tvil

[Gjest Lille-pus]

Lukkede dører er en uting i kattens verden

"En katt er alltid, jeg sier: alltid ! på feil side av en lukket dør, - i følge katten.

Edit: Les gjerne Lærdom for mennesker med katt

Endret 23. oktober 2010 av Lille-pus