Tynn, men sunn?

[LamaLover]

Jeg regnet nettopp ut BMI-tallet mitt, og det viser seg å være på 16.2! Det er jo under grensa for hva som er "sunt", men betyr det utelukkende at kroppen min lider?

For jeg føler meg frisk og rask, blodprøvene mine er normale og jeg synes ikke jeg spiser noe lite. Får heller bemerkninger om det motsatte. Og ja, jeg menstruerer(for et vakkert ord..).

[Lammelåret]

Ikke nødvendigvis, det kommer helt an på kroppsbygning. Hvis du sliter med mye slapphet, svimmelhet, er ukonsentrert osv kan det kanskje tyde på at kroppen ikke får nok næring.

[Antlers]

Nei, det behøver ikke å bety at kroppen din har det vondt. Det er mye som spiller inn her; alder, benbyggning, fett vs musler osv. En BMIkalkulator på nettet er ikke bevis på at du er "undervektig", "normal" eller "overvektig" - det er en indikasjon på hvor du mest sannsynlig ligger på skalaen. Om du er voksen er tallet 16,2 i seg selv veldig lite, det kan hende du ville hatt godt av å legge på deg litt, men det viktigste er at du spiser sunt og er i form. Har du alltid vært tynn (til tross for et normalt kosthold), ville jeg ikke bekymret meg for det. Om du plutselig har gått ned i vekt, ville jeg tatt det opp med legen, for da kan det være pga. sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en bmi på mellom 16 og 17 i over 20 år. Spiste det jeg ville og når jeg ville. Ikke spesielt usunt. Trente, studerte og jobbet. Var ikke trøtt eller spesielt sliten.Jeg har veldig spinkel beinbygning. Aksepterte at sånn var jeg bare.

Du vet jo hvordan du føler deg og hva du spiser og om du orker det daglige.

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet hatt en bmi på max 18. Alltid vært tynn, kunnet spise hva jeg ville uten noe problem. Fine blodprøver, ikke noe å utsette på noe. Har alltid følt meg fin, og har alltid fått mye komplimenter.

Så begynte jeg å trene styrke, og la på meg muskler, og sikkert litt fett også. Jeg følte meg SÅ mye finere!

Så begynte jeg å gå inn for å få en normal bmi, som jeg har nå, og jeg har aldri fått så mye flotte kommentarer i mitt liv.

Tanken på å skulle miste de kiloene jeg har lagt på meg nå, føles utenkelig.

Nå ser jeg sunn ut, frisk ut, slank, sterk og jeg strutter av liv - og alle kommenterer det.

En helt annen verden, og jeg vil aldri tilbake

[LamaLover]

Har vært tynn hele livet, egentlig, selv om vekta har variert en del. For et års tid siden var jeg veldig tynn, og da tror jeg ikke kroppen min hadde det så bra. Mistet mensen, mye hår falt ut og gløden min ble borte rett og slett.

Men nå som jeg har gått opp i vekt føler jeg kroppen kommet i balanse igjen og jeg har ingen "sykdomstegn". Bortsett fra lav BMI.

De profesjonelle jeg snakket med når jeg var så lav i vekt sa hele tiden at man måtte opp til en BMI på misnt 20 for å bli "bra".

Selv tror jeg kroppen min har det fint nå, og at slikt er veldig individuellt. At man ikke trenger å være underernært selv om man er undervektig!

[AnonymBruker]

AB # 5 her.

Jeg er ikke enig. Og ta det fra en som har vært undervektig hele livet. Kroppen er underernært når den er undervektig.

Tro meg. Du merker forskjellen når du blir normalvektig. Det er et annet liv.

[MsLeela]

"Jeg er ikke enig. Og ta det fra en som har vært undervektig hele livet. Kroppen er underernært når den er undervektig.

Tro meg. Du merker forskjellen når du blir normalvektig. Det er et annet liv."

Dette er ikke jeg enig i! Jeg har også hele livet vært tynn, BMI rundt 16-17. Spist hva som helst, når som helst, men la aldri på meg av betydning. For snart 7 år siden gikk jeg bittelitt (helt av seg selv) og har holdt vekta siden, uten å stresse noe med den. Alltid hatt mens, og fin glød i huden og håret. Dette må jo betyr at kroppen min har det bra, er balansert og frisk.

Det som må føyes med her, er at jeg har veldig spinkel beinbygning.Så dette er nok årsaken til at jeg ligger lavt i kiloene og BMI.

[AnonymBruker]

AB # 5 her.

Jeg er ikke enig. Og ta det fra en som har vært undervektig hele livet. Kroppen er underernært når den er undervektig.

Tro meg. Du merker forskjellen når du blir normalvektig. Det er et annet liv.

Jeg er AB#4

Jeg har i godt over 20 år hatt en bmi på 16-17.

For et par år siden gikk jeg opp i vekt og nå er bmi 19,5. Merker da ingen forskjell annet enn at jeg hadde godt av å legge på meg noen kilo sånn i forhold til utseende.

Når du nå hevder at man får et annet liv. Kan du utdype den?

[AnonymBruker]

Man kan være tynn, men usunn. Dersom man kun spiser usunn mat og selv er tynn er man feilærnert. Jeg har vel bim på 19-20. Trener jevnt og prøver å spise sunnt.

[AnonymBruker]

"Jeg er ikke enig. Og ta det fra en som har vært undervektig hele livet. Kroppen er underernært når den er undervektig.

Tro meg. Du merker forskjellen når du blir normalvektig. Det er et annet liv."

Dette er ikke jeg enig i! Jeg har også hele livet vært tynn, BMI rundt 16-17. Spist hva som helst, når som helst, men la aldri på meg av betydning. For snart 7 år siden gikk jeg bittelitt (helt av seg selv) og har holdt vekta siden, uten å stresse noe med den. Alltid hatt mens, og fin glød i huden og håret. Dette må jo betyr at kroppen min har det bra, er balansert og frisk.

Det som må føyes med her, er at jeg har veldig spinkel beinbygning.Så dette er nok årsaken til at jeg ligger lavt i kiloene og BMI.

Jeg er AB#4

Jeg har i godt over 20 år hatt en bmi på 16-17.

For et par år siden gikk jeg opp i vekt og nå er bmi 19,5. Merker da ingen forskjell annet enn at jeg hadde godt av å legge på meg noen kilo sånn i forhold til utseende.

Når du nå hevder at man får et annet liv. Kan du utdype den?

AB # 5.

Jeg har også alltid hatt mens, fin glød i huden og håret. Og har selv også tenkt at det må bety at kroppen har det bra, er balansert og er frisk.

Helt til jeg gikk opp i vekt. For da fikk jeg med ett et sammenligningsgrunnlag. For meg er det som å ha vært svaksynt og fått briller, eller at et svart/hvitt bilde plutselig finnes i farger. Jeg føler meg mye mer levende.

Jeg merker at det jeg syntes var balansert og friskt da, ikke kan sammenlignes med det som føles balansert og friskt nå. For hvis jeg hadde følt meg "da-frisk" nå, ville jeg følt at jeg var syk og kraftløs nå.

Nå føler jeg meg sterk.

Og MsLeela: hvis du aldri har hatt normal bmi, kan du vel strengt tatt ikke uttale deg om hvorvidt du er enig eller ikke?

Jeg brukte også å bli mektig provosert over folk som fortalte meg at undervekt er undervekt, uansett. Det hjalp ikke at jeg forsvarte meg med at jeg alltid hadde vært tynn, og at det var naturlig for meg. Folk stod på sitt. Undervektig. Underernært.

Og jammen meg hadde de ikke rett.

Se på supersize vs superskinny. Det er like helseskadelig å være undervektig, som det er å være overvektig. Og motsatt av hva jeg har trodd hele livet, det er mulig å gå opp i vekt, selv for oss som "ikke går opp i vekt". Tren styrke og spis med enn du forbrenner

[LamaLover]

AB # 5.

Jeg har også alltid hatt mens, fin glød i huden og håret. Og har selv også tenkt at det må bety at kroppen har det bra, er balansert og er frisk.

Helt til jeg gikk opp i vekt. For da fikk jeg med ett et sammenligningsgrunnlag. For meg er det som å ha vært svaksynt og fått briller, eller at et svart/hvitt bilde plutselig finnes i farger. Jeg føler meg mye mer levende.

Jeg merker at det jeg syntes var balansert og friskt da, ikke kan sammenlignes med det som føles balansert og friskt nå. For hvis jeg hadde følt meg "da-frisk" nå, ville jeg følt at jeg var syk og kraftløs nå.

Nå føler jeg meg sterk.

Og MsLeela: hvis du aldri har hatt normal bmi, kan du vel strengt tatt ikke uttale deg om hvorvidt du er enig eller ikke?

Jeg brukte også å bli mektig provosert over folk som fortalte meg at undervekt er undervekt, uansett. Det hjalp ikke at jeg forsvarte meg med at jeg alltid hadde vært tynn, og at det var naturlig for meg. Folk stod på sitt. Undervektig. Underernært.

Og jammen meg hadde de ikke rett.

Se på supersize vs superskinny. Det er like helseskadelig å være undervektig, som det er å være overvektig. Og motsatt av hva jeg har trodd hele livet, det er mulig å gå opp i vekt, selv for oss som "ikke går opp i vekt". Tren styrke og spis med enn du forbrenner

Tror du ikke snarere at grunnen til at du føler deg så mye bedre, sterkere og friskere nå rett og slett er fordi du har begynt å trene?

Man får jo som kjent mer energi og føler seg mer "levende" av å være fysisk aktiv.

[AnonymBruker]

Tror du ikke snarere at grunnen til at du føler deg så mye bedre, sterkere og friskere nå rett og slett er fordi du har begynt å trene?

Man får jo som kjent mer energi og føler seg mer "levende" av å være fysisk aktiv.

Jeg trente i flere år før jeg la på meg. Klart det er en kombinasjon, men samtidig ville jeg ikke fått det ene, uten det andre.

Jeg er i hvertfall ferdig med de dagene hvor jeg forsvarer en undervektig bmi. Jeg står helt fast på at en undervektig kropp er en underernært kropp.

[LamaLover]

Jeg trente i flere år før jeg la på meg. Klart det er en kombinasjon, men samtidig ville jeg ikke fått det ene, uten det andre.

Jeg er i hvertfall ferdig med de dagene hvor jeg forsvarer en undervektig bmi. Jeg står helt fast på at en undervektig kropp er en underernært kropp.

Jeg har vært innenfor normalskalaen også, men kan ikke si jeg merket noen forskjell..

Så jeg ser ingen årsak til at kroppen min ikke skal trives der den er nå. Dessuten er jeg fornøyd selv også, så gidder liksom ikke stresse med å komme opp i vekt.

Men bra du fungerer bedre, da:)

Det eneste som er bedre med å ha litt mer å ta i er at dersom man blir veldig syk og ikke får i seg noe særlig næring så vil man klare seg bedre.

[AnonymBruker]

Ja, for meg er det natt og dag.

Synes uansett alle bør strebe etter å ha en mest mulig sunn kropp. De symptomene du ikke merker i dag, skader jo kroppen din på lang sikt. Det er helseskadelig å være undervektig.

Har du aldri sett supersize vs superskinny?

[LamaLover]

Ja, for meg er det natt og dag.

Synes uansett alle bør strebe etter å ha en mest mulig sunn kropp. De symptomene du ikke merker i dag, skader jo kroppen din på lang sikt. Det er helseskadelig å være undervektig.

Har du aldri sett supersize vs superskinny?

Jo, jeg ser poenget ditt. Men jeg antar de som er med på det programmet også er underernærte, altså at de ikke får i seg nok næringsstoffer og dermed har mangel på vitaminer og mineraler og sånn.

Men dersom man spiser likt som en normalvektig person så får man jo i seg like mye næring. Da ser jeg ingen grunn til at vedkommende(meg f.eks ) skal være underernært.

[AnonymBruker]

De som er med i programmet er tynne mennesker som tror at de har et godt kosthold. Det er ganske sjokkerende. Det er ikke anorektikere og sykelig tynne mennesker. Når man først ser dem, tenker man at det ikke er så ille. At det virker som at det de spiser er helt ok. Mennesker som aldri ville trodd at de var underernærte. Og så kommer tilbakemeldingene! Hvor ille det står til med kroppene deres, og hvor dårlig de spiser.

På check-up'en tre måneder senere (eller hva det er) har alle stort sett lagt på seg, og de gløder, og sier de føler de har fått et nytt liv.

Skikkelig tankevekker!

Jeg synes det er et kult program, fordi det tar ikke bare for seg overvektsproblemet, men også farene ved å veie for lite.

Anbefaler deg å sjekke det ut.

[Antlers]

Jeg har vært innenfor normalskalaen også, men kan ikke si jeg merket noen forskjell..

Så jeg ser ingen årsak til at kroppen min ikke skal trives der den er nå. Dessuten er jeg fornøyd selv også, så gidder liksom ikke stresse med å komme opp i vekt.

Men bra du fungerer bedre, da:)

Det eneste som er bedre med å ha litt mer å ta i er at dersom man blir veldig syk og ikke får i seg noe særlig næring så vil man klare seg bedre.

Jeg blir litt bekymret når du sier at du har vært innenfor normalskalaen. Hvordan skjedde det? Spiste du mer før/mindre nå, eller hva? Noe må jo ha forandret seg, og jeg blir veldig skeptisk når du ikke alltid har vært så tynn som du er nå, men har gått fra å være normalvektig til undervektig (ifølge BMI). Speil lyver ofte, og der du ser en pen og passe slank jente kan andre se et beinrangel som trenger næring.

[LamaLover]

Jeg blir litt bekymret når du sier at du har vært innenfor normalskalaen. Hvordan skjedde det? Spiste du mer før/mindre nå, eller hva? Noe må jo ha forandret seg, og jeg blir veldig skeptisk når du ikke alltid har vært så tynn som du er nå, men har gått fra å være normalvektig til undervektig (ifølge BMI). Speil lyver ofte, og der du ser en pen og passe slank jente kan andre se et beinrangel som trenger næring.

Den vekta jeg har nå 50 kg hadde jeg lenge før. Men så begynte jeg på p-piller og la på meg 10 kg slik at jeg havnet på 60 kg. Da hadde jeg en BMI på 19 eller noe. Tror jeg fikk veldig mye matlyst av de. Jeg husker i hvert fall at jeg syntes jeg spiste litt for mye i forhold til hva jeg egentlig trengte.

Men så ble jeg syk og gikk ned veldig mye. Lå nede i 40 kg ca. Da mistet jeg mensen og var rett og slett ikke sunn. Selv om jeg spiste sunt, det var bare altfor lite.. Uansett - nå har jeg gått aktivt inn for å legge på meg, og veier nå 50 kg, slik som jeg gjorde før jeg begynte på p-pillene.

Derfor mener jeg at dette er en vekt kroppen min kan trives med, i og med at jeg har ligget der tidligere og da har vært sunn og frisk.

Jeg fikk jo kommentarer på at jeg var fryktelig tynn den perioden jeg var syk (ca 1-2 år siden), men nå får jeg egentlig bare kommentarer om at jeg ser bra ut. Jeg vet jo at jeg er slankere enn gjennomsnittet, men ikke et beinrangel!

[AnonymBruker]

Derfor mener jeg at dette er en vekt kroppen min kan trives med, i og med at jeg har ligget der tidligere og da har vært sunn og frisk.

Du var vel en del yngre når du lå der som sunn og frisk?

Uansett, for meg er det et enkelt regnestykke. Du er i dag (lettere) undervektig, du er opphengt i å trene mye og spise riktig og du har tidligere hatt problemer med 'ekstremisme'/spiseforstyrrelser = nei, det er ikke uten videre 'ok' at du ligger på den vekta.