Er du sjalu?

[Gjest KateW]

Jeg sa at jeg ikke ble sjalu om andre kvinner flørtet med ham eller gav ham oppmerksomhet. Det er faktisk ikke det samme.

[Gjest Gorgonzola]

Hvorfor er det nødvendig å flørte og få oppmerksomhet når man er i et parforhold?

For å unngå å bli en selvutslettende usikker pingle som ikke tror han/hun er verd noe eller at andre ikke ser at nettopp DU er et mer enn ok menneske....

Mere du lurte på?

[Steinar40]

For å unngå å bli en selvutslettende usikker pingle som ikke tror han/hun er verd noe eller at andre ikke ser at nettopp DU er et mer enn ok menneske....

Jeg har ikke noe behov for det.

Endret 23. oktober 2010 av Steinar40

[Gjest -L-]

PÅ tide med noen nye tråder her, og inspirert av min tråd om "er det lov å ha venner av motsatt kjønn", så har jeg en ny tanke:

Jeg mener at sjalusi kommer av dårlig selvfølelse.

Jeg tror at er man trygg på seg selv, så lar man seg ikke true av partnerns evnt mannlige/kvinnelige venner.

Selvfølgelig kan man få stikkende følelser av ulike årsaker, noe som forsåvidt er litt sundt og viser at man bryr seg om partneren. :yvonne:

Likevel mener jeg at å rydde vekk trusler (som feks kjærestens mannlige/kvinnelige venn) ikke hjelper. Nye trusler kan være rundt hjørnet og dermed er det seg selv man må jobbe med.

Hva mener dere?

Eg er enig med deg Krill. Eg tror sjalusi kommer av dårlig selvbildet og dårlig selverdi. Man hadde ikkje stilt seg selv spørsmål som: Hva om han/hun tenker at hun/han er bedre/penere/morsommere/ladidadi enn meg om man har høy selverdi for da vet jo man at man er alle disse tingene selv og også i partneres øyne. Hvis man er så redd for å bli valgt vekk tenker eg at det kommer av at en selv mener at man ikkje er bra nokk. Samtidig så tror eg sjalusi er en biologisk mekanisme som er der for å fortelle at her er det fare på ferde. Følelsene en får er kroppens/hjernenes måte å få oss til å handle. Hvor sterk følelse av sjalusi vi får avhengenger igjen da av selvbilde og hvor høy verdi en selv føler man har.

Eg kan faktisk ikkje huske at eg noen gang har vært sjalu noe som strider imot min egen teori siden eg har ikkje alltid hatt et sterkt selvbilde. Though eg har ikkje hatt kjæreste før heller så om eg blir sjalu vil tiden vise . Har vært misunlig 1 gang i mitt da liv som 4 åring pga at bestevennen fikk en superkul fotball og ikkje eg xD.

[Gjest Harriet]

Ja, jeg er sjalu til tider.

Vet at det er dumt, men det er nå en gang sånn jeg er. Det har ingenting med at jeg er usikker på meg selv eller at jeg ikke er istand til å ha et liv for meg selv.

Mannen og jeg er fra hverandre mye, han jobber offshore og til tider utenlands. Mannen min er en flott og ettertraktet mann .. .jeg ser at kvinner faller for ham, han er uhyre sjarmerende og veldig sosial, morsom og underholdende. Jeg vet at han elsker meg, vi har vært sammen i over tyve år og har to barn sammen. Men sjalusifølelsen kommer innimellom ... Har også fått oppleve hans sjalusi når jeg er ute med venninner eller jobben. Jeg er typen som fester når jeg fester og som regel er i gjengen som er sistemann hjem når vi er ute. Mannen min sier at han er livredd for at jeg skal falle for en annen mann når jeg er ute ... men som regel så klarer han å ikke vise dette så godt. Det har kun vært i de tilfellene jeg har vært veldig lenge ute at han har snakket om denne redselen sin.

Misunner folk som ikke er sjalu - det måtte være deilig å slippe. Men jeg ser ikke på det som noe stort problem - har lært meg til å holde sjalusi-følelsen for meg selv når den oppstår. Jeg vet han elsker meg og det er meg han vil bli gammel med ... vi to er ment for hverandre.

Jeg synes ikke folk skal være redde for å si at de er sjalu ... Tror faktisk litt sjalusi er sunt for et forhold - det er hvis sjalusien går for langt den blir usunn ..

[Steinar40]

Eg er enig med deg Krill. Eg tror sjalusi kommer av dårlig selvbildet og dårlig selverdi.

Man må skille på 2 ulike typer eller grader av sjalusi.

1. Normal sjalusi

2. Unormal eller syklig sjalusi

Syklig sjalusi er når man er mer eller mindre konstant sjalu uten noen rasjonell grunn til det. Altså når en partner oppfører seg helt normalt og ikke gjør noe galt for å gjøre partneren sjalu. Sjalusien er da et resultat av et dårlig selvbilde og en dårlig selvfølelse (eller verre personlige problemer) hos den som er syklig sjalu.

Normalt sjalu blir man når partneren oppfører seg slik at man blir "redd" for at "noe" man selv ikke ønsker skal kunne skje. F.eks når man observerer at en annen person flørter med partneren og da partneren ikke direkte avviser flørtingen. Eller enda verre, når partneren flørter med andre selv. Dette er da en helt normal reaksjon når man blir sjalu. Altså har partnerens oppførsel veldig mye å si i denne sammenhengen.

Det vil også være en klar sammenheng mellom hvor sterke følelser man har for sin partner og hvor sterkt (normal) sjalu man føler seg. Som altså betyr at når man ikke bryr seg om partneren sin (lenger) så blir man heller ikke sjalu.

Det finnes forøvrig også individer som mer eller mindre mangler evnen til å føle sjalusi. Men dette er ikke såkalt normalt. Slike individer er altså unntak, på lik linje med de som er syklig sjalu.

Det normale for mennesket er å kunne bli normalt sjalu som beskrevet over.

Endret 24. oktober 2010 av Steinar40

[Krill]

Man må skille på 2 ulike typer eller grader av sjalusi.

1. Normal sjalusi

2. Unormal eller syklig sjalusi

Syklig sjalusi er når man er mer eller mindre konstant sjalu uten noen rasjonell grunn til det. Altså når en partner oppfører seg helt normalt og ikke gjør noe galt for å gjøre partneren sjalu. Sjalusien er da et resultat av et dårlig selvbilde og en dårlig selvfølelse (eller verre personlige problemer) hos den som er syklig sjalu.

Normalt sjalu blir man når partneren oppfører seg slik at man blir "redd" for at "noe" man selv ikke ønsker skal kunne skje. F.eks når man observerer at en annen person flørter med partneren og da partneren ikke direkte avviser flørtingen. Eller enda verre, når partneren flørter med andre selv. Dette er da en helt normal reaksjon når man blir sjalu. Altså har partnerens oppførsel veldig mye å si i denne sammenhengen.

Det vil også være en klar sammenheng av hvor sterke følelser man har for sin partner og hvor sterkt (normal) sjalu man føler seg. Som altså betyr at når man ikke bryr seg om partneren sin (lenger) så blir man heller ikke sjalu.

Det finnes forøvrig også individer som mer eller mindre mangler evnen til å føle sjalusi. Men dette er ikke såkalt normalt. Slike individer er altså unntak, på lik linje med de som er syklig sjalu.

Det normale for mennesket er å kunne bli normalt sjalu som beskrevet over.

I hvilket oppslagsverk har du funnet dette da??

Kan vi være enige om at det er forskjellige ting som gjør at vi blir sjalue?

Hos deg så gjør en venn av motsatte kjønn deg sjalu, og hos meg ikke.

Kan vi da være enige i at følelsen ligger hos deg og ikke skylde på den som "oppfører" seg, som du sier?

I og med at lik oppførsel skaper ulik reaksjon, mener jeg.. :happy: :happy:

[Gjest Anjelika]

Nok en gang har Steinar definisjonen på hva som er såkalt normalt, og nok en gang er jeg glad for at jeg faller utenfor den.

Prof. Frode Thuen skriver dette om det: "Grensene mellom hva som er normal og sykelig sjalusi er flytende. En tommelfingerregel kan likevel være at sjalusien er sykelig dersom den ikke har rot i virkeligheten, men bygger på grunnløse mistanker om utroskap, og ubegrunnet frykt for å bli forlatt."

Jeg har ingen grunn til å mistenke utroskap og langt ifra noen grunn til å frykte å bli forlatt, så jeg er ikke det spor sjalu på de kvinnene som kaster seg over kjæresten min. De har ingenting å stille opp med mot meg og det vi har sammen, er følgelig ingen trussel og derfor er det heller ingen grunn til å være sjalu.

[Steinar40]

I hvilket oppslagsverk har du funnet dette da??

Dette kommer ifra "oppslagverket" min egen hjerne faktisk.

Det er lov å tenke selv.

Kan vi være enige om at det er forskjellige ting som gjør at vi blir sjalue?

Hos deg så gjør en venn av motsatte kjønn deg sjalu, og hos meg ikke.

Kan vi da være enige i at følelsen ligger hos deg og ikke skylde på den som "oppfører" seg, som du sier?

I og med at lik oppførsel skaper ulik reaksjon, mener jeg.. :happy: :happy:

Selvfølgelig er det ulike saker som kan gjøre folk sjalu. Og like selvfølgelig ligger følelsen av sjalusi i hvert enkelt individ.

Men det forandrer ikke på det faktum at partnerens oppførsel har en meget stor betydning for når man føler sjalusi.

[Steinar40]

Nok en gang har Steinar definisjonen på hva som er såkalt normalt, og nok en gang er jeg glad for at jeg faller utenfor den.

Prof. Frode Thuen skriver dette om det: "Grensene mellom hva som er normal og sykelig sjalusi er flytende. En tommelfingerregel kan likevel være at sjalusien er sykelig dersom den ikke har rot i virkeligheten, men bygger på grunnløse mistanker om utroskap, og ubegrunnet frykt for å bli forlatt."

Som jeg leser det så sier han akkurat det samme som meg, bare med andre ord.

Jeg har ingen grunn til å mistenke utroskap og langt ifra noen grunn til å frykte å bli forlatt, så jeg er ikke det spor sjalu på de kvinnene som kaster seg over kjæresten min. De har ingenting å stille opp med mot meg og det vi har sammen, er følgelig ingen trussel og derfor er det heller ingen grunn til å være sjalu.

Vel, hvis du sitter og ser på og tillater at andre kvinner "kaster seg over kjæresten din" som du selv skriver her, så høres du sånn selvutslettende kvinnelig ut faktisk. Ingen sunn innstilling å ha.

Hvis ikke DU setter grenser, så blir det altså INGEN grenser.

Og da mener jeg at det er kjæresten din som må forstå og respektere grensene dine.

Endret 24. oktober 2010 av Steinar40

[*¤*Chardonnay*¤*]

Litt sjalusi anser jeg som sunt.

Jeg har kjent utroskap på kroppen.

Likevel mistenker jeg ikke min utvalgte for å ha urent mel i posen om det ikke er grunnlag for en mistanke om at noe er galt.

[Gjest Anjelika]

Som jeg leser det så sier han akkurat det samme som meg, bare med andre ord.

Ja, du pleier å lese ting slik du vil.

Forskjellen på oss er vel at du ser på det som fornuftig å frykte å bli bedratt og forlatt bare noen prater med kjæresten din (uten andre grunner) imens jeg ser på det som irrasjonelt og følgelig også en sykelig form for sjalusi.

Vel, hvis du sitter og ser på og tillater at andre kvinner "kaster seg over kjæresten din" som du selv skriver her, så høres du sånn selvutslettende kvinnelig ut faktisk. Ingen sunn innstilling å ha.

Hvis ikke DU setter grenser, så blir det altså INGEN grenser.

Og da mener jeg at det er kjæresten din som må forstå og respektere grensene dine.

Selvutslettende kvinnelig, det må være den største skivebommen jeg har hørt

Men det er klart at dine elendige evner til personlighetsanalyse kommer av at du rett og slett ikke skjønner at det for det første er fullstendig mulig å ikke bli sjalu på slike situasjoner og for det andre at det ofte ikke er grunn til å bli det heller. Selv de som er sjalu av seg anerkjenner jo at det ikke alltid har et fornuftig, realistisk grunnlag. Da vil jo det beste være å slippe å kjenne på denne ofte irrasjonelle følelsen spør du meg.

[Steinar40]

Selvutslettende kvinnelig, det må være den største skivebommen jeg har hørt

Men det er klart at dine elendige evner til personlighetsanalyse kommer av at du rett og slett ikke skjønner at det for det første er fullstendig mulig å ikke bli sjalu på slike situasjoner og for det andre at det ofte ikke er grunn til å bli det heller. Selv de som er sjalu av seg anerkjenner jo at det ikke alltid har et fornuftig, realistisk grunnlag. Da vil jo det beste være å slippe å kjenne på denne ofte irrasjonelle følelsen spør du meg.

Ja, men da er vi over på hva som egentlig er "normalt" eller ikke.

Selvfølgelig er det sikkert veldig behagelig for en selv å ikke føle sjalusi. Spørsmålet er altså bare om det egentlig er normalt.

Det er sikkert også veldig behagelig for en selv å ikke føle dårlig samvittighet. Problemet er bare at da er man det som kalles psykopat.

[Gjest Anjelika]

Ja, men da er vi over på hva som egentlig er "normalt" eller ikke.

Selvfølgelig er det sikkert veldig behagelig for en selv å ikke føle sjalusi. Spørsmålet er altså bare om det egentlig er normalt.

Det er sikkert også veldig behagelig for en selv å ikke føle dårlig samvittighet. Problemet er bare at da er man det som kalles psykopat.

Om jeg ikke blir sjalu i en situasjon hvor jeg har ingen grunn til å være sjalu så er det ikke skadelig eller negativt på noen måte, og spørsmålet om det er normalt blir da uinteressant.

[Krill]

Dette kommer ifra "oppslagverket" min egen hjerne faktisk.

Det er lov å tenke selv.

Hvis du snakker fra ditt eget hode, så må du skrive JEG og ikke MAN, som du hele tiden skriver. Du skriver som om dette er gjengs oppfatning og det vet du ikke selv om du er mann.

Du kan bare snakke for deg selv!

[Krill]

Som jeg leser det så sier han akkurat det samme som meg, bare med andre ord.

ehhh... NEI!

Når han skriver "En tommelfingerregel kan likevel være at sjalusien er sykelig dersom den ikke har rot i virkeligheten, men bygger på grunnløse mistanker om utroskap, og ubegrunnet frykt for å bli forlatt." så er det IKKE hva du har skrevet side opp og side ned om her inne..

UBEGRUNNET frykt Steinar. Det er når du tror alle kompisene til dama di vil ligge med henne,

og FRYKT FOR Å BLI FORLATT er når du tror at dama di kommer til å ligge med de..

Da blir sjalusien sykelig og uten rot i virkeligheten.

[Gjest KateW]

Normalt sjalu blir man når partneren oppfører seg slik at man blir "redd" for at "noe" man selv ikke ønsker skal kunne skje. F.eks når man observerer at en annen person flørter med partneren og da partneren ikke direkte avviser flørtingen. Eller enda verre, når partneren flørter med andre selv. Dette er da en helt normal reaksjon når man blir sjalu. Altså har partnerens oppførsel veldig mye å si i denne sammenhengen.

Det vil også være en klar sammenheng mellom hvor sterke følelser man har for sin partner og hvor sterkt (normal) sjalu man føler seg. Som altså betyr at når man ikke bryr seg om partneren sin (lenger) så blir man heller ikke sjalu.

Dette stemmer ikke for alle. Ikke alle føler sjalusi, dette er mennesker som allikevel elsker partneren sin og har sterke følelser for partner. Trygghet og god selvfølelse er grunnene til at man ikke føler sjalusi i eksemplene du nevner over. Og hva som er normalt og unormalt er individuelt, Steinar, og selv om du er sjalu dersom din partner får oppmerksomhet, betyr ikke det at det er normalt.

Du har fortsatt ikke svart på innlegget mitt fra tidligere, hvorfor skal jeg bli sjalu om min mann får oppmerksomhet. Det blir jeg stolt av, andre kvinner liker mannen min, men han er min.

Noen av oss får mye oppmerksomhet, jeg er et sånt menneske, det som betyr noe er hva jeg gjør med denne oppmerksomheten, Gjør jeg ingenting, så er den heller ikke en trussel. Og jeg gjør ingenting, jeg er høflig og blir når folk flørter med meg, men jeg hopper ikke til sengs med dem. Det må være plagsomt å være så sexfiksert som du er, Steinar, å tro at all samtale mellom mennesker kan resultere i seksuelt samkvem.

[Steinar40]

Om jeg ikke blir sjalu i en situasjon hvor jeg har ingen grunn til å være sjalu så er det ikke skadelig eller negativt på noen måte, og spørsmålet om det er normalt blir da uinteressant.

Du skrev det følgende:

"Jeg har ingen grunn til å mistenke utroskap og langt ifra noen grunn til å frykte å bli forlatt, så jeg er ikke det spor sjalu på de kvinnene som kaster seg over kjæresten min."

[Steinar40]

ehhh... NEI!

Når han skriver "En tommelfingerregel kan likevel være at sjalusien er sykelig dersom den ikke har rot i virkeligheten, men bygger på grunnløse mistanker om utroskap, og ubegrunnet frykt for å bli forlatt." så er det IKKE hva du har skrevet side opp og side ned om her inne..

UBEGRUNNET frykt Steinar. Det er når du tror alle kompisene til dama di vil ligge med henne,

og FRYKT FOR Å BLI FORLATT er når du tror at dama di kommer til å ligge med de..

Da blir sjalusien sykelig og uten rot i virkeligheten.

Jeg skrev det følgende:

"Syklig sjalusi er når man er mer eller mindre konstant sjalu uten noen rasjonell grunn til det. Altså når en partner oppfører seg helt normalt og ikke gjør noe galt for å gjøre partneren sjalu. Sjalusien er da et resultat av et dårlig selvbilde og en dårlig selvfølelse (eller verre personlige problemer) hos den som er syklig sjalu."

Endret 24. oktober 2010 av Steinar40

[Gjest KateW]

Hvorfor skal man være sjalu på de andre kvinnene, Steinar? Kan du forklare det?