Voldelig kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg er en student i utlandet og har funnet meg en fantastisk svensk kjæreste her nede.

Det viser seg nå etter 5 mnd sammen at han har "problemer" i hodet sitt. Jeg er ingen psykologi-student, men har vel på et tidspunkt skjønt at jeg ikke er i stand til å "fikse" ham. Han har problemer med foreldre pga av en vanskelig oppvekst med skillsmisse og fosterhjem. Hva som spesifikt har skjedd vil han ikke fortelle meg. Han sier at han har fortrengt det. Selv kommer jeg fra et trygt og godt hjem og får mye støtte hjemmefra, noe jeg merker at han er svært sjalu på. Han sier at jeg aldri vil kunne forstå han pga av det og gir meg skyldsfølelse fordi vi kommer fra forskjellig bakgrunn. En annen ting som bekjymrer meg er at hans forrige kjæreste var utro flere ganger og tilslutt forlot ham. dette tok han veldig tungt og startet drikke/ta ulike piller i nesten et år. Han ble tilslutt lagt inn. Det var ikke snakk om få noe psykiatrisk behandling ettersom vi bor i et land hvor slike tjenester ikke er lett tilgjengelige. Rett etter at han ble skrevet ut fra sykehuset møtte han meg som var uforstående om dette. Og jeg ble selvfølgelig dum og forelsket med en gang. Alt var fint i 3-4 mnd. Problemene snakker han om i edru tilstand og sier han setter pris på å ha en å betro seg til. Men når han drikker blir han en annen person som tar opp disse problemene, men mest for å såre meg. Uprovosert angriper han meg med stygge ord og sier at jeg ikke betyr en dritt for ham, samtidig som han sier at jeg setter venner og familie før ham. Det har vært flere situasjoner hvor han blir aggresiv, men ødelegger heller ting enn å angripe meg. Dagen etter legger han seg alltid flat og gråter.

Når vi krangler ellers kan han si ting som sårer, og ettersom jeg er følsom og gråter lett ender det opp med at han blir i godt humør igjen forså og kunne trøste meg. Jeg tror han har et omsorgsbehov, for det å ha meg hjemme hos ham hvor han kan lage mat, stelle meg om jeg er syk osv gjør ham veldig godt. Når jeg velger og tilbringe kvelder med venner blir han sur og gir meg dårlig samvittighet for dette.

Det som får meg til å skrive er at han for to dager siden ble voldelig mot meg. Vi hadde hatt en fantastisk dag sammen hjemme hos ham og fant ut at vi skulle gå og ta noen øl med noen venner av ham. Han ble veldig full, og når jeg klokken 3 sa at jeg måtte gå hjem klikket han på meg og begynte og skjelle meg ut igjen. Jeg sa lite tilbake for å unngå å provosere han. Vi gikk ut av lokalet og han dyttet meg flere ganger på vei ut. Når vi kom ut så han ut som en annen person. Det var på en måte ikke hans øyne. Han tok tak i meg og kastet meg inn i veggen, noe som heldigvis fikk vennene hans til å reagere. Han påstår at han aldri har rørt en jente på den måten før.

Nå i ettertid har det gått opp for meg at han holder på å ødelegge meg. Jeg er vanligvis en utadvent, selvsikker og glad person, men merker nå at jeg har blitt mer innelukket og redd for å si meningene mine.

Jeg vet at jeg ikke bør være sammen med ham, men går og håper på at dette er noe som kan gå over om han får hjelp? Er det noen som har noen erfaringer med dette? Vil dette at han er aggressiv i fylla kunne gå over ti å være aggressiv i edru tilstand? Eller er det forsent i en alder av 24 år?

Jeg har valgt å holde meg på avstand til jeg finner ut av disse spm og funnet en proffesjonell som kan hjelpe ham. Problemet er at han har få venner som kan være der for ham, så han har egentlig bare meg. Noen som har opplevd noe av det samme og kan gi meg noen råd? Er takknemmelig for alt av svar!

[Berentsens]

Avbryt forholdet. Man skal ha nulltoleranse for vold.

[Gjest anonym L.]

Kjære trådstarter, jeg kjenner meg igjen i det du sier.... Jeg vil ikke gå i alt for nøye detalj, i frykt for at noen skal gjenkjenne historien, men her kommer en forenkelt versjon...

Jeg møtte en gang en mann som virket kjempegrei, og etter et par mnd falt jeg pladask for vedkommende.. Alt virket rosenrødt mellom oss, inntil han begynte å bli voldelig mot meg... Han hadde også en oppvekst lik du beskrev i innlegget ditt, og dette preget han mer og mer i det dagliglivet...etterhvert ble jeg mer innesluttet og forsiktig, pga en økende frykt for hva han kunne finne på hvis jeg opprørte han... Han misbrukte med først psykisk og deretter ble det gradvis fysisk også.... han gikk fra å være voldelig i fylla til i edru tilstand...etter at jeg hadde gjort noe (husker ikke hva), ble han fly forbannet...kastet meg inn mot kjøleskapet,og......

Jeg har nå klart å komme meg unna, og lever et godt liv..Frykten for at vedkommende skal finne meg, er der( den vil nok alltid være der), men nå har jeg truffet en spesiell en, som gir meg tiden jeg trenger for å overkomme frykten for å stole på noen...Har en god følelse for dette forholdet

:rødme:

Mitt råd: selv om det er vanskelig, kom deg unna!