Eldste pusen liker ikke den nye pusen

[Lise_]

Jeg har en ho-pus på 11mnd. Igår fikk vi en til pusekatt, en guttepus på 3mnd.

Ho-pusen var nyskjerrig på den nye med en gang igår, men har frest og knurret siden, og lagd sånne lei-seg-lyder.. Hun nekter å spise eller bruke bæsjekassen, og vil bare ut.

Jeg vet at det ikke har gått et døgn enda, men det er vondt å se det sånn..

Noen tips???

[MissMia88]

Det er aldri morro med dyr når det skal være sånn, siden man føler seg så hjelpeløs! La det gå litt mer tid, og gi den gamle pusen mye oppmerksomhet og kanskje noen godbiter Ring en veterinær så vil du nok få noen gode råd og føle deg bedre

[AnonymBruker]

Jeg vil nok tro det går seg til. Eldstepusen er jo ikke så gammel enda hun heller . Straks verre med en "satt en" på 5 år.. Likevel kan kattunger fort virke truende på en på snart 1 år, fordi de ikke helt har lært seg kattespråket enda (de er ikke så sosialt intelligente kan man si ) Og på dette planet er det et "hav" mellom en på 3 og en på 11 mnd.

Jeg ser det med en gang jeg får fosterhjemskatter fra 3 mnd. og nedover. Pusina mi ser ikke på det som katter engang, mer som mus eller noe i den dur.

Ellers er det faktisk helt vanlig at det blir sånn som du beskriver når en ny katt kommer. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd annet. Eldstepus føler at alt "hennes" (dere, maten, territoriet) er truet. En ting er å møte andre katter ute på nøytral grunn, noe HELT annet er det når det kommer en hjem.

Ellers er det kjempeviktig at du gir henne ekstra mye oppmerksomhet og kos. Ta henne gjerne med inn på et annet rom alene sammen med deg og lek og kos med henne. Gi henne litt ekstra god mat o.s.v.

Det hender dessverre ikke rent sjelden at eldstekatten stikker av hjemmefra for godt når det kommer en ny en i hus. Men legger du deg litt ekstra i selen nå i starten så skjer det nok ikke.

Hvordan det går framover er dessverre umulig å spå. Noen blir perlevenner etter noen uker, noen blir aldri venner, men godtar å leve under samme tak, og noen (unntakene heldigvis) godtar aldri hverandre og fortsetter å krangle til en av de må forlate "åstedet".

Lykke til!

[Aurora M.]

Det var meg over der. Trykket på anonymknappen i halvsvime..

[Arkana]

Du må nok gi det litt mer tid enn bare en dag. Den eldste pusen vår var 6 år da vi fikk en 3 mnd gammel kattunge. Hun reagerte riktignok ikke slik som din, men det var tydelig at hun ikke var fornøyd med å få hjemmet sitt invadert av den lille. Og det gjorde nok ikke saken bedre at den lille pusen ikke var det spor engstelig for hverken sin nye storesøster eller å ha havnet i et ukjent hjem, hun var livlig og leken (eller plagsom, som eldstepusen sikkert følte det) fra første stund. Men det ble raskt bedre. De har aldri vært bestevenner, men de sover gjerne ved siden av hverandre, passer på hverandre og ser tydelig ut til å like å ha en artsfrende i huset.

[Lise_]

Takk for svar

Tenkte å ringe veterinær og, men var litt spent på svar her inne fra privat-personer først.

Jeg har selv opplevd at han og ho-katt kan bli bestevenner. Men da var også hankatten 5-6år (som du beskriver over Aurora, katt"unge" 11mnd)

Størstepus har sovet i sengen med meg i natt (som vanlig), og idag har hun fått fisk (som hun har spist) og jeg har lekt med henne og. Kos er ikke så lett siden hun er surlig på meg og Hun har alltid vært ute mye, men nå virker hun så trist og alene når hun går

Jeg kommer til å se det an et par dager, men jeg vil ikke ha uvenner her for alltid.. Så at det kommer seg LITT er hvertfall nærmere bra enn nå.

Håper det også er flere her som har innspill

Endret 12. oktober 2010 av Lise_

[Lise_]

Du må nok gi det litt mer tid enn bare en dag. Den eldste pusen vår var 6 år da vi fikk en 3 mnd gammel kattunge. Hun reagerte riktignok ikke slik som din, men det var tydelig at hun ikke var fornøyd med å få hjemmet sitt invadert av den lille. Og det gjorde nok ikke saken bedre at den lille pusen ikke var det spor engstelig for hverken sin nye storesøster eller å ha havnet i et ukjent hjem, hun var livlig og leken (eller plagsom, som eldstepusen sikkert følte det) fra første stund. Men det ble raskt bedre. De har aldri vært bestevenner, men de sover gjerne ved siden av hverandre, passer på hverandre og ser tydelig ut til å like å ha en artsfrende i huset.

Samme med kattungen her. Han er ikke noe som ligner på skeptisk og har funnet seg nesten "litt for godt" til rette fra første stund.. Men han setter seg ned og ser på størstepusen når hun knurrer..

[Lise_]

Og jeg må legge til at jeg selvfølgelig er bekymret for at hun skal stikke av....

[Lyra]

Ikke for å skremme, men mine to puser bodde sammen i halvannet år og ble aldri venner. Men der var ene aggressiv og andre livredd da... Nå har den ene flytta ut (tilbake til de tidligere eierne) og jeg håper den som er igjen klarer å bli tryggere og roligere når "trusselen" er fjernet. Tror forresten alltid det vil bli knurring når en ny katt kommer inn på deres territorium, har hatt en bitteliten nabopus på besøk et par ganger (smetter inn når døra er åpen) og da knurrer pus som bare det.

[Gjest stillness]

Vi fikk en ny pus her da den eldste var 2 år gammel og det likte hun dårlig.Hun var sur og ville bare ut og i tillegg var den lille veldig innpåsliten.

Sånn holdt de på lenge og det tok over ett år før eldste pusen godtok den lille så tålmodighet må nok til.Vi holdt dem adskilt når vi ikke var der og passet på endel i begynnelsen.

Det var også endel sammenstøt dem i mellom der den eldste freste og surmulte mot den lille,men nå 3 år etter skjer dette sjeldenere og sjeldnere.

Så det kan ta veldig lang tid og en periode lurte jeg på om de noen gang ville bli venner eller i det minste godta hverandre.

De trives ganske bra i hverandres selskap nå selv om de nok aldri kommer til å bli bestevenner

[Lise_]

Det som skjedde her.... Dessverre. Det ble bare enda verre for hver halvtime som gikk.. eldstepus var fast bestemt på å utfryse så mye som mulig. Til slutt hoppet hun på opp etter veggene og skremte den lille så mye hun kunne. Hun gikk ut, kom ikke inn, en nabo kom med henne, sur som et fly (pusen altså)

Og ja, Dessverre, den lille er flyttet tilbake og skal nå bli tatt hånd av i et annet hjem.

Makan!!!! Jeg var så sliten etter igår at jeg ikke maktet mer bråk selv.........

Selvom det er trist, så er jeg glad for at eldstepus er glad no

[Fanta Exotic]

Jeg og sambo hadde en katt som rømte, og etter at hun hadde vært borte i èn mnd skaffa vi oss en liten kattunge. Få uker etterpå kom gamlepusen hjem igjen.

De første dagene bare freste de til hverandre og var virkelig uvenner, men nå er de bestevenner, sover sammen om natta, spiser samtidig osv. Bare gi det litt tid, så tror jeg det vil ordne seg:)

[Aurora M.]

Jeg tror nok det hadde gått seg til om du ga det mer tid, men jeg skjønner jo at det er begrenset hvor mye rabalder en orker. Fint at du fikk levere den tilbake iallefall. Pusen din må nok bare få lov til å forbli alenekatt resten av sitt liv. Nå har du jo prøvd det, så er det viktig at du husker dette til neste gang du blir "kattungesyk". Ikke alltid like lett, de er jo så skjønne..

[Envy]

Så kjedelig at det var enden på visa, men herlig at storepus er glad og fornøyd igjen da

Jeg gruer meg til det rabalderet selv. Har ei på 4 år og vurderer å få oss en kattunge innenfor et års tid. Mest for hennes skyld, for jeg får så dårlig samvittighet siden hun er innepus, tenkte det kunne være hyggelig for henne å ha en venn å leke med og slikt. Hun er dog veldig knyttet til oss (spesielt meg) og hun er vant til å få all oppmerksomheten selv, lille nydlingen. Tror nok det kan bli spennende, og skal så definitivt ha "returrett" på minstemann om jenta mi slår seg helt vrang!

[Niennas]

Jeg fikk en voksen katt, en katt på 3-4 år. Han har vært vant til å leve med katter hele livet, så jeg var redd for at han kanskje om til å bli ensom (siden jeg bodde alene, jobbet nattevakt, sov hele dagen osv), så jeg "bestilte" en kattunge til, som jeg visste ble født like etter. Det jeg fant ut i løpet av de to månedene når jeg ventet på å få kattungen var jo at min voksne katt elsket å være alene. Han ble som en kattunge igjen, og storkoste seg. Så når den nye kattunge kom så ble det litt problemer ja.. Nå har jeg hatt to katter siden juni, og selv om de sloss av og til, så er de også gode venner, og lever godt med hverandre. De vasker ofte hverandre om kvelden. Men det tok litt tid. Den eldste katten skygget litt banen, og var ikke så ofte hjemme..

Jeg tror det er viktig å gi den største katten mye oppmerksomhet, sånn at den ikke føler at den blir byttet ut..

[Lise_]

Ja det er en meget glad katt jeg har i hus no. Jeg ville få en til katt mest pga henne, sånn at hun fikk en "lekekamerat" Men hun har bestemt at det vil hun ikke ha, så ja, det får være med det

Kattungen har forøvrig fått et nytt hjem