En liten utblåsning...

[AnonymBruker]

Trenger en liten utblåsning! Irriterer meg grønn og blå akkurat nå! Sikkert en blanding av hormoner og særhet men...

Er 39 uker på vei. På lørdag blir jeg dratt med i bursdagen til bestemoren til kjæresten.. Kjenner ikke familien hans noe særlig godt da samtlige av dem har mye rart for seg (dårlige til å inkludere, behandler kjæresten som en 10-åring, lite kontakt, mye egoisme ute å går, ofte er veldig slitsomme, tar seg mye til rette...), samtidig som at kjæresten ikke har særlig mye kontakt med dem han heller (han liker å tro det selv men..).

Har overhodet ikke lyst til å dra! Å sitte i en stilling på en stol tar for det første knekken på ryggen min.. For en måned siden var vi i enda en bursdag, var helt ødelagt i 3 dager etterpå...

Å være med familien hans er et slit fra før av da de er som ulver som kaster seg over deg, og du vet aldri hvem eller hvordan du skal forholde deg til noen av dem.. De krever din fulle oppmerksomhet alle sammen til enhver tid. jeg er også av typen som vanligvis hater small talk, spesielt med folk jeg ikke kjenner så godt. Blir temmelig utslitt av å likevel presse meg selv til det. Men det rare er at jeg fikser det helt greit med de fleste andre mennesker, og enkelte personer i familien hans (deriblant faren hans og søsknene hans)... Alltid når jeg er med familien hans føler jeg meg stengt oppe i et hjørne. Plutselig kan alle bli helt stille om du prater med en, og så sitter de å stirrer på deg og venter på at du skal komme med noe, selvom du overhode ikke vil svare på det dumme spørsmålet du ble stilt og ihvertfall ikke at alle skal høre på det...

Det er over 40 stk. som skal komme, har ikke møtt halvparten engang tenker jeg... Og jeg er så drit lei av at hver gang jeg ser dem skal de kommentere og diskutere for seg selv at jeg enten har blitt veldig svær, er altfor liten, har/har ikke lagt på meg siden sist osv. Jeg har er anstrengt forhold til vekta mi fra før, og det har vært kjempe tungt å se pilen på vekten øke og øke hver måned. Og det har vært kjempe hardt å ikke trene for mye/spise for lite i takt med dette. Prøver å si at jeg ikke liker å vise frem slik, men det gir dem blaffen i og sier alltid "jammen". De tar ikke et nei for et nei og det er utrooolig slitsomt å si nei 10 ganger og overhode ikke bli hørt på.

I tillegg er jeg nødt til å dra dit alene den første timen (eller mer om han drøyer det som han pleier..Han har nemlig aldri lyst til å dra selv...) siden kjæresten må jobbe, og jeg har ikke bil som er kjørbar for øyeblikket...

Jeg har i 3 dager nå forsøkt nesten alt av kjerringråd for å få babyen til å komme, så jeg ligger å føder i stedenfor og har en unnskyldning. Men neida, hun har nok bestemt seg for å bli en stund til så jeg har nok ingen unnskyldninger jeg kan bruke. At jeg trenger denne tiden for meg selv til å samle energi, samt den vonde ryggen, bekkenløsning og sterke vonde kynnere (jeg tror det muligens er maserier innimellom?) er visstnok ikke en god nok unnskyldning. At det er på et såppass sent tidspunkt, hvor jeg da alltid er ganske sliten etter dagen, er heller ikke en ok grunn for å slippe, eller å bare dra etter 1 time eller noe.

Både når vi er på besøk eller har besøk har kjæresten også en tendens til å gå fra meg, eller surre med et eller annet slik at jeg blir sittende med dem helt alene. Han synes nemlig det er gørr kjedelig å prate med dem og synes det er slitsomt med alle spørsmålene og maset.

Æsj, jeg må vel pine meg gjennom dette nok engang...

[Gjest Gjest]

Jeg syns du godt kan bruke bekkenløsningen/graviditeten som unnskyldning til å bli hjemme...de burde forstå at du ikke orker å være med når det er så tett opptil termin...hadde nok jeg gjort i din situasjon....

[loppekasse]

Gi f*** i det de andre tenker og gjør det DU føler er riktig. Så nært termin, med vond rygg og bekkenløsning synes jeg at du absolutt skal få slippe å pine deg gjennom ett familiebesøk om du ikke har lyst å gå. Hallo i luken..

[Gjest Uglefot]

Du sier selv at du ikke har møtt halvparten av dem så synes du dømmer litt vel hardt..Kan jo være at det finnes en koslig sjel i den flokken av ulver

[Gjest Uglefot]

Og en annen ting,skal du i et selskap med den innstillingen der så kan jeg love deg at det blir en jævlig lang og kjedelig dag.

[Jerle]

Si at du har mange kynnere når du våkner på lørdag. Og at du er usikker på om det kanskje er et tegn på fødsel.

Vips, så slipper du å reise i selskap. Og på kvelden er seff alt borte, og du kan leve normalt til det virkelig skjer. Dette er jo en reell ting som kan skje i uke 39.

[Gjest Dhanu]

Først og fremst burde du si ifra til kjæresten din at han ikke kan overlate deg til dem alene. Det er dårlig gjort av ham å sette igjen deg for å stikke av selv, så du må sitte igjen og være høflig alene.

Man kan jo ikke være mer gravid enn det du er nå. Da slipper man selskap om man ikke orker.

Siste råd: Ikke vær for høflig. Sett grenser for deg selv. Tråkker de over intimgrensene dine, behøver du ikke svare dem, svar heller unnvikende. De forstår nok fort hvor grensene dine går.

[AnonymBruker]

Noen ganger må man ofre seg for sin kjære. Det er hans familie og dersom han ønsker å gå i bursdagen så synst jeg at du burde svelgt en kamel og blitt med uansett. Jeg var selv i bryllup og fester på overtid når jeg var gravid og det er godt å komme seg ut litt også, selv om det er tungt og at man ikke har lyst. Ungene kommer når den er klar og du kan heller gå tidligere hjem.

[Lvly]

Skjønner hvordan du har det. Hadde ikke orket det selv...

Endret 22. oktober 2010 av Lvly

[AnonymBruker]

Noen ganger må man ofre seg for sin kjære. Det er hans familie og dersom han ønsker å gå i bursdagen så synst jeg at du burde svelgt en kamel og blitt med uansett. Jeg var selv i bryllup og fester på overtid når jeg var gravid og det er godt å komme seg ut litt også, selv om det er tungt og at man ikke har lyst. Ungene kommer når den er klar og du kan heller gå tidligere hjem.

Joda, men synes det er litt vel mye og på et tidspunkt hvor jeg føler jeg trenger å ta vare på meg selv. Har droppet flere sammenkomster fra min egen familie også i løpet av svangerskapet om jeg har følt jeg ikke orker pga. at jeg har vært mye dårlig og har hatt mye vondt. Kan nok ikke dra tidligere heller nei.. Kjæresten min har heller ikke lyst, men drar bare fordi han må. Som sagt så kommer jeg til å sitte der alene en stund siden han egentlig jobber, og mest sannsynelig "ikke rekker første toget" selvom han kjører...

[AnonymBruker]

Du sier selv at du ikke har møtt halvparten av dem så synes du dømmer litt vel hardt..Kan jo være at det finnes en koslig sjel i den flokken av ulver

Av dem som kommer ja. Er jo ikke bare kjærestens nærmeste som skal dit. Er jo venner av bestemoren, søsknene hennes, tanter av henne osv.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis du ikke vil dra i bursdag, så reiser du ikke. Ingen kan tvinge deg.

Men helt ærlig synes jeg du burde dra. Du overreagerer. Det koster deg så sykt lite, bortsett fra litt ryggvondt. Tenk om "bursdagsbarnet" blir lei seg hvis du ikke kommer? Eller hvis det blir skikkelig dålig stemning? Tenk hvis det er flere som tenker som deg - og så sitter bursdagsbarnet helt alene.

Du kan ikke regne med at familien hans skal bry seg om deg hvis ikke du gir littegranne innsats for å bry deg om dem også.. Skjerp deg. Dra i bursdag og ha det koselig, og hvis det blir for ille kan du skylde på graviditeten og dra tidlig hjem.

[Gjest Kevlarsjäl]

Og en annen ting,skal du i et selskap med den innstillingen der så kan jeg love deg at det blir en jævlig lang og kjedelig dag.

Helt enig!

Hvis du ender opp med å dra (slik jeg håper) bør du absolutt endre innstillingen din kraftig. Dra med et åpent sinn, ikke med negative tanker!

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil dra i bursdag, så reiser du ikke. Ingen kan tvinge deg.

Men helt ærlig synes jeg du burde dra. Du overreagerer. Det koster deg så sykt lite, bortsett fra litt ryggvondt. Tenk om "bursdagsbarnet" blir lei seg hvis du ikke kommer? Eller hvis det blir skikkelig dålig stemning? Tenk hvis det er flere som tenker som deg - og så sitter bursdagsbarnet helt alene.

Du kan ikke regne med at familien hans skal bry seg om deg hvis ikke du gir littegranne innsats for å bry deg om dem også.. Skjerp deg. Dra i bursdag og ha det koselig, og hvis det blir for ille kan du skylde på graviditeten og dra tidlig hjem.

LITT vondt? Jeg klarer ikke sitte på en stol eller gå opp trapper engang! Må bytte på å ligge på sofaen/senga og å gå forsiktig rundt på gulvet. Bursdagsbarnet bryr seg nok ikke om jeg kommer eller ikke nei. Det er nok viktigere for henne at kjæresten kommer. Og jeg er ikke SÅ viktig for noen av dem til at det blir dårlig stemning. Hvordan kan flere tenke som meg? Familien og vennene hennes møter da opp. Pluss at jeg møter ALLTID opp ellers, men akkurat nå føler jeg at jeg må ta vare på meg selv.

Jeg inkluderer dem i våres liv så mye som mulig. Men det gjør ikke de. Hele familien (inkl. søsken, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner osv.) hans skal bla. på en ferie 5-6 mndr. etter babyen er her ca., men vi ble ikke invitert. Hvorfor? Babyer har visst ikke noe på en sydenferie å gjøre og det var et valg de tok uten å i det hele tatt gi oss valget om at vi synes det er greit eller ikke eller om vi kunne skaffet pass da det er snakk om 1 uke.

Da jeg fant ut at jeg var gravid fortalte jeg det kun til kjæresten min, ville ikke folk skulle vite noe da det ikke var gått 12 uker enda samt at det var mye usikkerthet om vi skulle beholde eller ikke. Men kjæresten overtalte meg til å fortelle det til foreldrene hans. De lovte å holde tett og var klar over usikkerheten rundt dette, men dagen etter tikket det ikke gratulasjonsmeldinger fra familie og venner av han. Da jeg valgte å fortelle min egen familie dette fikk jeg kjeft fordi dette syntes de ikke folk skulle få vite...

Enkelte av dem veksler en del mellom å ville ha mye kontakt med kjæresten og ikke. Moren hans kan droppe å ta kontakt med han på flere måneder og ikke gidde å svare når han prøver å ta kontakt.

For å nevne noe...

Jeg begynner å bli drit lei at dem holder på slik, og dermed mister jeg lysten på å gjøre noe for dem så lenge det går utover meg selv. I hvert fall nå som fokuset mitt skal være på meg selv og baby og jeg allerede sliter med å holde energien oppe...

[AnonymBruker]

Helt enig!

Hvis du ender opp med å dra (slik jeg håper) bør du absolutt endre innstillingen din kraftig. Dra med et åpent sinn, ikke med negative tanker!

Jeg har jo ikke noe valg. Kjæresten gidder jo ikke dra dit alene... Og jeg gidder ikke at det skal bli en heftig krangel pga. dette...

[AnonymBruker]

Og en annen ting,skal du i et selskap med den innstillingen der så kan jeg love deg at det blir en jævlig lang og kjedelig dag.

Det blir det uansett hvordan innstilling jeg har. Jeg trosset jo vondt i ryggen, kvalme, lite søvn osv. sist hvor jeg ble helt ødelagt og ikke fungerte i flere dager etter. Ble sengeliggende og klarte ikke jobbe...

Da tenkte jeg ikke noe på å droppe heller. Men jeg måtte mase på kjæresten om å dra etter 3-4 timer fordi jeg bare ikke klarte mer. Endte med en heftig krangel fordi det var såå dårlig gjort av meg å ikke orke lenger...

[AnonymBruker]

Først og fremst burde du si ifra til kjæresten din at han ikke kan overlate deg til dem alene. Det er dårlig gjort av ham å sette igjen deg for å stikke av selv, så du må sitte igjen og være høflig alene.

Man kan jo ikke være mer gravid enn det du er nå. Da slipper man selskap om man ikke orker.

Siste råd: Ikke vær for høflig. Sett grenser for deg selv. Tråkker de over intimgrensene dine, behøver du ikke svare dem, svar heller unnvikende. De forstår nok fort hvor grensene dine går.

Har prøvd å si det til han. Men han klarer ikke forstå det... Skulle gjerne prøvd å ta igjen for å vise han hvordan det er, men han har veldig god kontakt med familien min og trives veldig godt å være med dem. Han tar ofte initativ til å finne på ting med dem alene også, så det ville jo ikke fungert...

Prøver som regel det, men føler ofte det blir veldig pinlige og kleine situasjoner. Som i går, foreldrene hans kom plutselig på døren kl 21.00 på kvelden... Hadde ikke ringt eller noe... Kjæresten min gikk på datarommet og satt på pcen mens jeg lå igjen der i sofaen med dem alene og var så sliten at jeg kunne ha sovnet. Moren maste om å få se magen, jeg svarte "neeei, liker egentlig ikke så veldig å vise den frem..." mens jeg forsøkte å smile. Da fikk jeg bare slengt "joda! opp og hopp, la oss se nå!". Ignorerte det bare, men hun stoppet liksom ikke å mase heller så hadde ikke noe valg til slutt. Kjæresten var innom på stuen for å hente noe akkurat da hun spurte første gangen og sa "neii, hun liker ikke det.". Men det nytter jo ikke..

Ofte maser de om forlovelse. jeg svarer alltid med "neei, tror nok vi venter litt med sånt". Og så må vi høre om alle i familien hans som giftet da de var så og så gamle/på vår alder, at man bør være gift før man får unger, at de synes vi burde gjøre det snart, når vi har tenkt til det, hvor bra fangst han er for meg/hvor bra fangst jeg er for han, hvorfor vi ikke vil enda, hvor bryllupet skal være, hvem vi skal invitere osv. Kjæresten pleier å gå, eller å prøve iherdig å bytte tema... Jeg pleier å gi opp å svare og bare sitter der og smiler pent i steden for mens jeg inne i meg ønsker meg et sort hull å gjemme meg i... Slik har de holdt på siden 1. året vi ble kjærester så jeg synes i alle fall ikke at det er like kleint som det en gang var... Nå har vi i hvert fall fått sjangsen til å snakke om det sammen...

[Gjest Ts]

Ok. Du,

Bli hjemme! tenk på å ha det så behagelig som mulig og kos deg, ikke ha noen dårlig samvittighet. Akkurat nå er et stort selskap fylt med kjente og ukjente ekstra mer stress for deg enn mange andre. Slapp av, fortell at du føler at tiden er såpass inne at du ikke føler deg helt i form :-)

[AnonymBruker]

Sytepaver får ingen venner.

Bit tenna sammen og dra eller stell deg på bakbeina og nekt.

Å sutre over "jamen jeg vil ikke" er noe man bør slutte med etter fylte tolv år.

[Gjest Gjest]

Sytepaver får ingen venner.

Bit tenna sammen og dra eller stell deg på bakbeina og nekt.

Å sutre over "jamen jeg vil ikke" er noe man bør slutte med etter fylte tolv år.

Nei. Det er umulig å ha en svak spot. Umulig å være sårbar. Skal alltid være på toppen ....mhmmmm