Kalde føtter før vi i det hele tatt er gift

[Gjest lilla]

Har vært sammen med, og forlovet med en snill og god mann i over et år. Før vi ble sammen, hadde jeg mange gutte- og jentevenner. Disse guttevennene måtte jeg kutte ut, da min forlovede ble veldig lei seg (LES SJALU), om jeg traff dem. Han ene har jeg vært nær venn med i 30 år, så han savner jeg noe veldig. Men dette har jeg da føyet meg i for å vise forloveden at han betyr mest, og for å beholde "husfreden".

Vi har hatt et vedlig fint forhold, han er trygg og god og passer på meg på en fin måte.

Vi bor hver for oss, men han er stort sett hos meg. Det er da jeg som betaler for ekstra strøm (varmtvannet og mer bruk av vaskemaskin og tørketrommel). Jeg lager mat og går til innkjøp av matvarer. Han har vært vant til å leve på brødskiver, og skjønner nok ikke helt hva skikkelig mat koster. Han slenger til meg en 500-lapp i ny og ne. De første mnd. av forholdet betalte jeg alt. Da gikk jeg og irriterte meg såpass at jeg ga beskjed om at jeg ikke hadde råd til å fø på ham, han tjener tross alt bedre enn mig. Han ble kjempesåret og følte jeg sa han var en snylter,- men det var han jo også.

Er veldig glad i mannen min, men merker nå i det siste at det tærer på meg å ikke ha få truffet mine beste venner på et år. Han merker også at noe er galt, hver gang jeg får en sms så spør han om det er fra den og den som jeg ikke får treffe. Han har ingen grunn til å vare sjalu, den gutten jeg har kjent i 30 år er min beste venn,- hadde det vært noe mer, så hadde vi da funnet hverandre på den måten for lenge siden.

Vet fakstisk ikke om jeg er klar for, eller ønsker å ha et sånt ekteskap med så mye regler om hva man får lov til og ikke..

Hjelp med å sortere litt tanker dere som ser klarere utenfra..

[I Grosny]

Hva med å sette ned foten å si at du trenger å leve ditt eget liv, uten press og restriksjoner. Si til typen at han kan få delta hvis han vil, og hvis han er sterk nok til å se at du har hyggelige samtaler (ikke sex) med andre menn.

Så går du og besøker vennene dine.

Hvis typen din elsker deg nok, så tåler han det. Og hvis han får hilse på din bestevenn, så forstår han at han ikke er noen rival, og får litt mer ro i kroppen.

[AnonymBruker]

Jeg kan love deg at det her blir uholdbart etter hvert. Det er ingen andre enn deg som skal bestemme hvem du skal være venner med eller ikke. Hører du hvor ekstremt det er? Vil du ha en fyr som behandler deg som om du har vært utro når du ikke har vært det? Du fortjener mer tillit enn det når du ikke har gjort noe galt. Vil du leve med en fyr som kun stoler på deg dersom du er innesperret mellom fire vegger uten å være nær mobilen eller dataen din, og som tydeligvis tenker du er både det ene og det andre dersom du "får muligheten"? At den eneste måten han kan forhindre at du er utro på er å holde deg under full kontroll. Vil du ha en fyr som tenker så lavt om deg? Hva hadde du rådet en venninne i samme situasjon til å gjøre?

[AnonymBruker]

Det er ikke holdbart.

Selv fikk jeg samboer som etter hvert begynte å kritisere meg for mine venner. Sånn i det små og tilsynelatende uskyldig, men det gjorde noe med meg. Jeg ble engstelig når jeg skulle gjøre ting på egenhånd. Redd for å si i fra og avsto fra ting som faktisk var viktig for meg. han var godt involvert i min venneflokk så det var ikke sånn at han ble holdt utenom. Han sa til meg at han var usikker på meg når jeg traff venner for alle mine venner festet jo, drakk seg dritings og hadde sex i hytt og pine. Vi snakker om folk i slutten av 30-årene.

Vedr. det med økonomi så hadde jeg bare vært tydelig på at mat kan jeg ikke bære for to personer. Hvorfor bruker han tørketrommel og vaskemaskin hos deg? At det går litt ekstra strøm med kjæresten i hus hadde jeg ikke brydd meg om.